Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag om forbud mot import av gatehunder til Norge

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

En gatehund kan enklest beskrives som en hund som lever et eierløst liv på gaten.

Både Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Den norske veterinærforening advarer mot en import av gatehunder. Mattilsynet skriver på sine nettsider:

«Det er ikke ulovlig å ta med seg gatehunder inn i landet, men Mattilsynet advarer likevel på det sterkeste mot å gjøre det.»

Det er en risiko for at sykdom som er farlig både for mennesker og dyr, følger med når gatehunder tas inn i Norge. Konsekvensene av innføring av sykdom, parasitter og bakterier kan være svært store for både dyr og folk i Norge. Det er derfor viktig å stanse trenden med import av gatehunder. Import av andre typer kjæledyr kan også innebære en trussel mot folke- og dyrehelsen i Norge. Det er derfor viktig at man generelt har en restriktiv politikk for slik import.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen forby import av gatehunder til Norge. Videre bes regjeringen vurdere tiltak for å begrense importen av kjæledyr der denne importen utgjør en risiko for dyre- og folkehelsen i Norge.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og fung. leder Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, Sofie Margrethe Selvikvåg, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Dokument 8:11 S (2016–2017) med forslag om forbud mot import av gatehunder til Norge.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring over at dyr som kommer til Norge fra andre land, kan utgjøre en fare for både dyr og mennesker her i landet. Komiteen merket seg innspill under den åpne høringen i komiteen, der alle høringsinstansene mente en innskjerping av regelverket var nødvendig.

Komiteen viser blant annet til innspill fra Mattilsynet om at import av gatehunder, dvs. eierløse hunder, kan gi betydelig økt risiko for at det kommer nye parasitter og sykdommer til Norge, sykdommer som kan være vanskelig både å oppdage og behandle.

Komiteen mener det er behov for et strengere regelverk for å redusere risiko for smittefare. Komiteen viser til at det under den åpne høringen ble fremmet en rekke forslag knyttet til blant annet økt helsekontroll og strengere helsekrav for alle hunder, opprettelse av et nasjonalt register, økt grensekontroll og vaksinering.

Komiteen merket seg også innspillene som kom under høringen om at det også er smittefare knyttet til hunder som reiser på ferie med sine eiere, og at regelverket derfor må være strengt også for disse.

Komiteen viser til brev av 3. februar 2017 (vedlagt) til komiteen fra Landbruks- og matdepartementet, der det fremgår at Mattilsynet på oppdrag fra departementet har utredet hva det er mulig å gjøre for å redusere risikoen. Komiteen merker seg at Mattilsynet i praksis foreslår å forby både «ikke-kommersiell forflytning av gatehunder» og «kommersiell innførsel av gatehunder» fra EØS-området.

Komiteen legger til grunn at endringer i forvaltningspraksis ikke skal gjøre det vesentlig vanskeligere å importere avls- og brukshunder fra seriøse aktører i utlandet.

Komiteen merker seg videre at Mattilsynet viser til at dersom en hundeeier i utlandet ønsker å reise med den tidligere gatehunden sin til Norge, vil det kunne reises spørsmål ved hvor lenge en gatehund må ha vært i privat eie i utlandet før den kan transporteres til Norge. Mattilsynet vurderer en minimumslengde på eierskapet på minst seks måneder som akseptabel, ut fra dyrehelsemessige betraktninger.

Komiteen stiller seg positiv til disse tiltakene, og fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen innskjerpe forvaltningspraksis knyttet til import av gatehunder til Norge.»

Komiteen viser til at flere land i EU har et påbud om ID-merking av hunder med mikrochip, der alle hunder blir registrert i et eget register. Også i Norge er det allerede mange hunder som merkes med slike mikrochip. Komiteen mener det kan være fordeler ved at alle hunder har en slik chip, slik at det kan bli enklere for veterinærer å identifisere hunder med ukjent opprinnelse og ta de riktige forholdsreglene i møte med disse.

På den bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å innføre en obligatorisk ID-merking av hunder i Norge.»

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen innskjerpe forvaltningspraksis knyttet til import av gatehunder til Norge.

II

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å innføre en obligatorisk ID-merking av hunder i Norge.

III

Dokument 8:11 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Geir Pollestad og Kjersti Toppe om forbud mot import av gatehunder til Norge – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1

Brev frå Landbruks- og matdepartementet v/statsråd Jon Georg Dale til næringskomiteen, datert 31. oktober 2016

Dokument 8:11 S (2016-2017) - Representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge, Geir Pollestad og Kjersti Toppe om forbod mot import av gatehundar til Noreg

Eg viser til brev frå næringskomiteen datert 24.10.2016 vedlagt representantforslag Dokument 8:11 S (2016-17) frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge, Geir Pollestad og Kjersti Toppe, om eit forbod mot import av gatehundar til Noreg.

Forslaget som blir fremma lyd slik:

"Stortinget ber regjeringen forby import av gatehunder til Norge.

Videre bes regjeringen vurdere tiltak for å begrense importen av kjæledyr der denne importen utgjør en risiko for dyre- og folkehelsen i Norge."

Tidlegare var det forbod mot å ta med seg hundar frå andre land til Noreg eller å ta med hunden tilbake til Noreg etter ferie, utan eit langt karanteneopphald. I dag er regelverket endra med tanke på at folk kan ta med hunden sin på ferie eller ved flytting innan Europa. Dette regelverket er ein del av EØS-avtalen og regulerer ikkje-kommersiell import. Det er krav om ID-merking, rabiesvaksinasjon, medisinering mot dvergbendelmark og eit identifikasjonsdokument i form av pass eller helsesertifikat. Kjem hundane frå land med dårlegare rabiesstatus enn i EØS-området, skal dyra i tillegg ha gjennomgått ein test som viser at rabiesvaksinasjonen har hatt tilfredsstillande effekt. Dette regelverket tillèt ikkje import av gatehundar for vidaresal.

Trass i dette regelverket veit vi at hundar utan tilfredsstillande helsestatus blir tatt inn til Noreg. Dette er ei utfordring som opptar både meg og forvaltninga. Mange er uroa over denne utviklinga, der både dyrevelferda og ei god dyrehelse vert utfordra. Eg ga difor den 19. oktober 2016 Mattilsynet eit oppdrag om å sjå nærare på problemstillinga og vurdere mogelege tiltak for å redusere risikoen for smitte. Mattilsynet har sett ned ei arbeidsgruppe som no vurderer nye tiltak mot den ottesame hundeimporten.

Det er viktig for meg at nye tiltak mot import av gatehundar har effekt. Eg meiner difor det er viktig at Mattilsynet får høve til å vurdere kva tiltak som er mogelege og som vil vere mest effektive.

Eg ventar svar frå tilsynet medio november. Deretter vil eg vurdere kva for åtgjerder som eventuelt bør setjas i verk.

Vedlegg 2

Brev frå Landbruks- og matdepartementet v/statsråd Jon Georg Dale til næringskomiteen, datert 3. februar 2017

Dokument 8:11 S (2016-2017) - Representantforslag om forbod mot import av gatehundar til Noreg

Eg viser til brev frå Næringskomiteen datert 1.2.2017 vedrørande komiteen si handsaming av Dokument 8:11 S (2016-17) Representantforslag om eit forbod mot import av gatehundar til Noreg. Eg viser òg til mitt tidlegare svar til Næringskomiteen datert 31.10.2016.

Hundar utan tilfredsstillande helsestatus vert tekne inn til Noreg. Dette er ei utfordring som opptek både meg og forvaltninga. Mattilsynet har difor på oppdrag frå meg, foreslått tiltak vedrørande import av gatehundar til Noreg.

Bakgrunnen for oppdraget til Mattilsynet er det store omfanget av import av gatehundar til Noreg. Auken skuldast ei liberalisering av innførselskrava og forvaltninga av desse, slik at det no til dømes er vorte vanleg å skaffe dyr frå utlandet på bakgrunn av annonsar på internett, sosiale medium osb. Omfanget skuldast òg eit engasjement for å hjelpe hundar som lever under dårlege tilhøve i utlandet.

Mattilsynet foreslår følgjande tiltak:

  • Ikkje-kommersiell forflytning av gatehundar vert i praksis forbode ved at ein strammar inn på tolkinga av kva som er ikkje-kommersiell forflytning av kjæledyr i kjæledyrforskrifta.

  • Kommersiell innførsel av gatehundar frå EØS-området vert i praksis forbode ved at det vert lagt til grunn at gatehundar, ut frå det ukjende opphavet sitt og helsemessige status, ikkje kan sjåast på å vere dyr som kan vere gjenstand for samhandel. Dei kan difor ikkje seljast eller omsetjast over landegrensene.

Dersom ein hundeeigar i utlandet ynskjer å reisa med den tidlegare gatehunden sin til Noreg, vil det kunna reisast spørsmål ved kor lenge ein gatehund må ha vore i privat eige i utlandet før han kan transporterast til Noreg. Mattilsynet ser på ei minimumslengd på eigartilhøvet på minst seks månader som akseptabel, ut frå dyrehelsemessige betraktningar.

Konsekvensar av dei foreslåtte tiltaka

Nordmenn, som har vore i utlandet, må kunne dokumentere at dei reiste saman med hunden sin ut frå Noreg, dersom dei skal kunna returnere med ein hund etter regelverket for ikkje-kommersiell innførsel.

Som ein konsekvens av endra forvaltingspraksis, vil det ikkje verta mogleg å innføre gatehundar, men det vil òg verte vanskelegare å innføre ein ordinær kvalp frå oppdrettarar i utlandet, sidan ein slik innførsel må vere i samsvar med krava som gjeld for kommersiell innførsel av dyr.

Det inneber m.a. at den aktuelle oppdrettaren må vere ein registrert aktør med kontroll på hundane i oppdrettet. Dyra bør mellom anna ha kjent historikk frå fødsel, ikkje ha vore i kontakt med andre dyr utanfor oppdrettet, eller dyr som representerer fare for smitte. Oppdrettarar må vidare kunne vise til gjennomført tilsyn mv.

Hundeeigarar må difor i større grad belage seg på innførsel av sæd, eller reise med avlsdyr til utlandet for paring. Dette vil framstå som byråkratiserande og kostnadsdrivande for mange hundeeigarar.

Eg vurderer det slik at den praksisendringa som vert foreslege ovanfor, er innanfor det handlingsrommet EØS-regelverket gjev. Ein kan likevel ikkje utelukke at innstramminga vil verte innklaga til ESA, og det kan ikkje gjevast nokon garanti for utfallet av ei evt. slik klage.

Oslo, i næringskomiteen, den 21. februar 2017

Morten Ørsal Johansen

Else-May Botten

fung. leder

ordfører