Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at olje- og gassnæringen
er Norges største og viktigste næring. Virksomheten gir arbeidsplasser
over hele landet og har siden starten bidratt til næringsutvikling,
teknologiutvikling og samfunnsutvikling som har kommet hele landet
til gode.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon
av olje og gass i et langsiktig perspektiv, jf. Meld. St. 28 (2010–2011)
En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten og Prop. 114
S (2014–2015) Norges største industriprosjekt – utbygging og drift
av Johan Sverdrup-feltet med status for olje- og gassvirksomheten.
Flertallet viser til svarbrev
fra olje- og energiministeren datert 10. mars 2017.
Flertallet viser til at samspillet
og rollefordelingen mellom staten og oljeselskapene er en viktig del
av norsk petroleumsforvaltning. Hovedprinsippene er at staten legger
til rette ved å stille arealer til rådighet, regulerer virksomhet
gjennom lover og forskrifter og høster inntekter gjennom beskatning
samt statlige andeler i utvalgte lisenser. Oljeselskapene står for
leting, utbygging og produksjon og tar den kommersielle risikoen
i dette.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, peker på at brede politiske flertall
bak mål og rammebetingelser for næringen har gitt stabile og forutsigbare
forhold gjennom over 40 år.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til at utsiktene for både
olje- og gassmarkedene i overskuelig framtid legger grunnlag for
produksjon av Norges petroleumsressurser, forutsatt at kostnadsutviklingen
holdes under kontroll. Dette gjelder også innenfor scenarioer som
er i tråd med internasjonale klimamålsettinger. Dette flertallet viser til
brevet fra statsråden hvor det framgår at norske klimapolitiske
målsettinger skal nås samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig
petroleumsvirksomhet.
Dette flertallet viser til
at petroleumsvirksomheten således i mange tiår vil ha en sentral
rolle for norsk verdiskapning, sysselsetting, teknologiutvikling
og samfunnsutvikling. Også i et lavutslippssamfunn vil det være
etterspørsel etter petroleumsprodukter.
Dette flertallet viser til
at gjennom en global prising av CO2-utslipp
vil de ressursene som kan produseres med lavest utslipp, være posisjonert
til å levere de fossile ressursene som etterspørres i et slikt scenario.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne viser til at det begynner å bli lenge
siden forrige petroleumsmelding var til behandling i Stortinget,
og mye har endret seg på disse årene. Både det kraftige fallet i
oljeprisen og Paris-avtalen har langsiktig innvirkning på norsk
petroleumsvirksomhet, og oppdatert kunnskap er viktig for å kunne
føre riktig petroleumspolitikk. Disse medlemmer mener derfor
at det kan være fornuftig med en ny petroleumsmelding som behandler
alle sider av en norsk petroleumspolitikk på en grundig måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en ny petroleumsmelding om norsk olje-
og gasspolitikk i lys av klimautfordringen en står overfor, og den
nye markedssituasjonen.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti tar ikke stilling til eventuelle
endringer i norsk petroleumspolitikk på dette tidspunktet, men støtter
en ny petroleumsmelding.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at Norge skal la olje og gass bli liggende til beste for klima og
i respekt for framtidige generasjoner, og går mot utbygging av nye
felt og nye konsesjonsrunder. Disse medlemmer viser til at
verden allerede har funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å
hente ut om vi skal unngå ødeleggende klimaendringer. Derfor bør
man ikke tildele letearealer til oljeindustrien.
Disse medlemmer mener at både
24. konsesjonsrunde og «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» bør
stoppes. Disse
medlemmer mener videre at petroleumsfelt i produksjon skal
ha utslippsfri energiforsyning, som for eksempel kraft fra land,
og at dette er en forutsetning dersom det er flertall for utbygging
av nytt felt. Disse
medlemmer vil minne om at Sosialistisk Venstreparti i flere
tiår har advart mot det høye utvinningstempoet på norsk sokkel,
som har gjort norsk økonomi svært oljeavhengig, og som nå gjør omstillingen
mer krevende.
Disse medlemmer mener det er
lite troverdig å stole på at det er global CO2-prising som skal løse utfordringene
med å sikre at nok fossile ressurser blir liggende til å hindre
farlige klimaendringer, slik flertallet av partiene viser til i
innstillingen. Dette er å sette sin lit til et virkemiddel verden
er svært langt unna å få på plass, og dermed en svært risikofylt
strategi for klimapolitikken.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge støtter fattige lands mulighet til å skape en vekst
og utvikling som i størst mulig grad er basert på fornybare ressurser.
Det er et svært uheldig signal at regjeringen har kuttet i støtten
til fornybar energi i fattige land. Disse medlemmer mener likevel
at Norge som stor petroleumsnasjon ikke er i en posisjon til å kreve
at fattige land skal avstå fra å utvinne enhver form for fossile
ressurser de måtte ha. Når fattige land utvinner sine fossile ressurser,
er det derimot viktig at dette skjer på en mest mulig miljømessig
og sosialt forsvarlig måte, og at inntektene i størst mulig grad
kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer mener derfor
det er riktig og viktig at Norge bistår fattige land med kompetanse
om skattlegging av utvinningsindustri.