Genbank for laksebestander i Hardangerfjorden

Komiteen viser til at det i 2015 og 2016 er samlet inn materiale fra laksefiskbestandene i Hardanger som kan være aktuelle for en genbank. Ifølge Miljødirektoratet viser erfaringer at det er få laks som blir godkjent som villfisk på grunn av innblandingen av oppdrettsgener. Komiteen mener at behovet for en genbank må avveies mot kostnadene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare den store andelen av den atlantiske villaksstammen som gyter i norske elver. Om lag ⅓ av all atlantisk laks i verden gyter i Norge. Totalt har Norge om lag 400 genetisk ulike – og unike – bestander av villaks. Norge har et ansvar for å ta vare på hver og en av disse bestandene. Flertallet viser til at en genbank for Hardanger-bestandene er et viktig ledd i arbeidet med å ta ansvar for villaksen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til de respektive partienes merknader ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 9 S (2015–2016), der partiene skriver:

«Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er bekymret for de ville laksefiskene i Hardanger. Situasjonen for laksefiskene i Hardanger har utviklet seg negativt over flere år. Uten genbankløsningen vil muligheten til å ta vare på bestandene i Hardangerfjorden bortfalle. Dette flertallet mener at det haster med videreføring av arbeidet med genbanken, og at innsamling av genmateriale må gjøres før de ville laksefiskene forsvinner fra området.»

Videre viser dette flertallet til at da den planlagte Hardangerfjord-forskriften ble skrinlagt i 2013, ble etableringen av en genbank for Hardangerfjord-bestandene vedtatt som et kompenserende tiltak for å redde de ville laksebestandene i området. Dette flertallet viser til at behovet for en genbank skyldes sterk innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks. Det ble igangsatt en omfattende planprosess, hvor økte krav om renseanlegg, krav om endring av fasade og bygninger fra kommunen og kulturminnefunn har medført økte kostnader. Det er lagt ned ressurser og arbeid i form av planlegging av etablering av genbanken og mellomlagring av genmaterialet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til svarbrev til komiteen 24. februar 2017 fra klima- og miljøministeren. Dette flertallet viser videre til at den planlagte genbanken for laksebestander i Hardanger ble omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet. Nye kostnadsanslag i 2016 viste at genbanken ville koste 66 mill. kroner, som er en kostnadsøkning på over 50 prosent i forhold til tidligere anslag. Ved Stortingets behandling av budsjettet ble det ikke bevilget penger til å bygge genbanken.

Dette flertallet viser til at Miljødirektoratet har pekt på forskningsstasjonen på Ims i Sandnes kommune i Rogaland som eneste mulighet for en videre midlertidig oppbevaring av innsamlet materiale fra laksefiskbestandene i Hardanger. Dette flertallet viser til at det er bevilget omtrent 11 mill. kroner til anlegging av en vannledning slik som det er prosjektert i genbankplanen. Dette flertallet har merket seg at dette gjør det mulig å oppbevare materialet på Ims inntil videre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne finner det svært uheldig at Stortingets flertall ikke bevilget penger til å bygge genbanken, og viser til partienes respektive merknader i Innst. 9 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag;

«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidet med å etablere en levende genbank for å verne og bygge opp igjen villfiskstammene i Hardanger i tråd med nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser fullføres, herunder at det gis garantier for finansiering av denne.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at selv om man ikke fant midler til genbanken i regjeringens budsjettforslag eller i budsjettforliket, tilsier ikke det at en slik genbank ikke er nødvendig og riktig å etablere. Disse medlemmer mener det må være et mål å finne budsjettmessig dekning for dette senere, og at det innsamlede genmaterialet i mellomtiden må tas forsvarlig vare på.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen belyse saken på nytt i forslaget til statsbudsjett for 2018 og tilstrebe å finne dekning for nødvendige etableringskostnader der.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at en genbank ikke på noen måte løser de grunnleggende problemene for villaksen i Hardanger. En genbank er et krisetiltak som først og fremst er aktuelt i de områdene der situasjonen for villaksen er kritisk.

Disse medlemmer mener at det også er nødvendig å ta tak i den grunnleggende årsaken til at vill-laksbestandene i Hardangerfjorden er i ferd med å forsvinne, nemlig den omfattende og permanente belastningen som dagens driftsregime i oppdrettsnæringen påfører villaksbestandene.

Hardangerfjorden som pionerregion for en bærekraftig oppdrettsnæring

Komiteen mener at teknologiutvikling kan bidra til økt økonomisk lønnsomhet og en miljømessig bærekraftig utvikling av havbruksnæringen. Komiteen viser til at det nå pågår en betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringen, og viser til alle søknadene om utviklingskonsesjoner med ulike teknologiske løsninger for produksjon av oppdrettsfisk i fjordene, langs kysten og havbasert. Komiteen viser til at utviklingstillatelser har vært et viktig bidrag til å utvikle teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.

Komiteen viser til forslag om å utrede muligheten for å etablere Hardanger som pionerregion for en bærekraftig oppdrettsnæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at dette forslaget hører inn under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde, og viser til følgende kommentar fra fiskeriministeren:

«Representanten ber i sitt forslag regjeringen utrede om det er mulig å etablere Hardanger som en pionerregion for en bærekraftig oppdrettsnæring der nye løsninger tas i bruk, både på teknologi- og virkemiddelsiden.

Jeg mener vi allerede nå kan si at opprettelse av et slikt pionerområde egentlig er et overflødig forslag. Det er ikke et egnet virkemiddel og det er flere grunner til dette:

1. Regjeringen, med Stortingets tilslutning, har allerede innført flere viktige virkemidler for å sikre en miljømessig bærekraftig norsk lakseoppdrett, herunder:

   1. et nytt system for kapasitetsjusteringer der havbruksnæringens miljøpåvirkning er avgjørende for produksjonskapasiteten.

   2. utfisking av rømt oppdrettsfisk finansiert av havbruksnæringen.

   3. en ordning med tildeling av utviklingstillatelser. Slike tillatelser tildeles konsepter som kan bidra til å løse miljø- og eller arealutfordringer.

   Disse virkemidlene må få tid til å virke før det innføres nye virkemidler som skal bidra til å løse de samme utfordringene.

2. Det er lite hensiktsmessig å pålegge bruk av visse former for teknologi eller driftsmetoder. Myndighetene skal stille krav til forsvarlig drift og dersom det er mulig; effektkrav. Det vil gi mer nyskaping og innovasjon i næringen.

3. Dersom det skal innføres et pionerområde vil oppdrettsnæringen i en avgrenset del av landet få andre grunnleggende rammebetingelser enn resten av landet. Dette vil være rammebetingelser som går utover det som ut fra miljømessige hensyn kan forsvares. Slike rammebetingelser vil kunne få negative samfunnsøkonomiske effekter i tillegg til at det vil kunne ramme de omfattede bedriftene uforholdsmessig hardt.»

Flertallet viser til at det er iverksatt en rekke virkemidler for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Stortinget vedtok i Meld. St. 16 (2014–2015), jf. Innst. 361 S (2014–2015), et nytt system for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett, som innebærer at produksjonskapasiteten i norsk havbruksnæring skal styres etter den påvirkningen næringen har på miljøet rundt seg. Som en del av oppfølgingen av meldingen har Nærings- og fiskeridepartementet 16. januar 2017 fastsatt forskrift om produksjonsområder for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret (produksjonsområdeforskriften). Kysten er delt inn i 13 produksjonsområder, og Hardanger utgjør hoveddelen av produksjonsområde 3. Flertallet mener derfor at Hardanger allerede nå er et område der miljøtilstanden vil være den avgjørende faktoren for produksjonskapasiteten.

Flertallet påpeker også at forutsigbare og stabile rammebetingelser er av stor verdi for alle næringer, så også havbruksnæringen. Et viktig prinsipp for forvaltningen av havbruksnæringen er at den skal være faktabasert. Flertallet viser til svarbrevet fra klima- og miljøministeren, hvor det heter:

«En pionerregion slik forslagsstilleren her skisserer vil, slik jeg oppfatter det, pålegge oppdretterne i et begrenset område endrede rammebetingelser uten tilstrekkelig faglig grunnlag.»

Flertallet mener at det ikke er faktagrunnlag for endrede rammebetingelser. Endring i rammebetingelser for aktører innenfor et gitt område kan ha store konsekvenser. Etableringen av en pionerregion kan ha konkurransevridende effekter ved at tiltak svekker den relative lønnsomheten i forhold til aktører i andre regioner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er svært alvorlig at det ikke har blitt tatt tilstrekkelige politiske grep for å løse oppdrettsnæringens miljøutfordringer – hverken i Hardangerfjorden eller landet for øvrig. Disse medlemmer mener derfor at det må tas både nasjonale og mer lokalt tilpassede grep for å omstille oppdrettsnæringen til lukkede anlegg, som ikke fører til utslipp av lakselus, rømt laks, lusemidler eller organisk avfall fra merdene.

Disse medlemmer mener Hardangerregionen er godt egnet til å bli et pionérområde for omstilling av oppdrettsindustrien Disse medlemmer viser til at oppdrettsindustrien har nytt godt av lokaliseringen i Hardanger i mange år, og at Hordaland var et pionérfylke i utviklingen av hele bransjen. Disse medlemmer mener at Norge ikke kan være bekjent av at arnestedet for oppdrettsindustrien skal være et sted der unike biologiske ressurser ble utryddet for alltid.

Disse medlemmer vil også peke på at oppdrettsindustrien i dag tjener gode penger på å videreføre drift i åpne merder. Disse medlemmer vil peke på at prinsippet om at forurenser skal betale, også bør gjelde for oppdrettsnæringen, og at det derfor er naturlig at oppdrettsnæringen selv deltar i et spleiselag for å finansiere kostnadene ved å gå foran i en omstilling av bransjen. Disse medlemmer mener derfor at det bør gjennomføres en utredning av hvordan Hardanger kan gjøres til et pionérområde for bærekraftig omstilling av oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det er mulig å etablere Hardanger som pionérregion for en bærekraftig oppdrettsnæring hvor nye løsninger tas i bruk, både på teknologi- og virkemiddelsiden. Målet vil være at Hardanger blir et foregangsområde som viser hvordan det er mulig å kombinere bærekraftig oppdrettsvirksomhet med ivaretakelse av Norges internasjonale forpliktelser om å verne de unike lakse- og sjøørretstammene langs kysten.»

Disse medlemmer mener det også er behov for å vurdere om det bør etableres nye genbanker flere steder i landet. Disse medlemmer viser til at genbanker for laks har vært og er et mye brukt tiltak i elver der man har gjennomført gyrobehandling. Det har imidlertid ikke vært like vanlig å etablere genbanker for å redde villaksbestander som er truet som følge belastninger knyttet til rømt oppdrettslaks og spredning av lakselus fra oppdrettsindustrien.

Disse medlemmer er bekymret for at situasjonen nå kan være alvorlig for villaksbestander i hele landet. I en temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fra februar 2016 ble 104 laksebestander klassifisert etter kvalitetsnormen for villlaks. Rapporten viser at av de 104 bestandene hadde 23 bestander (22 prosent) god eller svært god kvalitet, 29 bestander (28 prosent) moderat kvalitet, og halvparten dårlig eller svært dårlig kvalitet. Det vil si at 81 bestander (78 prosent) ikke nådde kvalitetsnormens minimumskrav til kvalitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom behovet for etablering av nye genbanker for truede villaksbestander i Norge for å sikre at ingen villaksbestander går tapt.»