Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i denne proposisjonen foreslår endringer i naturskadeforsikringsloven som vil gi rett til erstatning for tap av tomt og bygninger der et brannforsikret bolighus eller fritidshus er skadet ved en naturulykke, og kommunen ikke gir tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging på skadestedet på grunn av fare for ny naturskade.

Komiteen viser til at dagens regelverk primært er innrettet med tanke på gjenoppbygging på skadestedet. Formålet med dette lovforslaget er å ivareta på en bedre måte de skadelidte som ikke kan gjenoppbygge på skadestedet, men som må etablere seg på nytt (relokalisere) i en ny bolig eller fritidsbolig.

Komiteen viser til at det i proposisjonen også behandles et spørsmål om å gi Norges vassdrags- og energidirektorat tilgang til taushetsbelagte opplysninger om forsikringsselskapenes skadeutbetalinger etter naturskadeforsikringen. Komiteen registrerer at departementet ikke foreslår å gi direktoratet tilgang til slike opplysninger nå.

Komiteen viser til at det er usikkert hva de økonomiske og administrative konsekvensene av å utvide dagens naturskadeforsikringsordning vil være. Dette vil avhenge av hyppigheten av naturulykker og skadeomfanget. Til nå har det forekommet få tilfeller av relokalisering. Det kan imidlertid ikke utelukkes at antallet naturulykker vil kunne øke, blant annet på grunn av klimaendringer, og at dette kan få betydning også for antallet saker der det er behov for relokalisering.

Komiteen viser til at høringsinstansene har vært positive til en utvidelse, og at det fra forsikringsbransjens side er lagt til grunn at denne utvidelsen ikke vil medføre, eller vil medføre helt marginale, økninger i forsikringspremiene.

Komiteen viser også til at det foreslås en ordning der forsikringsselskapene skal kunne sikre eiendommen i stedet for at den skadelidte relokaliserer. Sikringstiltak vil kunne være rimeligere for forsikringsselskapene enn å erstatte tap av tomt og bygninger ved relokalisering, i tillegg til at det ofte vil være til fordel for skadelidte å slippe å relokalisere. Komiteen registrerer at ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

Komiteen registrerer imidlertid at sikringsalternativet er valgfritt, og departementet antar at forsikringsselskapene ikke vil velge sikring med mindre det er økonomisk lønnsomt sammenlignet med å dekke tomter og bygninger ved relokalisering.

Komiteen viser til at lovforslaget vil kunne føre til at kommunene og staten dekker kostnadene ved relokalisering i færre tilfeller enn til nå, og slik sett får redusert utgiftene. Forslaget om utvidelse av naturskadeforsikringsordningen antas ellers ikke å påføre det offentlige særlige økonomiske eller administrative kostnader. Forslaget om sikring vil imidlertid kreve at berørte offentlige instanser samarbeider med forsikringsselskapene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at erstatningsordningen er knyttet til det å ha en brannforsikring. Det er antakelig svært sjelden at ikke huseiere har slik forsikring. Disse medlemmer vil likevel be kommunene være observante på problemstillingen og vurdere måter å informere huseiere i risikoutsatte områder om at erstatning ved eventuelle naturskader krever brannforsikring.