Rentetak
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til finansministerens svar til komiteen vedrørende forslaget om
å utrede muligheten for å innføre rentetak, der det pekes på at
prisregulering i form av et tak reiser en rekke kompliserte spørsmål.
Flertallet mener imidlertid
at det er relevant å få en nærmere vurdering av disse forholdene,
og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere hensiktsmessigheten av rentetak og komme tilbake til Stortinget på
egnet måte».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at det er innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden,
herunder i 14 EU-land, senest i Sverige (SOU 2016:68) og Finland. Disse medlemmer mener
videre at rentene som enkelte aktører i dag tar for usikret gjeld i
Norge, er uforholdsmessig høye, og at dette spesielt rammer dem
med dårligst betalingsevne. En utredning fra EU i 2010 viser at
et rentetak vil redusere tilgang på kreditt, særlig blant lavinntektsgrupper. Disse medlemmer mener
derfor en snarlig må igangsette en utredning av et rentetak, og
mener videre at et rentetak bør være knyttet til lån uten krav om sikkerhet
(forbrukslån/kredittlån mv.), og ha som mål å avskjære leverandørene
av de verste kredittproduktene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheten for å innføre et rentetak og komme
tilbake til Stortinget med en sak på dette.»
Disse medlemmer vil
vise til at gjeldsveksten i Norge er svært høy. Særlig urovekkende
er utviklingen i usikrede forbrukslån, som ofte innebærer høye kostnader
og i noen tilfeller langvarige og ødeleggende betalingsproblemer
for låntakerne. Sårbare grupper har en større tendens enn gjennomsnittsnordmannen
til å ta opp forbrukslån. Slike lån er for eksempel tre ganger så
vanlige blant enslige forsørgere som i befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser
til at enkelte fagfolk har uttalt at et rentetak på slike lån vil
kunne være svært effektivt for å hindre at lånene blir gitt til
personer med dårlig betjeningsevne og derigjennom risiko for mislighold og
gjeldsproblemer. Også Gjeldsofferalliansen støtter et slikt tiltak.
Komiteens medlem
fra Venstre er enig i at det er fornuftig å sette et rentetak
på lån og kreditt slik flere andre land har. Dette medlem mener også at
hensiktsmessigheten av å videreføre rentefradraget knyttet til renter
på rene forbruks- og kredittlån, må vurderes. Etter dette medlems syn medfører
dagens ordning med rentefradrag for slike lån både at finansforetak
setter renter høyt og at det er en medvirkende årsak til at låneopptak
uten krav om sikkerhet er sterkt økende. Ifølge beregninger fra Finansdepartementet
fra høsten 2015 (spm. nr. 24 fra Venstres gruppe vedr. statsbudsjettet
for 2016) innebærer rentefradrag på kredittkortgjeld tapte skatteinntekter
på 220 mill. kroner årlig.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere innstramminger i ordningen med rentefradrag,
i første omgang knyttet til fradrag for renter ved kredittkortgjeld,
og fremme eventuelle forslag til endring i forbindelse med framleggingen
av statsbudsjettet for 2018.»