Stortinget vedtok i forbindelse med
behandlingen av Prop. 1 S (2014–2015) en anmodning til regjeringen
om å
«fremme en handlingsplan for økt trafikksikkerhet
på vei, og komme til Stortinget med den på en egnet måte.»
I Innst. 13 S (2014–2015) viser transport-
og kommunikasjonskomiteen til
«at arbeidet for å nå nullvisjonen
krever en omfattende og tverrfaglig innsats…[og] at det er behov
for å se trafikksikkerhet i sammenheng på tvers av ulike felter.
Komiteen mener eksempler på dette er at ansvaret for utbygging av
møtefri vei er tillagt samferdselsfeltet, mens justisfeltet bidrar
til håndtering av bøter og utekontroller, og helsefeltet er viktig
for å hindre ruspåvirket kjøring. Tilsvarende har måten avgiftssystemet
er innrettet på store konsekvenser for hvor trafikksikker kjøretøyparken
er. Komiteen mener at for å nå nullvisjonen må legges til grunn
en forsterket forpliktelse fra Stortinget, utover Nasjonal transportplan.»
Som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak
nr. 96 (2014–2015), fremmer regjeringen her en stortingsmelding
om samordning og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet.
Regjeringen påpeker i meldingen at
trafikksikkerhetsnivået i Norge er meget godt i et internasjonalt
perspektiv. Langtidstrenden er positiv, og aldri i moderne tid har
det omkommet færre i vegtrafikken enn i 2015. I proposisjonen hevdes
det at et langsiktig, bredt anlagt og faglig fundamentert arbeid
blant mange aktører med ansvar for trafikksikkerhet har bidratt
betydelig til denne gode utviklingen. Stadig lavere ulykkestall
gir imidlertid en økt utfordring i å finne effektive og målrettede
ulykkesreduserende tiltak.
Hovedinnretningen på stortingsmeldingen
er samordning på overordnet nivå og tverrsektorielle utfordringer
i trafikksikkerhetsarbeidet. Stortingsmeldingen skal redegjøre for
områder der en forbedret tverrsektoriell samordning kan bidra til
økt trafikksikkerhet, og ut fra dette tilrå enkelte særlige satsingsområder.
Regjeringen ønsker at stortingsmeldingen skal bidra til ytterligere
å forankre og målrette trafikksikkerhetsarbeidet i berørte sektorer,
og hos aktørene.
I kapittel 2 gis det en gjennomgang
av den historiske ulykkesutviklingen, en omtale av hovedtrekk ved
ulykkesbildet og ulykkesårsaker og en vurdering av framtidige utviklingstrekk
og trafikksikkerhetsutfordringer.
I kapittel 3 gis en gjennomgang av
utviklingen av trafikksikkerhetsarbeidet og en omtale av sentrale aktører,
tiltak og virkemidler i dagens trafikksikkerhetsarbeid.
I kapittel 4 gis det en omtale og
helhetlig vurdering av det samlede tverrsektorielle samarbeidet
for økt trafikksikkerhet. I dette kapittelet trekkes det fram områder
der det er et særlig behov og potensial for ytterligere styrking
av trafikksikkerhetsarbeidet gjennom forbedret og mer effektiv tverrsektoriell samordning.
I kapittel 5 presenteres regjeringens
særlige satsingsområder og virkemidler for en styrket tverrsektoriell
samordning. De seks utvalgte satsingsområdene er: forankring av
tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid på overordnet nivå; bedre
utnyttelse av tilsyns- og kontrollinnsatsen gjennom styrket tverretatlig
samarbeid; mer effektiv formidling, enklere tilgang og bedre utnyttelse
av kunnskap fra ulykkesundersøkelser; retningslinjer for registrering
av vegtrafikkulykker og økt utveksling av skade- og ulykkesdata;
styrket samordning av FoU-innsatsen; og framtidige satsingsområder
innen trafikksikkerhet.