Kap.
3 Økonomiske konsekvensar
Komiteen visar til at endringane
som er føreslått i denne proposisjonen, ikkje vil medføre auka kostnader,
men skal dekkast innanfor dei gjeldande budsjettrammene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at organisasjonsmodellen
med regioner ble evaluert i 2008. Denne evalueringen viste at det
var utfordringer med hensyn til rettssikkerhet og enhetlig praksis
på tvers av regionene. Videre viste denne evalueringen at det var
nødvendig å styrke og bedre samarbeidet mellom friomsorg og fengsel,
dette for å bedre overgangen fra soning i fengsel til friomsorg.
Disse medlemmer viser til at
målet med den fremtidige organisasjonsmodellen er:
-
Forenklet styring
og tydelig ledelse
-
Styrket lokalt nivå
-
Rettslikhet og likebehandling
-
Bedre sammenheng
i straffesakskjeden
-
En effektiv ressursutnyttelse hvor mer går til tjenesteproduksjon
og mindre til administrasjon og ledelse.
Disse medlemmer viser
til at formålet med enhetsmodellen er å få en tydeligere ansvars-
og oppgavedeling enn dagens organisering, og at den innebærer en
flatere struktur med færre myndighetsnivå. Disse medlemmer merker seg
at dette forutsettes å gi klarere linjer og redusere muligheten
for at det utvikler seg ulik praksis og ulik kvalitet i tjenestetilbudet.
Disse medlemmer merker seg
at den geografiske organiseringen baseres hovedsakelig på fylkesgrensene,
og dette vil sikre harmonisering både mot politidistriktene og forvaltningssamarbeidspartnere. Disse medlemmer støtter
også synet på at størrelsen og den faglige kompetansen til enhetene vil
bidra til en samordning av forvaltningssamarbeidspartnernes arbeid
til beste for domfelte og innsatte.
Disse medlemmer støtter også
forslaget om å samle fengsler og friomsorgskontor på lokalt nivå for
å oppnå en enhetlig og sammenhengende kriminalomsorg på tvers av
fagområdene og bedre mulighetene for å se hele straffegjennomføringen
under ett.
Disse medlemmer støtter intensjonen
om den innsatte i fokus, og merker seg at forutsetningen med samlet
organisering av fengsler og friomsorgskontor vil gi det sosialfaglige
rehabiliteringsarbeidet som i dag preger friomsorgskontorenes virksomhet, en
sterkere posisjon også i fengslene.
Disse medlemmer merker seg
at med den nye organiseringen er intensjonen forenklet styring og
tydelig etatsledelse. Strategiske oppgaver og koordineringsoppgaver
vil i all hovedsak bli samlet i direktoratet. Det samme gjelder
for klagesaker.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til departementets målsetting for omorganiseringen beskrevet
punktvis i kapittel 1.1 i proposisjonen. Flertallet viser til at utgangspunktet
er utfordrende all den stund dagens organisasjonsmodell ikke er
evaluert. Dette er pekt på av samtlige høringsinstanser. Når det
ikke foreligger en vurdering av organiseringen slik den er i dag,
er det ikke mulig å ta stilling til behovet for omorganiseringen
ut fra foreliggende proposisjon. Flertallet er av den oppfatning
at proposisjonen på grunn av mangel på denne bakgrunnsanalysen i liten
grad klarer å synliggjøre hvordan de foreslåtte endringene underbygger
de mål departementet har, og som flertallet oppfatter har tilslutning.
Det er et ønske om å utvikle kriminalomsorgen kvalitativt og i en
retning som gir bedre effektivitet, i den forstand at kvaliteten
og innholdet bygger opp rundt målsettingen i straffegjennomføringsloven:
«Straffen skal gjennomføres
på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker
nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som
innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.»
(§ 2).
Spesielt gjelder
dette punktene som omhandler kvalitet i tjenesten. Etter flertallets mening
er det ikke godtgjort i tilstrekkelig grad at omorganiseringen de
facto vil føre til den måloppnåelsen som er ønsket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet bemerker at det er vanskelig å
peke på hvilken organisasjonsmodell som er best egnet. Men denne
organisasjonsmodellen er den som de fleste som har uttalt seg har
valgt, som den foretrukne modellen. Sett i lys av dagens utfordringer
i kriminalomsorgen, synes disse medlemmer det er synd
at flertallet ikke ønsker å støtte en forenkling av kriminalomsorgen
som frigjør kapasitet og ressurser til beste for innsatte og ansatte
i kriminalomsorgen.
Disse medlemmer mener utfordringene
slik de er i kriminalomsorgen i dag, krever handling nå. Med denne
organisasjonsmodellen er det fra Kriminalomsorgsdirektoratets side
beregnet en gevinst på 20 mill. kroner. Disse ressursene forutsettes
tilført lokale enheter til beste for innsatte og ansatte. Omorganiseringen
slik forslaget legger opp til, vil omfordele omlag 100 stillinger.
60 av disse stillingene er ment å fordeles på de lokale enhetene,
mens 40 stillinger vil gå til å styrke ledelsen i direktoratet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er opptatt av å etablere en sømløs tjeneste for å ivareta de behov
domfelte og ansatte har for å få gode og sammenhengende rehabiliterings-
og behandlingsforløp, slik at domfelte settes bedre i stand til
å velge et annet livsløp etter endt soning. Omorganiseringen innebærer
imidlertid en flytting av myndighetsnivå fra lokalt til regionalt/sentralt
nivå. Flere høringsinstanser har pekt på at dette er noe som kan
gjøre effektiviteten mindre og byråkrati og saksbehandlingen større. Flertallet har
etterlyst beregninger som ligger til grunn for effektivitetsvurderingene,
uten at det er gitt tilfredsstillende svar på dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at forslaget til omorganisering
ikke flytter myndighet fra lokalt til regionalt/sentralt nivå. De
viktige beslutningene rundt den innsatte gjøres på lokalt nivå,
og klagesaksbehandling flyttes til KDI. Disse medlemmer mener nettopp
at omorganiseringen vil føre til en raskere behandling av saker
angående den straffedømte, og gi en bedre styringsdialog. Klagesaksbehandlingen vil
tilføres større juridisk kompetanse til beste for den straffedømtes
rettssikkerhet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Endringer
i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen
m.m.)
I
I lov 22. mai 1981
nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 455 første
ledd fjerde punktum skal lyde:
For dom som beslutter
å fullbyrde subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første
ledd bokstav a eller § 52 c første ledd bokstav a, reststraff etter
prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd
og fengselsstraff etter straffeloven § 39 annet ledd, treffes vedtak
om fullbyrding av
kriminalomsorgen.
II
I lov 18. mai 2001
nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 skal lyde:
§ 5 Kriminalomsorgens
faglige og administrative ledelse
Kriminalomsorgen består av myndighetsnivåene Kriminalomsorgsdirektoratet
og lokalt nivå. Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for den
faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. Direktøren
for Kriminalomsorgsdirektoratet utnevnes av Kongen.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Myndighet til å
treffe avgjørelser
Avgjørelser etter denne loven treffes
av lokalt nivå. I saker der domfelte er under 18 år, skal det sendes
kopi av alle avgjørelser truffet av lokalt nivå til Kriminalomsorgsdirektoratet.
§ 7 bokstav g
skal lyde:
-
g) Kriminalomsorgsdirektoratet kan, selv
om fristene i forvaltningsloven § 35 tredje ledd er overskredet,
av eget tiltak omgjøre et vedtak som er fattet av underordnet instans
til skade for domfelte eller innsatte hvis særlige grunner tilsier
det.
§ 7 a tredje
ledd skal lyde:
Opplysningene skal
gis uten ugrunnet opphold. Kriminalomsorgsdirektoratet avgjør
hvem som har myndighet til å innhente og motta opplysninger som er
nevnt ovenfor.
§ 37 femte ledd
første til niende punktum skal lyde:
Dersom hel utelukkelse
fra fellesskapet overstiger 14 dager, skal kriminalomsorgen ta stilling til om den
innsatte fortsatt skal utelukkes. Dersom utelukkelsen samlet overstiger
42 dager, skal tiltaket meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet.
Melding skal deretter gis til direktoratet med 14 dagers mellomrom.
Utelukkelse etter første ledd bokstavene a til e kan bare strekke
seg utover ett år dersom innsatte selv ønsker det. Beslutning om
utelukkelse av person under 18 år skal omgående meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgen
skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.
Dersom utelukkelsen overstiger 3 dager, skal kriminalomsorgen beslutte om den
innsatte fortsatt skal utelukkes og sende melding til Kriminalomsorgsdirektoratet. Dersom
utelukkelsen overstiger 5 dager, skal det sendes ny melding til Kriminalomsorgsdirektoratet. Ny melding sendes
deretter Kriminalomsorgsdirektoratet med 7 dagers mellomrom.
§ 37 femte ledd
niende punktum vedtatt ved lov 20. januar 2012 nr. 6 og ikke satt
i kraft blir ved ikrafttredelsen nytt tiende punktum.
§ 37 sjette ledd
første punktum skal lyde:
Dersom delvis utelukkelse
fra fellesskapet overstiger 30 dager, skal tiltaket meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet.
§ 37 åttende
ledd tredje punktum skal lyde:
Kriminalomsorgen kan forlenge utelukkelsen
med inntil 3 døgn dersom særlige grunner gjør det påkrevet.
§ 37 tiende ledd
tredje til femte punktum skal lyde:
Beslutning om utelukkelse
av person under 18 år skal omgående meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet. Slik utelukkelse kan opprettholdes
i inntil 2 døgn. Lokalt nivå kan forlenge utelukkelsen med
inntil 2 døgn dersom særlige grunner gjør det påkrevet.
§ 38 fjerde og
femte ledd skal lyde:
Bruk av sikkerhetsseng skal vurderes
fortløpende, og kriminalomsorgen skal beslutte om tiltaket skal
opprettholdes etter hvert påløpt døgn. Tiltaket skal meldes til
Kriminalomsorgsdirektoratet når bruk av sikkerhetsseng overstiger
24 timer. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetsseng omgående
meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet.
Bruk av sikkerhetscelle skal vurderes
fortløpende, og kriminalomsorgen skal beslutte om tiltaket skal
opprettholdes etter hvert tredje påløpte døgn. Tiltaket skal meldes
til Kriminalomsorgsdirektoratet når bruk av sikkerhetscelle overstiger
3 døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetscelle som overstiger
24 timer meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet. Ved bruk av sikkerhetscelle
overfor innsatte under 18 år skal kriminalomsorgen beslutte om tiltaket
skal opprettholdes etter 24 timer.
§ 44 annet ledd
første punktum skal lyde:
Hvis den prøveløslatte
etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt
vilkår etter første ledd, på nytt bryter vilkår, kan kriminalomsorgen bringe saken inn for
tingretten med begjæring om gjeninnsettelse i fengsel for hel eller
delvis fullbyrding av reststraffen.
§ 44 tredje ledd
tredje punktum skal lyde:
Dersom kriminalomsorgen bringer
saken inn for tingretten etter annet ledd, avbrytes gjennomføringen av
straffen fra det tidspunkt begjæringen er oversendt retten.
III
I lov 20. juni
2014 nr. 49 om lov om konfliktrådsbehandling gjøres følgende endringer:
§ 31 tredje ledd
skal lyde:
Hvis domfelte etter
at ungdomskoordinatoren har holdt samtale som nevnt i første ledd
eller fastsatt vilkår etter annet ledd, på nytt bryter kravene eller
vilkår fastsatt etter annet ledd bokstav a til d, kan ungdomskoordinatoren,
etter samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, innkalle til et
nytt ungdomsstormøte, eller overføre saken til kriminalomsorgen med innstilling om at
saken bringes inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen
skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52
c. Når ungdomskoordinatoren har overført saken til kriminalomsorgen med innstilling om å bringe
saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det
tidspunktet begjæringen er oversendt retten.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at det heller ikke er redegjort for hva det er i dagens
modell som umuliggjør realisering av målene som er satt. Det ville
en evaluering kunne gitt.
Flertallet peker på at komitéflertallet
senest i fjor understreket at dagens organisering av kriminalomsorgen
fungerer godt. Flertallet viser
til at komitéflertallet sluttet seg til følgende merknader i Innst.
6 S (2015–2016):
«Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at dagens organisasjonsmodell med tre nivåer fungerer godt.
Samtidig er dette flertallet opptatt av å utnytte ressursene på
en best mulig måte, og merker seg at regjeringen utreder en organisasjonsmodell
med to nivåer.
Dette flertallet
merker seg at Danmark har valgt å gå motsatt vei, til å bli tilnærmet
lik den norske modellen. Danmark er et land Norge ofte har sammenlignet
seg med, og derfor merker dette flertallet seg at de kopierer vår
treenhetsmodell – direktorat, regioner og lokale enheter. Dette
flertallet viser til at det er dokumentert at dette fungerer meget
bra, både hva angår ressursbruk og god straffegjennomføring.
Dette flertallet
viser til at de foreslåtte endringene ikke nødvendigvis vil føre
til en effektiviseringsgevinst på mellom 31–38 mill. kroner, som departementet
skrev i sitt svarbrev til komiteen i vårens behandling av stortingsmeldingen
om kapasitetsutfordringer i kriminalomsorgen. Et voksende direktorat
vil koste å drifte, og dersom endringen gir en dårligere kriminalomsorg
med den foreslåtte omorganiseringen, vil det gå utover de innsatte
og koste samfunnet store beløp.»
Flertallet vil peke på at
disse flertallsmerknadene ble støttet av representanter fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti i den påfølgende debatten
i Stortinget.
Flertallet mener at proposisjonen
ikke identifiserer fordeler og ulemper ved den nåværende organiseringen
av kriminalomsorgen. Dermed er det heller ikke sannsynliggjort at
en omorganisering vil bøte på eventuelle ulemper ved dagens organisering,
og heller ikke hvordan det som fungerer godt i dag kan videreføres
og bygges videre på ved innføring av en ny modell.
Flertallet vil videre peke
på høringsinstansenes bekymringer om at en omorganisering i tråd
med proposisjonen vil føre til større avstand mellom ledelse og
ansatte. Flertallet understreker
at dette ikke er en ønsket utvikling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at proposisjonen
også inneholder andre forslag til endringer i straffegjennomføringsloven.
Disse medlemmer viser til Innst. 86 L (2014–2015) med beskrivelse
av utfordringer knyttet til mennesker som er dømt for ideologisk
terrorisme. Disse
medlemmer mener man bør foreta en erfaringsoppsummering og
konkretisering av utfordringene dette gir, før man eventuelt foretar
endringer som her foreslått, og går derfor mot forslag til endringer
i straffegjennomføringsloven § 30.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en erfaringsoppsummering av soningsforholdene
og utfordringer ved sikkerhetsaspekter knyttet til innsatte dømt
for ideologisk terrorisme, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte med resultater og forslag til egnede løsninger på disse utfordringene.»
Disse medlemmer gir
sin tilslutning til endringene i straffegjennomføringsloven §§ 9,
16a, 42 første ledd, endringene i overføringsloven §§ 6 og 7a, samt
tilslutning til å endre straffeloven § 38. Disse medlemmer gir også sin
tilslutning til den foreslåtte utvidelsen av straffegjennomføringsloven § 58
samt at det i straffeloven § 45 tas inn en henvisning til straffegjennomføringsloven
§ 56. Dette innebærer at straffeprosessloven § 100 må endres.