Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Meld. St. 8 (2016–2017) Pelsdyrnæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at pelsdyrnæringen i Norge er en økonomisk lønnsom og distriktsbasert internasjonalt konkurransedyktig eksportnæring som kan sikre arbeidsplasser og god økonomi på flere gårdsbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at i en sektor som ellers preges av importvern og markedsbegrensninger, er det positivt i seg selv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at pelsdyrnæringen er en jordbruksnæring i en åpen internasjonal konkurranse. Skinn som blir produsert, blir eksportert og solgt på internasjonale auksjoner. Kundene på auksjonene er for øvrig skinnhandlere og fabrikker fra hele verden generelt og Kina, Russland og Øst-Europa spesielt. Flertallet ser at det er en generell stor internasjonal etterspørsel etter skinn, men som er sterkt påvirket av betalingsvilje og motesvingninger i ulike markeder.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at prissvingningene på skinn også har stor påvirkning på omfanget av pelsproduksjon. Det har vært variasjon i prisene siden 1990, og næringen må leve med betydelig variasjon i prisene de får for skinnene.

Dette flertallet viser til at det er om lag 245 pelsdyrgårder i Norge, der nær halvparten av disse gårdene også har annen landbruksproduksjon. I likhet med annen jordbruksproduksjon drives pelsdyroppdrett av personlige foretak der en også er personlig ansvarlig for det økonomiske resultatet av virksomheten. Dette flertallet viser i så henseende til at det er mange norske bønder som driver med pelsdyroppdrett på fulltid, men som også har dette som en viktig tilleggsnæring. Pelsdyrnæringen er liten, men anses av mange som viktig og lønnsom i flere distrikter i Norge. Næringen bidrar også til at bønder på mindre gårdsbruk i distriktene har mulighet til å utnytte ressursgrunnlaget på gården – noe som også øker sysselsettingen og verdiskapningen på gårdene.

Dette flertallet viser til at det er pelsdyrgårder i de fleste fylker, der særlig reveoppdrett er overrepresentert i distriktene. Dette flertallet viser til at Sør-Trøndelag, Oppland og Sogn og Fjordane er størst på rev, og Rogaland er det største fylket når det kommer til produksjon av mink.

Dette flertallet viser til at produktene som kommer fra norske pelsdyrfarmer, er av svært høy kvalitet med hensyn til internasjonale standarder. Det gjenspeiler høy norsk standard på dyrevelferd.

Dette flertallet viser til at vi har gjennomgående dyktige pelsdyroppdrettere i Norge. Det norske regelverket og vår offentlige kontroll av pelsdyrnæringen er blant de beste i verden.

Dette flertallet viser til at det ifølge Menon Economics var totalt 316 årsverk i primærproduksjon av pelsdyr i 2015. I tillegg sysselsatte næringen ytterligere om lag 100 personer i produksjon og distribusjon av pelsdyrfôr. Tall fra samme institusjon viser at næringen medfører stor samfunnsøkonomisk gevinst.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at en stor del av pelsdyrnæringen holder til i sentrale strøk. Mens 51 pst. av pelsdyrene er i de mest sentrale strøkene, er bare 5 pst. i de minst sentrale strøkene. Per 1. januar 2016 var det bare 238 pelsfarmer i Norge, og antallet har gått nedover siden midten av1990-tallet. Samtidig viser tall fra Landbruksdirektoratet at bare 40 pst. av oppdretterne har tilknytning til landbruket. Både på grunn av det lave og stadig synkende antall pelsdyrfarmer, farmenes beliggenhet og den lave tilknytningen til annet landbruk, har pelsdyrnæringen i dag begrenset distriktspolitisk betydning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at pelsdyrnæringen gjennomgående har høyt fokus på dyrevelferd og er underlagt et regelverk som i en global målestokk er svært strengt. 99 pst. av minken og 98 pst. av reven drettes opp utenfor Norges grenser.

Flertallet mener at dyrevelferden i pelsdyrnæringen de senere år har hatt en positiv utvikling. Det er satt i verk en rekke nye tiltak, og tilsynsaktiviteten er skjerpet. Det vises til at forskrift om pelsdyrhold ble fastsatt så sent som i 2011.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Omstillingsmidler for etablering av ny landbruksvirksomhet basert på gårdsbrukets ressurser blir stilt til rådighet i avviklingsperioden. Dersom det ikke er mulig å omstille gården til annen landbruksproduksjon, må annen kompensasjon vurderes. Etter høringen om meldingen synes en avviklingsperiode på 2–3 år å være å foretrekke for næringen selv fremfor de endringer regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at pelsdyrnæringen må avvikles. Det er store dyrevelferdsutfordringer i pelsdyrnæringen som ikke lar seg løse. Gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002 var Stortinget svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring hva gjelder dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen merkbar endring å spore. Disse medlemmer registrerer også at regjeringen har vurdert det som fullt mulig, både juridisk og praktisk, å gjennomføre en styrt avvikling av norsk pelsdyrnæring. Disse medlemmer viser også til beregninger fra analysebyrået Menon Economics (Menon-publikasjon nr. 7/2016), bestilt av Landbruks- og matdepartementet, som viser at avvikling av næringen kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hvis man legger til grunn gjennomsnittlige pelspriser de siste 25 årene, vil en avvikling av næringen over en 10-årsperiode være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Gjennom en styrt avvikling vil også midlene som i dag går i støtte til næringen, kunne brukes til omstillingsmidler.

Disse medlemmer støtter de foreslåtte tiltakene regjeringen presenterer i stortingsmeldingen, herunder forslaget om forbud mot gruppehold av mink. Disse medlemmer mener like fullt at disse tiltakene ikke vil være tilstrekkelige til å sikre dyrevelferden.

Komiteens medlem fra Senterpartiets primære syn er at det ikke på dette tidspunkt er grunnlag for nye skjerpede krav til pelsdyrnæringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener de faglige rådene er tydelige. Pelsdyrdrift i bur er ikke forenlig med god dyrevelferd. Faginstanser som Den norske veterinærforening, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk argumenterer alle for at det er vanskelig å sikre god dyreetikk under dagens driftsformer. Pelsdyr er ville rovdyr med behov for bevegelse og artstypisk aktivitet, behov det er vanskelig å sikre gjennom liv i bur.

Dette medlem viser til at dyrevelferdsloven § 3 sier at dyr skal «beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Det er vanskelig å dokumentere at dagens pelsdyrdrift, som går ut over dyrenes velferd, er «nødvendig». På den bakgrunnen mener dette medlem at det bare finnes én fornuftig løsning på dette spørsmålet – en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. En slik avvikling må gjennomføres raskt, kombinert med omstillingsmidler for næringen. En avvikling av pelsdyrnæringen bør følges opp med et importforbud mot pels fra oppdrett.

Dette medlem mener det gjør inntrykk å høre Veterinærforeningen fortelle at de har flere veterinærer i Mattilsynet som opplever store faglige og etiske belastninger ved å gjennomføre tilsyn i pelsdyrfarmer.

Dette medlem viser til at lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet slår fast at norske lover «ikke gir pelsdyroppdretterne vern mot at det innføres forbud mot pelsdyroppdrett, heller ikke med virkning for igangværende virksomhet». Tvert imot påpekte Lovavdelingen at «hensynet til dyrevelferd, eventuelt til de etiske hensyn som kunne ligge bak et ønske om forbud mot pelsdyroppdrett, er anerkjente samfunnshensyn som lovgiver utvilsomt kan legge vekt på som grunnlag for et forbud». Lovavdelingen påpeker også at en lang overgangstid ikke er påkrevet i tilfelle av forbud – «særlig tatt i betrakting av at enhver overgangsperiode vil føre til umiddelbar skade på de interessene lovgiver ønsker å ivareta gjennom vedtakelsen av et forbud» – i dette tilfellet hensynet til dyrevelferd.

Dette medlem viser til at regjeringen derimot ikke har bedt Lovavdelingen utrede om pelsdyroppdrett er i tråd med dyrevelferdsloven – noe en rekke faginstanser mener det ikke er. Regjeringens forsvar for at pelsdyrhold er lovlig er kun at det eksisterte da dyrevelferdsloven kom: At man gjorde et dårlig arbeid med å vurdere for eksempel pelsdyrhold opp mot loven da, skal altså være til hinder for at man gjør det også i fortsettelsen, synes å være regjeringens konklusjon.

Dette medlem ser at det ikke blir flertall for styrt avvikling av pelsdyrnæringen i behandlingen av denne stortingsmeldingen. Dette medlem vil derfor subsidiært stemme for alle forslag som dokumentert vil bidra til å redusere lidelsene for pelsdyrene så lenge denne næringen drives i Norge.

Dette medlem noterte seg at både Veterinærinstituttet og NOAH i sine høringsinnspill tok opp at bortsett fra forbudet mot gruppehold av mink, er de andre tiltakene til innstramminger i regelverket fra regjeringen kun presiseringer av eksisterende bestemmelser. Disse representerer ikke noe nytt i seg selv.

Dette medlem vil peke på at selv om risikoen for aggresjon og bittskader går ned dersom det blir et forbud mot gruppehold av mink, vil slike skader fortsatt kunne forekomme.

Dette medlem synes det er alvorlig å høre om hvor lite tid til sosialisering hvert enkelt dyr får. Ifølge Dyrevernalliansen bruker en pelsdyroppdretter i snitt 11 sekunder på hver rev per dag, og 3,2 sekunder på hver mink per dag. Dette er for lite til å venne dyrene til positiv kontakt, og dermed dempe deres naturlige frykt for mennesker. Mattilsynet sier i sitt høringssvar til pelsdyrmeldingen (NOU 2014:15) at det er «tvilsomt at normen er nok til å sikre at forskriftens øvrige krav til tilsyn og stell overholdes».

Dette medlem har lagt merke til at det er lite etterspørsel etter pels i Norge i dag. Store deler av motebransjen har vedtatt retningslinjer mot å bruke pels, og norske moteblader viser stort sett ikke pels. Mesteparten av pelsen eksporteres til utlandet, og det er betenkelig at Norge med dette bidrar til å opprettholde eller øke etterspørselen etter pels i andre land.

Dette medlem mener det er beklagelig at komiteen ikke tok seg bedre tid til å behandle denne saken. Dette er en sak som engasjerer mange. I forkant av presentasjonen av meldingen ble det samlet inn 143 000 underskrifter for avvikling av pelsdyrnæringen. I en sak med så stort folkelig engasjement, er det reell fare for at man går glipp av sentrale innspill fra sivilsamfunnet når man opererer med kort høringsfrist og lite tid til å skrive merknader. Dette medlem skulle derfor ønske at komiteen ga behandlingen av denne saken bedre tid.

2.1 Dyrevelferd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, synes det er naturlig at stortingsmeldingen har et stort fokus på dyrevelferd innenfor pelsdyrnæringen. Flertallet mener at god dyrevelferd skal være en forutsetning for den fremtidige pelsdyrdriften i Norge.

Flertallet viser til at pelsdyrnæringen er underlagt en rekke kontrollinstanser, herunder Mattilsynet, som jevnlig fører streng kontroll av farmene.

Flertallet viser til at det de senere årene har vært gjort flere endringer for å bedre dyrevelferden både gjennom regelverksendringer og ved flere og bedre tilsyn på gårdene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det ikke er noen annen landbruksnæring i Norge som lever under strengere offentlig kontroll enn pelsdyrnæringen. I noen tilfeller forekommer det at de strenge retningslinjene som er satt til pelsdyrfarmenes dyrehold, brytes. Med hensyn til god dyrevelferd mener dette flertallet at dette ikke er akseptabelt og skal følges opp og tas på alvor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positiv til at det rettes stor oppmerksomhet til dette i stortingsmeldingen da det er foreslått et skjerpet dokumentasjonskrav på at regelverket som er gitt, blir etterlevd. Flertallet viser til at det blir et forskriftsfestet krav om å dokumentere tilsyn og stell av dyrene, gode rutiner for fôring og tiltak for sosialisering. Flertallet mener at dette er gode tiltak for at pelsdyrnæringen skal rette seg etter regelverket og at produksjonen skjer med så høy standard som praktisk mulig. Flertallet viser for øvrig til at bedre dokumentasjon av forskriftsetterlevelse hos den enkelte oppdretter ventes å bidra til en effektivisering av det offentlige tilsynsarbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, registrerer at noen av høringsuttalelsene med hensyn til dyrevelferd i meldingen har pekt på at næringen står overfor en rekke utfordringer med hensyn til dyrenes manglende bevegelsesfrihet. Dyrene holdes i nettingbur og har liten mulighet til aktivitet. Dette flertallet viser likevel til at norske pelsdyr har gjennomgående god fysisk helse, og at det i meldingen vises til NOU 2014:15, der pelsdyrutvalgets utredning beskriver generell lav dødelighet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at regjeringen i Meld. St. 8 (2016–2016) vil legge opp til en bærekraftig utvikling av næringen og foreslår en rekke tiltak – særlig for å møte utfordringene knyttet til dyrevelferd. Med det foreslås det at vi skal ha en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen i Norge, men at det innføres en rekke tiltak for å skjerpe kravene til dyrevelferd innenfor pelsdyroppdrett.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn alternativet med bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen.»

Dette flertallet viser til at regjeringen foreslår å forby gruppehold av mink. Det begrunnes med at det vil være dyrevelferdsmessig gevinst ved et slikt forbud. Dette flertallet viser til at det ved utforming av forskrift om hold av pelsdyr i 2011 ble stilt krav om fleksible bursystemer for mink. Dette ga mer areal i burene og åpnet for hold av mink i grupper.

Dette flertallet legger til grunn regjeringens forslag og vurderinger, men viser også til høring i komiteen der fordeler og ulemper ved parhold og gruppehold av mink ble nyansert. Dette flertallet viser til at det er forskjell i dyrevelferden mellom ulike minkgårder på samme måte som det kan være forskjell i dyrevelferden avhengig av om det er parhold eller gruppehold av mink. Stell, genetikk, bur og antall dyr er alle viktige faktorer som påvirker dyrevelferden.

Dette flertallet mener at hensynet til dyrevelferd er viktigst. Det vil være positivt for dyrevelferden at bøndene vil få styrket sine økonomiske muligheter ved å prioritere dyrevelferd. Dette flertallet mener derfor at det bør innføres et generelt forbud mot gruppehold av mink, men at det bør åpnes for gruppehold av mink der oppdretter/gård deltar i dyrevelferdsprogram og der produksjonen har høy dyrevelferd.

Dette flertallet viser til at denne vurderingen må gjøres ut fra objektive og etterprøvbare indikatorer for dyrevelferd og gå ut over minimumskravene i regelverket. Ved avvik fra kravene skal maksimalt dyretall per bur reduseres. Dette flertallet mener at dyrevelferdsprogrammet må godkjennes av myndighetene, og at Mattilsynet skal ha ansvar for å kontrollere ordningen.

Dette flertallet understreker at dette kommer i tillegg til de ordinære virkemidlene som Mattilsynet har for å reagere ved brudd på regelverket om dyrevelferd.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk som har et generelt forbud mot gruppehold av mink, men åpner for gruppehold av mink på gårder som deltar i et dyrevelferdsprogram og som oppfyller strenge krav til dyrevelferd målt etter objektive og etterprøvbare dyrevelferdsindikatorer.»

Dette flertallet viser til at næringen og myndighetene må få noe tid til å utforme den nye ordningen for pelsdyrhold. Dyrevelferdsprogrammet og vurderingssystemet må få tid til å virke ett år før ordningen implementeres fullt ut. Dyrevelferden i denne perioden vil være avgjørende for om man på den enkelte gård får ha mink i gruppehold. Dette er også beskrevet i svarbrev av 6. desember 2016 til komiteen fra statsråd Jon Georg Dale:

«Som varsla i Meld. St. 8 (2016–2017) vil eit eventuelt forbod mot gruppehald krevje ein nødvendig overgangsperiode. Dersom ein skal lage ein modell der gruppehald er basert på oppnådd dyrevelferd på den einskilde garden, meiner eg den mest hensiktsmessige innretninga vil være at ein fastset eit generelt forbod mot gruppehald, men at den einskilde garden med tilstrekkeleg positive resultat i denne overgangsperioden kan halde fram produksjonen i gruppehald så lenge dyrevelferda er god nok.»

Dette flertallet viser til svarbrevet fra statsråd Dale der det varsles at det vil ta noe tid å utvikle en modell der antall mink per bur avhenger av dyrevelferden på gården. Dette flertallet ber om at det ikke brukes unødvendig lang tid på å utvikle modellen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener de tiltak som er foreslått av regjeringen ikke er tilstrekkelige for å imøtekomme de behov man har for å sikre dyrevelferden, og er dessuten av den oppfatning at selve dyreholdet i seg selv er problematisk.

Disse medlemmer viser dessuten til at forbud mot gruppehold av mink slik regjeringa foreslår kombinert med budsjettmessige endringer de siste årene, vil redusere lønnsomheten i pelsdyrholdet betydelig, og sannsynligvis medføre en ukontrollert avvikling av næringa over tid. Disse medlemmer mener dette vil medføre en stor belastning på pelsdyroppdretterne og gi negative effekter for dyrevelferden i en avviklingsperiode. Av hensyn til næringsutøverne i pelsholdet og alle øvrige aktører i produksjonskjeden, er det mest redelige at ei avvikling skjer raskt og gjennom et eget lovvedtak, framfor å la det skje gjennom en vilkårlig innstramming av rammevilkåra. Dette er også den framgangsmåten som best ivaretar dyras velferd i avviklingsperioden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen legger til et skjerpet krav for å forebygge feil beinstilling hos rev der dyret ikke skal benyttes i avl, og at dyr med alvorlige beinproblem skal avlives. Både avl og fôring medvirker til utvikling av feil beinstilling. Studier viser at overvekt blant blårev gir klart økt risiko for bøyde frambein. I den sammenheng viser flertallet til at det i meldingen legges opp til krav om tilpasset fôring for å unngå overvekt på dyrene. Flertallet støtter dette, og viser til at riktig fôring fører til positive effekter på helse og velferd. Flertallet viser til meldingen med hensyn til at de økonomiske konsekvensene av dette tiltaket vurderes som små for driften av oppdrettene.

Flertallet viser til at det i meldingen sies at dyrene i pelsdyrfarmene utsettes for for lite aktivitet og stimulans. Derfor er det positivt at regjeringen foreslår endringer i forskrift som tydeliggjør kravet til bruk av aktivitetsobjekt. Det vil bli gjort klart at aktivitetsobjektet skal kunne spises eller tygges på. Flertallet støtter dette tiltaket, og ser positivt på at dyrenes behov for aktivitet og stimulans blir bedre tilfredsstilt. Gode aktivitetsobjekt gir dyrene økt mulighet til å utføre naturlig aktivitet og kan redusere forekomsten av pelsgnaging og slåssing med andre dyr.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å innskjerpe praksis og eventuelt presisere forskriften når det gjelder bruk av rutinemessig nakketang ved brunstkontroll og inseminering av rev.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti støtter et slikt forbud, men at det åpnes for unntak dersom det er helt nødvendig av hensyn til dyret eller den som håndterer dyret – noe som for øvrig meldingen legger opp til. Disse medlemmer presiserer at brunstkontroll og inseminering er viktige kompetansekrevende grep, som krever spesielle tiltak for å unngå skade. Til nå er det kun nakketang som er mest hensiktsmessig, men disse medlemmer stiller seg positive til alternative metoder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at for å hindre skade på tamme dyr er det vanlig med fiksering ved inseminering og andre inngrep. Flertallet mener at fiksering med nakketang på rev ikke skal foretas rutinemessig, men tillates ved inseminering, brunstkontroll, sædtapping og andre inngrep hvor dette er nødvendig for å hindre skade på dyret.

Flertallet vil foreslå at det settes i gang et felles arbeid mellom næringen, fagmiljøer og myndigheter for å fastsette retningslinjer for håndtering av rev i slike situasjoner. Dette for å sikre en best mulig og likest mulig håndtering av dyra på alle gårder.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i meldingen foreslår å innskjerpe praksisen med hensyn til utforming av skjul til rev. Dette flertallet registrerer at det er godt regelverk for dette i dag, men registrerer at regjeringen mener at ytterligere skjerpelser på dette området vil styrke dyrevelferden. Dette flertallet viser til at dette ble trukket frem i blant annet St.meld. nr. 12 (2002–2003) og pelsdyrutvalgets rapport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at kravet om skjul for rev er særnorsk, og det er ikke tilsvarende krav i Finland som er ledende på reveproduksjon. Det er også usikkert om et slikt krav vil gi høyere dyrevelferd for reven.

Flertallet viser til at det i Mattilsynets konsekvensutredning knyttet til eksisterende forskrift heter at «[…]Mattilsynet foreslår derfor å forkaste kasse som skjul til fordel for en rimeligere løsning med tre tette vegger […]» og videre «Skjul utformet som tre tette vegger synes å tilfredsstille kravene til skjul».

Flertallet har merket seg at Mattilsynet Region Midt skriver i sin høringsuttalelse til NOU 2014:15:

«Temperaturmessig komfort: Vurderes ivaretatt ved dagens regelverk og etterleves hos dyreholderne. Dyrene har pels som beskytter i den kalde årstid, i tillegg er levegger forskriftsfestet og gjennomført i praksis. Sommeren kan være den største utfordringen – leveggene vil da være av stor betydning som solskjerming […] Det er akseptert at le mellom bur innvendig og utvendig le, ikke er sammenfallende i hjørnet på grunn av vannforsyning og bygningsmessig utforming. Det er likevel tre tette vegger. Reven har god pels i vinterhalvåret, dette må hensyn tas i krav til lun liggeplass. Ved bruk av to bur koblet sammen for flere dyr, er det ikke behov for levegg mellom disse bura.»

Flertallet mener dette må tas med i den vurderingen som departementet skal foreta når de fastsetter regelverket.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at behandling av syke og skadde dyr kan påføre dyrene unødvendig lidelse, og at avliving i mange situasjoner kan være et alternativ. Dette flertallet vil be regjeringen ha dialog med næringen for å bli enige om hvor terskelen for avliving bør gå, og bidra til at denne terskelen blir praktisert likt i alle besetninger. Det vises til statsrådens brev av 6. desember 2016 til komiteen der temaet er omtalt.

2.1.1 Styrt avviking

For komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er det viktig å støtte opp om norsk landbruk og norsk matproduksjon. Det må derfor kartlegges hvordan det kan legges til rette for omstilling til ny landbruksvirksomhet basert på ressursene som er på pelsdyrgårder rundt om i landet.

Disse medlemmer ser det som viktig at de som har drevet i tråd med regelverket, investert og bygd opp virksomhet knyttet til pelsdyravl, må ivaretas gjennom en god avviklingsplan.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2017 fremme for Stortinget egen sak om styrt avvikling av pelsdyrnæringen, og sikre at nødvendige omstillingsmidler for etablering av ny landbruksvirksomhet basert på gårdsbrukets ressurser blir stilt til rådighet i avviklingsperioden.»

2.2 Naturmangfold og miljø

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at pelsdyrnæringen har effekter på naturmangfoldet der rømming av pelsdyr er én av flere aktuelle problemstillinger. Mink hører ikke til i norsk natur, men har likevel etablert seg flere steder som et resultat av tidligere rømminger fra pelsdyrgårder. Flertallet viser til at den anses som en økologisk risiko på bakgrunn av at den livnærer seg på arter som er utrydningstruet i norsk fauna. Derfor mener flertallet at det er viktig at det er på plass regler for rømmingssikring, varsling og tiltaksplikt som reduserer risikoen for rømming.

Flertallet viser videre til at pelsdyrfôr i stor grad blir laget av biprodukt fra slakt som er en gunstig utnytting av slakteavfall. Flertallet er positive til at næringen bidrar til en gunstig totalutnytting av organisk avfall fra fisk og slaktedyr.