13.1 Generelt
Komiteen viser til at formålet
med markedsbalansering av jordbruksråvarer er å sikre en stabil forsyning
av varer i alle markeder til en tilnærmet lik pris.
Komiteen viser til at et
regjeringsoppnevnt utvalg 24. juni 2015 leverte rapporten «Evaluering
av markedsbalanseringen i jordbruket».
Komiteen påpeker at det er
produsentene selv som finansierer markedsbalanseringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at det er en nær sammenheng mellom jordbrukets forhandlingsrett
og jordbrukets mulighet til å drive markedsbalansering. Markedsbalansering
har over tid vært en sentral del av den norske jordbrukspolitikken
og har kommet både bønder, næringsmiddelindustri og forbrukere til
gode. Flertallet mener
det ikke er behov for store omlegginger av ordningen. Flertallet ser
likevel behov for å foreslå noen justeringer av de ulike ordningene
for å tilpasse disse til dagens behov.
Flertallet viser til at ordningene
med mottaksplikt og forsyningsplikt også er viktige for å bidra
til mangfold og nyskaping i matindustrien.
Flertallet viser til at en
velfungerende varekjede forutsetter at det er en viss styrkebalanse
mellom leddene i varekjeden. Flertallet er opptatt av at
det er effektiv konkurranse i alle ledd i varekjeden, både i matindustrien
og i handelen. Flertallet vil videreføre
produsentenes ansvar for markedsbalansen og deres ansvar for å finansiere
alle balanseringstiltak. Derfor ønsker flertallet at produsentsamvirkene
fortsatt skal stå for markedsbalanseringen. Markedsordningene for
ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, eple og matpotet videreføres
i samsvar med dette. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke
være konkurransevridende for noen. Flertallet vil peke på markedsregulators
mottaksplikt fra alle produsenter, og at dette er viktig for et
landbruk over hele landet. Videre er markedsregulators forsyningsplikt
viktig for å sikre alle aktører i matindustrien like muligheter
til råvaretilgang.
Flertallet viser til at virkemiddelpakken
for markedsregulering over tid har blitt mindre, og at markedsbalanseringsutvalget
oppsummerte med at «produksjonsregulering for å hindre overskudd
er et mer kostnadseffektivt virkemiddel enn å regulere bort overskuddet
i ettertid».
Flertallet viser til at framover
vil det bli større behov for produksjonsregulerende tiltak for å
oppnå en effektiv regulering av produksjon i forhold til etterspørsel
i markedet. Produksjonsregulerende tiltak innebærer å redusere produksjonen
hos bonde i form av for eksempel færre dyr eller tidligere slakting.
Flertallet legger til grunn
at Omsetningsrådet ved behov kan vedta produksjonsregulerende tiltak for
alle husdyrarter som omfattes av markedsordningene, og at det innenfor
ordningene kan etableres økonomiske stimuli for produksjonsplanlegging
hos bonde.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
produksjonsregulering også må kunne gjelde mordyr.
Disse medlemmer foreslår
at det settes ned et partssammensatt utvalg eller at regjeringen
ser på muligheten for å styrke bruken av produksjonsregulerende
virkemidler og se disse i sammenheng med virkemidler under Omsetningsrådet. Disse medlemmer mener
en styrket produksjonsregulering kan bidra til bedre ressursbruk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at markedsbalanseringsutvalget i sin rapport «Evaluering av
markedsbalanseringen i jordbruket», lagt frem 24. juni 2015, ikke
var samlet om en anbefalt løsning for fremtidens markedsregulering.
Utvalget var delt i tre nær like store deler.
Flertallet vil spesielt trekke
frem at rapporten har ført til fruktbare diskusjoner om de forslag
til endringer som ulike utvalgsmedlemmer stilte seg bak, og at det
i tiden etter at rapporten ble lagt frem også har vært ført samtaler
mellom aktører som i utgangspunktet har svært ulike og til dels
motstridende interesser. Nye forslag til endringer i markedsreguleringene
er også lagt frem.
Flertallet peker på at det
ikke er enkelt å forutse hvordan ulike endringer vil slå ut i praksis,
men understreker viktigheten av at endringer som gjennomføres må
fungere etter hensikten og bidra til å skape et velfungerende og
tillitsfullt reguleringsregime, samtidig som forutsigbarheten for
næringsaktørene må ivaretas.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er derfor opptatt av at de justeringene
som nå blir gjennomført i markedsordningene, blir evaluerte etter
at de har fungert en stund, og at drøftelser om markedsbalanseringssystemet
videreføres i årene som kommer.
Komiteenviser til
at gode markedsordninger er en forutsetning for forutsigbarhet og
utvikling av konkurransekraft i norsk matproduksjon, for bonden så
vel som for forbrukerne. Komiteen mener at en forutsetning
for at en markedsordning skal kunne betegnes som god, er at alle
har tillit til at den fungerer likt for alle aktører i markedet.
Det er helt avgjørende at den aktør som innehar markedsregulatorrollen, skiller
mellom rollen som markedsregulator og rollen som markedsaktør på
en måte som gjør at alle andre oppfatter vedkommende som habil i
utøvelse av regulatorrollen.
Komiteen forutsetter at alle
markedsbalanserings- og produksjonsreguleringsordningene skal være
transparente.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at konkurranse er en sterk drivkraft for innovasjon, nyskaping og konkurransekraft.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet har med bekymring observert
at det de siste årene har vært flere tydelige eksempler på at sentrale
markedsaktører i landbruket ikke i tilstrekkelig grad har opptrådt
på en måte som inngir tillit til at de klarer å skille mellom rollen
som markedsregulator og rollen som markedsaktør. Lav tillit og stor
mulighet til å utøve markedsmakt er en dårlig kombinasjon for alle
andre enn den som innehar både regulatorrollen og den dominerende
markedsposisjonen.
Disse medlemmer viser til
rapporten «Evaluering av markedsbalanseringen i jordbruket», lagt frem
24. juni 2015 av det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget, der
det på side 74 heter at:
«systemet for markedsbalansering
er fundert på koordinert atferd og tilsidesettelser av konkurranse som
en normalt finner i et varemarked. … Balanseringsvirkemidlene utøves
på vegne av alle aktørene i markedet, som i et kartell, med regulator
som prisleder og andre aktører som pristilpassere innenfor denne
rammen.»
Og videre, på side
75 i rapporten, der det heter at:
«det er en iboende
svakhet ved systemet at det foreligger så pass mange potensielle
kilder til konkurransevridning og muligheter til strategisk utnytting
av systemet. Samvirkets dobbeltrolle som regulator og kommersiell
aktør kan i så måte være uheldig. Systemet er bygget på tillit. Kontrollmulighetene
er begrenset.»
Disse medlemmer er derfor
opptatte av å sikre markedsordninger som på en mer tilfredsstillende
måte enn i dag ivaretar tilliten til systemet, spesielt fra eksisterende
og potensielt nye markedsaktører som ikke bekler regulatorrollen.
Samtidig er disse
medlemmer opptatt av at en markedsordning ikke skal hindre,
men snarere skal legge til rette for, at vi som samfunn kan realisere
de positive effektene av økt konkurranse i norsk matvareproduksjon.
Disse medlemmer peker for
øvrig på at å foreta visse endringer i markedsordningene vil kunne bidra
til å øke vårt handlingsrom på andre områder innenfor WTO-systemet.
Blant annet vil avvikling av en målprisregulering og omlegging til
volummodellen medføre at det ikke lenger er en administrert pris som
skal inngå i beregningen av den handelsvridende støtten som rapporteres
til WTO. Ved å gjennomføre denne endringen for svinekjøtt slik regjeringen
foreslår, vil denne støtten bli redusert med over 2 mrd. kroner.
Norges tillatte øvre nivå på handelsvridende støtte er 11,449 mrd.
kroner, og vi utnytter i dag om lag 95 pst. av dette. En reduksjon
på 2 mrd. kroner vil frigjøre et betydelig handlingsrom innenfor
våre WTO-forpliktelser.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at langsiktig
produksjonsregulering er en sak for avtalepartene, mens kortsiktige
tiltak som sesongmessige svingninger hører inn under Omsetningsrådet. Dette medlem ber
markedsaktørene utnytte mulighetene i markedet og lokal foredling
slik at produksjonen av jordbruksprodukter i størst mulig grad opprettholdes.