Dokument 8:39 S 2016-2017- Representantforslag om
bedre helsehjelp til barn i barnevernet
Jeg viser til overnevnte
representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe,
Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen.
Jeg slutter meg
til det utgangspunktet og den beskrivelsen som representantene har
lagt til grunn for forslagene. Det har skjedd en positiv utvikling
de senere årene, men vi vet at mange barnevernsbarn fortsatt ikke
får tilstrekkelig hjelp. Dette berører både den kommunale helse-
og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Gjennom kartlegginger
og erfaringer har vi mye kunnskap om hvor det svikter. Handling
er nødvendig og ytterligere utredninger synes lite hensiktsmessig
nå. Gjennom felles satsing har Barne- og likestillingsdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet grepet fatt i de største sviktområdene.
Regjeringen vil vurdere finansieringsbehov i forbindelse med de
årlige budsjettproposisjonene.
Som forslagsstillerne
peker på har regjeringen igangsatt en rekke tiltak:
Det er innført et
krav om at alle barnevernsinstitusjoner skal ha en helseansvarlig
som ivaretar samarbeidet med den lokale primær- og spesialisthelsetjenesten.
Den helseansvarliges rolle er presisert i nye retningslinjer fra
2016. De regionale helseforetakene har på sin side fått i oppdrag
å etablere barnevernsansvarlig ved BUP fra høsten 2017, et tiltak som
skal bygge på foreløpige erfaringer av ordninger som er under utprøving.
Disse to ordningene skal sammen utgjøre et bindeledd mellom tjenestene,
som bl.a. skal sikre nødvendig samarbeid.
De regionale helseforetakene
har videre fått oppdrag om å sørge for strukturer og rutiner som
sikrer barn i barnevernsinstitusjoner nødvendig utredning og behandling
for psykiske lidelser og rusavhengighet. Dette oppdraget ble gitt
i 2015 og alle helseforetakene har meldt tilbake at arbeidet er
satt i gang. Videre har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
og de regionale helseforetakene fått i oppdrag å forberede etablering
av en hjemmesykehusmodell, som planlegges etablert fra 2018 ved
utvalgte barnevernsinstitusjoner for barn plassert etter
barnevernsloven med særlig store psykiske hjelpebehov. Implementeringen
av pakkeforløp på psykisk helse og rusområdet vil ytterligere understøtte
utviklingen av god samhandling mellom tjenestene. Ambulante tjenester vil
være sentralt for de som av forskjellige grunner ikke selv ønsker
å komme til poliklinikk. De ambulante tjenestene skal også kunne
veilede ansatte ved barneverninstitusjonene.
Det er igangsatt
ulike pilotprosjekter med mål om at barnevernet og psykisk helsevern
skal gi samtidig hjelp, blant annet tverretatlig akuttjeneste for barn
og unge i Kristiansand og omegn og felles akutt- og utredningstilbud
for utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag. Sistnevnte tilbud drives
i samarbeid med Bufetat region Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag.
Erfaringene fra disse prosjektene tas med i videre arbeid.
Direktoratene har
i oppdrag å utarbeide nasjonale føringer for nye samarbeidsavtaler
mellom kommunalt og statlig barnevern, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste
i 2017.
Regjeringen har
varslet fremleggelse av en strategi for psykisk helse i løpet av
våren 2017. Barn og unge vil ha en tydelig plass i denne strategien,
som kan danne grunnlag for en forpliktende opptrappingsplan for
barn og unges psykiske helse, jamfør Stortingets vedtak 108.54 (2015-2016),
5. des. 2016. Regjeringen skal også legge fram en barnevernsreform
for Stortinget om kort tid. Tidlig innsats og kompetanse blir vektlagt,
sammen med behovet for godt koordinerte tjenester, hvor det er rettet
særlig oppmerksomhet mot samarbeidet mellom barnevern og helse.
Representantene
viser til at de juridiske problemstillingene knyttet til at det
ytes helsehjelp i barnevernsinstitusjonene, må avklares. Jeg er
enig i at det er behov for avklaringer for å sikre at regelverket ikke
er til hinder for godt samarbeid. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet har tidligere fått i oppdrag å gjennomgå
regelverket med tanke på dette.
Til de konkrete
forslagene vil jeg gi følgende kommentarer:
Som nevnt innledningsvis
mener vi at ytterligere utredninger ikke er veien å gå og at det
nå handler om å få tiltak på plass. Tiltakene som settes i verk
er samlet sett ganske omfattende. Etter samråd med Barne- og inkluderingsministeren
tilrår jeg derfor at det ikke startes en utredning av en "barnevernhelsereform"
nå (forslag 1).
Departementet har
vurdert forslaget om "barnevernslege" i barnevernsinstitusjoner
(forslag 2), men vi har så langt konkludert med at oppfølging fra
de ordinære tjenestene vil kunne gi en mer stabil og bedre oppfølging
over tid. Det er særlig brukere med sammensatte og langvarige problemer
som har behov for en fast lege som kjenner deg og din historie. Barnevernsinstitusjonene
er små og tilstedeværelsen av en barnevernslege ville måtte bli
svært begrenset og vil samtidig kunne medføre at barnet mister sin fastlege.
Tjenestetilbudet til barnet bør heller legges til rette slik at
barnets fastlege blir involvert og ansvarliggjort overfor innbyggerne
på egen liste. Å bedre oppfølgingen av brukere med kroniske sykdommer
og/eller sammensatte behov er ett av de prioriterte tiltakene
HOD jobber med i oppfølgingen av Meld. St 26 (2014-2015) Fremtidens
primærhelse¬tjeneste. I løpet av de kommende årene vil nye IKT-løsninger
muliggjøre nye måter å kommunisere på. Dersom barnet ikke planlegges
tilbakeført til hjemkommune, bør barnevernet vurdere om det vil være
hensiktsmessig for barnet å bytte fastlege.
Jeg antar at oppdraget
om nye samarbeidsavtaler mellom barnevern og helse dekker intensjonene
i forslag 3. Om det eventuelt skulle vise seg å være behov for lovfesting,
så ønsker jeg og barneministeren å vurdere det når vi har sett resultatet
av de oppdragene som er gitt.
Departementet har
i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, anbefalt
at kommuner etablererer oppfølgingsteam for brukere med sammensatte
behov. Forslaget (forslag 4) synes å være helt i tråd med dette.
Kommunene står fritt mht hvordan de vil organisere sine tjenester
og kan gjøre dette uten endringer i regelverket. For å bistå kommunene
har HOD gitt Hdir i oppdrag å utforme en veileder om tjenestene
til brukere med store og sammensatte behov, der oppfølgingsteam
inngår. Lønnstilskuddet for kommunepsykologer er videreført i 2017.
Som det fremgår av Primærhelsetjenestemeldingen og etterfølgende
høringsnotat ønsker regjeringen å lovfeste krav om psykologkompetanse
i kommunene. Det tas sikte på at dette skal innføres fra 2020.
For å møte behovet
for utredning har direktoratene fått i oppdrag å utvikle modeller
og systemer for utredning for blant annet å sikre at barn i barnevernet som
trenger det blir utredet også når det gjelder psykisk helse. Implementeringen
planlegges i 2018. Jf også øvrige tiltak omtalt ovenfor.
Barneverntjenesten
kan iverksette sakkyndighetsvurdering etter barnevernloven som inkluderer barnets
psykiske helse. Barnevernet har også henvisningsrett til psykisk
helsevern for barn og unge. Etter samråd med Barne- og likestillingsministeren
anbefaler jeg ikke å lovfeste en rett til kartlegging i henhold
til forslag 5. Vi mener at eksisterende og foreslåtte tiltak dekker
behovet.
For regjeringen
er det viktig at samarbeidet mellom de ulike sektorene blir bedre
og at brukerens stemme kommer tydelig frem. Jeg er enig i at individuell
plan er et virkemiddel som kan utnyttes bedre, jf. forslag 6.