Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at målet for forvaltningsrevisjonsrapporten har vært å vurdere hvorfor mange søkere fra yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole i perioden 2011–2015 ikke får tilbud om læreplass.

Komiteen er kjent med at over halvparten av søkerne som begynner på videregående skole velger yrkesfag, og at over 9 000 søkere ikke fikk lærlingplass i 2015, noe som utgjør over 30 pst. av alle søkerne.

Komiteen viser til at myndighetene og partene i arbeidslivet i 2012 inngikk «Samfunnskontrakten for flere lærlingplasser». Et viktig mål i denne var å øke tallet på nye lærlingplasser med 20 pst. innen 2015. Mens økningen i lærlingkontrakter har vært på 8 pst. totalt i denne perioden, har antallet søkere økt mer. Dette gjør at prosentandelen søkere som får lærlingplass er redusert.

Komiteen vil understreke at selv om det er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for at målsetningen om å øke antallet læreplasser blir nådd, er det fylkeskommunene som skoleeiere, som er ansvarlige for å oppfylle retten til videregående opplæring og arbeide for å formidle læreplassøkere til lærebedrifter.

Komiteen vil fremheve betydningen av følgende hovedfunn i undersøkelsen: At rekrutteringsbehovet i den enkelte virksomhet er den viktigste hindringen i å øke tallet på lærlingplasser og at opplæringstilbudet og formidlingen av søkere ikke er tilstrekkelig tilpasset behovet for arbeidskraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil også understreke at arbeidet med å rekruttere lærebedrifter ikke har vært prioritert høyt nok. Dette ble også understreket av en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. 263 S (2012–2013), hvor daværende komité mente at staten måtte gi fylkeskommunene mulighet til å oppfylle ansvaret med å sikre flere læreplasser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon peker på manglende ansvar lokalt for dette arbeidet. Få fylkeskommuner har kartlagt kompetansebehov og lokalt næringsliv.

Riksrevisjonens mener at Kunnskapsdepartementet bør styrke og utvikle den statlige virkemiddelbruken for å øke antallet læreplasser og har følgende anbefalinger til departementet:

• vurdere hvordan virkemiddelbruken kan utvikles for å understøtte arbeidet i fylkeskommunene

• vurdere virkemidler og tiltak for å styrke det nasjonale og fylkeskommunale arbeidet med rekruttering av nye lærebedrifter, og for å bidra til at etablerte lærebedrifter ser seg tjent med å ta inn flere lærlinger.

Dette flertallet er enig i dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at rekrutteringsbehovet for ungdom under fagutdanning må ses i sammenheng med det faktum at Norge gjennom vår EØS-avtale er forpliktet til friest mulig bevegelse av arbeidskraft mellom EU/EØS-land og Norge.

Siden lønns- og arbeidsvilkår er mye svakere i mange EU-land, samtidig som ledigheten blant ungdom er skyhøy, er det ikke overraskende at mange flinke, flittige arbeidsvillige ungdom fra Romania og Baltikum er mer attraktive for norske arbeidsgivere. Dette gjelder enten de er ansatt via bemanningsbyrå eller ved midlertidig ansettelse i bedriften. Dette faktum påvirker sterkt negativt private bedrifters behov for å ansette norsk ungdom som er under fagopplæring. Spesielt krevende blir situasjonen for norske ungdommer som har de svakeste forutsetningene for å delta i et krevende konkurranseorientert arbeidsliv. Etter dette medlems syn betyr dette at det offentlige (stat/kommune) som arbeidsgiver må ta et langt større ansvar for å øke antall læreplasser. Videre må lærlingtilskuddet økes kraftig til lærebedriftene. Samfunnskontrakten for flere læreplasser mellom styresmakt og partene i arbeidslivet må videreføres. Søkere som inngår en form for kontrakt innen fag- og yrkesopplæring, må gis både årlige og fylkesvise måltall for kommende år.

Komiteen viser videre til at noe av grunnen til at rekrutteringsbehovet for lærlinger i enkelte regioner ikke har økt, kan være at bedriftene ikke har hatt oppdrag eller behov i denne perioden grunnet nedgangstider.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Riksrevisjonen i at den nasjonale virkemiddelbruken ikke har medvirket til å gjøre inntaket av lærlinger mindre avhengig av det kortsiktige rekrutteringsbehovet. Lærlingetilskuddet som blir ansett som viktig av halvparten av bedriftene, er riktignok økt betydelig, men flertallet vil peke på at også andre virkemidler burde vært vektlagt i enda større grad.

Riksrevisjonens spørreundersøkelse blant lærebedrifter og potensielle lærebedrifter peker på flere faktorer som kan bidra til læreplasser: bedre tilrettelegging og mer informasjon og veiledning kan bidra til flere læreplasser og lærebedrifter.

Ingen fylker har per 2014 tilsynelatende en næringsstruktur eller et sysselsettingsnivå som i spesielt positiv eller negativ grad skulle påvirke vilkårene for å formidle søkere til læreplass. Forskjeller mellom fylkene kan derfor ikke forklares ved å peke på forhold ved næringsstruktur eller sysselsettingsnivå. Når det kan være opptil 50 pst. større sjanse for å få læreplass i ett fylke (Rogaland) sammenlignet med et annet (Østfold), tyder det ifølge Riksrevisjonen på at lokal innsats fra fylkeskommunen, og andre involverte aktører vil påvirke tallet på ordinære søkere som får læreplass. Fylkeskommunene utnytter i ulik grad potensialet for lærlinger innen de ulike næringene. Slik Riksrevisjonen vurderer det, har flere fylkeskommuner lite oppmerksomhet mot næringsstruktur og sysselsettingsnivå i eget fylke i arbeidet med å øke tallet på ordinære læreplasser. Flertallet mener det er kritikkverdig at det er så store forskjeller mellom fylkeskommunene, i tillegg til at mange fylkeskommuner ikke ser ut til å ta sitt ansvar som skoleeier og for formidling av læreplasser på alvor.

På grunnlag av spørreundersøkelser oppsummeres følgende:

• Ti fylkeskommuner sier at de ikke gjennomfører noen tiltak for aktivt å spre opplysninger om søkere.

• To tredjedeler av fylkeskommunene har ikke selv kartlagt potensialet for nye lærebedrifter i eget fylke.

• 15 av 19 fylkeskommuner sier at de i hovedsak overlater rekrutteringsarbeidet i eget fylke til opplæringskontorene. Men 40 pst. av opplæringskontorene i disse 15 fylkene svarer at de ikke driver med rekrutteringsarbeid i særlig grad.

• Halvparten av fylkeskommunene gjennomfører heller ikke informasjons- og vervekampanjer for å skaffe flere lærebedrifter.

• Nær halvparten av de private bedriftene uten lærling svarer at de sannsynligvis ville tatt inn lærling dersom de fikk direkte forespørsel eller mer informasjon om ordninga.

Riksrevisjonen mener dette tyder på at det i mange fylker ikke blir drevet et tilstrekkelig aktivt og systematisk arbeid for å rekruttere nye lærebedrifter. Flertallet er enig i dette og vil understreke betydningen av at departementet følger opp Riksrevisjonens tilrådninger. Flertallet mener at fylkeskommunenes arbeid med dimensjonering av antallet skoleplasser i yrkesfaglig opplæring, rekruttering av nye lærebedrifter, formidling av søkere til læreplass og oppfølging av lærebedriftene, må bli mye bedre. Departementet må som øverste nasjonale myndighet utvikle virkemidler og tiltak slik at fylkeskommunene blir i stand til å gjøre jobben.

Komiteen viser til at statsråden i sitt svar viser til en rekke pågående tiltak som er satt i gang av Kunnskapsdepartementet som er rettet mot arbeidslivet og skolene for å øke tallet på lærlingplasser og lærebedrifter, slik som den nye «Samfunnskontrakten for flere lærlingplasser» og å videreføre opplæringskontoret for statlig virksomhet (OK stat) og etablere det som en fast ordning fra og med 2017.

I tillegg er det opprettet en årlig pris til beste statlige lærebedrift og flere tiltak som etter komiteens syn er positive tiltak, og som vil være viktige virkemidler for å styrke lærlingordningen videre.

Komiteen er enig med statsråden i at det er ingen andre felt på utdanningsområdet som blir så raskt påvirket av konjunktursvingninger og endringer i arbeidsmarkedet som fag- og yrkesopplæringen, og at dette området alltid er i omstilling og utvikling.

Komiteen viser også til at over en tredjedel av bedriftene i en undersøkelse svarer at mer informasjon, instruktøropplæring og samarbeidsvilkår med andre bedrifter kan gi flere lærlingeplasser, og er enig med Riksrevisjonen i at styrket bruk av disse virkemidlene kan være nyttig for å øke antall lærlingplasser, også i det private næringsliv.

Komiteen vil fremheve departementets ansvar for å følge opp dette viktige arbeidet, slik at staten og næringslivet kan ta inn flere lærlinger enn i dag for at samfunnet og eleven selv kan dra nytte av dette.