Spesialundervisning

Komiteen viser til at det foreslås å innføre et krav i friskoleloven om at kommuner og fylkeskommuner skal likebehandle friskoler og offentlige skoler når det gjelder å dekke utgifter til spesialundervisning, og merker seg at gjeldende ordlyd i loven ikke er tydelig på hvordan dette skal forstås, og at praksis dermed varierer.

Komiteen viser videre til at det foreslås en hjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn med kommunens plikt til å dekke friskolers utgifter til spesialundervisning, ettersom det ikke foreligger tilsynshjemmel i dag. Komiteen mener det er viktig at elever med behov for spesialundervisning har likeverdig rett til opplæring uavhengig av skoleslag. Komiteen slutter seg til vurderingene i proposisjonen på dette punkt.

Komiteen viser til at det skal foreligge en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om spesialundervisning. Den sakkyndige vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og hva slags opplæringstilbud som bør gis. Det er den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) i den enkelte kommune/fylkeskommune som foretar sakkyndige vurderinger. Dette kan ikke delegeres til skolene, verken offentlige eller private. Vedtaksmyndigheten er i loven lagt til kommunen/fylkeskommunen, som kan delegere denne myndigheten til den enkelte skole, men har ingen plikt til å delegere vedtaksmyndigheten.

Komiteen vil understreke at selv om en friskole har fått delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, står ikke friskolen fritt til å bestemme om og hva slags spesialundervisning elevene skal ha. Det er den sakkyndige vurderingen fra PPT som skal utrede og ta stilling til elevens behov, og som skal ligge til grunn for vedtaket. Komiteen mener det er liten risiko for at en friskole av hensyn til økonomi skal fatte vedtak om spesialundervisning for elever som ikke har behov for det. Videre vil komiteen understreke at forslaget i proposisjonen ikke innebærer at friskolen skal få dekket de reelle utgiftene per elev, kun at det etableres tildelingskriterier som tar utgangspunkt i antall elever med spesialundervisning, ikke bare antall elever totalt. Komiteen vil understreke at kommuner/fylkeskommuner er eiere av de offentlige skolene og finansierer alle sider av skolevirksomheten. Friskolene får derimot kun midler til spesialundervisning kun fra kommunene/fylkeskommunene.

Komiteen er enig i at endringen ikke skal begrense kommunenes og fylkeskommunenes anledning til selv å organisere og tildele ressurser til spesialundervisning i egne skoler, så lenge de kan godtgjøre at kravet om likebehandling i utgiftsdekningen til spesialundervisning for elever i friskoler er oppfylt.

Komiteen viser til at et overordnet mål for komiteen er å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole, uavhengig av om de går i offentlig skole eller friskole. For å sikre mulighetene for likebehandling fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for tildeling av ressurser til friskoler for spesialundervisning, samt ansvarsdeling mellom hjemkommune og den enkelte friskole for å sikre en reell likebehandling av elever.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag er ca. 8 prosent som mottar spesialundervisning i grunnskolen. Forskning viser at det blant elever som strever, er minst like mange elever som får spesialundervisning, som det er elever uten spesialundervisning. Disse to gruppene er i tillegg svært like. Dette medlem støtter intensjonen i forslaget om at kommuner og fylkeskommuner skal likebehandle friskoler og offentlige skoler når det gjelder å dekke utgifter til spesialundervisning. Dette medlem vil imidlertid vise til at flere høringsinstanser peker på utfordringer med at tildelingskriteriene skal relateres til antall elever med spesialundervisning. Lovforslaget baserer sine vurderinger på at det er kommunen/fylkeskommunen som har myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er imidlertid i for liten grad vurdert og diskutert at dette i praksis er delegert til rektor. Det er også adgang til at en kommune eller fylkeskommune kan delegere sin myndighet til å fatte vedtak om spesialundervisning til rektor ved en friskole etter friskoleloven. Dette medlem er kjent med at det ikke er en uvanlig praksis at rektor ved skoler nedjusterer antall timer til spesialundervisning som er anbefalt fra PP-tjenesten. Selv om det ikke er lov å ta økonomiske hensyn i vurderingen av behovet for spesialundervisning, vet vi at dette har betydning for rektors vurderinger. Dette forholdet er lite vurdert i saksframlegget.

Dette medlem vil videre vise til at regjeringens forslag vil kunne føre til en omvendt forskjellsbehandling, der friskolene får et tilskudd pr. elev som mottar spesialundervisning, mens mange offentlige skoler får tildelinger ut fra et generelt tilskudd. Lillehammer kommune peker i sin høringsuttalelse på at enkelte kommuner har modeller for tildeling av midler til offentlige skoler som er basert på totalt elevtall, og mener at tildelingen av midler til friskolene da må baseres på et beregnet gjennomsnitt av hva de offentlige skolene får. Små offentlige skoler med høy andel elever som trenger spesialpedagogisk oppfølging, vil i slike kommuner få dårligere økonomiske rammevilkår enn friskolene. Dette medlem mener at alle skoler skal sikres likeverdige rammevilkår og få dekket de reelle utgiftene til spesialundervisning. I forslaget fra regjeringen er ikke dette godt nok ivaretatt, og konsekvensene er ikke tilstrekkelig utredet.

Elever uten fast tilhørighet

Komiteen viser til at det foreslås en hjemmel i voksenopplæringsloven til å gi forskrift om begrensninger for inntak av søkere uten fast tilhørighet til Norge, ved skoler godkjent etter kapittel 4 i voksenopplæringsloven. Komiteen merker seg at enkelte av skolene dette gjelder, har en svært høy andel elever uten fast tilhørighet til Norge, og at departementet derfor har vurdert om regelverket ivaretar Stortingets intensjon for skoleslaget. Komiteen viser til at friskoleloven og folkehøyskoleloven har tilsvarende hjemler, og merker seg at flere høringsinstanser etterlyser en harmonisering av lovverket på tilstøtende områder. Komiteen merker seg videre at størrelsen på andelen elever uten fast tilhørighet til Norge som skolene skal kunne ha, vil bli gjenstand for egen høring i forbindelse med forskriftsendringen, og at økonomiske konsekvenser av forslaget vil bli belyst der.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bibelskoler er et skoleslag som på viktige områder skiller seg fra folkehøyskolene, og at det ikke er naturlig å innføre en kvote for utenlandske studenter ved bibelskolene som tilsvarer bestemmelsen for folkehøyskolene. Dette medlem viser til at det også er ulikheter mellom de ulike bibelskolene. Noen bibelskoler drives av organisasjoner som driver et utstrakt internasjonalt arbeid, og for disse kan et inntak av utenlandske studenter være naturlig og nødvendig. Dette medlem mener det er behov for et mer fleksibelt regelverk for skoler godkjent etter kapittel 4 i voksenopplæringsloven, og at det må være mulig for enkelte bibelskoler å ha en andel utenlandske studenter som overstiger ti pst.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en forskrift som begrenser inntak av søkere uten fast tilhørighet i Norge ved skoler godkjent etter kapittel 4 i voksenopplæringsloven, ikke blir for rigid.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre et samlet tak på 20 pst. for utenlandske studenter ved skoler godkjent etter kapittel 4 i voksenopplæringsloven, og å gi de enkelte skolene mulighet til å søke om en kvote av utenlandske studenter innenfor dette taket.»

Øvrige forslag

Komiteen viser til at det foreslås en presisering i friskoleloven som klargjør at Fylkesmannen også har kompetanse til å føre tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes øvrige plikter overfor elever i friskoler, og merker seg at dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett. Komiteen slutter seg til forslaget.

Komiteen viser til at det foreslås en lovfesting av krav om at friskoler skal ha vedtekter som sikrer at alle offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, og merker seg at dette er en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 657 (2014–2015). Komiteen slutter seg til forslaget.

Komiteen viser til at det foreslås en hjemmel i friskoleloven til å forskriftsfeste at friskoler blir pålagt meldeplikt ved salg, fusjon, fisjon og nedleggelse, og merker seg at hensikten er å sikre god kontroll og oppfølging av godkjente friskoler. Komiteen slutter seg til forslaget.

Komiteen viser til at det foreslås en hjemmel i voksenopplæringsloven til å gi forskrift om fastsettelse av maksimalt elevtall på alle skoler som er godkjent etter tidligere privatskolelovgivning, og som nå er omfattet av reglene i kapittel 4 i voksenopplæringsloven. Komiteen merker seg at endringen begrunnes med at dette er nødvendig for å sikre en god behovsvurdering som grunnlag for vurdering av søknader om godkjenning av nye skoletilbud. Komiteen slutter seg til forslaget.

Komiteen viser til at det foreslås en rekke endringer i voksenopplæringsloven kapittel 4 som har til hensikt å samordne bestemmelsene om skoleslagene regulert i dette kapitlet i henhold til endringer som ble gjort i friskoleloven med virkning fra 1. august 2015, ettersom skoleslagene er egnet for likeartet regulering. Komiteen merker seg at endringene hovedsakelig er av teknisk karakter eller uten realitetsbetydning, og slutter seg til forslagene.

Komiteen viser til at det foreslås en bestemmelse i folkehøyskoleloven om at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode, og understreker at dette ikke medfører noen vesentlig realitetsendring ettersom folkehøyskolene har lang tradisjon for å være ikke-kommersielle skoler. Komiteen slutter seg til forslaget.

Komiteen er kjent med at flere folkehøyskoler leier skolearealer av et eget eierselskap, gjerne opprettet av skoleeier. Komiteen mener at det er viktig å presisere at § 4a ikke er til hinder for en leie av skolearealer til ordinær markedspris til en utenforstående part, f.eks. til skoleeier eller annen utleier.

Komiteen viser til at det foreslås å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for reaksjoner overfor folkehøyskolene, ved å samle reaksjonshjemlene i én bestemmelse i folkehøyskoleloven. Komiteen slutter seg til forslaget.