Samandrag
Dette er første gang en norsk regjering
legger frem en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken.
Målet er å belyse de mulighetene og utfordringene som havet representerer
for landet vårt, og tydeliggjøre hvordan utenriks- og utviklingspolitikken
kan støtte opp under norske havinteresser og bidra til å nå FNs
bærekraftsmål. Ett av målene, nummer 14, handler om bevaring og
bruk av hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig
utvikling.
Havet rommer store muligheter for
menneskeheten. En voksende befolkning vil trenge mat og energi,
og stimulere til økt handel og sjøtransport. Skipsfarten er av avgjørende
betydning for å sikre global handel og verdiskaping.
Befolkningsvekst, urbanisering og
konsentrasjon av menneskelig virksomhet i kystområder vil øke presset
mot havet. Havet er utsatt for klimaendringer, forurensning, marint
søppel, overfiske og ødeleggelse av økosystemer i kystsonen.
Havretten spiller en sentral rolle.
FNs havrettskonvensjon omtales ofte som havets grunnlov. Konvensjonen
er viktig for Norge som energinasjon, miljønasjon, sjømatnasjon
og skipsfartsnasjon.
Mange havnæringer har et stort potensial,
inkludert sjømat, marin bioteknologi, energi (fornybar og ikke-fornybar),
mineraler på havbunnen, sjøtransport og handel, havbasert turisme
og havovervåking. Samlet utgjør dette den blå økonomien.
Meldingen tydeliggjør havet som et
sentralt interesseområde i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og
har tre prioriterte innsatsområder: bærekraftig bruk og verdiskaping,
rene og sunne hav, og blå økonomi i utviklingspolitikken. For regjeringen
er det avgjørende å fremme bærekraftig bruk av havets ressurser,
og at bærekraftig bruk og bevaring ikke trenger å stå i motsetning
til hverandre.
Det er stort behov for mer kunnskap
om havet. Regjeringen arbeider aktivt for å fremme norske havinteresser
multilateralt, regionalt og bilateralt. Mange utviklingsland har
et betydelig potensial for vekst i den blå økonomien og etterspør
kunnskap, kompetanse og erfaringer fra land som Norge.
Regjeringen vil igangsette havdialoger
med aktuelle land for å dele erfaringer og kompetanse, og samarbeide
om mulige tiltak for rene og sunne hav, bærekraftig bruk av havets
ressurser og vekst i den blå økonomien.
Regjeringen gir kunnskapsinnhenting
i nord høy prioritet og det settes hvert år av betydelige ressurser til
dette. Regjeringen vil i samarbeid med akademia, forvaltning og
næringsliv vurdere å opprette et kompetansesenter for hav og arktiske
spørsmål i Tromsø.
Norske havinteresser i Antarktis og
det sørlige Atlanterhavet er i dag særlig knyttet til vern av de unike
økosystemene i havet, forskning og forsvarlig høsting av levende
marine ressurser.
Det er en kjerneinteresse for Norge
å styrke og utvikle havretten. FNs havrettskonvensjon er den folkerettslige
overbygningen for all utøvelse av menneskelig aktivitet i havet.
Havrettens prinsipper om plikt til å verne, rett til å bruke, og
dens regionale tilnærming til havforvaltning, er sentrale elementer.
Forholdet mellom Norge og EU når det
gjelder havrelaterte spørsmål er preget av tett kontakt og samarbeid
på mange nivåer. Brorparten av eksporten fra norske havnæringer
går til land i EU.
Trygge hav er en sentral forutsetning
for norske havinteresser. For regjeringen er det vesentlig å føre en
sikkerhetspolitikk som også ivaretar våre interesser på havet. Avklarte
maritime avgrensningslinjer og etterlevelse av havretten er nøkkel
til fremtidig fredelig samarbeid. Forsvaret er vår primære myndighetsutøver
på havet, og gjennom hele året er Kystvakten til stede for å ivareta
norske interesser. Tett samarbeid mellom NATO og EU om maritim sikkerhet
er positivt for Norge.
Menneskesmugling over havet er en
stor utfordring. De maritime operasjonene i Middelhavet er viktige
verktøy i arbeidet med å kontrollere Schengens yttergrenser, bekjempe
menneskesmugling og håndtere flyktning- og migrasjonsstrømmer. Effektene
av klimaendringer på havet kan bidra til å forsterke globale og
regionale sikkerhetsutfordringer. Regjeringen jobber for en helhetlig
tilnærming hvor man ser miljøkriminalitet i sammenheng med annen organisert
kriminalitet, som fiskerikriminalitet.
Regjeringen vil at Norge skal ta en
førende internasjonal rolle for bærekraftig bruk og verdiskaping, rene
og sunne hav, og støtte til blå økonomi i utviklingsland. Bærekraftig
bruk av havets ressurser og verdiskaping i havet kan gi viktige
bidrag til flere av FNs bærekraftsmål.
De tradisjonelle norske havnæringene,
olje- og gassektoren, maritim næring og sjømatnæringen, er i høy
grad internasjonalisert. I en særstilling, målt i verdiskaping,
eksportverdi og sysselsetting, står petroleumssektoren. Maritim
transport er fundamentalt for verdenshandelen og tilgang til globale
markeder, og en nøkkelkomponent for å oppnå bærekraftig utvikling.
De største verdiene i norsk sjømatsektor
er i dag i oppdrettsnæringen. Regjeringen arbeider for bærekraftig
forvaltning av de levende marine ressurser, basert på best tilgjengelige
vitenskap og en økosystembasert tilnærming. Regjeringen arbeider
for at fiskeri og akvakultur skal tillegges større vekt i arbeidet
med global matsikkerhet, og for at FNs organisasjon for ernæring
og landbruk skal være den sentrale politiske plattformen for global
matsikkerhet, ernæring og retten til mat.
Et bredt spekter av havnæringer har
potensial for å gi viktige bidrag til verdiskaping i Norge og andre land.
Dette omfatter blant annet fornybar energi til havs og utnyttelse
av mineraler og metaller på havbunnen. Innenfor norsk oppdrett foregår
det omfattende forskning på arter som over tid kan gi økt produksjon.
Det er trolig et betydelig økonomisk potensial i dyrking av tare.
Arbeid for markedsadgang og nedbygging
av handelshindre er viktige oppgaver i utenriks- og handelspolitikken
og noe regjeringen legger stor vekt på. Havnæringene er blant norske
hovedprioriteringer i WTO, handelssamarbeidet med EU/EØS og de bilaterale
frihandelsavtalene fremforhandlet innenfor rammen av EFTA.
Støtte til næringslivet gjennom utenrikstjenesten er
en prioritert oppgave for regjeringen, som vil bidra til at Team
Norway styrker samarbeidet på tvers, for å fremme havnæringene samlet
der det kan gi økt effekt.
Marin forsøpling er et økende internasjonalt
problem. Fiskerier, marint dyreliv og turistindustrien kan bli skadelidende.
Regjeringen vil legge inn en betydelig innsats internasjonalt for
å redusere marin forsøpling og mikroplast, herunder lansere et eget
bistandsprogram. Havet påvirkes også negativt som følge av utslipp
av blant annet kjemikalier, olje, kloakk og tungmetaller. Regjeringen
vil fortsette å arbeide bredt for å hindre forurensing både fra
landbasert virksomhet og aktivitet på havet.
Klimaendringene har negative konsekvenser
for havmiljøet og gjør at havet blir surere og varmere. Det kan
også true matsikkerheten. Det viktigste vi kan gjøre for å begrense
klimaendringenes negative konsekvenser for havet er å redusere de
globale utslippene av CO2.
I 2017 vil regjeringen bruke over fem milliarder kroner på klimatiltak
over bistandsbudsjettet.
Områdebaserte forvaltningstiltak som
marine verneområder, er viktige redskaper i arbeidet for bærekraftig
bruk og bevaring av naturmangofoldet i havet. For regjeringen er
det viktig å arbeide for at utstrekningen av slike områder og de
tilhørende tiltak er basert på best mulig vitenskapelig grunnlag,
står i et rimelig forhold til verneformålet og kan kombineres med
bærekraftig bruk. Regjeringen vil arbeide for å fremme forståelse
for dette internasjonalt.
Regjeringen vil rette en større del
av bistanden mot kompetansebygging om helhetlig bærekraftig forvaltning
av marine ressurser, matsikkerhet og næringsutvikling. De to største
bistandsprogrammene er Olje for utvikling og Fisk for utvikling.
Regjeringen vil videreføre arbeidet med å styrke partnerlandenes ressursforvaltning,
miljøforvaltning, oljevernberedskap og operasjonell sikkerhet, samt
finansforvaltning innen Olje for utvikling-programmet. Regjeringen
vil øke tildelingen til Fisk for utvikling-programmet for å møte
den store etterspørselen etter kunnskap og forvaltningserfaring
knyttet til marine ressurser og hav.
I mer enn 40 år har Norge drevet Nansenprogrammet
i samarbeid med FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Det tredje
Dr. Fridtjof Nansen-fartøyet, som er blant de mest avanserte forskningsfartøyene
i verden, ble døpt i mars 2017.
Småskalafiske er den vanligste form
for fiskeri, og en viktig kilde til sysselsetting, matsikkerhet
og inntekt i utviklingslandene. Regjeringen vil videreføre støtten
til bærekraftig småskalafiske i lys av matsikkerhet og fattigdomsreduksjon.
Blant de største truslene mot utvikling
av bærekraftig fiske finner vi ulovlig, uregulert og urapportert
fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. Regjeringen vil intensivere
kampen mot UUU-fiske og videreføre den omfattende norske støtten
for å bekjempe fiskerikriminalitet.
I meldingens kapittel 3 til 7 kan
man lese mer om norske havinteresser i internasjonalt perspektiv,
rammer og forutsetninger for norske havinteresser, bærekraftig bruk
og verdiskaping, rene og sunne hav, og blå økonomi i utviklingspolitikken.
De økonomiske og administrative konsekvensene
av tiltakene i meldingen lar seg i ulik grad fastslå nøyaktig. Etter
hvert som forslag konkretiseres vil det som et ledd i vurderingene
av tiltak være viktig å utrede videre eventuelle konsekvenser på
vanlig måte i tråd med utredningsinstruksen. Tiltak vil dekkes innenfor
berørte departementers gjeldende budsjettrammer.