Arbeid

Hovedmålene i arbeidspolitikken er høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og at flere jobber er regjeringens hovedprioritet i forslaget til statsbudsjett for 2017.

Disse medlemmer har merket seg at todelingen i arbeidsmarkedet fortsetter i 2016. Nav rapporterer om en nedgang i arbeidsledigheten i 14 fylker det, siste året. Samtidig er det en høyere arbeidsledighet på Sør-Vestlandet sammenliknet med andre viktige regioner som Nord-Norge, Trøndelag og Innlandet, hvor det er lavere ledighet. Totalt rapporterer Nav om en arbeidsledighet på 2,8 pst. av arbeidsstyrken ved utgangen av oktober. Disse medlemmer ser positivt på at Nav rapporterer om at arbeidsledighetssituasjonen ser ut til å ha nådd et vendepunkt, og at regjeringens budsjettprioriteringer ser ut til å ha en positiv effekt på arbeidsmarkedet og den norske økonomien. Samtidig har disse medlemmer merket seg at regjeringen Solberg fortsatt prioriterer ekstraordinære tiltak til områder som har vært hardt rammet. Ledigheten har økt på Sør- og Vestlandet som følge av det mest alvorlige oljeprisfallet på 30 år, som har gitt dramatiske omskiftninger i arbeidsmarkedet på Sør-Vestlandet. Omstillingen kom brått, og disse medlemmer ser positivt på at regjeringen responderte raskt med virkningsfulle tiltak. I tillegg er det særlig positivt at regjeringen nå ser fremover og har levert et budsjettforslag til Stortinget med hovedmål å skape flere jobber.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 1 000 tiltaksplasser for ledige sammenlignet med saldert budsjett 2016. Dette vil gi et tiltaksnivå på 17 000 plasser for arbeidsledige i 2017. Samlet har regjeringen Solberg budsjettert med et tiltaksnivå på 75 000 plasser i 2017, med tiltak for arbeidsledige, personer med nedsatt arbeidsevne og forsøk med AAP som lønnstilskudd. Disse medlemmer mener dette er godt tilpasset ledighetsnivået og den sammensetningen man ser av arbeidsledigheten i det totale arbeidsmarkedet i den norske økonomien. Økt tiltaksnivå gir også rom for økt bruk av tiltaket bedriftsintern opplæring, noe disse medlemmer er svært positive til som et virkemiddel for å bidra til en smidig omstilling av arbeidskraften. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har doblet lengden på dette tiltaket fra 13 til 26 uker, noe som er svært positivt.

Det er et mål å ha flere i arbeid og færre på trygd. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med den omlegging som gjøres i styringen av arbeidsmarkedstiltakene med at det skal legges vekt på resultater, og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter og tiltaksplasser. Dette gir mer hensiktsmessig styring av ressursene fordi det i større grad fjerner rigide styringsmekanismer som står i veien for det beste tiltaket for å hjelpe brukeren tilbake i arbeidslivet.

Disse medlemmer er spesielt tilfreds med at regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner i 2017 til en ny ungdomsinnsats. Den skal gi et arbeidsrettet tilbud til arbeidssøkere under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Denne viktige satsingen skal iverksettes først på Sør- og Vestlandet, før den implementeres nasjonalt. Disse medlemmer mener ungdom må være en prioritert gruppe, og at det er svært viktig å unngå lediggang for denne gruppen. Samtidig er det viktig at ordninger som skal hjelpe denne gruppen til arbeid og utdanning, er virkningsfulle og tilpasset den enkeltes behov. Disse medlemmer mener tidligere garantiordninger ikke har vært dette og viser til vedtak arbeids- og sosialkomiteen gjorde i Innst. 49 S (2016–2017). Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår enda en innholdsløs ungdomsgaranti, som ikke følges av reelle tiltak.

Det viktigste fundamentet for den norske økonomien er vår felles arbeidsinnsats. Disse medlemmer viser til at høy produktivitet er en avgjørende faktor for høy verdiskaping og økonomisk vekst, som i den norske modellen deles ut i lønnvekst. Et organisert arbeidsliv med ansvarlige parter er et svært viktig virkemiddel for å ha et velfungerende arbeidsmarked. Disse medlemmer mener det fortsatt er utfordringer i det norske arbeidslivet: For mange jobber ufrivillig deltid, useriøse aktører truer konkurransen mellom lovlydige aktører, og terskelen inn i arbeidslivet for dem som står utenfor, er fortsatt for høy. Samarbeid med partene i arbeidslivet er viktig for disse medlemmer for å finne gode løsninger på disse samfunnsutfordringene. Disse medlemmer viser til strategien mot arbeidslivskriminalitet som regjeringen fremmet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at nyankomne flyktninger raskt integreres i samfunnet og bidrar i arbeidslivet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 13 mill. kroner til et hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for dem som har etterspurt kompetanse. Nav skal, sammen med kommunen og innenfor rammene av introduksjonsprogrammet, ha en sentral rolle i dette hurtigsporet. Hensikten er å legge til rette for rask utplassering i arbeidslivet, blant annet gjennom bruk av lønnstilskudd og annen arbeidsrettet bistand, samt norskopplæring i kommunal regi. I lys av det store antallet asylsøknader i 2015 er det spesielt viktig å få dette hurtigsporet opprettet.

Disse medlemmer er svært opptatt av at flere skal få en ny sjanse til å gå fra utenforskap til å delta i arbeidslivet. Å være inkludert i arbeidslivet er godt for den enkelte og viktig for storsamfunnet. At alle har en jobb å gå til, sikrer viktige sosiale relasjoner, deltakelse, inkludering, økonomisk vekst og velferdssamfunnets økonomiske bærekraft. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen i dette budsjettforslaget har foreslått å styrke ordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet med 15 mill. kroner i 2017. Ordningen bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid, og er derfor et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen.

Disse medlemmer viser til vedtakene arbeids- og sosialkomiteen gjorde i Innst. 49 S (2016–2017) og at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2017 følger opp intensjonene i Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet. Regjeringen foreslår blant annet at Arbeids- og velferdsetaten selv i større grad skal kunne velge om avklarings- og oppfølgingstjenester skal kjøpes av eksterne tiltaksarrangører eller foregå i egenregi. Denne omdisponeringsfullmakten fra kap. 634 til kap. 605 på inntil 100 mill. kroner gir Nav fleksibilitet til å avgjøre hva som er det beste løpet for brukeren, men i tillegg kan dette gi Nav kompetanse internt når det gjelder bestilling og utføring av avklarings- og oppfølgingstjenester. I Meld. St. 33 (2015–2016) uttrykte regjeringen at fullmakten skulle foregå innen avklarte økonomiske rammer, og disse medlemmer merker seg forslag fra regjeringen om en økning fra 40 mill. kroner til inntil 100 mill. kroner og mener dette er forsiktig og godt tilpasset, sett i forhold til størrelsen på det totale tiltaksbudsjettet under kap. 634.

Velferd – et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Disse medlemmers visjon for det norske samfunnet er at alle kan delta. Dette skal være uavhengig av fysiske og psykiske begrensinger, hvem foreldrene ens er, eller hvilke drømmer man har for livet. De fleste har utdanning og arbeid som målsetting, og har forventninger om frie og selvstendige liv. Disse medlemmer viser til et viktig grep for en gruppe som har blitt gjort i inneværende stortingsperiode med rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent (BPA) for å gjøre mennesker med assistansebehov friere. Videre handler inkludering i arbeids- og samfunnslivet om å bygge ned barrierer for dem som står utenfor eller i fare for å falle utenfor, både fysisk, psykisk og sosialt. Disse medlemmer vil fortsette å arbeide med å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg i dette budsjettforslaget fortsetter å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet med en kraftfull utvidelse av pleiepengeordningen. Dagens ordning er etter disse medlemmers mening firkantet, komplisert og lite forutsigbar, og disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at regjeringen med dette forslaget til utvidelse vil inkludere foreldre til syke barn med behov for pleie, men som i dag ikke har rett til pleiepenger. Dette gjelder blant annet varig syke barn, barn over 12 år i forbindelse med opphold i helseinstitusjon og syke barn med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. I tillegg er disse medlemmer svært tilfreds med at forslaget til ordning er mer arbeidsrettet enn høringsforslaget, gjennom at dager med gradert ytelse vil kunne forlenge pleiepengeperioden. Dette styrker nærheten til arbeidslivet og er meget positivt. Disse medlemmer merker seg at regjeringen anslår en utgiftsøkning på om lag 560 mill. kroner, når ordningen er fullt implementert. Dette er en dobling av folketrygdens utgifter til pleiepenger og har en tydelig sosial profil overfor en sårbar gruppe som ikke opplevde at deres vanskelige situasjon ble tatt på alvor under regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer mener at å stille krav er å bry seg. Det er derfor svært gledelig at regjeringen Solberg med forslag til budsjett følger opp vedtak i arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 208 L (2014–2015) om at det skal innføres aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk sosialhjelp. Disse medlemmer er tilfreds med at dette først gjøres for unge mottakere av denne ytelsen, siden det er ekstra avgjørende å sikre god hjelp for unge til å komme seg i arbeid eller utdanning. Samtidig vil disse medlemmer understreke at aktivitetsplikten senere vil utvides til også omfatte mottakere av økonomisk sosialhjelp over 30 år. Kommunene vil med forslaget til budsjett fra regjeringen få 60 mill. kroner til dette tiltaket, samtidig mener disse medlemmer at det er god grunn til å anta at kommunene på sikt vil spare økonomisk på å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere. Dette er ikke hovedmålet med denne velferdsreformen. Det viktigste for disse medlemmer er å styrke den enkeltes mulighet for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Dette handler om den grunnleggende holdningen disse medlemmer har om at alle som kan være i arbeid, skal være det, både av sosiale, helsemessige og økonomiske hensyn.

Dette statsbudsjettets profil på tiltak og satsinger er flere jobber og bedre velferd, og en trygg hverdag. Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått en styrking av rettigheten til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i folketrygden. Dette vil gi en sårbar gruppe bedre muligheter for sosial inkludering i viktige arenaer med støtte fra ledsager med tolkekompetanse. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg foreslår en styrking av denne ordningen med å bevilge 18,3 mill. kroner til en utvidelse av retten til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i folketrygden.

Pensjon

Disse medlemmer er opptatt av at det føres en ansvarlig økonomisk politikk som sikrer trygghet for pensjonsrettigheter, og at pensjonssystemet er så enkelt og oversiktlig som mulig i tillegg til at det ikke skapes unødige barrierer i pensjonssystemet som hindrer mobilitet i arbeidsmarkedet.

Pensjon er en opptjent rettighet, etter innbetalinger gjennom et langt yrkesliv. Derfor er det viktig at det oppmuntres til deltakelse i arbeidsliv, og legges godt til rette for å skape trygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til den politiske plattformen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, som slår fast at pensjonsforliket i Stortinget ligger fast. Disse medlemmer opplever at regjeringen Solberg har vært tydelig på dette. I tillegg viser disse medlemmer til Meld. St. 7 (2016–2017) om reguleringer av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold. Samtidig vil disse medlemmer understreke at ny budsjettrutine ikke påvirker gjennomføringen av de årlige trygdeoppgjørene.

Fattigdom

Disse medlemmer viser til at arbeidsdeltakelse er nøkkelen til å motvirke fattigdom, og at fravær av arbeid er et kjennetegn ved mange av de som er i de nederste inntektsgruppene. Disse medlemmer vil føre en politikk som legger opp til sosial mobilitet og mener at en god skolepolitikk med kunnskap i sentrum og høy tilstedeværelse legger grunnlag i livet for å skape det livet man vil leve senere, uavhengig av sosial bakgrunn.

SSB presenterte tall for perioden 2012–2014 hvor det kom frem at det var 92 000 barn i familier med vedvarende lavinntekt. Dette var en økning fra 84 000 barn i perioden 2011–2013. SSB viser til at over halvparten av disse barna er i familier med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer viser til at denne økningen i hovedsak tilskrives perioden regjeringen Stoltenberg II regjerte – den samme regjeringen som skulle avskaffe fattigdommen.

I fjor presenterte regjeringen Solberg, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, en strategi med 64 tiltakspunkter mot barnefattigdom. Fattigdom er et sammensatt problem. Det er skambelagt, og et problem barn ofte skjuler for omgivelsene sine. Innvandrere er overrepresentert i fattigdomsstatistikken, og disse medlemmer viser til at denne regjeringen satser offensivt på integrering for å motvirke fattigdom på lengre sikt. Samtidig vil disse medlemmer føre en politikk som demper virkningene av fattigdom på kort sikt og særlig barnefattigdom. Disse medlemmer viser til tiltak under andre rammeområder som viktige grep mot barnefattigdom eksempelvis: gratis kjernetid i barnehagen for 4–5-åringer og at denne ble utvidet til å gjelde 3-åringer høsten 2016, rimeligere barnehage for barn i lavinntektshusholdninger, forsøk med gratis SFO i flere byer, regjeringens arbeid med bedre barnevern, regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, i tillegg til at tilskuddsordning til oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukere er styrket. Disse medlemmer er i tillegg opptatt av å ta i bruk nye ideer og bedre løsninger og viser til at betingelsene for sosialt entreprenørskap er styrket gjentatte ganger under regjeringen Solberg.

Trygghet for arbeid

Arbeidsledigheten har de siste årene kommet opp på rekordhøye nivåer, og disse medlemmer mener vi må møte situasjonen med aktive mottiltak, skape nye arbeidsplasser og dempe skadevirkningene for de som blir rammet. Våre ungdommer er en sårbar gruppe når arbeidsledigheten er høy. Konsekvensene ved å gå ledig i lang tid kan bli alvorlige for unge som skal etablere seg med egen yrkeskarriere, stifte hjem og komme i gang med livet. Langtidsledighet har en tendens til å bite seg fast, og derfor er det særlig viktig å bekjempe den arbeidsledigheten som rammer unge.

Disse medlemmer viser til at personer som står utenfor arbeidslivet, kan ha behov for bistand som styrker deres muligheter til å få eller beholde arbeid. Utsatte grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Det samme gjelder personer med nedsatt funksjonsevne som møter ulike barrierer i arbeidslivet. Disse medlemmer vil i tråd med innspill fra NHO og LO i brev til regjeringen Solberg av 3. desember 2015 styrke bruken av lønnstilskudd i arbeidslivet. Lønnstilskudd kan være et godt virkemiddel for å integrere flyktninger og asylsøkere gjennom økt arbeidsdeltakelse, men også for å inkludere andre grupper som i dag står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil også styrke Navs faglige veilederrolle overfor flyktninger og asylsøkere.

Regjeringen Solberg reduserte antall tiltaksplasser for ordinære arbeidsledige kraftig i 2014 til tross for at det ble meldt om at arbeidsledigheten var stigende. Etter flere år med økende ledighet er tiltaksdekningen fortsatt betydelig lavere enn under regjeringen Stoltenberg IIs siste budsjett. Antallet tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne er også på et for lavt nivå. Antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser står stille, med regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2017, selv om ventelistene for å få varig tilrettelagt arbeid er lange. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett med langt kraftigere tiltak mot ledigheten, herunder forslag om en økning på til sammen 2 250 tiltaksplasser, hvorav 1 000 forbeholdes unge.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Solberg, til tross for massiv faglig motstand, endret tiltaksforskriften slik at flere av tiltakene på attføringsfeltet er satt ut på anbud. Et stort flertall av aktørene innen feltet, blant annet NHO sin bransjeforening NHO Attføringsbedriftene, kritiserte regjeringens politikk på området. Disse medlemmer frykter at anbudsutsettingen vil ramme brukerne som står lengst fra det ordinære arbeidslivet, og viser til forslag fremmet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid, jf. Innst. 49 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med resultatene av evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor med tanke på brukermedvirkning og oppnådde resultater og foreslå eventuelle endringer i anbudspraksis for bedre måloppnåelse.»

Bedriftsintern opplæring (BIO) kan være et effektivt tiltak som både motvirker økende ledighet, og som øker kompetansen til de ansatte. Hovedformålet med BIO er å hindre utstøting av arbeidstakere ved å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter med alvorlige omstillingsproblemer. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjentatte ganger i perioden har foreslått å forbedre BIO-ordningen på samme måte som regjeringen Stoltenberg II gjorde i 2009, slik at også bedrifter som blir rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget støtte til BIO. Disse medlemmer registrerer at dette forslaget ikke har fått støtte fra flertallspartiene.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet gjentatte ganger har foreslått at dagpengeregelverket skal kunne praktiseres mer fleksibelt, ved at unge under 30 år som har dagpenger, får anledning til å ta utdanning som gir de arbeidsrelevant kompetanse. Disse medlemmer registrerer at regjeringen beskriver manglende formell kompetanse som den største utfordringen for mange unge ledige, uten at den selv kommer med forslag som reelt møter dette samfunnsproblemet. Disse medlemmer viser til sitt forslag under kap. 605 om at unge under 30 år gis utvidet adgang til å ta arbeidsrelevant utdanning mens de mottar dagpenger.

Disse medlemmer mener det er behov for en forsterket innsats for å få ungdom i arbeid. De tre nåværende ungdomsgarantiene har et forbedringspotensial, men disse medlemmer vil poengtere at garantiordninger må følges tett opp, og jevnlig forsterkes. Når regjeringen ikke prioriterer slik oppfølging av garantiordningene, må det påregnes at måloppnåingen blir svakere. Disse medlemmer viser til behovet for en arbeids- og velferdsetat med særskilt kompetanse på ungdom sine behov og utfordringer på arbeidsmarkedet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlingen må styrkes og bli skreddersydd for å få ungdom ut i arbeid. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det ble foreslått at ungdomsgarantiene skal styrkes, i stedet for å avvikle dem, slik regjeringen Solberg legger opp til.

Trygghet i arbeid

Disse medlemmer vil sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor. Gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø er viktig for å oppnå målet om at så mange som mulig skal delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø fremmer høy produktivitet, innovasjon, kompetanseutvikling og mindre sykefravær hos arbeidstakerne.

Regjeringen Solberg har ved en rekke anledninger hatt mulighet til å velge økt samarbeid med partene i arbeidslivet og å styrke arbeidstakernes rettigheter, men har gjentatte ganger valgt det motsatte ved å svekke arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet. Dette svekker den norske modellen som har trygghet i arbeid som en av sine pilarer. Disse medlemmer har som mål å forsterke og fornye arbeidsmiljøloven slik at arbeidstakernes trygghet for og trygghet i arbeid styrkes. Disse medlemmer peker særlig på at fast ansettelse igjen må bli hovedregelen i norsk arbeidsliv, at arbeidstakernes rettigheter i nye arbeidsforhold må sikres, og at arbeidsmiljøloven må oppdateres slik at den også er tilpasset de nye plattformøkonomiene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sitt forslag under kap. 640 om å begrense adgangen til innleie av arbeidskraft til bedrifter som er omfattet av landsdekkende tariffavtale.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen Solberg, sammen med støttepartiene, har gjennomført endringer i arbeidsmiljøloven som mot råd fra en rekke faglige myndigheter med Arbeidstilsynet i spissen, svekker vernet av arbeidstakerne, og som kan virke negativt inn på arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer mener at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Solberg ikke foreslår å prisjustere fagforeningsfradraget, og vil i motsetning til regjeringen styrke partenes rolle i arbeidslivet og stimulere til økt organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og arbeidstakere, blant annet ved å øke fagforeningsfradraget. Disse medlemmer understreker at grunnlaget for et trygt arbeidsliv for arbeidstakere er avhengig av samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse og myndigheter som sikrer at reglene respekteres.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til regjeringens mål om å overføre ansvaret for varig tilrettelagt arbeid fra stat til kommunene og frykter, i tråd med ASVL, at dette vil ramme de svakeste brukerne av tjenestene. Disse medlemmer mener oppfølgingen av brukere på varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTO) må styrkes, og viser til forslag fremmet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid om at varig tilrettelagt arbeid (VTA), jf. Innst. 49 S (2016–2017), skal beholdes som en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at forsøk med overføring til kommunene ikke skal gjennomføres, samt forslag om at arbeidsmarkedsbedriftene skal få et større ansvar for oppfølging av brukere på VTO.

Et seriøst og organisert arbeidsliv

Disse medlemmer bygger kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på et aktivt samarbeid med arbeidslivets organisasjoner. For å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv også i fremtiden, mener disse medlemmer at myndighetene må bygge opp under rollen til organisasjonene i arbeidslivet, herunder med å bidra til at det skal være attraktivt å være organisert. Kontroll av og sanksjoner mot de useriøse og kriminelle i arbeidslivet er viktig, men det kan aldri erstatte rollen som arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner har som selve grunnmuren i et organisert arbeidsliv. Disse medlemmer er på dette grunnlaget sterkt kritiske til regjeringen Solbergs angrep på arbeidstakernes rettigheter og fagbevegelsen som helhet. Disse medlemmer mener også at regjeringen Solberg ikke benytter styrken i trepartssamarbeidet for å møte utviklingen med økende grad av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer viser til at det i de siste årene har blitt avdekket flere og alvorlige eksempler på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i det norske arbeidslivet, og at Riksrevisjonen er blant mange som kritiserer regjeringen for svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidslivskriminalitet. Dette viser at det trengs en mer aktiv politikk og flere tiltak for å forhindre at useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet skal bre om seg i det norske arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i budsjetthøring 18. oktober 2016 fikk kritikk fra en rekke høringsinstanser for manglende tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Blant annet skriver Fellesforbundet:

«Vi er sterkt forundret over at regjeringa reelt svekker bevilgningene både til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Riksrevisjonens rapport fra i vår viser et tydelig behov for sterkere tilsyn. Vi er også skuffet over at regjeringa ikke foreslår å opprette flere arbeidskrimsentre.»

Disse medlemmer viser også til svar på budsjettspørsmål 590 om hvilke nye satsinger i forslaget til statsbudsjett som er lagt inn for å følge opp strategien mot arbeidslivskriminalitet, der Arbeids- og sosialdepartementet ga følgende svar:

«Det er i forslaget til statsbudsjett for 2017 ikke lagt inn nye særskilte satsinger. Et hovedgrep i Regjeringens strategi, er å sikre et tettere samarbeid mellom relevante offentlige etater. Formålet er å oppnå bedre resultater og ressursutnyttelse. Det foreslås at rammen for og arbeidet med strategien mot arbeidslivskriminalitet videreføres i 2017.»

Disse medlemmer mener Norge trenger en ny og kraftigere plan for å stoppe de useriøse aktørene i arbeidslivet for å sikre rettferdig konkurranse basert på anstendige lønns- og arbeidsforhold, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett med en lang rekke tiltak og økonomiske satsinger for å oppnå dette. Sentrale virkemidler i hva disse medlemmer foreslår, er å styrke Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet økonomisk slik at de kan gjennomføre flere tilsyn, bygge ut ordningen med de regionale verneombudene, samt utvide treparts bransjeprogram innenfor utsatte bransjer. Disse medlemmer går også inn for at det i 2017 etableres et tverrfaglig senter mot arbeidslivskriminalitet som en del av en opptrappingsplan for at disse sentrene skal dekke hele landet, samt at arbeidet mot konkurskriminalitet styrkes.

Høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element i den norske modellen. Det bør være attraktivt for arbeidstakere og arbeidsgivere å organisere seg. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der en større del av fagforeningskontingenten skal kunne trekkes fra på skatten.

Økende sosiale forskjeller

Disse medlemmer er bekymret for økende økonomiske og sosiale forskjeller som dokumentert av blant andre Statistisk sentralbyrå i Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2014, som beskriver at de med lavest inntekt mottar en mindre andel av totalinntekten, samtidig som tidelen med høyest inntekt har økt sin andel av totalinntekten fra 20,7 pst. i 2013 til 21,2 pst. i 2014. Rapporten konkluderer med at ulikhetene i Norge øker:

«Også summariske ulikhetsmål som beskriver hele inntektsfordelingen, f.eks. Gini-koeffisienten viser at ulikheten ble større i 2014.»

Samme rapport viser at nettoformuen er svært skjevt fordelt mellom husholdningene, og at forskjellene i formue øker:

«Rangerer en husholdningene etter størrelsen på nettoformuen, disponerte tidelen med høyest nettoformue 50,2 prosent av all nettoformue i 2014. Dette er en større andel enn i 2013, da den rikeste tidelen disponerte 49,5 prosent. I 2012 var andelen 48,8 prosent.

Statistikken for 2014 viser også en økt konsentrasjon av formue helt i toppen av fordelingen. De 1 prosent rikeste privathusholdningene i Norge eide 19 prosent av all formue i 2014, mens de rikeste 0,1 prosent av husholdningene eide 8,8 prosent av all nettoformue. Tilsvarende andeler året før var henholdsvis 18,3 og 8,3 prosent.»

Disse medlemmer mener regjeringen Solbergs prioritering av skattekutt i formuesskatten til landets rikeste og kutt i velferdsordninger og stønader for økonomisk sett svakere stilte grupper aktivt bidrar til økte forskjeller. Regjeringen Solberg bruker mye oljepenger, men kutter i budsjettet for de svakeste gruppene. Dette er prioriteringer som over tid gir økte forskjeller, økende for hvert nytt usosialt grep regjeringen gjennomfører.

I svar på budsjettspørsmål 565 fra Arbeiderpartiet fremkommer det at regjeringen Solberg over flere år har kuttet i stønadsordningene i folketrygden:

«Tabell 1 viser innsparing som følge av regjeringens forslag om nominell videreføring av tilskuddssatser i folketrygden siden 2013. Den totale innsparingen er 281,9 mill. kroner.»

Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2017 innebærer at de som mottar grunn- og hjelpestønad, trenger hjelpemidler, tilretteleggingstilskudd, stønad til barnetilsyn og gravferdsstønad, får mindre penger til neste år. Slike kutt i velferdsordninger befester inntrykket av at regjeringen har lagt frem et usosialt budsjettforslag med en dårlig fordelingsprofil som bidrar til at forskjellene øker. Disse medlemmer går imot regjeringen Solbergs usosiale kutt og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017, der tilskuddssatsene i folketrygden prisjusteres.

Arbeids- og velferdsforvaltningen

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge til rette for realisering av et velfungerende arbeidsmarked og bidra til å innfri målet om arbeid til alle. Nav-reformen la grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning, men disse medlemmer mener målene med Nav-reformen ikke er innfridd.

For disse medlemmer er det sentrale målet at Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid og aktivitet. For å oppnå dette må Nav styrke innsatsen for å få folk i arbeid og styrke sin arbeidslivskompetanse.

Disse medlemmer vil gi økt handlefrihet til den enkelte saksbehandler i Nav til å sette i verk tiltak for å hjelpe den enkelte bruker ut i arbeidslivet. Da må detaljstyring byttes ut med lokal frihet og tillit til å bruke de virkemidlene som har best effekt. Disse medlemmer viser til forslag fremmet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid, jf. Innst. 49 S (2016–2017) om å redusere detaljstyringen av Nav:

«Stortinget ber regjeringen, som et viktig tiltak for økt handlefrihet og myndighet til det enkelte Nav-kontor, å gjennomgå tildelingsbrevet til etaten med et kritisk blikk og erstatte detaljstyring på virkemidler, med mer vekt på styring gjennom oppnådde resultater.»

Disse medlemmer mener Nav skal få mulighet til å drive en større del av arbeidsmarkedstiltakene selv. Dette vil kunne legge grunnlaget for at flere får økt støtte til å komme seg ut i arbeidslivet. Men samtidig må kompetansen i arbeids- og inkluderingsbedriftene tas vare på og videreutvikles. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag fra Arbeiderpartiet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid, jf. Innst. 49 S (2016–2017), som ber om klare grenser mellom Navs og arbeids- og inkluderingsbedriftenes ansvarsområder.

Disse medlemmer mener de gode erfaringene med tett og individuell oppfølging av arbeidsledige må videreføres på en systematisk måte, og viser til forslag fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid, jf. Innst. 49 S (2016–2017), og som ble enstemmig vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Navs tilbud til personer med psykiske lidelser styrkes. De gode erfaringene fra forsøk med individuell jobbstøtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken som er utviklet, videreføres og videreformidles i etaten, etter utløpet av forsøksperiodene.»

Disse medlemmer mener det er avgjørende at stønadsmottakere møtes av riktige virkemidler. Det kan være helsehjelp, aktivitet eller andre vilkår. Disse medlemmer viser til at lov om sosiale tjenester i Nav gir kommunene full rett til å bruke aktivitet som vilkår der det er riktig, men mener det bør være opp til Nav å vurdere om aktivitetsplikt er et riktig krav overfor hver enkelt mottaker av sosialhjelp. Disse medlemmer vil for øvrig vise til kvalifiseringsprogrammet, der aktivitetsplikten er en helt sentral bestemmelse.

Varig tilrettelagt arbeid

Disse medlemmer mener at alle mennesker bør sikres arbeid, og foreslår derfor å øke antallet plasser til varig tilrettelagt arbeid. Disse medlemmer er kjent med initiativer for at flere med utviklingshemming skal få plass i det vanlige arbeidslivet. Slike initiativer må møtes med støtte og velvilje fra politisk hold.

Stortingets behandling av trygdeoppgjøret

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen Solberg legger opp til en budsjettprosess som svekker Stortingets behandling av trygdeoppgjøret som angår privatøkonomien til nesten 900 000 alderspensjonister og over 300 000 uføre. Stortinget har frem til 2016 behandlet trygdeoppgjøret som en egen proposisjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Etter at regjeringen Solberg fikk gjennomslag for en ny måte å behandle trygdeoppgjøret på, kommer ikke trygdeoppgjøret til vanlig full behandling på forsommeren. Etter sterk kritikk har regjeringen Solberg delvis snudd, men kun lagt frem en melding for trygdeoppgjøret først etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt frem og et halvt år etter at oppgjøret er avsluttet.

Disse medlemmer viser til forslag i finansinnstillingen fra Arbeiderpartiets medlemmer om å gjeninnføre tidligere budsjetteringsprosess for trygdeoppgjøret.

Høringsuttalelser

Disse medlemmer viser til høring i arbeids- og sosialkomiteen 18. oktober 2016 om statsbudsjettet for 2017. Disse medlemmer har merket seg innspillene og vil legge vekt på dem i sitt videre arbeid med statsbudsjettet for 2017 og i arbeidet med konkrete saker.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der arbeid- og sosialområdet prioriteres med over 600 mill. kroner utover regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2017 med følgende hovedpunkter:

• Økt bruk av lønnstilskudd, hvorav 120 mill. kroner er omdisponert fra AAP. 175 mill. kroner.

• 1 000 tiltaksplasser for ordinære arbeidsledige, 500 forbeholdt unge. 171 mill. kroner.

• 1 000 tiltaksplasser for arbeidsledige med nedsatt arbeidsevne, 500 forbeholdt unge. 146 mill. kroner.

• 300 plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA), herunder 50 plasser fra midler til regjeringens forsøksprosjekt med kommunalisering av VTA, som Arbeiderpartiet går imot. 42 mill. kroner.

• Nav ung og ungdomsgarantiene. 20 mill. kroner.

• Tiltakspakke mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med økt aktivitet fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, treparts bransjeprogram, regionale verneombud og tverrfaglige senter mot arbeidslivskriminalitet. 54 mill. kroner.

• Opprettholde stønader gjennom folketrygden som kuttes i regjeringen Solbergs budsjettforslag (grunn- og hjelpestønad, ortopediske hjelpemidler, høreapparater mm.). 146 mill. kroner.

Utover dette støtter Arbeiderpartiet forlikets punkt om 4 000 kroner i økt minstepensjon.

Arbeidsliv og Arbeidstilsyn

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Statistisk sentralbyrå venter en fortsatt sterk befolkningsvekst i tiårene som kommer. Den vesentligste årsak til veksten består i innvandring, både fra land i og utenfor EØS-området. Denne befolkningsveksten stiller store krav til vårt velferdssystem. Dette medlem mener at konsekvensen av den frie arbeidsinnvandring innenfor EØS-området er at de gruppene i Norge som har svakest tilknytning til arbeidslivet, herunder de som står aller lengst fra arbeid på grunn av nedsatt arbeidsevne, blir sterkest negativt berørt. Arbeidsinnvandring er, etter dette medlems mening, den viktigste årsaken til at den økonomiske forskjellen mellom folk øker.

Dette medlem viser til at det i 2015 var 18 000 mennesker som registrerte seg som arbeidsinnvandrere i Norge. Statistisk sentralbyrå rapporterer at det i 4. kvartal 2015 var mer enn 77 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge. Av disse er den største gruppen unge menn i aldersgruppen 25–39 år fra Sverige, Polen og Litauen. Flesteparten er ansatt innenfor bygg og anlegg eller blir leid ut gjennom bemanningsbyråer. Av tre ulike rapporter fra Riksrevisjonen (Dokument 3:9 (2015–2016), Dokument 3:11 (2015–2016) og Dokument 3:14 (2015–2016)) går det etter dette medlems mening klart frem at situasjonen når det gjelder utenlandske arbeidstakere i Norge, er helt uoversiktlig. Dette fordi mange er på kortvarige oppdrag og ikke er registrert som arbeidstakere eller med opphold i Norge. Det er, slik dette medlem forstår situasjonen, ikke mulig å hente ut statistikk på hvilke utenlandske arbeidstakere som er i Norge til enhver tid, hva de arbeider med, eller hvor de arbeider, fordi vi ikke har registreringssystemer som fanger opp dette.

Følgene av dette er etter dette medlems mening at det er for liten grad av kunnskap om hvilke forhold disse menneskene arbeider under. Arbeid på slike vilkår har for mange utenlandske arbeidstakere i Norge vist seg å innebære uttalt mangel på sosial trygghet og forutsigbare rammer for sitt arbeidsliv. En slik utvikling må motarbeides. Konsekvensene av denne politikk blir at stadig flere fagarbeidere i Norge møter en mer utrygg og uverdig livs- og arbeidssituasjon, og som underminerer den standard det norske arbeidsliv skal ha.

Etter dette medlems syn er formålet med den norske arbeidslivsmodellen at flest mulig kan delta, med sine forutsetninger og begrensninger, og at flest mulig er selvhjulpne forsørgere for seg og sin familie – gjennom arbeid og inntekt i et anstendig arbeidsliv. Dette medlem viser til at EØS-avtalen, som er dynamisk og omfatter stadig flere områder i norsk samfunnsliv, utfordrer dette formålet, og svekker den norske (nordiske) modellen på dette punkt. Dette medlem mener at full sysselsetting og små inntektsforskjeller må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken, og at en aktiv regulering av tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet er avgjørende viktig for å skape et balansert arbeidsmarked.

Dette medlem viser til at situasjonen i det norske arbeidsmarkedet krever tiltak som avhjelper situasjonen. Dette må innebære høyere tiltaksaktivitet. Dette medlem viser til at det er behov for et bredt spekter av arbeidsrettede tiltak i ei tid med økende arbeidsledighet. Dette medlem ser særskilt behov for nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er etter dette medlems mening viktig å prioritere arbeidsrettede tiltak hvor kvalifiseringen for jobb foregår ute i det ordinære arbeidslivet, i samarbeid med lokale arbeidsgivere. For å lykkes med arbeidsrettede tiltak er det, etter dette medlems mening, viktig at de lokale Nav-kontorene får et større ansvar og større frihet til å administrere tiltakene. Dette innebærer, etter dette medlems mening, større frihet til å vurdere og tilpasse lengde og ramme på det enkelte tiltaket, og med det større grad av individuell tilpasning for tiltaksdeltaker. Dette medlem vet at de lokale Nav-kontorene kjenner arbeidsmarkedet og arbeidsgivere i sitt område godt, og kan realisere de beste tiltak mellom folk med nedsatt arbeidsevne og bedriftslederne.

Dette medlem viser videre til at arbeidsrettede tiltak er viktig også for folk som har marginale muligheter til å komme inn i det ordinære arbeidslivet. Dette medlem vil understreke at det å gi mennesker som har varig nedsatt arbeidsevne, en mulighet til å delta i verdiskapning og oppleve en meningsfull arbeidshverdag til tross for sine begrensninger, er nødvendig velferdspolitikk for dem som trenger fellesskapet mest. Dette medlem viser til at det er stor mangel på tiltaksplasser for denne gruppen.

Dette medlem merker seg at regjeringen ikke har bevilget midler til å øke antallet VTA-plasser. Dette medlem viser til at VTA-ordningen gir de som i realiteten ikke har mulighet til å delta i det ordinære arbeidsliv, en meningsfull hverdag, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det bevilges 120 mill. kroner til 800 nye VTA-plasser.

Dette medlem mener det er avgjørende at den enkelte kommune har penger og folk til å drive arbeidsmarkedsarbeid gjennom de lokale Nav-kontorene, og mener at større grad av omprioritering fra direktorat, kanalstrategi og sentrale føringer på bruk av midler over til Navs førstelinje er helt nødvendig.

Dette medlem viser til Innst. 49 S (2016–2017) hvor dette medlem påpeker:

«(…) at Nav ikke er i stand til å levere kjerneoppgaver som saksbehandling og informasjon på et helt grunnleggende nivå, ni år etter at Stortinget vedtok Nav-reformen.»

Videre at:

«(…) den organisasjonsstruktur og styringskultur som har vokst frem i Nav er hovedårsaken til dette, og at utviklingen er et klart brudd med intensjonen bak etableringen av Nav.»

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil omprioritere midler til førstelinjen ved de kommunale Nav-kontorene, slik at den utvikling som beskrevet ikke videreutvikles, men snus mot en organisasjonsstruktur der flere beslutninger fattes i førstelinjen og færre i spesialenheter. Det er dette medlems mening at en ved å styrke førstelinjen vil se at kompetanse på regelverk øker, at det i større grad gis rett og individuelt tilpasset informasjon.

Dette medlem mener det er Navs førstelinje som kan prioritere midlene etter konkret behov, og som derfor bør forvalte disse midlene mest fornuftig. Det er det enkelte Nav-kontor i den enkelte kommune som kjenner sitt lokalsamfunn og sin befolkning best.

Dette medlem vil innenfor det faktum at et bredt stortingsflertall, herunder Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fortsatt er tilhengere av EØS-avtalen, arbeide mot de negative konsekvensene i det norske arbeidsmarkedet. Selv om det brukes mye penger over statsbudsjettet for å motvirke de negative konsekvensene, vil det ikke kunne endre retningen på dagens utvikling, som gir stadig større forskjeller mellom folk. Dette er en brutal, men nødvendig erkjennelse og betyr derfor at Senterpartiet må øke sin innsats for å erstatte EØS-avtalen med avtaleverk overfor EU-landene som baserer seg på en kontrollert arbeidsinnvandring fra ikke-nordiske statsborgere i EU.

Omfanget av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er økende i det norske arbeidsliv, og dette medlem understreker behovet for at flere etater (Nav, Skatteetaten, politi, tollvesen, UDI, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet) jobber sammen mot denne utviklingen.

Det er, etter dette medlems mening, helt nødvendig med langt sterkere tiltak i arbeidet mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Derfor har Senterpartiet en kraftfull satsing på Arbeidstilsynet på 50 mill. kroner. Dette må videre ses i sammenheng med Senterpartiets bevilgning til en tiltakspakke for Nav, politiet, Skatteetaten, UDI, Petroleumstilsynet, som utgjør til sammen 155 mill. kroner. I sum betyr dette at tilsynsmyndigheten som skal medvirke til et trygt og rettferdig arbeids- og næringsliv får bedre mulighet til å gjennomføre nødvendig arbeid og tilsyn på arbeidsplasser. Risikoen for å bli tatt for uverdige/ulovlige forhold vil dermed øke kraftig.

Riksrevisjonsrapportene 3:11, 3:14 og 3:15 (alle 2015–2016) viser at situasjonen når det gjelder utenlandske arbeidstakere i Norge, er helt uoversiktlig, og at regelverket for å hindre arbeidskriminalitet, sosial dumping ved offentlige kontrakter samt rett innbetaling av skatt og avgift, i stor grad har sin årsak i uklart regelverk. Etter dette medlems vurdering må derfor de økte bevilgningene til Arbeidstilsynet og samarbeidende instanser brukes til økt bemanning. Dette må kombineres med strengere krav til utstedelse av D-nummer og klarere presiseringer av hva som er sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, slik at straffereaksjonene blir kontante og virker preventivt. For å gjennomføre dette må Arbeidstilsynet og samarbeidende organer utøve flere kontroller på arbeidsplassene, samt påse at pålegg ikke brytes.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilskuddssatsene for en rekke stønader i folketrygden. Dette medlem mener dette er et svært usosialt grep av regjeringen, og går ut over de som har minst, og som ikke har mulighet til å øke sine inntekter i særlig grad utenom ytelsessystemet. En nominell videreføring innebærer i realiteten et kutt i ytelser, og rammer dem som i utgangspunktet er i en sårbar økonomisk situasjon. Dette medlem viser til at når det, både gjennom tariffoppgjør i staten og endringene av alderspensjonen, foretas prisjustering for lønnsmottakere og alderspensjonister, innebærer en slik nominell videreføring at stønadsmottakere blir hengende etter andre grupper.

Videre er dette medlem uenig til regjeringens politikk som innebærer kutt eller innstramninger for de som mottar statlige og kommunale livsoppholdsytelser. Dette har, etter dette medlems mening, åpenbart betydning for den enkelte, men det betyr i praksis at kommunene får økte utgifter i form av at flere må søke om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. At flere blir sosialhjelpsmottakere på denne bakgrunn, er etter dette medlems mening uholdbart og uverdig og skaper mer fattigdom.

Arbeid

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er rekordmange arbeidsløse i Norge. Å stå utenfor arbeidslivet rammer ikke bare de arbeidsløse og familiene deres, det rammer hele samfunnet. Vi må sørge for at fellesskapet stiller opp med den støtten som skal til for at folk både klarer å stå oppreist under arbeidsløsheten, og lettere finner seg nytt arbeid. Dette medlem viser til regjeringens forslag til tiltaksnivå, som ikke står i stil med dagens utfordringer. Ventetiden for tiltak er for lang. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der tiltaksnivået økes for å møte arbeidsløsheten.

Unge i arbeid

Dette medlem viser videre til at ungdom er spesielt utsatt når arbeidsløsheten stiger. Med tusenvis av arbeidsløse ungdommer trenger Nav sterkere muskler for å følge opp ungdommene. I dag er ventetiden for hjelp altfor lang, for mange over et år. Sosialistisk Venstreparti går inn for en ungdomsgaranti som skal sikre unge under 25 år arbeid, aktivitet eller kvalifisering innen tre måneder. Dette medlem klarer ikke se det reelle innholdet i regjeringens forslag til en «ungdomsinnsats», heller ikke på gjentatte spørsmål har regjeringen klart å fylle denne «innsatsen» med innhold. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der satsingen på ungdom økes markant.

Trygt arbeidsliv

Dette medlem viser til at de siste årenes arbeidsinnvandring, og mer bruk av konkurranseutsetting og anbud, har ført til press på lønns- og arbeidsvilkårene i en rekke sektorer. I en situasjon uten kontroll på arbeidsinnvandringen må samfunnet sørge for et gjennomorganisert arbeidsliv og sterkere styring fra myndighetenes side. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke innsatsen mot sosial dumping og for et anstendig arbeidsliv.

Likestilling

Dette medlem viser til at kvinner fremdeles har mindre makt enn menn. Kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn, og lønnsforskjellene øker. Det er et politisk ansvar å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til frihet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det satses på sekstimersdag, heltidskultur og likestillingssatsing i arbeidslivet.

Kamp mot fattigdom og forskjeller

Dette medlem vil dele goder og bekjempe klasseskiller. Hvis vi deler mer, skapes det mer, både av økonomiske verdier og gode liv for flere. Derfor fremmer Sosialistisk Venstreparti en politikk for omfordeling. Folk som får god bistand og økonomisk trygghet når de opplever sykdom, arbeidsledighet eller vanskeligheter i livet, klarer bedre å overkomme problemene. Barn som vokser opp i fattigdom, får ikke de samme mulighetene som andre barn.

Dette medlem mener at det bør være sånn at selv om en av foreldrene dine er syk, så har du rett på en trygg oppvekst. Regjeringen har valgt å kutte i barnetillegget for uføre. Da budsjettet for 2016 ble vedtatt, inneholdt forliket påstander om kutt på ni millioner til disse ungene, nå forteller budsjettet at tallet er 32 mill. kroner. For 2017 kuttes disse ungenes inntekt med 37 mill. kroner – penger tatt fra fattige unger. Dette medlem tar avstand fra en politikk som rammer barn med foreldre som ikke har helse til å jobbe. Sosialistisk Venstreparti gjeninnfører barnetillegget for de som har fått kutt.