Brev fra Nærings-
og fiskeridepartementet v/statsråd Monica Mæland til næringskomiteen,
datert 27. juni 2016
Dokument 8:103 S (2015-2016)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen og
Odd Omland om å flytte forvaltningen av investeringsfondet for Nordvest-Russland
til Kirkenes
Jeg viser til brev
fra næringskomiteen av 15.06.16 vedlagt representantforslag 103
S (2015 2016) av 07.06.16 fremmet av stortingsrepresentantene Helga
Pedersen og Odd Omland. Næringskomiteen ber om departementets vurdering
av forslaget.
Stortingsrepresentantenes
forslag er delt i tre deler:
"1:Stortinget ber regjeringen flytte
forvaltningen av Investeringsfondet for Nordvest-Russland til Sør-Varanger.
2:Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med nye retningslinjer som bidrar til at Investeringsfondet
for Nordvest-Russland kan benyttes til å utløse lønnsomme prosjekter
i nordområdene.
3:Stortinget ber regjeringen vurdere
konsekvensene av en sammenslåing av Nordvest-Russland-fondet (NVR)
og Øst-Europa-fondet (ØSE)."
Generelt om investeringsfondene
Investeringsfond for Nordvest-Russland
(NVR)
Investeringsfondet
ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Fondet har
som formål å fremme næringssamarbeid mellom Norge og Nordvest-Russland.
Prosjekter som kan bidra til næringsvirksomhet i Sør-Varanger kommune
skal prioriteres slik at dette området kan videreutvikles for næringsvirksomhet
rettet mot Nordvest-Russland. NVR kan saminvestere med en norsk
investor for inntil 30 mill. kroner i prosjekter i Nordvest-Russland,
dvs. fylkene Murmansk og Arkhangelsk, det autonome området Nenets
og republikken Karelen. NVR har gjennomført 15 investeringer. Porteføljen
i dag består av 3 aktive investeringer.
Aktiviteten i fondet
er preget av den vanskelige økonomiske situasjonen i Russland og
av politiske forhold man på norsk side ikke har kontroll over. Russlands
innføring av forbud mot import av blant annet norsk sjømat i august
2014, har hatt stor innvirkning på én investering i porteføljen,
et selskap som eksporterte fisk til Russland. For øvrig har norske
aktørers vilje til å etablere seg i fondets dekningsområde blitt
sterkt redusert pga. situasjonen i landet, og på russisk side har
vestlige lands innføring av restriktive tiltak mot Russland som
følge av landets folkerettsstridige handlinger i Ukraina, virket
inn på russiske partneres tilgang til finansiering.
Investeringsfond for Øst-Europa
(ØSE)
Investeringsfondet
ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble
i 2000 tilført 50 mill. kroner slik at investeringsmidlene totalt
utgjør 120 mill. kroner. Fondet har som formål å fremme næringssamarbeid
mellom Norge og landene i øst. ØSE kan saminvestere med en norsk
investor for inntil 15 mill. kroner i prosjekter i områder i Russland som
ikke dekkes av NVR, Hviterussland, Ukraina, øvrige eks-Sovjet-land
og østeuropeiske stater som ikke er medlemmer av EU. ØSE har gjennomført
25 investeringer. Porteføljen i dag består av 9 aktive investeringer.
Felles for begge fond
Fondene kan investere
i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske
bedrifter etablerer seg i fondenes dekningsområder. Dette innebærer
at fondene deltar i prosjekter på samme vilkår som private partnere.
Fondene tar aldri en majoritetsposisjon ved at det maksimalt kan
investeres tilsvarende 49 pst. eierandel i et prosjekt, beløpsmessig begrenset
oppad til norske medinvestorers investering eller maksgrensen på
30/15 mill. kroner.
Begge
fondene administreres av Innovasjon Norge (IN).
Evaluering av investeringsfondene
i 2015
På oppdrag fra IN
evaluerte konsulentselskapet Menon fondene i 2015. Evalueringen
omfattet fondenes måloppnåelse, virkning, resultat og effekter,
samt ulike sider ved utforming av fondene, rammevilkårene, organiseringen
og praktiseringen. Hovedkonklusjonene i evalueringsrapporten er
at NVR fremstår som ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, mens ØSE er
på kanten til å være det. Menons viktigste forslag til endringer,
dersom fondene ikke skulle avvikles, var:
-
De to investeringsfondene
slås sammen
-
Det foretas endringer
i retningslinjene, blant annet i målene for investeringsfondet
-
Det geografiske
virkeområdet utvides til også å omfatte EU-land
-
Det bør vurderes
å skille ut forvaltningen av fondene fra IN til en selvstendig statlig
organisasjon.
Evalueringsrapporten
har vært til behandling i INs administrasjon og styre. I brev av
30.4.2016 til departementet anbefalte IN at begge investeringsfondene
avvikles. Dersom fondene videreføres anbefaler IN at forvaltningen
av fondene flyttes fra IN til en annen operatør.
I sin anbefaling
viser IN til at fondene ble til i en annen tid og at det er grunn
til å stille spørsmål om de har utspilt sin rolle. De viser til
at det over tid har vist seg krevende å finne relevante og gode
prosjekter, at interessen fra norsk næringsliv er beskjeden og at flere
av investeringene har marginal tilknytning til Norge. Fondene er
små og dyre i drift. IN peker også på at det er betydelig risiko
innenfor samfunnsansvar, herunder korrupsjon, ved investeringer
i fondenes geografiske virkeområde. Detter påfører IN en risiko
som selskapet mener ikke er akseptabel sett i forhold til INs samlede
virksomhet.
Forslagene i evalueringsrapporten
og innspill fra IN er til vurdering i departementet. Vurderingene
vil omfatte alle de forhold som er trukket frem i evalueringsrapporten
og i INs anbefalinger, herunder spørsmål om fondene bør avvikles
og, ved en videreføring, spørsmålene om sammenslåing av fondene, endringer
i retningslinjene, geografisk virkeområde og administrasjon av fondene
Om lokaliseringsspørsmålet
Spørsmålet om lokalisering
og flytting av fondsadministrasjonen til Kirkenes har vært vurdert
tidligere. IN opprettet et lokalkontor for fondsvirksomheten i Kirkenes
i 2006. Kontoret hadde én ansatt. Lokalkontoret mottok svært få
henvendelser. Etter ca. 2,5 år sa den ansatte opp sin stilling og
IN vedtok da at lokalkontoret skulle legges ned. For å opprettholde
en form for lokal tilstedeværelse ble det inngått en avtale med
Kirkenes næringshage om bruk av en 1/3 av en konsulents arbeidstid
til å håndtere eventuelle søkere på fondets vegne og generell oppfølging av
investeringer. Dette kontoret mottok også svært få henvendelser,
og i 2013 sa IN opp avtalen slik at fondene ikke lenger hadde lokal
representasjon i Kirkenes.
Dersom
det blir besluttet å videreføre fondene vil det være naturlig å
vurdere lokaliseringsspørsmålet på nytt.