Jeg viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Tyvand, Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Hans Fredrik Grøvan om å innføre fylkesvise eller regionale mobbeombud.

Kampen mot mobbing har høy prioritet i regjeringens arbeid. Vi har satt i verk en rekke tiltak, der kompetansebygging, regelverk og regelverksendringer er viktige elementer. Jeg er likevel enig med forslagsstillerne i at også andre tiltak for å styrke innsatsen mot mobbing må vurderes.

Lokale mobbeombud kan være et godt tiltak, både for å bygge gode skolemiljøer, for å bistå skoler og skoleeiere i konkrete mobbesaker og for å sikre hjelp og støtte til elever som har blitt utsatt for mobbing. Jeg viser i den forbindelse til prøveordningen som ble gjennomført i to år fra høsten 2014 med statlig støtte til lokale mobbeombud i fire fylker: Buskerud, Hordaland , Nordland og Østfold. Denne ordningen har også blitt evaluert av Telemarksforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Evalueringen viser at lokale ombud kan spille en viktig rolle, både når det gjelder å tilføre skoler og skoleeiere kompetanse og ikke minst når det gjelder å bistå elever i enkeltsaker.

Jeg er på bakgrunn av dette positiv til å opprette fylkesvise eller regionale mobbeombud.

Samtidig viser evalueringen av prøveordningen at vi også har noen utfordringer som vi må finne gode svar på. For eksempel forteller flere av mobbeombudene at de i starten opplevde mandatet fra direktoratet og fylkeskommunen "som åpent og lite konkret." Rapporten fra Telemarksforskning anbefaler derfor at det må gis klarere signaler om hvilke oppgaver mobbeombudene skal utføre, hvilke arenaer de skal delta på og om hvordan deres arbeid kan sikres en sterkere faglig forankring. Når det gjelder ombudenes faglige forankring anbefaler rapporten et formalisert samarbeid med Læringsmiljøsenteret. Dette er momenter som vil ha stor betydning stor for hvilke muligheter ombudene har til å påvirke skolemiljøet.

De to viktigste konklusjonene i evalueringen er likevel disse: For det første at mobbeombudene, dersom dette skal være en fast ordning, må ha ansvaret for hele opplæringsløpet, barnehagen inkludert. I forsøksordningen var det bare Buskerud som fulgte dette prinsippet, i de tre andre fylkene hadde ombudene bare ansvar for videregående opplæring. For det andre at ombudene må sikres uavhengighet i forhold til skoleeier. Dette er konklusjoner jeg støtter fullt ut.

Regjeringen har siden fremleggelsen av NOU 2015:2 "Å høre til" gjort det klart at barnehagene må inngå i det samlede arbeidet mot mobbing. Dette må også gjelde for en ordning med fylkesvise eller regionale mobbeombud. Prinsippet om mest mulig uavhengighet til skoleeier og barnehageeier er like opplagt dersom ombudsrollen skal kunne utøves i ordets rette forstand.

Spørsmålet om organisatorisk plassering av mobbeombudet er noe som må vurderes nærmere. Evalueringsrapporten konkluderer med at lokale mobbeombud ikke bør plasseres i skole- eller opplæringsenheter. Rapporten viser til at tre av de fire ombudene som deltok i prøveordningen nå er plassert i en stabsfunksjon i fylkeskommunen, enten hos fylkesordfører eller hos fylkesrådmann. Det gir større avstand til de som utøver skoleeierskapet, men betyr likevel en plassering i fylkeskommunen, som har ansvaret for videregående opplæring.

I evalueringsrapporten antydes det at den beste løsningen er at mobbeombud ene plasseres hos Fylkesmannen, men ikke uten forbehold. I rapporten står det følgende: "En plassering hos Fylkesmannen kan gi fortsatt nærhet til enkeltsaker og er nok et naturlig sted for elever og foresatte å henvende seg, gitt at Fylkesmannen fortsetter å være klageinstans i mobbesaker. For skolene derimot, kan det tenkes å være en barriere å henvende seg til Fylkesmannen ved behov for bistand i enkeltsaker, gitt at Fylkesmannen også er tilsynsmyndighet overfor skolene."

Jeg mener det er viktig og nødvendig at både de lokale mobbeombudenes oppgaver, forankring og plassering blir grundig vurdert før det innføres som en permanent ordning. Dette vil også være i samsvar med evalueringsrapporten. Jeg vil derfor gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere disse momentene, og komme tilbake med et forslag for hvordan en ordning med lokale mobbeombud kan organiseres på en god måte.

Forslagsstillerne åpner for at en slik ordning kan innføres både på fylkesnivå og regionnivå. Det vil være naturlig at også dette inngår i den videre vurderingen.

Innføring av lokale mobbeombud vil ha budsjettmessige konsekvenser, og omfanget vil være avhengig av om ombudene organiseres på fylkes- eller regionnivå. I prøveordningen over to år fra høsten 2014 ble kostnadene dekket med to millioner kroner per år over statsbudsjettet, fordelt på de fire ombudene. De øvrige kostnadene ble dekket av de berørte fylkeskommunene. Fordelingen av kostnadene mellom regionalt og statlig nivå, må også inngå i den videre vurderingen.

Regjeringens oppfølging av saken vil derfor komme i Prp. 1 S (2017-2018).