Jeg viser til brev datert 21. februar 2017 fra Næringskomiteen med oversendelse av Dokument 8: 41 S (2016-2017) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Eirik Sivertsen, Kjell-Idar Juvik, Martin Henriksen, Odd Omland, Helga Pedersen, Kåre Simensen, Terje Aasland, Torstein Tvedt Solberg og Anna Ljunggren om nytt krafttak for mineralnæringen.

(1) "Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om et nytt krafttak for mineralnæringen, som adresserer følgende elementer:

• En evaluering av mineralloven.

• En plan for å fullføre kartleggingen av mineralforekomster, i det minste i tråd med målsettingen fra mineralstrategien om at 75 prosent av landet skal kartlegges med avansert utstyr.

• Konkrete tiltak for å styrkeforutsigbarheten i saksbehandlingen og redusere saksbehandlingstiden.

• Styrking av forvaltningen for å ivareta miljøkrav, samiske rettigheter og veiledning av kommunenene.

• Tiltak for forskning og utviklingen (FoU) for redusert miljøavtrykk.

• En strategi for økt utnyttelse og bearbeiding av mineraler i Norge

• En gjennomgang av dagens situasjon og fremming av nødvendige tiltak for å styrke rekruttering og utdanning til næringen.

• En strategi for strengere internasjonale miljøkrav til utvinning av mineralressurser."

(2) "Stortinget ber regjeringen iverksette en 21-prosessfor en samordnet FoU-strategi mellom myndigheter, næring og forskning".

Det er et potensial for vekst og økt verdiskaping i norsk mineralnæring. Selv om fremtidig vekst også er avhengig av den internasjonale konjunkturutviklingen vet vi at det finnes mineraler for store verdier i norske fjell. Mineraler og metaller inngår i nesten all vareproduksjon og vil være nødvendige innsatsfaktorer i fremtidens teknologi. I tillegg arbeider vi med å få på plass et regelverk for mineralutvinning til havs og dette vil utgjøre rammene for en mulig fremtidsnæring som potensielt kan bidra til stor verdiskaping.

I 2015 var sysselsettingen i næringen om lag 5500 årsverk og omsetningen ca. 12,5 mrd. kroner, hvorav eksport for ca. 6,5 mrd. kroner. Frem til og med 2012 hadde næringen en positiv trend med økt sysselsetting, omsetning og eksport, avbrutt av en midlertidig nedgang som følge av virkningene av finanskrisen i 2008. I de siste årene har den samlede omsetningen flatet ut.

Mineralloven fastsetter grunnleggende rammer for å drive mineralvirksomhet i Norge, og det er nå syv år siden loven trådte i kraft 1.januar 2010. Jeg har derfor allerede besluttet at Nærings- og fiskeridepartementet skal sette i gang en helhetlig gjennomgang av mineralloven. Vi har startet en grundig prosess slik at oppdragsbeskrivelsen blir godt forankret i mineralnæringen, Direktoratet for mineralforvaltning og Norges geologiske undersøkelse. Vi arbeider ut fra en tidsplan der evaluering kan foreligge i begynnelsen av 2018.

For å sikre en forutsigbar saksbehandling har regjeringen styrket Direktoratet for mineralforvaltning med økt kapasitet og videre satsing på IKT. Direktoratet prioriterer utvikling av tverrfaglig kompetanse for å kunne betjene mineralnæringen best mulig. Bevilgningen til Di rektoratet for mineralforvaltning er økt fra 21 mill. kroner i 2013 til 40 mill. kroner i 2017 og bemanningen er økt fra 24 til 39 personer i perioden 2013-2016. DMF har planer om å øke kapasiteten med ytterligere seks stillinger i 2017. Vi legger vekt på at etaten skal gi brukerne effektive og gode tjenester.

Mineralkartlegging er viktig for på sikt å utløse ny mineralvirksomhet. For å bidra til distriktsarbeidsplasser har vi prioritert kartlegging i Nord-Norge. Ved utgangen av 2015 var ca. 77 pst. av landarealet i Nord-Norge og ca. 34 pst. av landarealet i Sør-Norge kartlagt. Totalt er 49 pst. av landarealet i Norge kartlagt. I 2015 brukte NGU om lag 49 mill. kroner til mineralressurskartlegging. I 2016 har NGU brukt om lag 19 millioner kroner til mineralressurskartlegging, og i 2017 har NGU foreløpig planlagt å bruke om lag 25 mill. kroner til dette formålet. Kartlegging av geologiske ressurser vil naturligvis fortsette i årene fremover og være en viktig del av NGUs virksomhet.

Mineralkartlegging er ikke alene tilstrekkelig for å skape vekst i mineralnæringen. Vi har stadfestet reguleringsplanen for Nordic Minings planer om utvinning av titanråstoffet rutil fra Engebøfjellet, og i Finnmark har Nussir fått godkjent reguleringsplan for store forekomster av kobber. Dette er de to største mineralprosjektene i Norge på lang tid. I tillegg fikk Elkem i februar 2016 godkjent reguleringsplan for kvartsbrudd i Rana kommune.

Regjeringen har prioritert effektivisering av plan- og bygningsloven og har fremmet en rekke forslag til endring i plan- og bygningsloven som også er viktig for mineralnæringen. Disse er planlagt behandlet av Stortinget 23. februar 2017. Et av forslagene går ut på å legge til rette for tydeligere rammer for oppstarten av planprosessen, med mer forpliktende dialog og tidlige avklaringer. Det er også fremmet forslag om forenklinger i reglene om endring og oppheving av reguleringsplan slik at kommunene i større grad skal kunne anvende et planfaglig skjønn. Forslaget bidrar til å redusere omfanget av ressurskrevende dispensasjonsbehandlinger til fordel for mer forutsigbar arealavklaring gjennom plan.

Regjeringen ser at det er hensiktsmessig at kommunene gjennom sin planlegging får et verktøy som kan synliggjøre mineralressurser med potensiale for fremtidig utvinning. Vi har derfor utarbeidet et forslag om å innføre en hensynssone der det skal tas hensyn til mineralressurser. Det tas sikte på å legge frem dette forslaget for Stortinget i løpet av våren 2017. Det pågår et forsøk i 12 fylker med sterkere samordning av statlige innsigelser, og mange av fagdepartementene har gitt tydeligere føringer for kommunenes planlegging og bruk av innsigelser. Regionalt planforum er styrket som tidlig samrådsarena i kommunale plansaker, og flere konfliktsaker løses tidligere og bedre gjennom dialog.

Mineralnæringen er ikke unntatt miljø- og klimautfordringer og regjeringen har lagt vekt på å stille strenge krav og sikre miljøovervåking. Det er også viktig å arbeide med internasjonale miljøkrav for utvinning av mineralressurser og regjeringen vil fortsette å jobbe med internasjonale krav til mineralnæringen. For eksempel kan det nevnes at det i EU arbeides med å utforme et referansedokument for beste tilgjengelige teknikker (BREF/BAT-dokument) for "management of waste from extractive industries" hvor Norge særlig har vært involvert i å gi innspill til den delen som gjelder sjødeponi.

Vi er opptatt av å legge til rette for et grønt skifte gjennom stadig mer miljøvennlige løsninger. Mineralnæringen er brukere av flere av Forskningsrådets ordninger, både tematiske og generelle, med formål om å redusere næringens miljøavtrykk. Både prosjekter innen Miljøforsk og BIA har som formål å utvikle kunnskap om redusert miljøavtrykk fra næringen. Aktører fra mineralnæringen bruker blant annet Skattefunn, Brukerstyrt innovasjonsarena, Miljøforsk og Senter for forskingsdrevet innovasjon. I tillegg har Innovasjon Norge gitt støtte til Arenaprogrammet Mineralklynge Nord. Det er også etablert et forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd for sjødeponi knyttet til mineralnæring som har en samlet økonomisk ramme på 28 mill. kroner over 4 år.

Jeg legger til grunn at mineralnæringen får støtte til gode og relevante FoU-prosjekter i Norges forskningsråd. 21-strategier utformes gjerne på bakgrunn av behovet for en konsolidering og prioritering av forskningsinnsatsen, gjerne innenfor områder med større kompleksitet og koordineringsutfordringer. Mineralnæringen er generelt, og i FoU-sammenheng spesielt, en oversiktlig næring i Norge. Det er derfor mye som taler for at koordinering og kunnskapsoverføring er håndterbare gjennom klyngevirkemidler og prosjektmidler, hvor det ofte er flere bedrifter og forskningsmiljøer som står bak. Jeg ser derfor ikke grunnlag for å iverksette en særskilt 21-prosess for mineralnæringen nå.

Regjeringen har en god næringspolitikk overfor mineralnæringen, og satsingen på gode generelle rammebetingelser er også viktig. Regjeringens næringsfremmende skattelettelser, satsing på forenklinger, samferdsel, forskning og innovasjon er like viktig for mineralnæringen som for annen industri. Jeg vil også vise til at regjeringen er i sluttfasen i arbeidet med en stortingsmelding om industriens rammevilkår. Mange av temaene som vil bli omhandlet nærmere der, vil naturligvis også ha relevans for mineralnæringen.

Jeg vil avslutningsvis poengtere at evalueringen av mineralloven vil gi et langt bedre samlet grunnlag for å vurdere helheten i mineralpolitikken, og jeg vil komme tilbake med en sak for Stortinget om mineralpolitikken i den sammenheng.