Fremsendingstid

Komiteen viser til at det også i denne meldingen legges opp til ytterligere grep for å redusere offentlige kjøp av ulønnsomme posttjenester. Den største endringen er forslaget om overgangen fra to til én brevstrøm. Dagens A- og B-post erstattes med én ny felles brevstrøm som vil ha krav til to dagers fremsendingstid for minimum 85 pst. av sendingene. Dagens A-post har som krav at 85 pst. av sendingene skal være fremme dagen etter innlevering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at overgangen fra to til én poststrøm er en nødvendig tilpasning til den betydelige reduksjon i mengden av brevpost vi har sett de senere årene. Flertallet mener det vil være urimelig å pålegge Posten Norge AS merkostnader på 210 mill. kroner i året for å opprettholde en tjeneste som blir stadig mindre etterspurt, tatt i betraktning at det er ingen andre aktører i markedet som har tilsvarende krav. Flertallet viser til at Posten Norge AS i dag ikke er kompensert for å opprettholde to poststrømmer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, forventer at det blir etablert en løsning som sikrer papiraviser på lørdager i hele landet slik Stortinget la som en klar forutsetning ved behandlingen av Prop. 109 L (2014–2015), jf. Innst. 314 L (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dette vil være en kvalitetsnedgang som på den ene siden vil gi en lønnsomhetsforbedring på ca. 210 mill. kroner, men som på den andre siden vil gå ut over samfunnskritiske funksjoner som fortsatt vil ha et behov for rask leveranse. Dette gjelder blant annet medisiner og biologiske preparater, og sending av forhåndsstemmer ved kommune-, fylkes- og stortingsvalg. Disse medlemmer viser videre til at meldingen peker på at det vil være en utfordring, som ikke er løst, knyttet til å få frem riksinnleverte aviser til andre deler av landet mens de er dagsaktuelle. Disse medlemmer mener det er viktig å finne gode løsninger for disse om man går fra to til én brevstrøm, og at man må vurdere de totale kostnadene på de offentlige budsjettene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at de foreslåtte endringer vil få konsekvenser for den viktige rollen Posten i dag har for transport av biologisk materiale fra legekontorer til laboratorier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det finnes alternative løsninger for distribusjon av biologisk materiale, og at helseforetakene allerede i dag benytter andre distribusjonsløsninger.

Komiteen viser til at biologisk materiale har begrenset holdbarhet, og tidsfaktoren for leveranse av biologiske prøver er kritisk for å unngå at prøvematerialet blir ødelagt. Kvaliteten på prøvematerialet styrer kvaliteten på undersøkelsen og pasientens mulighet til å få en riktig diagnose. Komiteen viser til svar fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 19. oktober 2016 der de vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene i budsjettet for 2018. Komiteen forutsetter at man finner gode alternative løsninger for dem som blir berørt av de foreslåtte endringene.

Komiteen viser videre til svarbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 21. oktober 2016 angående forsendelse av forhåndsstemmer. Med bakgrunn i ny postlov, hvor man gikk bort fra post på lørdag, er fristen for godkjenning av forhåndsstemmer flyttet til kl. 17 tirsdag etter valgdagen. Departementet viser til at overgang til én poststrøm vil kunne føre til ytterligere utfordringer for forsendelse av forhåndsstemmer mellom kommunene. Antall forhåndsstemmer som kommer for sent fram til å kunne telle med i valgoppgjøret, vil kunne øke. Komiteen viser til at ved stortingsvalget 2013 kom 1 653 forhåndsstemmer for sent fram til å bli med i valgoppgjøret. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015 var tilsvarende tall 433 forhåndsstemmer.

Komiteen viser videre til at departementet opplyser at det er satt i gang et arbeid for å se på løsninger for å sikre at flest mulig av forhåndsstemmer kommer frem ved stortingsvalget 2017 om en brevstrøm innføres før valget. Departement ber videre om at man utsetter ikrafttredelse av én poststrøm til etter valget om det er planlagt ikrafttredelse tett opp imot valgavviklingen.

Leveringsplikten

Komiteen viser til at departementet i sin tolkning av postloven åpner for at man kan gjøre unntak fra leveringsplikten på fem dager i uken for inntil 10 pst. av befolkningen, og at dette kan skje uten lovendringer selv om det ikke åpnes for dette tiltaket nå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener dette er en for vidtrekkende lovtolkning, da dette vil kunne berøre inntil 500 000 personer. En slik endring må forankres i Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til brev fra samferdselsministeren datert 18. oktober 2016 der det står:

«Det er ingen planer om å benytte fullmakten til å unnta fra omdeling fem dager i uken nå. Skulle det i fremtiden bli aktuelt vil Stortinget i så fall bli orientert på egnet vis før avtale inngås.»

Disse medlemmer er fornøyd med at statsråden vil forankre en slik beslutning i Stortinget.

Komiteen understreker at en god landposttjeneste er viktig for mange som bor og arbeider i distriktene. Komiteen viser til meldingen der man vil harmonisere praksisen med 4 km grense for hele landet, da det i dag er variasjoner i praksisen. Komiteen er enig i departementets vurderinger om at man må finne hensiktsmessige løsninger når man fastsetter grensen på hvem som skal ha landposttjeneste.

Komiteen viser til at forsøksprosjektet med bestilling av pakkeutlevering til mottakere i landpostnettet nå er blitt en permanent ordning fra 1. mars 2016, og at departementet mener endringen ligger innenfor Postens handlefrihet.

Komiteen viser videre til at departementet mener det ikke er hensiktsmessig å sette et fast minstekrav til ekspedisjonssteder slik det ble gjort i Meld. St. 18 (2011–2012).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig å ha et godt utbygd tilbud av ekspedisjonssteder som sikrer et mest mulig likeverdig tilbud til hele landets befolkning. Flertallet mener at eventuelle fremtidige endringer må skje i en nær dialog med lokale myndigheter. Det understrekes at en velfungerende landposttjeneste er avgjørende for at alle skal ha et godt tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig å ha et godt utbygd tilbud av ekspedisjonssteder som sikrer et likeverdig tilbud til hele landets befolkning. Disse medlemmer mener at ved eventuelle framtidige endringer må det være etablert fastsatte prosedyrer for høring og involvering av lokale myndigheter. Det understrekes at landpostbudtjenesten må justeres slik at alle får et likeverdig tilbud.

Postens bankplikt

Komiteen viser til at Posten er pålagt å tilby grunnleggende banktjenester i landpostbudnettet. Denne tjenesten er ikke foreslått endret nå. Komiteen vil bemerke at dette er en tjeneste som er av stor betydning for enkeltbrukere som bor langt fra nærmeste faste ekspedisjonssted. Komiteen viser til at dersom det blir aktuelt å endre denne ordningen, vil departementet legge frem en lovproposisjon om dette til Stortinget. Tilbudet koster staten 32 mill. kroner i statlig kjøp i 2016, og i budsjettet for 2017 er beregnet beløp satt til 29 mill. kroner.

Eiermelding

Komiteen viser til at departementet i meldingen ønsker å fjerne vedtektsfestet foreleggelsesplikt (§ 10-plan), og at departementet i fremtiden ikke vil legge frem en eiermelding for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at postmarkedet i sin helhet er åpnet for konkurranse og mener det ikke vil være riktig å kreve eiermelding om Posten Norge AS som en av flere aktører i dette markedet. Flertallet mener det vil være mer hensiktsmessig å legge frem egne stortingsmeldinger for postsektoren som helhet, da dette vil gi et bedre bilde på de samlede utfordringene for sektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at Postens virksomhet er et strategisk viktig område som inkluderer sentral infrastruktur i samfunnet. De store endringene som skjer på dette området, viser at det er viktig at Stortinget gjennom en eiermelding involveres. Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt skal legges frem en eiermelding for Stortinget.

Samfunnsansvar

Komiteen er fornøyd med at Posten tar ansvar for å redusere klimagassutslippene, både gjennom utvikling og bruk av grønne transportløsninger og gjennom konsernets miljøpolicy. Posten har fastsatt et mål om 40 pst. mindre CO2-utslipp innen 2020 sammenlignet med 2008. I 2015 ble CO2-utslippene redusert med 28 658 tonn, som gir en nedgang på seks prosent fra året før. Posten har i dag mer en 1 100 elektriske kjøretøy og 450 kjøretøy som benytter biogass og biodiesel. I 2015 besluttet konsernet å bytte ut fossilt drivstoff med fornybar diesel for all tungtransport. Forutsatt tilgang på tilstrekkelig volum vil 1 000 lastebiler på norske og svenske veier benytte fornybar diesel i løpet av 2016.

Komiteen viser også til at Posten har innført CO2-fri levering i Trondheim, Bergen og Ålesund sentrum, 21 sentrumsnære områder over hele Norge fikk CO2-frie postdistribusjoner i løpet av 2015, og like mange planlegges for 2016.

Komiteen har også merket seg at Posten legger stor vekt på mangfold og integrering, og at HMS-arbeidet er høyt prioritert i konsernet. Dette har gitt gode resultater, bl.a. ved reduksjon i sykefraværet, fra 9,3 pst. i 2006 til 6 pst. i 2015, under gjennomsnittet i det norske arbeidsmarkedet. Arbeidet ga også som resultat at Posten i 2014 ble tildelt Arbeidsmiljøprisen for godt HMS-arbeid. Komiteen merker seg også at Posten kan vise til en økende medarbeidertilfredshet også i 2015.

Komiteen viser til at Posten er bevisst på at lover og regler skal følges av alle ansatte i alle deler av konsernet, og at det stilles samme krav til HMS, miljø, etikk og samfunnsansvar uavhengig av om virksomheten er norsk eller utenlandsk. Komiteen er opptatt av at det i Postens virksomhet ikke forekommer ulovlig kabotasjekjøring, sosial dumping eller bruk av kjøretøy som ikke er rustet for norske vinterveier.

Økonomi

Komiteen merker seg at konsernets omsetning økte årlig i perioden 2012–2015. Omsetningsveksten har vært størst utenfor Norge, og driftsinntektene fra utenlandske selskaper utgjorde 35,3 pst. av konsernets omsetning i 2015 mot 28,1 pst. i 2012. Den gjennomsnittlige inntektsutviklingen i postsegmentet har vært negativ i perioden. Konsernets driftsresultat styrket seg i perioden 2012–2014, men ble betydelig svekket i 2015. Ordinært resultat før skatt utviklet seg positivt i perioden 2012–2014. I 2015 ble resultatet for konsernet et negativt resultat etter skatt på 61 mill. kroner mot et positivt resultat på 449 mill. kroner i 2014.

Komiteen merker seg også at det ikke blir tatt utbytte i 2016, og at det i budsjettforslaget for 2017 framkommer et forventet utbytte for regnskapsåret 2016 på 120 mill. kroner i. Posten har god finansiell soliditet, og ved utgangen av 2015 har konsernet en egenkapitalandel på 36,8 pst.

Komiteen viser til at statlig kjøp av post- og banktjenester (kap. 1370 posttjenester, post 70) er budsjettert til 403 mill. kroner i 2016, og at det i 2017 er foreslått en nedjustering til 272,2 mill. kroner.

Komiteen gjør oppmerksom på at det under høringen av denne meldingen kom frem fra både Posten Norge AS og Postkom at dette kjøpsbeløpet var langt under behovet for 2017, og at det ble uttrykt bekymring for at dette ville føre til en for rask omstillingsprosess.

Komiteen viser i denne forbindelsen til svar på spørsmål til Samferdselsdepartementet, datert 18. oktober 2016, der følgende spørsmål ble stilt:

«Under høringen av Postmeldingen kom det frem fra Postkom at det i Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2017 bevilges 300 millioner kroner mindre til statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester enn beregnet behov. Noe som også ble bekreftet av Posten Norge som var klar på at de økonomiske gevinstene av forslagen i postmeldingen først kunne effektueres i 2018.

Medfører dette beløpet riktighet?

Har departementet lagt inn en lønnsomhetsforbedring med bakgrunn i postmeldingen i 2017 budsjettet, og i så fall på kr.?

Svar:

Posten Norge AS (Posten) har i sitt grunnlagsmateriale og sine beregninger for behovet for statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester i 2017 argumentert for et behov for statlig kjøp for 493 mill. kr. Regjeringen foreslår 177 mill. kr til kjøp av posttjenester fra Posten.

Posten mener selskapet har merkostnader knyttet til opprettholdelsen av to brevstrømmer på 234 mill. kr og merkostnader knyttet til forpliktelsen til å tilby rekommanderte sendinger fra utlandet på 82 mill. kr, totalt 316 mill. kr.

Staten har aldri tidligere brukt statlig kjøp til å kompensere for to brevstrømmer eller rekommanderte sendinger fra utlandet og regjeringen har heller ikke lagt opp til å kompensere for dette i statsbudsjettet for neste år.»

Komiteen understreker at departementet må sørge for at omstillingsprosessen i 2017 skjer på en forsvarlig måte med tilstrekkelig tid for å finne gode løsninger for de ansatte som blir berørt.

Andre forhold

Komiteen viser til at det i selskapets vedtekter er lagt til grunn at Posten skal følge prinsippene i målbrukslova. Departementet legger opp til å avvikle vedtektsbestemmelsen om målbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til høringen der Noregs Mållag viste til at staten har et ansvar for å ta vare på og hegne om de to norske språkene. Flertallet er enig i dette og mener at man også i fremtiden skal bruke begge målformene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at føringer av sektorpolitisk eller samfunnsmessig karakter ikke lenger skal følges opp gjennom eierskapsutøvelsen. Disse medlemmer mener derfor det ikke lenger er riktig å vedtektsbestemme målbruk. Disse medlemmer vil likevel anbefale Posten å benytte begge målformer i sin kommunikasjon med kundene og samfunnet for øvrig der det er naturlig.

Disse medlemmer viser til presiseringen av stortingsmeldingens innhold gitt i brev av 10. november 2016 fra statsråden, der det blir bekreftet at Postens produkter med nasjonal symbolverdi, herunder frimerker, skal finnes på begge målformer. Disse medlemmer er fornøyd med at krav om dette skal opprettholdes i vedtektene inntil det kan sikres gjennom regulatoriske virkemidler.

Komiteen viser til at Posten Norge i sin høringsuttalelse mente at Norges Postmuseum bør være en myndighetsoppgave, på lik linje med at Norsk Jernbanemuseum er en myndighetsoppgave. Komiteen viser til svar fra Samferdselsdepartementet av 18. oktober 2016 der det vises til at dette ikke er vurdert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener en naturlig konsekvens av Postens nye rolle er å vurdere om Norges Postmuseum bør være en myndighetsoppgave.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil be departementet på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en sak der dette blir belyst og tatt stilling til.

Komiteen viser til at Posten gjennom mange år har tilpasset seg og gjennomført omfattende og vellykkede omstillinger. For å kunne gjøre dette også i fremtiden ber Posten om tilstrekkelig tid til å gjennomføre endringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener tilstrekkelig tid er vesentlig for å lykkes med omstillingen, og ber departementet legge til rette for et forsvarlig tidsløp, i samråd med Posten Norge AS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener dette er vesentlig for å lykkes med omstillingen, og ber departementet legge til rette for et forsvarlig tidsløp om man velger å gå for de foreslåtte endringene, som Posten og organisasjonen mener bør være på minimum 12 måneder.

Komiteen forutsetter at omstillingen skjer med åpenhet og i samarbeid med og involvering av de ansatte og deres organisasjoner. Det skal også i fremtiden legges vekt på en trygg og forutsigbar endringsprosess, hvor målet er å få de overtallige over i nytt arbeid. Komiteen legger til grunn at Postens ledelse og ansattes organisasjoner bestreber seg på å samarbeide om omstillingstiltak og tempo i omstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at overgang fra to til én poststrøm innebærer at normal fremføringstid øker fra én til to dager for ordinære brevsendinger. Overgang til én brevstrøm vil føre til at det blir vanskelig å få frem riksinnleverte aviser til andre deler av landet på utgivelsesdagen. Over 90 prosent av avisene som innleveres i Postens nett, blir innlevert lokalt eller regionalt og vil kunne utleveres til abonnentene på utgivelsesdagen. Dette forutsetter at postbudene fortsetter å gå til alle postkasser hver dag også etter at normal fremsendingstid øker til to dager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at fremsending og omdeling av aviser er en del av samfunnets demokratiske infrastruktur, og at papiravisene fremdeles står sterkt blant leserne, og leses daglig av 51 pst. av befolkningen over 12 år. Papiravisene står dessuten for rundt 80 pst. av mediehusenes samlede inntekter, inntekter som er helt nødvendige for å finansiere de digitale produktene.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen ivareta avisenes behov for fremsending med Posten over hele landet også fremover.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til fremtidig organisering og drift av Norges Postmuseum i statsbudsjettet for 2018.»

«Stortinget ber regjeringen finne gode alternative løsninger for sending av biologiske preparater, medisiner, aviser og forhåndsstemmer før én brevstrøm blir iverksatt. Stortinget orienteres om dette arbeidet i revidert budsjett 2017 og statsbudsjettet for 2018.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vedtektsbestemmelsen om nynorsk videreføres for Posten Norge AS.»

«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak dersom det vurderes færre enn fem utleveringsdager for flere postmottakere enn dagens krav fra postmyndighetene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget skal også i fremtiden ha eiermelding om Posten Norge AS. Vedtektsfestet foreleggelsesplikt (§ 10-plan) videreføres.»

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at forslaget om at Posten gis økt handlingsrom til å kunne redusere antall omdelingsdager for inntil 10 pst. av husholdningene, omfatter hele 230 000 husstander, hvor det bor rundt 500 000 mennesker.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for avisomdeling før en overgang fra to til én poststrøm kan gjennomføres.»