I meldingen beskrives
de endringer og tilpasninger Samferdselsdepartementet vil gjøre
i tilbudet av leveringspliktige posttjenester for å tilpasse det pålagte
tilbudet til etterspørselen etter posttjenester. Den viktigste endringen
er å slå sammen A- og B-poststrømmene til én felles strøm med krav
til to dagers fremsendingstid for minst 85 pst. av sendingene. Det
foreslås videre tilpasninger i tilbudet av landposttjeneste og at
det åpnes for visse unntak fra kravene til omdelingshyppighet når
brevmengden faller ytterligere.
I meldingen beskrives
også utviklingen i Postens hovedvirksomhet i perioden fra forrige
eiermelding ble lagt fram for Stortinget og til i dag (2012–2015), herunder
omtales konsernets økonomiske utvikling, oppfølging av hovedstrategier
og arbeid med samfunnsansvar. Posten har over flere år gjennomført omfattende
effektiviseringstiltak innenfor både post- og logistikksegmentet
og har gjennomført omleggingen av ekspedisjonsnettet i tråd med
eiers forutsetninger.
Samferdselsdepartementet
legger opp til å avvikle dagens eierkrav til minste antall
ekspedisjonssteder, som angitt i forrige eiermelding om Postens
virksomhet. Innenfor postlovens krav om områdedekning bør Posten
selv, på kommersielt grunnlag, få mulighet til å bestemme antall
ekspedisjonssteder, er regjeringens argument. Med utgangspunkt i dagens
markedssituasjon, hvor Posten og PostNord AS (PostNord) har tilnærmet
samme antall utleveringssteder, forventes det ikke store endringer
i samlet antall ekspedisjonssteder. Departementet legger også opp
til å avvikle Postens særskilte foreleggelsesplikt for eier (jf. § 10
i selskapets vedtekter), ut over den kontakt med selskapet som følger
av statens prinsipper for god eierstyring. Praksisen med å forelegge
eiermeldinger om Postens virksomhet for Stortinget vil følgelig
heller ikke bli videreført. Departementet legger også opp til å
avvikle vedtektsbestemmelsen om målbruk.
Bakgrunnen for meldingen
er at ny postlov ble lagt frem for Stortinget våren 2015, jf. Prop.
109 L (2014–2015) Lov om posttjenester (postloven). Loven trådte
i kraft fra 1. januar 2016, med unntak av noen få bestemmelser.
Den nye loven innebærer
en endring av postreguleringen i Norge ved at man går fra en ordning
med enerett til å befordre post under 50 gram for statens postselskap,
til fri konkurranse i markedet. Staten har tidligere sikret at alle
i hele landet får tilbud om grunnleggende posttjenester gjennom
bestemmelser i Postens konsesjon. Med den nye loven skal de leveringspliktige
tjenestene sikres gjennom avtaler med posttilbyderne. I forbindelse
med at avtaler om leveringspliktige tjenester inngås, vil det gjøres
en gjennomgang av kundenes behov og hvilke krav som stilles til
de leveringspliktige tjenestene.
I løpet av 2016 skal
Samferdselsdepartementet inngå en avtale med Posten om å levere
grunnleggende posttjenester i hele landet. Avtalen vil også omfatte
statens kjøp av ulønnsomme posttjenester, såkalt statlig kjøp, som
er en kompensasjon for Postens merkostnader ved å tilby leveringspliktige
posttjenester.
Samferdselsdepartementet
skal i løpet av 2016 inngå avtale om distribusjon av aviser i abonnement på
lørdager. Denne avtalen er gjenstand for en åpen konkurranse.