Justis- og beredskapsdepartementet
fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i bustadoppføringslova
§ 12. Bustadoppføringslova gjelder avtaler mellom entreprenør og
en forbruker om oppføring av ny bolig, og i § 12 er det gitt regler
om at entreprenøren som hovedregel skal stille garanti for oppfyllelsen
av avtalen.
Formålet med garantien er å sikre
forbrukerens pengekrav mot entreprenøren i tilfelle kontraktsbrudd.
Forbrukeren kan blant annet ha krav mot entreprenøren som følge
av manglende fullføring eller mangelfullt arbeid, og forbrukeren
kan ha krav på erstatning for merkostnader som følge av forsinkelse. Garantien
gir dermed forbrukeren en sikkerhet mot useriøse entreprenører,
mangelfullt arbeid og uventede hindringer som kan oppstå under byggearbeidene. Plikten
til å stille garanti etter § 12 første ledd kan ikke fravikes ved
avtale til ugunst for forbrukeren, jf. bustadoppføringslova § 3
første ledd.
Garantien etter § 12 kommer i tillegg
til en selvskyldnergaranti for forskuddsbeløp etter bustadoppføringslova
§ 47 tredje ledd, som entreprenøren plikter å stille dersom det
kreves at forbrukeren skal betale forskudd på vederlaget.
Lovforslaget innebærer en presisering
av tidspunktet for når entreprenøren plikter å stille garantien.
Det foreslås å lovfeste en hovedregel om at plikten til å stille
garanti inntrer straks etter avtaleinngåelsen. Videre foreslås det
en unntaksregel som innebærer at dersom entreprenøren har tatt visse
bestemte forbehold i kontrakten om igangsetting av byggeprosjektet,
inntrer ikke plikten til å stille garanti før disse forbeholdene
er bortfalt.
I tillegg foreslås det en ny bestemmelse
i arveloven § 76 som følge av norsk ratifikasjon av endringsoverenskomst
1. juni 2012 til den nordiske konvensjonen om arv og dødsboskifte
19. november 1934.
Forslaget til endringer av bustadoppføringslova § 12
vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for det
offentlige.
For utbyggerne antas det at forslaget
vil redusere kostnadene i byggeprosjekter ved at tidspunktet for garantistillelsen
kan utsettes, og ved at risikoen for at utbyggerne blir påført tap
i form av garantikostnader for byggeprosjekter som ikke realiseres,
reduseres. Dette vil igjen muligens kunne gi noe lavere priser på nye
boliger, ettersom utbyggerne ikke lenger må fordele kostnadene ved
de uvirksomme garantiene på andre byggeprosjekter.
En slik mulig effekt på boligprisene
vil ha positiv betydning for forbrukerne. I noen spesielle tilfeller, der
forbrukeren har disponert i tillit til at prosjektet realiseres,
selv om det er tatt forbehold, vil endringen kunne medføre at erstatningskrav
på forbrukerens hånd ikke er sikret av garanti, noe som vil kunne medføre
tap for forbrukeren.
Heller ikke forslaget til endring
av arveloven § 76 vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser
for det offentlige.