1.5.4 Departementets vurdering
Når en av partene
i en bidragssak søker om endring av et allerede fastsatt bidrag,
skal det fastsatte bidraget betales inntil nytt vedtak blir fattet.
Barnebidrag endres som hovedregel fra og med måneden etter at søknaden
kom inn. Fra en søknad om endring av barnebidrag settes fram til
den er ferdigbehandlet, kan det gå noe tid, og den bidragspliktige
kan dermed i mellomtiden ha betalt for mye i barnebidrag dersom det
treffes vedtak om nedsettelse av barnebidraget. Etter gjeldende
bestemmelse kan den bidragspliktige be om motregning i dette tilfellet.
Det samme gjelder der barnebidraget settes ned ved endelig vedtak
som erstatter et midlertidig vedtak.
Blir derimot et barnebidrag
satt ned etter klage, eller et tidligere avtalt barnebidrag blir
satt ned av Nav etter søknad fra en av partene etter barneloven § 70
andre ledd, er det ikke motregningsadgang etter loven, selv om det
faktiske forholdet – at det er betalt for mye i barnebidrag – er
det samme. Det innebærer at dersom den bidragspliktige i disse tilfellene
har betalt det pålagte bidraget og barnebidraget blir satt ned,
har vedkommende ikke rett til å motregne det for mye betalte barnebidraget
i framtidige barnebidrag. De ulovfestede reglene om motregning vil
her komme til anvendelse, og det for mye betalte barnebidraget kan
gjøres opp direkte mellom partene, ev. ved hjelp av det ordinære
namsmannsapparatet.
I praksis forekommer
det ofte at den bidragspliktige har betalt for mye som følge av
at saksbehandlingen har tatt tid i tilfeller der et barnebidrag
settes ned etter klage eller der et tidligere avtalt barnebidrag
settes ned etter søknad fra en av partene. Selv om det følger av
de ulovfestede reglene om motregning at det for mye betalte barnebidraget
kan gjøres opp direkte mellom partene, får ofte ikke den bidragspliktige
tilbakebetaling på denne måten. Dette kan oppleves som urimelig
og tungvint for den bidragspliktige, som i slike tilfeller er henvist
til å innkreve det for mye betalte barnebidraget gjennom namsmannen. Innkreving
gjennom namsmannen er tids- og kostnadskrevende, og dersom det tas
utlegg, vil skyldner (bidragsmottaker) bli påført gebyr ved begjæring,
utlegg og dekning. Adgangen til å gjøre opp fordringer gjennom motregning
er derimot en effektiv og enkel måte å få inn utestående krav på
og påfører ikke partene ekstra kostnader.
Etter barneloven
§ 78 fjerde ledd er det Nav Innkreving som er tillagt skjønnsutøvelsen
for hvordan bidrag skal motregnes. Det er et mål ved motregning av
bidrag at for mye betalt bidrag skal motregnes så raskt som mulig,
samtidig som barnets behov for forsørgelse skal ivaretas. Det innebærer
at hver enkelt sak må vurderes særskilt, hvor momenter som partenes
økonomi og bidragets størrelse er av betydning for både motregningsbeløp
og -periode. Nav Innkreving opplyser at de ikke har erfart at deres
skjønnsutøvelse med tanke på motregningsbeløpets størrelse er et
særskilt problemområde.
Departementet foreslår
etter dette at adgangen til å motregne for mye betalt barnebidrag
i framtidige betalingsterminer etter barneloven § 78 fjerde ledd utvides
til også å omfatte tilfeller der barnebidraget er satt ned etter
klage, og tilfeller der et privat avtalt barnebidrag etter søknad
blir satt ned av Nav, jf. barneloven § 70 andre ledd. Med en utvidet
motregningsadgang som skissert vil en bidragspliktig som har dekket
mer av barnets underhold enn det han/hun var pliktig til, få dekket
sitt utestående krav på en enkel og effektiv måte. Fradraget vil
som tidligere skje på den måten og for de terminene som Nav finner
rimelig.
Det vises til lovforslaget
barneloven § 78 fjerde ledd.