Spesialundervisning
Komiteen viser til at det foreslås
å innføre et krav i friskoleloven om at kommuner og fylkeskommuner
skal likebehandle friskoler og offentlige skoler når det gjelder
å dekke utgifter til spesialundervisning, og merker seg at gjeldende
ordlyd i loven ikke er tydelig på hvordan dette skal forstås, og
at praksis dermed varierer.
Komiteen viser videre til at
det foreslås en hjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn med kommunens
plikt til å dekke friskolers utgifter til spesialundervisning, ettersom
det ikke foreligger tilsynshjemmel i dag. Komiteen mener det er viktig
at elever med behov for spesialundervisning har likeverdig rett
til opplæring uavhengig av skoleslag. Komiteen slutter seg til vurderingene
i proposisjonen på dette punkt.
Komiteen viser til at det skal
foreligge en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om spesialundervisning.
Den sakkyndige vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning,
og hva slags opplæringstilbud som bør gis. Det er den pedagogisk-psykologiske
tjenesten (PPT) i den enkelte kommune/fylkeskommune som foretar
sakkyndige vurderinger. Dette kan ikke delegeres til skolene, verken
offentlige eller private. Vedtaksmyndigheten er i loven lagt til
kommunen/fylkeskommunen, som kan delegere denne myndigheten til
den enkelte skole, men har ingen plikt til å delegere vedtaksmyndigheten.
Komiteen vil understreke at
selv om en friskole har fått delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om
spesialundervisning, står ikke friskolen fritt til å bestemme om
og hva slags spesialundervisning elevene skal ha. Det
er den sakkyndige vurderingen fra PPT som skal utrede og ta stilling
til elevens behov, og som skal ligge til grunn for vedtaket. Komiteen mener
det er liten risiko for at en friskole av hensyn til økonomi skal
fatte vedtak om spesialundervisning for elever som ikke har behov
for det. Videre vil komiteen understreke
at forslaget i proposisjonen ikke innebærer at friskolen skal få
dekket de reelle utgiftene per elev, kun at det etableres tildelingskriterier
som tar utgangspunkt i antall elever med spesialundervisning, ikke
bare antall elever totalt. Komiteen vil understreke at
kommuner/fylkeskommuner er eiere av de offentlige skolene og finansierer
alle sider av skolevirksomheten. Friskolene får derimot kun midler
til spesialundervisning kun fra kommunene/fylkeskommunene.
Komiteen er enig i at endringen ikke
skal begrense kommunenes og fylkeskommunenes anledning til selv
å organisere og tildele ressurser til spesialundervisning i egne
skoler, så lenge de kan godtgjøre at kravet om likebehandling i
utgiftsdekningen til spesialundervisning for elever i friskoler
er oppfylt.
Komiteen viser til at et overordnet
mål for komiteen er å bidra til at barn og unge som har behov for
tilrettelagte tiltak, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud
av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole,
uavhengig av om de går i offentlig skole eller friskole. For å sikre
mulighetene for likebehandling fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede grunnlaget for tildeling av ressurser til
friskoler for spesialundervisning, samt ansvarsdeling mellom hjemkommune
og den enkelte friskole for å sikre en reell likebehandling av elever.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag er ca.
8 prosent som mottar spesialundervisning i grunnskolen. Forskning
viser at det blant elever som strever, er minst like mange elever
som får spesialundervisning, som det er elever uten spesialundervisning.
Disse to gruppene er i tillegg svært like. Dette medlem støtter intensjonen
i forslaget om at kommuner og fylkeskommuner skal likebehandle friskoler
og offentlige skoler når det gjelder å dekke utgifter til spesialundervisning. Dette medlem vil
imidlertid vise til at flere høringsinstanser peker på utfordringer med
at tildelingskriteriene skal relateres til antall elever med spesialundervisning.
Lovforslaget baserer sine vurderinger på at det er kommunen/fylkeskommunen
som har myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning.
Det er imidlertid i for liten grad vurdert og diskutert at dette
i praksis er delegert til rektor. Det er også adgang til at en kommune
eller fylkeskommune kan delegere sin myndighet til å fatte vedtak
om spesialundervisning til rektor ved en friskole etter friskoleloven. Dette medlem er
kjent med at det ikke er en uvanlig praksis at rektor ved skoler
nedjusterer antall timer til spesialundervisning som er anbefalt
fra PP-tjenesten. Selv om det ikke er lov å ta økonomiske hensyn
i vurderingen av behovet for spesialundervisning, vet vi at dette
har betydning for rektors vurderinger. Dette forholdet er lite vurdert i
saksframlegget.
Dette medlem vil videre vise
til at regjeringens forslag vil kunne føre til en omvendt forskjellsbehandling,
der friskolene får et tilskudd pr. elev som mottar spesialundervisning,
mens mange offentlige skoler får tildelinger ut fra et generelt
tilskudd. Lillehammer kommune peker i sin høringsuttalelse på at enkelte
kommuner har modeller for tildeling av midler til offentlige skoler
som er basert på totalt elevtall, og mener at tildelingen av midler
til friskolene da må baseres på et beregnet gjennomsnitt av hva
de offentlige skolene får. Små offentlige skoler med høy andel elever
som trenger spesialpedagogisk oppfølging, vil i slike kommuner få
dårligere økonomiske rammevilkår enn friskolene. Dette medlem mener at alle
skoler skal sikres likeverdige rammevilkår og få dekket de reelle
utgiftene til spesialundervisning. I forslaget fra regjeringen er
ikke dette godt nok ivaretatt, og konsekvensene er ikke tilstrekkelig
utredet.