Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Jorid Holstad Nordmelan, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til behandling av Meld.
St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst.
206 S (2015–2016), der Stortinget slo fast at det skal være en desentralisert
sykehusstruktur for å sikre befolkningen likeverdige helsetjenester.
Det skal være en ryggrad av akuttsykehus i hele landet. Geografi
og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til
bil-, båt- og luftambulansetjenester, værforhold og rekrutteringsmuligheter skal
tillegges stor vekt i utformingen av fremtidens akuttsykehus.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at Stortingets flertall ba regjeringen sørge for at sykehus
som har et akuttkirurgisk tilbud, fortsatt skal ha det når hensynet til
pasienter gjør det nødvendig og kvaliteten og pasientsikkerheten
er i varetatt. Det ble også understreket at et tilbud kan bli for
lite og sårbart, og at de samme kvalitetskrav skal stilles til alle
typer sykehus – uavhengig av størrelse. Flertallet advarte mot en tenkning
om at enkeltfunksjoner i sykehus automatisk blir bedre av at enhetene
blir større. Flertallet på Stortinget la vekt på at det også i fremtiden
vil være behov for å utvikle sykehusene, herunder organisering av
akuttberedskapen, som følge av den medisinsk-teknologiske utviklingen,
forbedring av kommunikasjon og endring av reisemønstre. Flertallet
advarte derfor mot forslag som bidrar til å sementere funksjonsdeling
mellom sykehus. Videre ble det i behandlingen av Nasjonal helse-
og sykehusplan presisert fra flertallet at det påligger helseministeren og
regjeringen et særskilt ansvar for aktivt å følge opp helseforetakene
i den videre prosessen og påse at alle reelle alternativer drøftes
og underlegges grundige analyser. Det er viktig at beslutningene
kan begrunnes, og at utfallet av diskusjonene ikke er avgjort på
forhånd. Stortinget presiserte at det i de lokale prosessene som
skulle gjennomføres, ble lagt særlig vekt på reell reisevei for
alle deler av helseforetaket, de prehospitale ressursene og konsekvenser
for disse, topografi, fly- og helikoptervær, samt utvikling av og rekruttering
til sykehuset.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at Stortinget ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan
slo fast at det fortsatt skal være en desentralisert sykehusstruktur
i Norge. Stortinget sluttet seg til planens forslag til betegnelser
på sykehus, som er regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus
og sykehus uten akuttfunksjoner. Alle akuttsykehus skal ha akuttfunksjon
i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for
kirurgisk vurdering og stabilisering og håndtering av akutte hendelser.
I tillegg gikk et flertall i Stortinget, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre, inn for følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgisk tilbud, fortsatt
vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet
og pasientsikkerhet er ivaretatt.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norges geografi, klima
og bosettingsmønster krever en desentralisert sykehusstruktur for
å sikre nærhet til sykehustilbud og trygghet for befolkningen i
alle deler av landet. Vi trenger alle akuttsykehusene i Norge, både
de små og de store.
Disse medlemmer viser til at
alle helseforetak har utarbeidet utviklingsplaner som en oppfølging
av Nasjonal helse- og sykehusplan. Det ble gitt føringer for dette
i tråd med Stortingets vedtak. I foretaksmøtet 24. april 2017 besluttet
helse- og omsorgsministeren følgende: Flekkefjord sykehus skal beholde
den akuttkirurgiske beredskapen de har i dag. Sykehuset i Narvik
vil bli videreført som akuttsykehus med kirurgisk vurderings- og
stabiliseringskompetanse, traumemottak og fødeavdeling. Sykehuset
vil ha et ortopedisk døgntilbud for planlagte operasjoner i tillegg
til urologisk og gastrokirurgisk dag- og poliklinisk tilbud. Odda
sjukehus blir videreført som akuttsykehus med akuttfunksjon i indremedisin,
radiologiske tjenester, laboratorietjenester, planlagt kirurgi,
anestesilege i døgnvakt og skadepoliklinikk slik som sykehusene
i Nordfjord og Lærdal. Det innebærer at akuttkirurgisk virksomhet
avvikles.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at etter årelang strid med trusler om nedlegging skaper regjeringen
nå ro om akuttsykehusene i Norge. Regjeringen har lovet at ingen
sykehus i Norge skal legges ned som følge av Nasjonal helse- og sykehusplan,
og flertallet er
tilfreds med at dette løftet har blitt holdt. Flertallet viser videre til
at regjeringen har lovet mer politisk styring av sykehusstrukturen.
Stortinget har lagt føringene for definisjoner av akuttsykehus og
for hvordan utviklingsplanene skal utarbeides. Helse- og omsorgsministeren
tar nå det politiske ansvaret ved å endelig beslutte strukturen. Flertallet peker
på at arbeidet med utviklingsplanene for sykehusene fortsetter basert
på vedtaket i foretaksmøtet. Det skaper en forutsigbarhet for sykehusene,
som nå kan videreutvikle seg i trygghet for at det er behov for
dem i fremtiden.
Komiteen viser
til konklusjon fra det felles foretaksmøtet 24. april 2017, der
akuttfunksjonene i de respektive regionale helseforetakene skulle
avklares som et ledd i arbeidet med utviklingsplanene i de regionale
helseforetakene. Helse- og omsorgsministeren sanksjonerte endringer
i akuttfunksjoner som var vedtatt i styrene i Helse Vest RHF og
Helse Nord RHF. Det ble lagt til grunn at utviklingsplanene til
helseforetakene skulle utarbeides med utgangspunkt i dagens akuttilbud,
med de endringene som ble vedtatt i foretaksmøtet.
Slik komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
leser vedtakene, var resultatet akseptabelt og i tråd med det som
ble vedtatt i Nasjonal helse- og sykehusplan, med unntak av vedtaket
fattet for Odda sjukehus. Odda sjukehus ble omtalt i Nasjonal helse-
og sykehusplan som i en særstilling.
Komiteen viser
til at det følger av vedtak i foretaksmøtet at Odda sjukehus skal
videreføres som akuttsykehus med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske
tjenester, laboratorietjenester, planlagt kirurgi, anestesilege
i døgnvakt og skadepoliklinikk.
Komiteen viser videre til at
det i vedtaket ble slått fast at avviklingen av den akuttkirurgiske
virksomheten skulle gjennomføres etter at Helse Fonna hadde utarbeidet
en beredskapsplan som ivaretar stabiliseringsfunksjonen av akuttpasienter.
Denne skulle foreligge før det ble gjort endringer i dagens drift.
Så lenge denne planen
ikke foreligger, er komiteen av
den oppfatning at situasjonen i Helse Fonna er uklar, og har i brev
datert 8. mai 2017 bedt om at helse- og omsorgsministeren redegjør
for hvordan tjenestene ved Odda sjukehus skal oppfylle kravene til
beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering nedfelt i Innst.
206 S (2015–2016).
Komiteen presiserte i sitt
brev til statsråden at det i vurderingen måtte legges vekt på at
Odda er i en spesiell situasjon på grunn av sin geografiske beliggenhet,
med lang vei til nærmeste sykehus og veier som ofte blir stengt.
Det er derfor viktig at befolkningen i Odda får en trygghet for
at det ivaretas en grunnleggende kirurgisk beredskap ved Odda sjukehus. Komiteen viser
til svaret fra helse- og omsorgsminister Bent Høie, datert 8. mai
2017, hvor følgende fremgår:
«Odda sjukehus har
spesielle utfordringer på grunn av sin geografiske beliggenhet og
risiko for stengte veier. Jeg vil derfor påse at Helse Fonna sin plan
for implementering av foretaksmøtets vedtak ivaretar følgende:
-
Odda skal være et
akuttsykehus. Tilbudet ved Odda sjukehus skal være framtidsrettet
og videreutvikles i samsvar med nasjonal helse- og sykehusplan,
være forsvarlig, forutsigbart og ivareta tryggheten, og er en viktig
del av beredskapen for befolkningen.
-
Sykehuset skal kunne
håndtere situasjoner med akutte alvorlig syke eller skadde pasienter/traumepasienter,
og stabilisere for videre transport. Dette gjelder både akutte alvorlige
medisinske og kirurgiske tilstander. Den samlede beredskapen for
befolkningen tilhørende Odda sjukehus skal være på samme nivå og
gi tilsvarende trygghet som i dag. Den samlede kompetansen som finnes på
sykehuset, og som er i beredskap, skal selvsagt kunne brukes i akutte
alvorlige situasjoner.
-
Kirurg/ortoped skal
behandle pasienter på skadepoliklinikken, og skal være tilgjengelig
for sykehuset på døgnbasis.
-
Anestesilege og medisinsk
overlege skal være tilgjengelig på døgnbasis.
-
Sykehuset skal gjennomføre
kompetansehevende tiltak og regelmessig trening, slik at personellet
er forberedt på å håndtere akutte situasjoner.
-
Helse Fonna sin plan
for implementering av vedtaket om Odda sjukehus, skal ha en beredskapsplan
med tiltak for å møte ulike scenarier, herunder en situasjon med
stengte veier. Beredskapsplanen utarbeides i samarbeid med de ansatte
ved Odda sjukehus, med kommunene og øvrige aktuelle aktører.
Dette
vil bli meddelt til helse Vest RHF i revidert oppdragsbrev som ferdigstilles
etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
legger statsrådens svar til grunn og vurderer det dithen at det
nå er gitt forsikringer om at en grunnleggende akuttberedskap for befolkningen,
i tråd med Innst. 206 S (2015–2016), er ivaretatt.
Komiteen viser
til at styringsmodellen for norske sykehus stiller store krav til
ledelse. I behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan ble det
flertall for et forslag om at stedlig ledelse skulle være hovedregelen
ved norske sykehus. Komiteen er
av den oppfatning at en stedlig leder må være en del av ledergruppen
i helseforetaket som sykehuset er en del av. Slik kan reell ledelse
og ansvar utøves på en god måte til det beste for pasientene, de
ansatte og foretaket som en helhet.
Medlemene i komiteen
frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet meiner at Odda sjukehus
og Narvik sykehus må utviklast slik at dei skal kunne tilby spesialisthelsetenester
som er framtidsretta, trygge og med god kvalitet. Desse medlemene meiner at stadfestinga
av vedtak som helse- og omsorgsminister Bent Høie gjorde i føretaksmøte 24. april
2017 når det gjeld Odda sjukehus og Narvik sykehus, ikkje legg til
rette for dette. Desse
medlemene viser til føretaksmøtet med Helse Sør-Øst, der statsråden
overprøvde Helse Sør-Øst og vedtok for Flekkefjord sykehus at det
skal utviklast med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjonar i Flekkefjord vert
vidareførte. Desse
medlemene meiner at det same burde vedtakast også for Odda
sjukehus og Narvik sykehus.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet viser til føretaksmøtet med Helse Vest RHF 24. april
2017 og vedtaket i sak 041-2107 i Helse Vest «Sak om Odda sjukehus»
i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan, som føretaksmøtet stadfesta.
I vedtaket står det mellom anna at Odda sjukehus skal vidareførast
som akuttsjukehus, men at akuttkirurgi skal avviklast (punkt 4). Denne medlemen meiner
at dette punktet må omgjerast. Odda sjukehus må utviklast med utgangspunkt
i at dagens akuttfunksjonar vert vidareførte. Odda sjukehus må behalde
akuttkirurgi slik sjukehuset har det i dag, slik at sjukehuset kan
definerast som akuttsjukehus med traumefunksjon og ha kompetanse/krav
til trening i tråd med krav i Nasjonal traumeplan. Denne medlemen vil understreke
at sjukehusa i helseføretaket må fungere saman i eit forpliktande
nettverk/teamarbeid, at det vert lagt til rette for felles ventelister
i heile føretaket, at det polikliniske tilbodet vert utvida.
Denne medlemen viser til brev
frå helse- og omsorgsminister Bent Høie til komiteen datert 8. mai 2017. Denne medlemen meiner
svaret ikkje er tydeleg på korleis akuttbereskap skal verte varetatt
i Odda, og kva akuttfunksjonar som skal sikrast. Det er uvisst om
sjukehuset vil kunne vidareføre operasjonsteam i beredskap og turnuskandidatordninga innan
kirurgi. Det er uvisst om Odda sjukehus skal kunne ta imot traumepasientar
slik sjukehuset gjer i dag, og om det skal vere operasjonsteam i
beredskap. Det er uvisst om kirurgar skal kunne arbeide med inneliggjande
pasientar eller berre på skadepoliklinikk. Odda sjukehus vert ikkje
omtalt som «akuttsjukehus med traumefunksjon», som er det faglege
og definerte omgrepet i Nasjonal traumeplan. Slik sett er det også
uvisst korleis ein i Odda skal arbeide og trene for beredskap, og
kva kompetansekrav som vert sett. Svaret og presiseringane frå helse-
og omsorgsminister Bent Høie kan vere ei forbetring sett opp mot
vedtaket i føretaksmøtet. Men like fullt er det som står, tolkbart
og vil, etter denne
medlemen sitt syn, kunne bety ei svekking av spesialisthelsetenestetilbodet
og beredskapen i Odda slik det er i dag. Denne medlemen er bekymra
over kva dette vil ha å seie for fagmiljø, rekruttering og traumeberedskap
i indre Hardanger i framtida. Denne medlemen meiner det
trengst ei avklaring om framtidig sjukehustilbod i Odda for at sjukehuset skal
få arbeidsro til å utvikle framtidsretta, trygge spesialisthelsetenester
for både fastbuande og tilreisande i området. Vedtak om sjukehustilbodet
som vert fatta frå Stortinget si side, må difor vere heilt klare,
og ein må bruke ord og omgrep som er klart definerte, og som ulike
sjukehus, føretak og fagmiljø kan forstå på same måten.
Denne medlemen meiner at Odda
sjukehus må verte vidareført og utvikla som akuttsjukehus med traumefunksjon
i tråd med definisjonen i Nasjonal traumeplan. Akuttkirurgi må ikkje
avviklast. Odda sjukehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske
tenester, laboratorietenester, planlagd og akutt kirurgi, anestesilege
i døgnvakt og skadepoliklinikk.
Dette medlem mener at en nasjonal
helse- og sykehusplan burde ført til politiske avklaringer om kvalitet,
rekruttering og utdanning, funksjonsfordeling, organisering og ledelse
av helsetilbudet. Helse- og sykehusplanen burde avklart sykehusstruktur, prioritert
store investeringer og redegjort for nasjonale, regionale og lokale
funksjoner ved sykehus. Sykehusplanen burde etter Senterpartiets
syn tydeliggjort oppgavefordelingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.
Planen burde avklart de økonomiske virkemidlene og sett behandlingsforløp
i sammenheng.
Dette medlem mener Nasjonal
helse- og sykehusplan og Stortingets behandling av denne ikke svarte
på disse sentrale utfordringene. Løfter om en bedre politisk styring
av sykehussektoren ble en plan som ga enda større rom for ikke-folkevalgte
i de regionale helseforetakene og for statsråden i foretaksmøte
til å gjøre beslutninger om vesentlige endringer i vårt offentlige
sykehustilbud. Dette viser prosessene om Odda sjukehus, Narvik sykehus
og Flekkefjord sykehus til fulle. Dette medlem mener at vesentlige
endringer i sykehusenes oppgaver, organisering og/eller struktur
skal avgjøres av Stortinget, slik stortingsflertallet var tydelig
på da foretaksloven ble vedtatt.
I Nasjonal helse-
og sykehusplan ble det skissert fire sykehustyper: regionsykehus,
stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner.
Bare de to første skal ha døgndekkende beredskap for behandling
av alvorlig skadde. Dette
medlem viser til at Senterpartiet var imot en slik ny inndeling
av sykehusene, og mener at prosessene i etterkant også viser at
det er stor grad av forvirring om – men også bevisst tilsløring
av – hva de ulike sykehustypene innebærer for befolkningens helseberedskap. Dette medlem viser
til Innst. 206 S (2015–2016), der Senterpartiet gikk imot regjeringens
forslag til nye kategorier sykehus og foreslo å opprettholde eksisterende
sykehusbenevnelser: lokalsykehus, sentralsykehus og universitetssykehus.
Senterpartiet ba regjeringen legge til grunn for den videre utviklingen av
norske sykehus at minimum basiskompetanse skal være døgnberedskap
innenfor indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen- og laboratorietjenester.
Komiteen konstaterer
at helseministeren 4. mai 2016 ga helseforetakene i oppdrag å utarbeide utviklingsplaner
etter føringer fra Stortingets behandling av Nasjonal helse- og
sykehusplan. Avklaring av akuttfunksjoner skulle skje innen 1. april 2017.
Helseministeren opplyser i sitt brev til komiteen av 30. mars 2017
at det muntlig er gitt noe utsettelse av denne fristen. Det er gjennomført utredninger
av akuttfunksjoner ved sykehusene i Flekkefjord, Odda, Stord, Volda,
Namsos, Lofoten og Narvik. Helseministeren har behandlet de regionale
helseforetakenes oppdrag om avklaring av akuttfunksjon i foretaksmøte
24. april 2017.
Komiteen viser til at den
som ledd i behandlingen av representantforslaget ba om skriftlige
innspill til komiteen, og at det er kommet inn 21 slike innspill.
Komiteen merker seg Torben
Wisborg, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, som
problematiserer innføring av nye begreper som «vurderings- og stabiliseringsteam»,
som ikke har dekning i fagmiljøet. Han mener at når det innføres nye
begreper, er det viktig at de inneholder noe som er nyttig for pasientene.
Ved nedlegging av akuttberedskapen ved norske sykehus vil nødvendigvis
avstand og tid til livsbevarende behandling øke for deler av befolkningen,
men et vurderings- og stabiliseringsteam som er mindre og har dårligere
kompetanse enn dagens akuttsykehus med traumefunksjon, vil ifølge
Wisborg være å lure pasientene og befolkningen. Han kan ikke si
hvor mange liv det vil koste, eller hvor mange som vil få livsvarige
følger av skadene fordi behandlingen ble forsinket, men mener at noen
vil bli rammet. Organiseringen og behandling av alvorlig skadde
ble avklart i 2006 av en nasjonal ekspertgruppe og har siden blitt
revidert. Den nasjonale traumeplanen beskriver krav til og kompetanse ved
sykehus som skal behandle alvorlig skadde pasienter. Verken den
gamle eller nye planen inneholder begrepet «vurderings- eller stabiliseringsteam».
Årlig skades 7 000 personer i Norge så alvorlig at de blir tatt
imot med traumeteam. I dag er det 4 traumesentre og 32 sykehus med
traumeberedskap. 2 500 pasienter kommer direkte til traumesentrene
og 4 500 først til akuttsykehus med traumefunksjon. 2 500 omkommer
årlig som følge av skade eller vold. Tallet har vært jevnt synkende,
men fortsatt er dødsfall etter skader den viktigste årsaken til
død i befolkningen under 45 år. Hver tiende sykehusinnleggelse skyldes
personskade. Jo lengre tid skadene ikke blir behandlet effektivt,
jo større er risikoen for død og varige følger. Wisborg viser videre
til at alvorlig skadde pasienter har behov for et komplett team
av eksperter som kan håndtere deres livstruende situasjon. Tid til
behandling betyr noe for sjansen for å overleve alvorlige skader,
men ingen har kunnet si hvor grensen går, og han mener at hvert
land må forholde seg til egen geografi og egne muligheter.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets representantforslag
om å sikre skadde pasienters tilgang til akuttsykehus med traumefunksjon
dersom transporttid til traumesenter er over 45 minutter (Dokument
8:68 S (2016–2017)). Dette
medlem mener anbefalingen fra Nasjonal kompetansetjeneste
i traumatologi i forslag til Nasjonal traumeplan må gjelde for pasienter
i alle områder av landet.
Dette medlem viser til kriterier
for å identifisere alvorlig skade i Nasjonal traumeplan. Blant annet
står følgende oppført som en sterk anbefaling i planen:
-
Alle pasienter skal
raskest mulig til det sykehus som kan ferdigbehandle dem.
-
Alvorlig skadde
pasienter skal raskest mulig til et av landets fire traumesenter,
og de mindre alvorlig skadde skal til akuttsykehus med traumefunksjon.
Dersom det er mer enn 45 minutters transporttid til traumesenter,
transporteres den alvorlig skadde pasienten til nærmeste akuttsykehus med
traumefunksjon. (...) Noen pasienter kan ha skader som ikke tillater
transport forbi et akuttsykehus med traumefunksjon.
-
De fleste traumepasienter
ankommer akuttsykehus med traumefunksjon og kan ferdigbehandles der
uten å overføres til et av landets traumesenter.
Dette medlem viser
til at det i Nasjonal traumeplan er tydelig definert hva et akuttsykehus
med traumefunksjon skal kunne utføre av oppgaver. Traumeplanen beskriver
krav som sykehusene skal oppfylle for å kunne ta imot alvorlig skadde
pasienter. Disse kravene består av bl.a. krav til vaktberedskap for
kirurg, anestesilege og operasjonspersonell samt kompetanse for
disse gjennom utvalgte kurs.
Dette medlem mener den forvirrende
begrepsbruken om sykehusenes innhold som det ble lagt opp til i
Nasjonal helse- og sykehusplan, banet vei for at helseforetakene
nå tar i bruk ikke-faglig funderte termer som «vurderings- og stabiliseringskompetanse».
Dette er nok et eksempel på den uærlige kommunikasjonen som føres
om sykehus og helseberedskap i Norge. Dette medlem registrerer at det
i Helse Nords vedtak 18. april 2017 om Narvik sykehus heter at sykehuset
skal være et akuttsykehus med vurderings- og stabiliseringskompetanse
med traumeberedskap. Foretaket vil avvikle gastrokirurgi som døgnaktivitet.
En lignende løsning er foreslått for Flekkefjord sykehus. Helse
Vest vedtok 4. april 2017 blant annet:
«Odda sjukehus blir
vidareført som akuttsjukehus med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tenester,
laboratorietenester, planlagd kirurgi, anestesilege i døgnvakt og
skadepoliklinikk.
Styret i Helse Vest
sluttar seg til at akuttkirurgisk verksemd ved Odda sjukehus blir
avvikla.»
Dette medlem registrerer at
helseforetakene mener at forslag om å avvikle hele eller deler av akuttkirurgisk
beredskap er i tråd med Stortingets behandling av Nasjonal helse-
og sykehusplan. Dette medlem konstaterer
at det dermed er opp til helse- og omsorgsministeren i foretaksmøtet
og Stortinget om fortsatt akuttkirurgisk virksomhet ved sykehusene
skal sikres.
Dette medlem viser til at
statsråden i foretaksmøtet 24. april 2017 stadfestet helseforetakenes vedtak
om Odda sjukehus og Narvik sykehus, mens utviklingsplanen i Sørlandet
sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved
Flekkefjord sykehus videreføres.
Nasjonal traumeplan
inneholder ikke begrepet «kirurgisk stabiliserings- og vurderingskompetanse»,
som ble brukt i Nasjonal helse- og sykehusplan, men ikke definert.
I foretaksmøtets vedtak om Narvik sykehus står det at Narvik sykehus
skal være et akuttsykehus med «vurderings- og stabiliseringskompetanse».
Gastrokirurgi som døgnaktivitet skal avvikles og videreføres som
et poliklinisk og dagkirurgisk tilbud. Narvik sykehus skal ha døgnberedskap
for planlagte ortopediske operasjoner, men foretaksmøtet vedtok
at døgnkontinuerlig vaktordning i ortopedi vurderes ikke å være
nødvendig.
Nasjonal kompetansetjeneste
for traumatologi ved leder Torben Wiborg har i innspill til helse-
og omsorgskomiteen av 28. mars 2017 advart mot å innføre nye begreper
som ikke har dekning i fagmiljøet. Et vurderings- og stabiliseringsteam
som er mindre og har dårligere kompetanse enn dagens akuttsykehus
med traumefunksjon, er ifølge Wiborg å lure pasientene og befolkningen.
Dette medlem mener det fører
til forvirring å hevde at et sykehus har vurderings- og stabiliseringskompetanse
for akutte hendelser når akuttkirurgi legges ned og kirurgene fjernes
fra akuttmottakene. Dette
medlem mener befolkningen ikke gis svar på hvem som skal foreta
vurderingen og stabiliseringen ved sykehus som kalles «akuttsykehus
med stabiliserings- og vurderingskompetanse», og at dette er alvorlig.
Å vurdere og stabilisere pasienter ved akutte hendelser krever kirurgisk
kompetanse. Vedtaket om Narvik sykehus innebærer at kirurgene skal
være til stede på dagtid og arbeide med planlagte operasjoner. Uten
en vaktordning har ikke sykehuset et akuttkirurgisk tilbud hele
døgnet.
Komiteen merker
seg at Fagforbundet, ved leder Mette Nord, viser til uenighet i
fagmiljøene om hvorvidt den faglige utviklingen tvinger fram en
sentralisering av akuttkirurgien. Nasjonale kvalitetsindikatorer
påviser ingen systematiske forskjeller mellom små og store sykehus,
og det er heller ikke dokumentert at små sykehus er dyrere i drift
enn større sykehus. Sykehus er viktige aktører i lokalmiljøet med
et stort innslag av arbeidsplasser for kvinner. Fagforbundet mener
det ikke kan aksepteres at oppdeling i grenspesialiteter innenfor
kirurgi brukes som argument for å legge ned akuttkirurgiske funksjoner ved
lokalsykehus. En endring i det akuttmedisinske tilbudet må være
basert på politiske beslutninger med bakgrunn i en helhetlig vurdering.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er enige i dette og
viser til Senterpartiets representantforslag, Dokument 8:60 S (2016–2017),
om å opprette en egen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi (generell
kirurgi), og nødvendige tiltak for å styrke rekruttering av kirurger
til lokalsykehus.
Formålet med en
slik utdanning er at kirurgene skal være vaktkompetente, ha traumekompetanse
og sikre det akuttkirurgiske tilbudet i hele landet. Akuttfunksjon
forutsetter døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi
og anestesi og tilgang til radiologi- og laboratorietjenester. Disse medlemmer mener
det ikke er godt nok samsvar mellom legespesialistutdanningen og
behovene i helsetjenesten. Nye utdanningsløp må ikke bare sikre spisskompetanse
ved de store sykehusene. Nye spesialistutdanninger må også sikre
breddekompetanse på lokalsykehus og på større sykehus med lokalsykehusfunksjoner,
der de fleste pasientene blir behandlet.
Komiteen viser
til at Fagforbundet støtter Legeforeningens vurdering om at sykehus
med akuttfunksjon som et minimum må inneholde vaktkompetanse innen
indremedisin, generell kirurgi og anestesi, samt tilgang til klinisk-kjemiske
og radiologiske tjenester.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at dette er i tråd med Senterpartiets representantforslag om
å utvikle folkets helsetjeneste og en ny nettverksmodell for kvalitet
i sykehusene (Dokument 8:19 S (2015–2016)), og at Senterpartiet
har programfestet at «lokalsykehus som et minimum skal ha døgnberedskap
innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorietjenester,
i tillegg kommer fødetilbudet».
Komiteen viser
til at Fagforbundet understreker at det må gjennomføres grundige
og oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser for så viktige endringer, og
at det må utarbeides utviklingsplaner med tiltak for å sikre et
fremtidig akuttkirurgisk tilbud. Selv om mange av de aktuelle sykehusene
har et relativt lite opptaksområde, må forhold som geografisk avstand til
nærmeste akuttkirurgiske tilbud, turist- og friluftsliv og store
samferdselsårer, vektlegges. Fagforbundet mener at mange forhold
taler for å videreføre de akuttkirurgiske tilbudene i Flekkefjord,
Odda og Narvik.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at dette er i tråd med forslagene
Senterpartiet fremmet under behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan,
men som da bare fikk støtte av Sosialistisk Venstreparti. I prosessene
som er ført i helseforetakene siden Stortingets behandling, har
det ikke kommet frem momenter som tilsier at konklusjonene nå bør
være annerledes.