Jeg viser til brev fra Stortingets energi- og miljøkomite av 11. mars 2016 vedrørende representantforslag fra Siri Engesæth, Terje Breivik og Ola Elvestuen om å innføre miljøavgifter på fossil plast.

Jeg mener at det vil være viktig å finne gode alternativer til bruk av fossile ressurser på veien mot lavutslippssamfunnet. Plast laget av biologisk materiale kan være med å bidra til dette på sikt, men vi må sikre at dette skjer på en god måte.

Representantenes forslag vedrørende avgifter sorterer inn under Finansdepartementets fagområde. Når det gjelder representantenes forslag om at det i statsbudsjettet for 2017 foreslås å endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en miljøavgift på materialbruk som graderes etter innholdet av ny fossil plast, og at det forslås en generell miljøavgift på fossil plast med avgiftsfritak for fornybar bioplast og resirkulert plast, viser Finansdepartementet til følgende:

«I behandlingen av 2015-budsjettet gjorde Stortinget følgende romertallsvedtak XIX, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015):

'Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt CO2-innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgiften. Regjeringen bes om å vurdere om en slik avgift kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.'

Romertallsvedtaket ble vurdert i Prop. 1 LS (2015-2016) Skatter, avgifter og toll 2016, hvor følgende framgår:

'Regjeringen støtter i utgangspunktet endringer i avgiftsopplegget som kan gi positive miljøeffekter. Viktige forutsetninger er imidlertid at endringene blant annet vil virke etter sitt formål, er mulig å gjennomføre i avgiftsregelverket, lar seg kontrollere og ikke har store administrative kostnader verken for avgiftsmyndighetene eller de avgiftspliktige. Regjeringen mener at disse forutsetningene ikke er til stede og har derfor konkludert med at det ikke bør innføres et avgiftsmessig skille mellom drikkevareemballasje basert på bioplast eller på annen plast.'

Finanskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, sluttet seg til Regjeringens forslag, jf. Innst. 3 S (2015-2016). Finansdepartementet kan ikke se at det har framkommet nye momenter i saken som tilsier at dette bør vurderes på nytt.»

Når det gjelder representantenes forslag om å innføre en avgift på alle kjemikalier fra fossilt råstoff og øvrige materialbruk som ikke er omfattet av CO2-avgift i dag, viser Finansdepartementet til følgende:

«Stortinget har vedtatt CO2-avgift på mineralske produkter og CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiften på mineralske produkter omfatter mineralolje, bensin og gass. Mineralske produkter brukt som råstoff i industriell virksomhet har på nærmere vilkår fritak for avgiften.

Verken Klima- og miljødepartementet eller Finansdepartementet har en fullstendig oversikt over kjemiske stoffer og stoffblandinger som helt eller delvis er basert på fossilt råstoff, som forslagsstillerne ønsker avgift på. En avgift som angitt i forslaget, vil etter Finansdepartementets oppfatning bryte med grunnleggende prinsipper for utforming av særavgifter, og som 1) innebærer klare avgrensninger, 2) er mulig å kontrollere for avgiftsmyndigheten, 3) ikke har vesentlige administrative/økonomiske konsekvenser verken for de avgiftspliktige eller avgiftsmyndigheten, og 4) er forenlig med Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Avgiften må forventes å bli svært omfattende, og omfatte både kjemiske stoffer og stoffblandinger med fossilt spor til anvendelser som i dag helt eller delvis er fritatt for CO2-avgift, eller som inngår i ethvert produkt, enten produktet er framstilt i Norge eller importert. Omfanget av avgiftssubjekter, kontrollutfordringene og de administrative kostnadene for næringslivet og staten vil også bli betydelig. Finansdepartementet kjenner ikke til at andre land har innført eller vurdert avgifter i den retning som stortingsrepresentantene foreslår.

Finansdepartementet anser det ikke som hensiktsmessig å igangsette et arbeid med en slik avgift.»

Når det gjelder de miljømessige begrunnelsene for hvorfor avgifter på fossil plast i dag ikke vurderes som hensiktsmessig må dette ses i sammenheng med at vurderingsgrunnlaget og kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok. I dag mangler vi en vurdering av mengden biomasse som kan erstatte fossilt materiale samlet sett, og hva som vil være den beste fordelingen av disse bioressursene. Så lenge bioressursene er begrenset er det viktig at de brukes på områder der det gir størst klima- og miljøeffekter. Det vil i tillegg være viktig å sikre at økt produksjon av bioplast ikke gir negative effekter for klima, biomangfold, arealbruk og matproduksjon og at man ikke bidrar til spredning av mikroplast fra produkter av nedbrytbar plast. Miljøkonsekvensene ved produksjonen av bioplast er særlig avhengig av hva slags biomasse som benyttes i produksjonen. Vi trenger også økt kunnskap om alle miljøeffektene over livsløpet til bioplasten, dersom vi skal være sikre på at de miljømessige konsekvensene av å stimulere til økt bruk av biobasert plast vil være gode samlet sett.

Selv om avgifter ikke vurderes som hensiktsmessig, mener jeg det er viktig med mer kunnskap om bioressurser til ulike formål. Dette vil på sikt gi oss et bedre grunnlag for å vurdere hvordan bioplast kan bidra til mindre bruk av fossile ressurser på en bærekraftig måte, og virkemidler for å fremme dette.

Forslagsstillerne er opptatt av at materialgjenvinning av plast kan bidra til å redusere bruken av ny fossil plast og på den måten redusere klimagassutslipp. De er også opptatt av at materialbruken fremover bør være fra fornybare og resirkulerte råstoff. Målet om å holde ressurser i kretsløpet ligger til grunn for arbeidet med sirkulær økonomi, som er på dagsorden både i Norge og i EU. Europakommisjonen har nylig lagt frem en omfattende politikkpakke til støtte for en sirkulær økonomi der det blant annet foreslås vesentlig høyere materialgjenvinningsmål for 2025 og 2030. Kommisjonen har også varslet en egen plaststrategi der sentrale tema er materialgjenvinning, bionedbrytbarhet, miljøgifter og marin forsøpling. EU er i tillegg opptatt av at bruken av biomasse i produkter kan være viktig i en sirkulær økonomi. Å styrke markedet for sekundære råvarer for å holde ressursene i systemet anses også som viktig, og ulike tiltak for å stimulere til dette vurderes.

Disse pågående prosessene i EU, sammen med behovet for å redusere klimagassutslipp i Norge, tilsier økte ambisjoner om bedre utnyttelse av ressursene i avfallet. I Norge har vi allerede høye gjenvinningsmål, men vi ser samtidig at vi har et potensial for å øke materialgjenvinningen av plast og at dette vil kunne gi positiv miljøeffekt. Det må imidlertid sikres at dette gjøres på en måte som hindrer spredning av miljøgifter som eventuelt kan være tilsatt plasten. Flere av problemstillingene som forslagsstillerne er opptatt av, som hvordan å øke materialgjenvinning av plast, hvordan stimulere til gjenbruk av plast, hvordan redusere bruken av nytt fossilt materiale er viktige spørsmål som vil være naturlige temaer ved oppfølging av prosessene i EU. Vurdering av virkemidler vil også være en viktig del av dette arbeidet.

Jeg er enig i at vi må redusere bruken av fossile ressurser, men jeg kan ikke se at det nå er hensiktsmessig å innføre avgifter på fossil plast og fossilt råstoff. Blant annet er det viktig at virkemidlene vi innfører på dette området bidrar til å gi positive miljøeffekter totalt sett.