Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til proposisjonen, der det framgår at det er behov for å oppdatere dagens lovverk for taubaner og kabelbaner, og at en med den nye loven vil få et felles lovverk for alle typer taubaner og kabelbaner.

Komiteen registrerer at lovforslaget ikke medfører vesentlige endringer når det gjelder det offentliges forvaltning av taubaner, og at det overordnede ansvaret fortsatt vil ligge i Samferdselsdepartementet. Komiteen har videre merket seg at regjeringen mener lovforslaget vil styrke sikkerheten på norske taubaner. Komiteen deler målsettingen om å styrke taubanesikkerheten og er derfor også enig i at de samme bestemmelsene som i dag finnes i jernbaneloven om ruspåvirkning, pliktavhold og testing, nå også innføres i taubaneloven.

Komiteen viser til svar fra samferdselsministeren av 18. januar 2017 og av 24. januar 2017 på spørsmål fra komiteen om at departementets tilsynsmyndighet etter loven også kan delegeres til privat organisasjon eller institusjon, jf. § 4 siste ledd.

Komiteen meiner det er bra at ein no får tydlege retningsliner for kontroll og tilsyn med taubaner. Komiteen meiner likevel ein i utarbeiding av forskriftene må ta høgde for at ulike taubaneinstallasjonar har ulik bruk og ulik risiko. Til dømes vil komiteen påpeike at det er stor skilnad på ein enkel elveheis som vert nytta til å frakte ein eller to personar over ei elv nokre få gonger om året, og installasjonar som fraktar mange personar dagleg, som til dømes skiheisar og Ulriksbana. Komiteen meiner departementet må ta omsyn til dette når det gjeld krav til kompetanse, dokumentasjon og internkontroll.

På denne bakgrunn fremjar komiteen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa ved utarbeiding av tilhøyrande forskrifter ta omsyn til at risiko ved taubaner er ulik ut ifrå kva risiko og skadepotensiale taubana representerer, spesielt kva gjeld krav ein pålegg eigar og driftar når det gjeld kompetanse, dokumentasjon og internkontroll.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at Samferdselsdepartementet foreslår å videreføre sin delegasjon til Statens jernbanetilsyn med å føre tilsyn med taubaner, og at lovforslaget vil åpne opp for et mer risikobasert og systembasert tilsyn.

Flertallet ser det som riktig at man ved lovendringer som denne dreier tilsynet slik at man oppnår større fokus på sikkerhetsstyringssystem og mindre fokus på detaljkontroll. Det kan synes fornuftig å legge til rette for at også andre aktører kan godkjennes for tilsyn, slik regjeringen her foreslår. Flertallet ser at det finnes en rekke installasjoner som kommer inn under definisjonen taubane. I den forbindelse vil det være hensiktsmessig at tilsynet legges til aktører som allerede opererer eller har mulighet for å operere i de ulike markedene. Flertallet vil påpeke at det også her, som i samfunnet for øvrig, foregår rask teknologisk utvikling, og ber regjeringen følge denne med sikte på å sikre at lovverket er tilpasset de mulighetene som finnes.

Flertallet viser til statsrådens svarbrev datert 18. januar 2017 og 24. januar 2017, hvor anledningen til delegasjon av tilsynsmyndighet er redegjort for. Flertallet legger til grunn at departementets tilsynsmyndighet kan delegeres til offentlig eller privat organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tilsynsmyndigheten i dag er delegert til Statens jernbanetilsyn, og ser derfor ikke behovet for en generell hjemmel for at den kan delegeres til private. Disse medlemmer mener det reiser flere prinsipielle spørsmål dersom tilsyn skal foretas av private, og spesielt på et område der den i dag foretas av et offentlig tilsyn. Dersom tilsyn en gang i framtiden ikke skal foretas av Statens jernbanetilsyn, mener disse medlemmer det er mest ryddig at det da foretas en lovendring dersom det skulle være nødvendig å delegere tilsynsmyndigheten til private.

Disse medlemmer kan derfor ikke slutte seg til det foreslåtte lovforslaget på dette punkt, altså § 4 siste ledd: «Departementets myndighet etter første ledd kan delegeres til privat institusjon.»