Dokument 8: 41 S (2016-2017)
- representantforslag fra stortingsrepresentantene Botten, Sivertsen,
Juvik, Henriksen, Omland, Pedersen, Simensen, Aasland, Solberg og
Ljunggren om nytt krafttak for mineralnæringen
Jeg viser til brev
datert 21. februar 2017 fra Næringskomiteen med oversendelse av
Dokument 8: 41 S (2016-2017) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Else-May Botten, Eirik Sivertsen, Kjell-Idar Juvik, Martin Henriksen,
Odd Omland, Helga Pedersen, Kåre Simensen, Terje Aasland, Torstein
Tvedt Solberg og Anna Ljunggren om nytt krafttak for mineralnæringen.
(1) "Stortinget ber regjeringen
legge frem en stortingsmelding om et nytt krafttak for mineralnæringen,
som adresserer følgende elementer:
-
En evaluering av mineralloven.
-
En plan for å fullføre kartleggingen
av mineralforekomster, i det minste i tråd med målsettingen fra
mineralstrategien om at 75 prosent av landet skal kartlegges med
avansert utstyr.
-
Konkrete tiltak for å styrkeforutsigbarheten
i saksbehandlingen og redusere saksbehandlingstiden.
-
Styrking av forvaltningen for å
ivareta miljøkrav, samiske rettigheter og veiledning av kommunenene.
-
Tiltak for forskning og utviklingen
(FoU) for redusert miljøavtrykk.
-
En strategi for økt utnyttelse og
bearbeiding av mineraler i Norge
-
En gjennomgang av dagens situasjon
og fremming av nødvendige tiltak for å styrke rekruttering og utdanning
til næringen.
-
En strategi for strengere internasjonale
miljøkrav til utvinning av mineralressurser."
(2) "Stortinget ber regjeringen
iverksette en 21-prosessfor en samordnet FoU-strategi mellom myndigheter,
næring og forskning".
Det er
et potensial for vekst og økt verdiskaping i norsk mineralnæring.
Selv om fremtidig vekst også er avhengig av den internasjonale konjunkturutviklingen
vet vi at det finnes mineraler for store verdier i norske fjell.
Mineraler og metaller inngår i nesten all vareproduksjon og vil
være nødvendige innsatsfaktorer i fremtidens teknologi. I tillegg
arbeider vi med å få på plass et regelverk for mineralutvinning
til havs og dette vil utgjøre rammene for en mulig fremtidsnæring
som potensielt kan bidra til stor verdiskaping.
I 2015 var sysselsettingen
i næringen om lag 5500 årsverk og omsetningen ca. 12,5 mrd. kroner, hvorav
eksport for ca. 6,5 mrd. kroner. Frem til og med 2012 hadde næringen
en positiv trend med økt sysselsetting, omsetning og eksport, avbrutt
av en midlertidig nedgang som følge av virkningene av finanskrisen
i 2008. I de siste årene har den samlede omsetningen flatet ut.
Mineralloven fastsetter
grunnleggende rammer for å drive mineralvirksomhet i Norge, og det
er nå syv år siden loven trådte i kraft 1.januar 2010. Jeg har derfor
allerede besluttet at Nærings- og fiskeridepartementet skal sette
i gang en helhetlig gjennomgang av mineralloven. Vi har startet
en grundig prosess slik at oppdragsbeskrivelsen blir godt forankret
i mineralnæringen, Direktoratet for mineralforvaltning og Norges
geologiske undersøkelse. Vi arbeider ut fra en tidsplan der evaluering
kan foreligge i begynnelsen av 2018.
For å sikre en forutsigbar
saksbehandling har regjeringen styrket Direktoratet for mineralforvaltning med
økt kapasitet og videre satsing på IKT. Direktoratet prioriterer
utvikling av tverrfaglig kompetanse for å kunne betjene mineralnæringen
best mulig. Bevilgningen til Di rektoratet for mineralforvaltning
er økt fra 21 mill. kroner i 2013 til 40 mill. kroner i 2017 og
bemanningen er økt fra 24 til 39 personer i perioden 2013-2016.
DMF har planer om å øke kapasiteten med ytterligere seks stillinger
i 2017. Vi legger vekt på at etaten skal gi brukerne effektive og
gode tjenester.
Mineralkartlegging
er viktig for på sikt å utløse ny mineralvirksomhet. For å bidra
til distriktsarbeidsplasser har vi prioritert kartlegging i Nord-Norge.
Ved utgangen av 2015 var ca. 77 pst. av landarealet i Nord-Norge
og ca. 34 pst. av landarealet i Sør-Norge kartlagt. Totalt er 49
pst. av landarealet i Norge kartlagt. I 2015 brukte NGU om lag 49
mill. kroner til mineralressurskartlegging. I 2016 har NGU brukt
om lag 19 millioner kroner til mineralressurskartlegging, og i 2017
har NGU foreløpig planlagt å bruke om lag 25 mill. kroner til dette
formålet. Kartlegging av geologiske ressurser vil naturligvis fortsette
i årene fremover og være en viktig del av NGUs virksomhet.
Mineralkartlegging
er ikke alene tilstrekkelig for å skape vekst i mineralnæringen.
Vi har stadfestet reguleringsplanen for Nordic Minings planer om
utvinning av titanråstoffet rutil fra Engebøfjellet, og i Finnmark
har Nussir fått godkjent reguleringsplan for store forekomster av
kobber. Dette er de to største mineralprosjektene i Norge på lang
tid. I tillegg fikk Elkem i februar 2016 godkjent reguleringsplan
for kvartsbrudd i Rana kommune.
Regjeringen har
prioritert effektivisering av plan- og bygningsloven og har fremmet
en rekke forslag til endring i plan- og bygningsloven som også er viktig
for mineralnæringen. Disse er planlagt behandlet av Stortinget 23.
februar 2017. Et av forslagene går ut på å legge til rette for tydeligere
rammer for oppstarten av planprosessen, med mer forpliktende dialog
og tidlige avklaringer. Det er også fremmet forslag om forenklinger
i reglene om endring og oppheving av reguleringsplan slik at kommunene
i større grad skal kunne anvende et planfaglig skjønn. Forslaget
bidrar til å redusere omfanget av ressurskrevende dispensasjonsbehandlinger
til fordel for mer forutsigbar arealavklaring gjennom plan.
Regjeringen ser
at det er hensiktsmessig at kommunene gjennom sin planlegging får
et verktøy som kan synliggjøre mineralressurser med potensiale for fremtidig
utvinning. Vi har derfor utarbeidet et forslag om å innføre en hensynssone
der det skal tas hensyn til mineralressurser. Det tas sikte på å
legge frem dette forslaget for Stortinget i løpet av våren 2017.
Det pågår et forsøk i 12 fylker med sterkere samordning av statlige
innsigelser, og mange av fagdepartementene har gitt tydeligere føringer
for kommunenes planlegging og bruk av innsigelser. Regionalt planforum
er styrket som tidlig samrådsarena i kommunale plansaker, og flere
konfliktsaker løses tidligere og bedre gjennom dialog.
Mineralnæringen
er ikke unntatt miljø- og klimautfordringer og regjeringen har lagt
vekt på å stille strenge krav og sikre miljøovervåking. Det er også viktig
å arbeide med internasjonale miljøkrav for utvinning av mineralressurser
og regjeringen vil fortsette å jobbe med internasjonale krav til
mineralnæringen. For eksempel kan det nevnes at det i EU arbeides
med å utforme et referansedokument for beste tilgjengelige teknikker
(BREF/BAT-dokument) for "management of waste from extractive industries" hvor
Norge særlig har vært involvert i å gi innspill til den delen som
gjelder sjødeponi.
Vi er opptatt av
å legge til rette for et grønt skifte gjennom stadig mer miljøvennlige
løsninger. Mineralnæringen er brukere av flere av Forskningsrådets ordninger,
både tematiske og generelle, med formål om å redusere næringens
miljøavtrykk. Både prosjekter innen Miljøforsk og BIA har som formål
å utvikle kunnskap om redusert miljøavtrykk fra næringen. Aktører
fra mineralnæringen bruker blant annet Skattefunn, Brukerstyrt innovasjonsarena,
Miljøforsk og Senter for forskingsdrevet innovasjon. I tillegg har
Innovasjon Norge gitt støtte til Arenaprogrammet Mineralklynge Nord.
Det er også etablert et forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd for
sjødeponi knyttet til mineralnæring som har en samlet økonomisk
ramme på 28 mill. kroner over 4 år.
Jeg legger til grunn
at mineralnæringen får støtte til gode og relevante FoU-prosjekter
i Norges forskningsråd. 21-strategier utformes gjerne på bakgrunn av
behovet for en konsolidering og prioritering av forskningsinnsatsen,
gjerne innenfor områder med større kompleksitet og koordineringsutfordringer. Mineralnæringen
er generelt, og i FoU-sammenheng spesielt, en oversiktlig næring
i Norge. Det er derfor mye som taler for at koordinering og kunnskapsoverføring
er håndterbare gjennom klyngevirkemidler og prosjektmidler, hvor
det ofte er flere bedrifter og forskningsmiljøer som står bak. Jeg
ser derfor ikke grunnlag for å iverksette en særskilt 21-prosess
for mineralnæringen nå.
Regjeringen har
en god næringspolitikk overfor mineralnæringen, og satsingen på
gode generelle rammebetingelser er også viktig. Regjeringens næringsfremmende
skattelettelser, satsing på forenklinger, samferdsel, forskning
og innovasjon er like viktig for mineralnæringen som for annen industri.
Jeg vil også vise til at regjeringen er i sluttfasen i arbeidet med
en stortingsmelding om industriens rammevilkår. Mange av temaene
som vil bli omhandlet nærmere der, vil naturligvis også ha relevans
for mineralnæringen.
Jeg vil avslutningsvis
poengtere at evalueringen av mineralloven vil gi et langt bedre
samlet grunnlag for å vurdere helheten i mineralpolitikken, og jeg
vil komme tilbake med en sak for Stortinget om mineralpolitikken
i den sammenheng.