Tilstanden
til eiendomsmassen forverres og vedlikeholdsetterslepet øker
Stortinget har satt
krav om at eiendomsmassen i forsvarssektoren skal forvaltes effektivt
og slik at verdiene bevares.
Tilstandsanalyser
gjennomført av Forsvarsbygg viser at den gjennomsnittlige tilstandsgraden
til eiendommer, bygg og anlegg som leies ut til Forsvaret, har hatt
en negativ utvikling. Tilstandsgraden måles på en skala fra 0 til
3, der 0 er god tilstand (ingen avvik) og 3 er kritisk (store eller
alvorlige avvik med nært forestående funksjonssvikt eller behov
for strakstiltak). I perioden 2009–2015 er tilstandsgraden forverret
fra 1,28 til 1,32. Selv om det var en svak bedring i 2013–2014,
innebærer det en reduksjon i gjennomsnittlig tilstandsgrad på vel
3 pst. Med en så stor bygningsmasse vil selv en tilsynelatende liten
forverring i gjennomsnittlig tilstandsgrad utgjøre store kostnader
til forbedring. Forsvarsdepartementets krav om en gjennomsnittlig
tilstandsgrad på 1,30 er ikke oppnådd de fire siste årene.
Det beregnede vedlikeholdsbehovet
for utleieporteføljen har økt med 18 pst., fra 3,8 mrd. kroner i 2009
til om lag 4,5 mrd. kroner i 2015. Vedlikeholdsbehovet per kvadratmeter
har i samme periode økt med vel 4 pst.
Eiendomsmassen er
delt i ni ulike kategorier etter bruksområder, og undersøkelsen
viser at det er store forskjeller på tilstanden i de ulike kategoriene.
Stortinget har slått fast at forvaltningen av forsvarssektorens
operative eiendommer, bygg og anlegg skal være spesielt innrettet
mot å støtte Forsvarets kjernevirksomhet, jf. Innst. S. nr. 343
(2000–2001). Til tross for dette viser undersøkelsen at i perioden 2013–2015
hadde kategorien strids- og forsvarsanlegg dårligst tilstand. Dette
er også det bruksområdet i Forsvaret som har høyest samlet behov
for vedlikehold, på over 900 mill. kroner i 2015. Kategorien består
blant annet av hangarer, ammunisjonslager, bemannede fjellanlegg
og kommandoplasser.
Stortinget uttrykte
i Innst. 388 S (2011–2012) bekymring for den negative utviklingen
i eiendomsmassen i forsvarssektoren, og understreket at denne utviklingen
må stanses. Stortinget pekte spesielt på det ansvaret
Forsvarsbygg har for at «Forsvarets boliger og kvarter skal være
tidsmessige, av alminnelig god bokvalitet og i samsvar med gjeldende lover
og regler». Det har vært en reduksjon i vedlikeholdsbehovet for
boliger fra 2013 til 2015. Riksrevisjonen ser positivt på at tilstandsgraden
også er forbedret i denne perioden. Boliger er imidlertid fortsatt den
kategorien som har størst vedlikeholdsbehov per kvadratmeter. Samlet
har boliger i 2015 et vedlikeholdsbehov på nær 700 mill. kroner.
Forsvarsbygg forvalter
en betydelig del av de statlige kulturminnene. Tilstanden for den
verneverdige eiendomsmassen som forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale
festningsverk, er markant bedret i perioden 2012–2015. Riksrevisjonen
registrerer imidlertid at tilstanden til den verneverdige eiendomsmassen
som forvaltes av Forsvarsbygg utleie, har hatt en sterkt negativ
utvikling i samme periode.
Vedlikeholdsbehovet
for den verneverdige eiendomsmassen under Forsvarsbygg utleie har
økt fra 430 mill. kroner i 2012 til 516 mill. kroner i 2015. Riksrevisjonen
vil peke på at Stortinget ved flere anledninger har slått fast at
forsvarssektorens ansvar også omfatter å ta vare på kulturminner,
og at Forsvarsdepartementet dermed er ansvarlig for å ivareta den
verneverdige eiendomsmassen i forsvarssektoren.
For en del av eiendomsmassen
er tilstanden så dårlig at den defineres som under akseptabelt nivå, og
strakstiltak er nødvendig. Dette gjelder bygningsdeler med store
og alvorlige avvik, og bygningsdeler med vesentlige avvik der konsekvensene
av avviket er store eller alvorlige. Dette er en strengere definisjon
enn for det generelle vedlikeholdsbehovet, og defineres som vedlikeholdsetterslep.
Det beregnede vedlikeholdsetterslepet har økt fra 1,40 mrd. kroner
i 2013 til 1,93 mrd. kroner i 2015, noe som tilsvarer en økning
på 38 pst.
I tillegg er tilstanden
på deler av den øvrige eiendomsmassen slik at det ifølge Forsvarsbygg
er behov for utbedringer for om lag 2 mrd. kroner i løpet av to til
fire år for å unngå at ytterligere eiendomsmasse får en tilstand
som er dårligere enn akseptabelt nivå.
Samlet sett bemerket
Riksrevisjonen at selv om det kan være noe usikkerhet om enkeltberegninger, viser
negativ utvikling i tilstandsgrad og et økende vedlikeholdsetterslep
at vedlikeholdet av eiendomsmassen ikke sikrer god nok bevaring
av verdiene.
Konsekvensene av
dårlig vedlikehold er over tid at eiendomsverdiene går ned og at
kostnadene for å dekke kommende vedlikeholdsbehov øker. Det kan etter
Riksrevisjonens vurdering føre til at bygg ikke kan benyttes i samsvar
med formål og funksjon, og at eiendommer, bygg og anlegg ikke støtter
Forsvarets kjernevirksomhet som forventet. Det kan også bety tap
av kulturminner, og at Forsvarsdepartementet ikke ivaretar sitt
overordnede sektoransvar for forvaltningen av verneverdig eiendomsmasse
godt nok.