Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av 20. oktober 2016 hvor jeg bes om å komme med en uttalelse til representantforslaget Dokument 8:8 S 2016-2017 angående arbeidet mot hepatitt C.

15. juni 2016 la jeg frem en nasjonal strategi mot virale hepatitter. Strategien retter seg mot alle de fem kjente typene av virale hepatitter, hepatitt A, B, C, D og E, men tar særlig tak i hepatitt B og C da disse to virusene skaper de mest alvorlige helseproblemene i Norge. Strategien er overordnet og bygger på et utkast til strategi som Folkehelseinstituttet i samarbeid med Helsedirektoratet, frivillige organisasjoner og andre relevante aktører overleverte Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2015. Den endelige strategien er på et mer overordnet nivå enn utkastet, og gir retning for det videre arbeidet med hepatitter. Flere av de konkrete tiltakene i det opprinnelige utkastet trenger mer utredning eller følges opp av etatene og helsetjenestene selv innenfor rammene av strategien og de enhver tids fastsatte økonomiske rammer. Tiltakene rettet mot hepatitter må også ses i sammenheng med andre tiltak som gjennomføres. Vedlagt er en tabell som viser foreslåtte tiltak i utkastet fra Folkehelseinstituttet og hva som står i den endelige strategien, eventuelt en forklaring på hvorfor tiltaket ikke er konkret omtalt.

Som det fremkommer i strategien er forekomsten av hepatitter i den generelle befolkningen i Norge lav sammenlignet med andre land, og mulighetene for forebygging og behandling gode. Sterke kunnskapsmiljøer og godt utbygde meldesystemer sikrer at vi har god beredskap for å håndtere smitteutbrudd. Det finnes vaksiner som gir god beskyttelse mot hepatitt A og B. Det medisinske apparatet for å behandle hepatittsykdommer er av høy kvalitet og det finnes stadig bedre legemidler for å behandle dem som likevel blir alvorlig syke.

Samtidig slår vi fast at det er utfordringer i utsatte grupper. Forekomsten av hepatitt C blant rusavhengige er høy i Norge. Dette tar vi på alvor. Av den grunn er dette også et eget tiltaksområde i den nasjonale strategien. Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet er regjeringen i gang med en stor satsing. Tiltakene i den planen vil kunne bidra til at smitten av hepatitt C blant denne gruppen reduseres. Opptrappingsplanen for rusfeltet legger opp til å etablere mottakssentre i de største byene, øke antall oppsøkende behandlingsteam etter modell av FACT/ACT, lavterskel helsetiltak etter modell av Gatehospitalet og etablere lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO i alle helseregioner innen 2020. Disse tiltakene vil bedre tilgjengeligheten til helsetjenesten og derved sikre at særlig de mest hjelpetrengende rusavhengige, der det er å forvente at forekomsten av hepatitt-C er høyest, vil kunne fanges opp bedre enn i dag. Ettersom hepatitt C overføres ved blodsmitte, er det en utfordring at rusavhengige i Norge i alt vesentlig injiserer narkotiske stoffer. Den nasjonale overdosestrategien, som er en del av opptrappingsplanen, inneholder derfor tiltak som kan redusere faren for smitte, ved å stimulere de rusavhengige som injiserer narkotika til å røyke stoffet i stedet for den såkalte "switch-kampanjen".

I spesialisthelsetjenesten er det innført et nasjonalt system for innføring av nye metoder. Beslutninger om hvilke legemidler og metoder som skal finansieres innenfor de regionale helseforetakenes rammer, ligger innenfor sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har delegert denne myndigheten til Beslutningsforum bestående av de fire administrerende direktørene. Systemet legger til rette for at det blir gjort grundige nasjonale vurderinger av alle nye legemidler ved bruk av metodevurderinger, og bidrar til kunnskapsbaserte beslutninger i tråd med prinsipper for prioritering. Systemet bidrar til å gi likeverdig tilgang til legemidler og metoder på tvers av pasienter og pasientgrupper. Ny kunnskap og tilgang til nye legemidler, som legemidler mot hepatitt C, er en del av forholdene de regionale helseforetakene vil legge til grunn i sine vurderinger i det nasjonale systemet. Systemet er således tilpasset behovet for å kontinuerlig kunne vurdere hvilke legemidler som skal tilbys og til hvilke pasientgrupper.

Jeg mener derfor at strategien slik den er utformet i dag gir et godt grunnlag for det videre arbeidet mot virale hepatitter. Jeg forventer at etatene i samarbeid med helse- og omsorgstjenestene nå tar grep. Jeg er imidlertid skeptisk til at Helse- og omsorgsdepartementet skal utforme en egen handlingsplan rettet mot hepatitt C, på et detaljnivå som bør håndteres innenfor helse- og omsorgstjenestene.