Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Olivia Corso Salles, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, vil peke på at om lag én tredel av de samlede norske klimagassutslippene stammer fra transportsektoren.

Komiteen vil understreke at biodrivstoff kan være en del av løsningen for å redusere klimautslippene fra transportsektoren, forutsatt at biodrivstoffet produseres på bærekraftig måte. Komiteen har merket seg at det gjennom en bred mediedekning har fremkommet at «palm fatty acid distillate» (PFAD), som stammer fra palmeoljeproduksjon, er blandet inn i biodrivstoff som omsettes i Norge.

Komiteen har merket seg at statsråd Vidar Helgesens i sitt brev av 30. mars 2016, vedlagt, opplyser at bruk av biodrivstoff utvunnet av palmestoff er en relativt ny situasjon i Norge. Komiteen viser til at det ikke ble rapportert inn verken palmeolje eller «palm fatty acid distillate» (PFAD) innenfor omsettingskravet for biodrivstoff i 2012 og 2013.

Komiteen viser til at etter det ble innført en økning i omsetningskravet for biodrivstoff til 5,5 pst. fra 1. oktober 2015, har drivstoffbransjen raskt måttet finne løsninger for å kunne oppfylle det nye kravet. Komiteen har merket seg at en av løsningene har vært å bruke HVO (hydrotreated vegetable oil) som innblanding i autodiesel. Komiteen har merket seg at selv om det finnes HVO basert på f.eks. slakteavfall, er tilgangen på dette svært begrenset, og hovedtyngden av HVO i det internasjonale markedet er derfor basert på palmeolje.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at palmeolje som bruk i drivstoff er fullt akseptabelt, forutsatt at produktet oppfyller EUs bærekraftskriterier.

Komiteen har merket seg at Miljødirektoratet i januar 2016 klassifiserte PFAD som et «avfall/rest fra produksjonsprosess» – med den begrunnelse at PFAD oppstår utilsiktet i produksjonen og utgjør kun 5 pst. av volumet i produksjonen sammenlignet med hovedproduktet. Komiteen viser til at Miljødirektoratet samtidig varslet at de ville gjøre en ny vurdering i løpet av 1–2 år.

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet ba Miljødirektoratet fremskynde en ny vurdering av dette råstoffet, og at denne ble lagt frem 25. april 2016. Komiteen viser til at Miljødirektoratet i den nye vurderingen endret klassifiseringen fra «avfall/rest fra produksjonsprosess» til «biprodukt». Komiteen har merket seg at den nye vurderingen betyr at PFAD vil omfattes helt og fullt av EUs bærekraftskriterier. Komiteen har merket seg at omklassifiseringen innebærer en skjerping av kravene til dokumentasjon for hvordan og hvor råstoffet er produsert.

Komiteen vil peke på at bærekraftskriteriene innebærer krav til reduksjon i klimagassutslipp og arealkrav som skal sikre at det f.eks. ikke er hugget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen. Komiteen viser til at biodrivstoff basert på PDAD heller ikke lenger vil telle dobbelt hvis det brukes til å oppfylle omsetningskravet. Komiteen har merket seg at omklassifiseringen vil gjelde fra 1. januar 2017, siden det blir inngått langsiktige avtaler om kjøp av biodrivstoff.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at bærekraftskriteriene for biodrivstoff er fastsatt i fornybardirektivet og er harmoniserte innenfor EU/EØS-området. Flertallet vil peke på at en særnorsk anvendelse av bærekraftskriterier ikke vil kunne gi et generelt forbud mot palmeoljeråstoff. Flertallet har merket seg at EU-kommisjonen arbeider med forslag til revidert fornybardirektiv fra 2020, og at Norge har vært en pådriver for strengere bærekraftskriterier for biodrivstoff.

Flertallet viser til at fritak eller reduserte satser på avgifter er å anse som statsstøtte etter EØS-regelverket. Flertallet mener det legges til grunn at det i EØS-regelverket i utgangspunktet ikke er anledning til å kombinere avgiftslette med et omsetningskrav. Flertallet anser at det ikke vil være mulig å innføre en avgift kun for biodrivstoff som helt eller delvis inneholder palmeolje eller PFAD (bærekraftig eller ikke-bærekraftig), mens andre drivstoffvarianter ikke omfattes.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at EUs bærekraftskriterier ikke er strenge nok til å sikre at alt biodrivstoff er garantert bærekraftig. Disse medlemmer merker seg at organisasjoner som ZERO og Regnskogfondet i brev av 19. februar 2016 til Miljødirektoratet mener at økt etterspørsel etter palmeoljebasert biodrivstoff, som PFAD, kan føre til at palmeoljeindustrien fortsetter å ekspandere og ødelegge sårbar regnskog og torvmyr. Disse medlemmer merker seg videre at biodrivstoff står for et stadig økende forbruk av palmeolje, og at 45 pst. av palmeoljen som brukes i Europa nå går til biodrivstoff. Ny forskning viser at utslippene fra palmeoljebasert drivstoff er vesentlig høyere enn fra fossilt drivstoff.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til GAIN Report 2016, EU Biofuels Annual 2016, som anslår at palmeolje utgjør rundt 6 prosent råstoff til flytende biodrivstoff i Europa. Det meste av biodrivstoffet er dermed ikke palmeolje, og palmeoljebruk burde være mulig å unngå. Disse medlemmer viser til at selv om palmeolje kan produseres på bærekraftig måte, har palmeoljeindustrien foreløpig ikke vist evne til å gjennomføre egne løfter om å stanse avskogingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne noterer seg at regjeringen arbeider for å få EU til å stramme inn kriteriene. I påvente av strengere kriterier mener forslagsstilleren at regjeringen gjennom nasjonalt regelverk og avgiftspolitikk må hindre at ikke-bærekraftig fremstilt biodrivstoff kan benyttes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest sikre at norsk anvendelse av bærekraftskriterier og avgiftsregime hindrer at palmeoljeprodukter, inkludert PFAD, benyttes som biodrivstoff.»

Komiteen har merket seg at drivstoffbransjen er positiv til en videre dialog om utvikling av biodrivstoff, herunder hvordan vi kan få til mer bærekraftig drivstoff og utvikling av avanserte biodrivstoff i markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at bransjen understreker viktigheten av at det norske regelverket er harmonisert med EUs direktiver, og at særnorske krav og begrensninger ikke er ønskelig. Flertallet viser til at statsråden også vil oppfordre bransjen til å benytte det mest bærekraftige drivstoffet som er tilgjengelig i markedet.

Komiteen viser for øvrig til at Stortinget har anmodet regjeringen om å legge frem en plan for omsetningskravet fram mot 2020. Komiteen legger til grunn at planen blant annet vil legge opp til en overgang fra biodrivstoff basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff med bedre bærekraft. Komiteen har merket seg at bransjen er positiv til å bli tatt med på råd og gi innspill når regjeringen legger frem sitt forslag for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at samarbeidspartiene vedtok i budsjettet for 2016 og at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår å øke omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7 pst., og samtidig innføre krav om at veksten skal baseres på bærekraftig biodrivstoff.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener bransjen og staten sammen må ta ansvar for å sikre bærekraftig biodrivstoff.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en bransjeavtale med Norsk Petroleumsinstitutt for å utvikle en bransjestandard som er bedre enn minstekravene i EUs bærekraftskriterier, og som hindrer at ikke-bærekraftig fremstilt biodrivstoff, som for eksempel palmeoljeprodukter, benyttes for å oppfylle omsetningspåbudet.»