Trafikksikkerheten styrkes

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for å nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse medlemmer er tilfredse med at ulykkestallene i 2015 ble de laveste siden 1947, men merker seg samtidig at tallene så langt i 2016 har gått i feil retning. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens strategi for tryggere veier, økte kontroller av tunge kjøretøy, sammen med det langsiktige holdningsskapende arbeidet og fornying av bilparken, er viktige bidrag for at trenden over tid fortsatt skal være positiv i årene framover.

Disse medlemmer viser til at trafikksikkerhetsmålet skal nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og vegtiltak. Disse medlemmer mener at flere møtefrie veier, bedre vedlikehold av veinettet og modernisering av bilparken, er viktige trafikksikkerhetstiltak, og viser til at regjeringens budsjettforslag gir solide bidrag til dette. Disse medlemmer viser til at med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 vil over halvparten av riksveiene ha fått ny asfalt i løpet av regjeringens fire år. Forsterket midtoppmerking på en rekke veier har bidratt til økt trafikksikkerhet, selv om disse medlemmer vil understreke at tiltaket ikke er til erstatning for møtefrie veier der trafikktallene tilsier at det er nødvendig. Disse medlemmer er tilfreds med at det i 2015 ble etablert nær dobbelt så mange kilometer med forsterket midtoppmerking som i 2013. Forsterket midtoppmerking som virkemiddel gir klare trafikksikkerhetsgevinster, og formålet er å varsle førere som er i ferd med å krysse midtlinjen. Disse medlemmer mener forbikjøring bør være mulig der det er hensiktsmessig og forsvarlig.

Disse medlemmer vil bemerke at ettersom ulykkestallene blir stadig lavere, blir innsatsen rettet direkte mot trafikanter stadig viktigere. Innen trafikant- og kjøretøyområdet prioriteres kontroll av tunge kjøretøy, særlig vinterutrustning og bremser. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere trafikksikkerhetsmidler på målrettede tiltak med dokumentert effekt, og viser til at regjeringen høsten 2016 fremmet den første stortingsmeldingen om trafikksikkerhet på over 30 år for Stortinget, og at flere effektive tiltak er presentert i denne.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelveier er svært viktige tiltak. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å gjøre det enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utvikling av gang- og sykkelstier. Dette gjennom å sikre at man lokalt kan bestemme standard og utforming. Disse medlemmer viser til at det tidligere har vært rigide håndbøker og standarder som har lagt strenge og fordyrende krav til grunn for utvikling av gang- og sykkelstier. Dette har tidligere gjort det vanskeligere for kommunene å realisere gode og praktiske løsninger som skiller myke og harde trafikanter på en god måte. Disse medlemmer er svært tilfredse med at regjeringen har ryddet opp i dette.

Transportsektoren reformeres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at like viktig som gode økonomiske rammer er måten utbyggingsarbeidet blir organisert på. Utbygging av både vei og bane har i flere tiår vært preget av en stykkevis og delt tilnærming. På tross av noe økte rammer under forrige regjering, ble det gjort lite for å løse dette grunnleggende problemet, samtidig som store deler av de økte rammene kom fra en ukritisk bruk av bompenger. Disse medlemmer viser til at veireformen «På rett vei» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at denne vil erstatte stykkevis og delt utbygging med sammenhengende utbygging og finansiering. Disse medlemmer viser til at veiselskapet Nye Veier AS nå er etablert, og vil starte sitt arbeid med utvalgte strekninger på E6, E18 og E39. Disse medlemmer er tilfreds med at selskapet i 2016 ble tilført nødvendige midler for raskt å kunne starte sitt viktige utbyggingsarbeid. Denne innsatsen fortsetter i 2017, og selskapet vil i løpet av året vil kunne starte byggingen av sine tre første prosjekter som til sammen vil sørge for over 80 km med ny, firefelts motorvei. De neste 20 årene skal Nye Veier AS bygge ut 530 km med ny firefelts motorvei. Disse medlemmer viser til at eventuelle kutt i de økonomiske rammene til Nye Veier AS vil kunne redusere fremdrift og i verste fall utsette disse viktige prosjektene. Disse medlemmer vil derfor understreke at finansieringen av Nye Veier AS må være forutsigbar og i tråd med regjeringens langsiktige plan, dersom fellesskapet skal høste gevinstene av det nye selskapets organisering.

Disse medlemmer mener bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform gjør at antallet bomselskaper reduseres fra over femti, til fem. Lavere administrasjons- og finansieringskostnader vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode, gjennom lavere bomtakster eller endret nedbetalingstid.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen «På rett spor» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at denne vil styrke jernbanens konkurransekraft gjennom klarere ansvarsforhold, en sterkere kundeorientering og en mer hensiktsmessig organisering. En mer langsiktig finansiering vil bidra til at jernbanen bygges ut mer effektivt og vedlikeholdes mer forutsigbart. Disse medlemmer merker seg at jernbanereformen utgjør en omfattende omlegging av hele jernbanesektoren, og er tilfreds med at omleggingen går raskt, men forsvarlig, og at de nye selskapsstrukturene vil være etablert fra 1. januar 2017. Disse medlemmer merker seg videre at «Trafikkpakke 1 Sør» og «Trafikkpakke 2 Nord» skal utlyses på anbud i løpet av 2017. Disse medlemmer viser til at evalueringen av konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen viste at de reisende hadde fått et bedre og mer kundetilpasset tilbud, høyere passasjertall og lavere kostnader. Disse medlemmer mener derfor at konkurranseutsetting av nye strekninger vil gi de reisende et bedre tilbud enn de har i dag.

Forfallet på vei og bane reduseres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet bemerker at det har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på den norske infrastrukturen. Forfallet har pågått over tiår. Disse medlemmer mener det er like viktig å ta godt vare på den infrastrukturen vi har, som å bygge nytt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2015 stanset veksten i forfall på vei og bane, og at det i alle påfølgende budsjetter er blitt sikret ytterligere reduksjon i forfallet på vei og bane med mange milliarder kroner.

Disse medlemmer vil fremheve at redusert forfall og høyere standard på jernbanens infrastruktur gir bedre driftsstabilitet og punktligere tog, mens bedre veivedlikehold og nytt veidekke er av sentral betydning for trafikksikkerhet og framkommelighet.

Transportsektoren bidrar til det grønne skiftet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene minst 40 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990. Transportsektoren er et av fem særlige innsatsområder for dette, jf. Meld. St. 13 (2014–2015).

Disse medlemmer mener at det viktigste bidraget fra transportsektoren kommer gjennom at ny, miljøvennlig teknologi tas i bruk. Disse medlemmer viser til at regjeringens endringer i bilavgiftene har bidratt til verdens hurtigste innfasing av null- og lavutslippsbiler, og at det i løpet av 2016 vil være om lag 100 000 nullutslippsbiler på norske veier. Samtidig er en stor del av det øvrige bilsalget ladbare hybridbiler. Disse medlemmer viser til målet fra klimaforliket i 2012, der det fremgår at gjennomsnittlige utslipp fra nye personbiler ikke skal overstige 85 g CO2/km i 2020, og at allerede i september 2016 var dette tallet 88 g CO2/km i Norge. Disse medlemmer viser til at en rekke bilfabrikanter har varslet at de vil lansere nye nullutslippsbiler med lengre rekkevidde i alle prisklasser, og at det derfor er grunn til å tro at salget av null- og lavutslippsbiler vil øke kraftig de neste årene. Disse medlemmer viser til at det er svært gunstig å kjøpe, eie og bruke null- og lavutslippsbiler i Norge, og denne politikken er nødvendig og riktig for å nå målet om at det kun skal selges null- og lavutslippsbiler i Norge innen 2025. Disse medlemmer peker på at dersom regjeringens budsjettforslag for 2017 vedtas, vil man kunne nå målsettingen om 85 g allerede i løpet av 2017, og at klimaforliket dermed vil være forsterket på det punktet.

Disse medlemmer mener at Enova er sentral i omstillingen til null- og lavutslipp i transportsektoren, og viser til at Enova på et drøyt år har bevilget om lag 800 mill. kroner til klimatiltak i transportsektoren. Dette er mer enn det Transnova gjorde i hele sin levetid, og viser at sammenslåingen var riktig. Disse medlemmer viser til at Enova har blitt styrket tilsvarende en dobling av tilgjengelige midler gjennom klimateknologifondet siden regjeringsskiftet. Disse midlene går blant annet til utrulling av ladestasjoner langs hovedferdselsårene, hydrogenfyllestasjoner, støttetiltak til ny klimateknologi i skip, ferjer og tungtransport, og til ladeinfrastruktur for ferjesamband. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at Enova fra 2018 skal motta faste årlige bevilgninger over statsbudsjettet som tilsvarer en fondskapital i Klimateknologifondet på om lag 100 mrd. kroner i året. Dette vil sikre større forutsigbarhet og betydelig økt slagkraft for Enova i årene fremover, og er dermed et svært viktig bidrag i omleggingen til lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer vil videre vise til at det er et mål at flere skal reise med kollektivtransport, sykkel og gange, og at veksten i persontrafikken i de store byområdene skal tas med disse transportformene. I denne sammenheng vises det til at Jernbaneverkets budsjett har økt med over 50 pst. siden regjeringsskiftet, og at regjeringens forslag til satsing på kollektivtransport i storbyområdene i 2017 innebærer at bevilgningene til dette formålet overoppfylles for fjerde år på rad sammenliknet med Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer viser til at en stor satsing på kollektivtransport er nødvendig for å løse transport- og miljøutfordringene i storbyene. Disse medlemmer vil prioritere hverdagsreisene som gjøres 200 ganger i året, foran de reisene som gjøres 2–3 ganger i året.

Disse medlemmer viser til at et persontogtilbud med høyere frekvens rundt byområdene gjør at flere kan velge toget som transportmiddel. Det går nå rundt 100 flere tog gjennom Oslo enn det gjorde før, og mer enn 18 000 flere avganger. Jernbanen har hatt en kraftig passasjervekst de senere årene. Videre vises det til at regjeringen i budsjettforslaget for 2017 legger til rette for at totalt 125 nye togsett skal bestilles, hvorav 81 skal være levert innen utgangen av 2016. Disse medlemmer merker seg at den rød-grønne regjeringen fremmet et budsjettforslag for 2014 der de kun la til grunn å kjøpe inn 66 togsett. Regjeringen har dermed doblet dette innkjøpet.

Disse medlemmer vil legge til rette for at mer av veksten i godstransporten kan tas av jernbanen eller sjøveien. Bygging av ny infrastruktur og redusert vedlikeholdsetterslep styrker konkurranseevnen til jernbanen. Disse medlemmer viser til at 2015 innebar flere lysglimt for godstransporten på jernbane.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har styrket nærskipsfartens konkurransekraft gjennom å redusere losberedskapsavgiften og konkurranseutsette tilbringertjenesten av los til og fra lospliktige skip. Videre vil disse medlemmer vise til at regjeringen i budsjettforslaget etablerer en tilskuddsordning for godsoverføring på sjø, som bransjen har pekt på som et godt og målrettet tiltak, og at det er innført en tilskuddsordning for havner som skal bidra til mer effektiv havnestruktur.

Luftfarten effektiviseres og ekomnettene styrkes

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at luftfarten er en sentral del av landets infrastruktur. Det må utvikles effektive lufthavner med tilstrekkelig kapasitet. Disse medlemmer vil fremheve at det gjennomføres store byggeprosjekt på flere av lufthavnene for tiden. Disse medlemmer merker seg at regjeringens utbyttepolitikk for Avinor AS har gitt selskapet forutsigbare rammer for å gjennomføre byggeprosjektene. Disse medlemmer vil også fremheve innføringen av ordningen Connecting Norway som forenkler overgangen for utenrikspassasjerer som mellomlander på Oslo lufthavn på vei til andre destinasjoner, ved at de kan sende bagasjen direkte til sluttdestinasjonen.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ved utlysing av nye FOT-ruteanbud har lagt opp til større fleksibilitet enn tidligere, med den hensikt å øke konkurransen og bedre utnyttelsen av fly og crew som trafikkerer FOT-rutenettet. Disse medlemmer merker seg at det foreløpig ser ut til at disse endringene har medført at Widerøe vil kunne sette opp flere direkteavganger i Nord-Norge.

Disse medlemmer er kjent med at Widerøe vurderer endringer på ruteavganger, der det mot formodning ikke er tilpasset det regionale behovet.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke ekomnettene fortsetter. Både privatpersoner og næringsliv er avhengig av stabile ekomnett, og staten bidrar ekstra i tillegg til alt arbeidet som tilbyderne gjør i sektoren. Disse medlemmer viser til at den gode veksten i bredbåndsdekningen fortsetter, og at det videre skal tilrettelegges for mest mulig kostnadseffektiv kommersiell utbygging av høyhastighetsbredbånd.

Intelligente transportsystemer (ITS)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at utviklingen av intelligente transportsystemer går svært raskt, og vil understreke viktigheten av at lover og regelverk tilpasses slik at denne utviklingen kan møtes på en offensiv måte. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at regjeringen har varslet at den i løpet av 2017 vil fremme lovforslag om å åpne for testing av autonome biler på norske veier, og at det alt er åpnet for pilotprosjekt med autonome skip i Trondheimsfjorden. Videre vil disse medlemmer vise til at utbygging av intelligente transportløsninger vil kunne bidra til at en når klimamålene raskere, gjennom mer effektiv køhåndtering, redusert kjøretid og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Disse medlemmer mener at det er avgjørende å satse på dette framover.

Klima

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at klimaendringene er en av vår tids aller største utfordringer. Transportsektoren står for om lag 1/3 av de samlede norske klimautslippene, og tiltak innen sektoren vil ha stor betydning for reduksjon av utslippene. Disse medlemmer viser til at Stortinget i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390 S (2011–2012), har vedtatt at all vekst i trafikk i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk, sykkelbruk og mer gåing. Disse medlemmer viser til at de vil bidra til økt fremkommelighet og begrensning i lokale utslipp. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset. Disse medlemmer mener at mobilitet er et gode for samfunnet og den enkelte innbygger. Det er derfor et mål å opprettholde mobiliteten.

Disse medlemmer vil legge vekt på teknologiutvikling, kollektivtransport og utvikling av miljøvennlige transportmidler for å nå målsettingen om kutt i utslipp fra transportsektoren.

Disse medlemmer viser til at det med regjeringens budsjettforslag innen Virkemiddel for godsoverføring kun er 34,6 pst. NTP-oppfølging 2014–2017.

Disse medlemmer viser til at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige, også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Disse medlemmer visser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å etablere et CO2-fond for næringstransporten. Et slikt fond skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslippskjøretøy som går på eksempelvis biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2016–2017) hvor følgende forslag er fremmet:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang forhandlinger med transportnæringen med sikte på å opprette et CO2 fond etter modell av NOx-fondet. Fondet skal omfatte vare- og tungtransporten. Det skal også vurderes om skip og fiskebåter skal omfattes.»

Disse medlemmer viser til at foreløpige tall fra SSB for 2015 dokumenterer at klimagassutslippene fra veitrafikken øker i forhold til året før.

Digitalisering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at digitaliseringen vil endre transportsektoren betydelig i de kommende årene. Det vil kunne endre fundamentalt måten vi tenker om og bruker transportløsninger på i fremtiden. Det vil kunne påvirke både behovet for privatbiler, mulighetene for skreddersøm av kollektive tilbud og mer effektive transportsystemer. Disse medlemmer mener disse problemstillingene må belyses i sin fulle bredde i den kommende nasjonale transportplanen for perioden 2018–2029, slik at mulighetene digitaliseringen gir, kan gi utnyttes best mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Representantforslag 8:99 S (2015–2016) og Innst. 73 S (2016–2017) om å legge til rette for autonome kjøretøy og skip hvor det foreslås at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en strategi for hvordan Norge og norsk kompetanse kan ta en ledende posisjon innen utviklingen av helt eller delvis selvkjørende biler. For det andre foreslås det at regjeringen tar initiativ til en offentlig utredning (NOU) for å drøfte flere prinsipielt viktige muligheter og utfordringer som følge av ny teknologi.

Disse medlemmer viser til at den teknologiske utviklingen går svært hurtig. Det er derfor avgjørende å sørge for politisk bestemte rammebetingelser som ivaretar mulighetene for utvikling og begrenser truslene som følge av utviklingen. Disse medlemmer mener at kunnskap er en forutsetning for å lykkes med dette.

Sysselsettingstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at selv om ledigheten har økt fra 2015 til 2016, velger regjeringen å redusere på tiltakspakken innenfor samferdselsdepartementets område med over 700 mill. kroner. Disse medlemmer er kritiske til denne prioriteringen, og mener at arbeid til alle er jobb nummer én for den til enhver tid sittende regjering.

Disse medlemmer viser til at landet har svært høy arbeidsledighet med om lag 5 pst. ledighet. Arbeidsledigheten i Norge har steget det siste året. Lavere oljepris har de siste par årene medført lavere aktivitet innen petroleumsrelaterte næringer, og dermed økt arbeidsledighet særlig på Sør- og Vestlandet. I september var det 139 000 arbeidsløse – og det er det høyeste nivået siden 1996. Regjeringen Solberg bruker blant annet skattelette for dem som har mye fra før som tiltak for å fremme vekst. Disse medlemmer mener det er en politikk som først og fremst øker forskjellene i Norge. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor det fremmes en tiltakspakke med flere tiltak for å skape jobber og vekst i områder med økende ledighet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets tiltakspakke for Sør- og Vestlandet som er rettet spesielt inn for å bidra til aktivitet, kompetanseheving og jobbskaping. Arbeiderpartiet har fremmet en lang rekke tillegg, utover regjeringen Solbergs forslag. Blant flere viktige grep peker disse medlemmer på:

• Bygg og infrastruktur UH-sektoren Sør- og Vestlandet 50,0 mill. kroner

• MIL (Sørlandslabben) 30,0

• Nye tiltaksplasser Sør- og Vestlandet 80,4

• Nav Ung 20,0

• Styrking Petroleumstilsynet 10,0

• 50 Rekrutteringsstillinger UH på Sør- og Vestlandet 20,0

• Tilpasset utdanningstilbud ingeniører 20,0

• Nye studieplasser Sør- og Vestlandet 25,3

• Fergeutskiftningsprogram elferger 100,0

• Transfer IT 35,0

• Karbonfangst, transport og lagring 150,0

• Søknadsbasert nybygg og rehab. Sør- og Vestlandet 40,0

• Fylkesveier (i tillegg til styrking av fylkeskommunal ramme) 250,0 mill. kroner

• Kompetansereform Rogaland og Hordaland 50,0

• Kulturtiltak Sør- og Vestlandet 49,0

• Akseleratorprogram 60,0

SUM 989,7 mill. kroner

NTP – Nasjonal transportplan

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i regjering startet tidenes samferdselsløft. De vedtatte nasjonale transportplaner for perioden 2005–2013 har gitt et viktig løft til samferdselssektoren. Planene ble også fulgt opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettene.

Disse medlemmer viser til at nivået på Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) er historisk høyt med totalt 508 mrd. kroner til drift, vedlikehold og investeringer i perioden. Disse medlemmer viser til at forutsetningen er at det følges opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013).

Framdrift og oppfyllelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Nasjonal transportplan i periodene 2005–2009 og 2009–2013 ble overoppfylt. For å sikre fortsatt legitimitet og tillit til planen som prioriteringsverktøy for samferdsel, mener disse medlemmer at det er viktig at rammene for planen innfris for fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har fulgt opp NTP på flere viktige områder. Tiltak for trafikksikkerhet, skredsikring, kollektivtransport, universell utforming, miljø- og servicetiltak og tiltak for gående og syklende er alle områder som regjeringen ikke oppfyller de forutsetninger Stortinget la i gjeldende nasjonale transportplan. Videre viser disse medlemmer til at Kystverket ikke har fått mer enn 86,3 av den forutsatte planrammen i perioden, til tross for store udekte behov innenfor sektoren.

Disse medlemmer viser til at budsjettframlegget argumenterer for en overoppfølging av NTP 2014–2017 med 9 mrd. kroner. Det skal bemerkes at av dette beløpet utgjør bevilgninger til Nye Veier om lag halvparten med 4,4 mrd. kroner. Til nå har det ikke blitt bygget en meter vei av selskapet, og det er uklart hvor mye av disse midlene som vil bli benyttet i 2017. Videre er 1,3 mrd. kroner av differansen til NTP kjøp av riksvegfergetjenester, noe som i all hovedsak er knyttet til ren prisstigning. Videre stiller disse medlemmer seg undrende til at tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster skal ha noe som helst med oppfølging av NTP å gjøre; dette er 600 mill. kroner som ikke bidrar til ny, tryggere og bedre infrastruktur i landet. Disse medlemmer viser videre til at bare i løpet av november 2016 har det framkommet i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende kostnadssprekker på kun tre prosjekt som samlet sett er høyere enn de 9 mrd. kroner regjeringen har bevilget ut over NTP. Det er grunn til å stille seg kritisk til oppmerksomheten til samferdselsministeren; det brukes store ressurser i sektoren på å gjennomføre kostbare reformer, mens de store utbyggingsprosjektene får betydelige kostnadssprekker. Konsekvensen er at det er en rekke prosjekt som er utsatt og forsinket.

Mer effektiv bompengeinnkreving og økt brukervennlighet

Disse medlemmer viser til Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013), hvor en sentral målsetting var å effektivisere og øke brukervennligheten på bompengeinnkreving. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp de mest sentrale elementene som var:

• færre bompengeselskaper

• samordning av takst- og rabattsystemer

• obligatorisk betalingsbrikke

Disse medlemmer viser til det i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) ble varslet at en skulle arbeide videre med å utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av et brikkepåbud for alle kjøretøy når ordningen for tunge kjøretøy er behandlet av Stortinget. Det legges videre opp til å vurdere utvidelse av brikkepåbudet når de nødvendige avklaringene om anonymitet foreligger. Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen ikke har fulgt opp dette arbeidet.

Planlegging

Halvering av planleggingstiden, effektivisering av innsigelsesordningen og bruk av tidsfrister

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg slo fast at det bør være en politisk målsetting å redusere den totale planleggingstiden for store samferdselsprosjekter fra ti til fem år. Disse medlemmer viser til at det i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013) er en målsetting om å halvere den totale planleggingstiden for store samferdselsprosjekter. I NTP er det angitt en rekke forslag til tiltak på kort sikt.

Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen Solberg har utført noen systematisk kartlegging av tidsbruken i samferdselsprosjekter. Den kunnskapen regjeringen ikke har hentet inn, er det mulig å hente fram i andre kilder.

I en rapport fra Norconsult 2016 på oppdrag fra NHO kommer det fram at samferdselsprosjekter over tid blir dyrere og dyrere. Som en av flere årsaker nevnes blant annet for lang planleggingstid. Ytterligere en rapport fra Vista analyse i 2016 på oppdrag fra NHO peker på at planleggingstiden i samferdselsprosjekter er for lang, og at det er bred politisk enighet om at planleggingstiden skal ned. Disse medlemmer er enig i det og viser til regjeringens politiske plattform hvor dette budskapet gjentas. Disse medlemmer mener det er på tide at dette implementeres raskt og mener regjeringen er for passiv.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har gått høyt på banen med retorikk om at alt skal gjøres mye raskere enn før. Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål nr. 36 og 66 som viser at mange prosjekter som er hjemlet i NTP ikke er fulgt opp, eller er forsinket, eksempelvis:

Disse medlemmer synes det er passivt, og etterspør en raskere oppfølging av forslagene i NTP. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen til tross for høye riksvegbevilgninger ikke evner å oppfylle første fire års plan i Nasjonal transportplan 2014–2023 når det gjelder vegstrekninger.

Arbeiderpartiet vil videreføre den satsingen på veg, jernbane, luftfart og havner vi startet i regjeringen og følger derfor opp med nødvendige bevilgninger i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer foreslår følgende endringer til regjeringens forslag:

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ønsker å redusere bevilgningene til viktige formål sammenlignet med saldert budsjett 2016, Selv om regjeringen viser til at Nasjonal transportplan er overoppfylt, med regjeringens forslag til 2017-budsjett, viser Arbeiderpartiet til at regjeringen har systematisk nedprioritert en rekke viktige områder fra gjeldende transportplan, jf. tabellene 5.1, 5.2, 5.16 og 5.41 i budsjettproposisjonen. Det gjelder områder som:

• Kystverket, oppfølgingsgrad 86,3 pst.

• Virkemidler for godsoverføring, oppfølgingsgrad 34,6 pst.

• Sjøtrafikksentraler, oppfølgingsgrad 91,7 pst.

• Fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg 96 pst.

• Farleder 76,2 pst.

• Riksveginvesteringer oppfølgingsgrad 91,1 pst.

• Skredsikring fylkesveger oppfølgingsgrad 91,3 pst.

• Skredsikring riksveg 91,1 pst.

• Bymiljøavtaler oppfølgingsgrad14,4 pst.

• Utbedringstiltak, oppfølgingsgrad 87,3 pst.

• Tiltak for gående og syklende, oppfølgingsgrad 82,4 pst.

• Trafikksikkerhetstiltak, oppfølgingsgrad 72,2 pst.

• Miljø- og servicetiltak, oppfølgingsgrad 54,5 pst.

• Kollektivtrafikk og universell utforming71 pst.

I tillegg skal det bemerkes at det av tabell 5.29 framgår at Nytt dobbeltspor Oslo–Ski har en oppfølgingsgrad på 100,4 pst. Av svar på budsjettspørsmål 662 fra Arbeiderpartiet går det fram at «Til sammen er bevilgningsbehovet for nytt dobbeltspor Oslo–Ski i perioden 2018–2023 på om lag 11,6 mrd. kroner, som er om lag 4,7 mrd. kroner mer enn beløpet som inngikk i 2018–2023». I realiteten er hele merkostnaden på dette største enkeltprosjektet i gjeldende NTP skjøvet fram i tid.

Kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil følge opp målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i hele landet, selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene.

Disse medlemmer ønsker et nasjonalt løft for kollektivtransporten i de største byområdene. Disse medlemmer viser til at veksten i persontrafikken i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange som avtalt i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390 S (2011–2012).

Disse medlemmer mener at staten må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer med egne traseer, som er avgjørende for gode transportløsninger i storbyene. Disse medlemmer mener at staten etter forhandlinger med kommunene bør påta seg inntil 70 pst. av investeringsutgiftene for slike prosjekter. Disse medlemmer mener et klart krav til kommunene for å få denne statlige medvirkningen må være at de forplikter seg til omfattende utbygging av boliger knyttet til traseene.

Disse medlemmer mener at drosjene har en plass som en del av et helhetlig system for kollektivtransport. Særlig gjelder dette i distriktene.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering fjernet ordningen med Kollektivtilbud i distriktet (KID-ordningen). Disse medlemmer var imot avviklingen og beklager at regjeringen ikke har funnet andre måter å ivareta tilbringertjenesten på utenfor tettbygde strøk.

Disse medlemmer mener det er viktig å utvikle nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med mer spredt bosetting, slik at vi kan sikre en mer effektiv samordning av ressurser og virkemidler basert på erfaringene fra tilskuddsordningen Kollektivtilbud i distriktene.

Jernbane

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor – reform av jernbanesektoren, jf. Innst. 386 S (2014–2015), og sine merknader i den forbindelse. Disse medlemmer registrerer at den såkalte jernbanereformen krever store administrative ressurser og er skeptisk til det store administrative apparatet som allerede er etablert. Disse medlemmer er ikke enig i det stortingsflertallet har vedtatt, og ville i stedet for full konkurranseutsetting og privatisering ha brukt ressurser på å bedre jernbanens infrastruktur for å bygge en mer moderne jernbane rustet for framtida.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av den såkalte jernbanereformen, jf. Innst. 386 S (2014–2015), der disse medlemmer uttalte følgende:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener NSB må styrkes ytterligere og settes i stand til å tilby stor kapasitet og høy frekvens på nye og eksisterende strekninger. Modernisering av togmateriellet er sentralt i styrkingen av togdriften. Feil på tog er den viktigste årsaken til de forsinkelser og innstillinger NSB selv har skylda for. Og det er mer feil på de gamle togene enn på de nye. På kort sikt må derfor NSBs opsjon på kjøp av ytterligere 70 Flirt-tog utløses. Det vil kreve statlige garantier. Disse medlemmer vil gi slike garantier og gjennomføre den moderniseringen som er nødvendig for at NSB skal kunne møte framtidas behov hos de reisende. Fornyelsen vil gi folk både et mer pålitelig og mer komfortabelt togtilbud.»

Disse medlemmer legger fortsatt dette til grunn, og mener det hadde vært riktig å videreutvikle og styrke NSB som et moderne transportselskap, blant annet ved å sørge for at selskapet kunne ha kjøpt enda flere nye tog. Anskaffelse av nye tog de siste årene har vært en suksess. Disse medlemmer registrerer med beklagelse at regjeringen og stortingsflertallet nå fratar NSB alt togmateriell og overfører dette til det nye materiellselskapet, og at NSB så må leie tilbake det samme materiellet.

Disse medlemmer viser til at vedlikeholdet er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivået og kvaliteten i det eksisterende jernbanenettet og trafikkavviklingen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen viderefører vedlikeholdsetterslepet på jernbanen for 2017 og kutter 491,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2016. Disse medlemmer viser til at dette skjer til tross for at det er et stort etterslep i vedlikeholdet av jernbaneinfrastrukturen, og dette etterslepet videreføres med regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet ofte trekker fram Gjøvikbanen som et vellykket eksempel på konkurranseutsetting. Disse medlemmer er enige i at NSB Gjøvikbanen gjør en god jobb og gir de reisende et godt tilbud, tatt i betraktning at det brukes gammelt togmateriell og at banestrekningen trenger oppgradering. Disse medlemmer vil understreke at rutetilbudet på Gjøvikbanen ble kuttet noe tid i forkant av konkurranseutsettingen, for så å bli økt igjen da trafikken på banen ble konkurranseutsatt, til omtrent samme nivå som før kuttet. Det er derfor ikke grunnlag for å si at det var konkurranseutsettingen som var grunnen til at tilbudet ble forbedret. Dersom myndighetene hadde villet, kunne de når som helst ha økt rutetilbudet på Gjøvikbanen også uten konkurranseutsetting. Disse medlemmer registrerer at høyrepartiene er svært så selektive i hvilke faktaopplysninger de ønsker å formidle når de argumenterer for hvor fortreffelig konkurranseutsetting er. Konkurranseutsetting i seg selv er ingen garanti for et bedre tilbud til de reisende.

TT-ordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen som mangelfull. Disse medlemmer viser til at Stortinget bevilget midler til en nasjonal ordning. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke tar ansvar for å videreføre dette arbeidet, men nøyer seg med å foreslå penger til at fire av 19 fylkeskommuner kan ha en utvidet ordning. Disse medlemmer mener regjeringen bruker for lang tid på å finne en god, varig løsning og mener tiden er overmoden for at forsøksordningen utvides til flere fylker og på sikt innføres som en nasjonal ordning for brukere med særlige behov.

Disse medlemmer er bekymret for framdriften med å nå målet om et universelt utformet transportsystem i 2025. Disse medlemmer viser til at et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013) er at transportsystemet skal bli universelt utformet. Disse medlemmer mener regjeringen må prioritere arbeidet med et universelt utformet transportsystem høyere, slik at vi når målsettingen.

Trafikksikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er en visjon i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Disse medlemmer mener at til tross for en betydelig reduksjon i antall alvorlige trafikkulykker de siste årene, utgjør antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken fortsatt et alvorlig samfunnsproblem. Disse medlemmer viser til at trafikksystemet er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og infrastruktur. Det er derfor nødvendig å arbeide målrettet på alle tre områdene. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i for stor grad bare vektlegger trafikksikkerhet gjennom forbedringer i infrastruktur. Disse medlemmer mener trafikksikkerhetsarbeid rettet mot trafikanter og kjøretøy også vil utgjøre avgjørende bidrag til å nå visjonen om null hardt skadde og drepte i trafikken.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:106 S (2015–2016) Representantforslag om nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter. Det er viktig at vi i større grad får kunnskap om og forstår hvordan trafikanten tar bevisste og ubevisste valg i trafikksystemene.

Økt antall personkilometer som «myk» trafikant kan gi oss nye utfordringer som øker behovet for kunnskap om menneskets tenkning, kognitive forståelse og handlingsvalg. Videre vil det også være behov for å forstå hvordan intelligente transportsystemer (ITS) vil påvirke trafikantens rolle i trafikksystemene. Dette er nødvendig kunnskap i det videre arbeidet med trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner til post 50 Samferdselsforskning, dette inkluderer arbeidet med å etablere et nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter i tråd med forslagene i Dokument 8:106 S (2015–2016).

FoU – Behov for styrking – Forskningsrådets program – Biodrivstoff

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Forskningsrådets uttalelse under høringen på statsbudsjettet som viser til at flere evalueringer har pekt på at norsk IKT-forskning er underfinansiert. Disse medlemmer viser videre til at forskningsrådet påpeker at det i lys av store investeringer i sektoren er overraskende lave investeringer til transportforsking.

Disse medlemmer viser til at programmet Transport 2025 som ble utviklet basert på samarbeid mellom næringslivet, transportetatene og forskningsmiljøet, er sterkt underfinansiert. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å styrke IKT-forskningen og transportforskningen.

Bredbånd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen også for 2017 har kuttet i bredbåndsbevilgningen med om lag 33 mill. kroner til 93,7 mill. kroner. Dette er en gjentakelse fra både 2015 og 2016 hvor bredbåndstilskuddene ble foreslått kuttet fra året før.

Disse medlemmer er svært kritisk til disse kuttene, og vil understreke at tilgangen til digital infrastruktur for alle er en grunnleggende infrastruktur som alle skal ha, og at dette er et viktig bidrag til vekst og sysselsetting i hele landet.

Disse medlemmer viser til at vi har en regjering som ensidig mener at utbyggingen skal gjøres av markedet, noe som vi ser ikke er tilstrekkelig og at dette fører til et betydelig digitalt skille mellom by og land.

Disse medlemmer har gjentatte ganger advart mot at manglende bredbåndskapasitet kan utvikle et digitalt klasseskille, en ulikhet mellom de som har og de som ikke har tilgang til moderne kommunikasjonskanaler. Forskjellene er allerede store. Ifølge tall fra samferdselsdepartementet har 96 pst. av husstandene i tettbygde strøk tilbud om høyhastighets bredbånd eller fiberbredbånd, mens bare 37 pst. av husstandene utenfor tettbebygd strøk har samme tilbud.

Videre viser disse medlemmer til søknadssummen for 2016 på hele 466 mill. kroner, der bare 30 søkere av 102 søkere fikk innvilget sin søknad. Dette viser tydelig behovet for å øke rammen i årene fremover for å unngå det «digitale klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsninger og dem som ikke har det. Dette viser at det er et stort behov for å øke tilskuddspotten.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og foreslår en økning på 106,3 mill. kroner til post 71 «Tilskudd til bredbåndsutbygging», slik at total bevilgning er på 200 mill. kroner for 2017.

Intelligente transportsystemer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den teknologiske utviklingen i transportsektoren går svært raskt. Denne utviklingen vil kunne medføre radikale endringer i alle transportformer samt i reisehverdagen til mange ulike trafikantgrupper. Det er viktig at samferdselsmyndighetene er beredt til å tilpasse sin virksomhet til nye teknologiske løsninger for at vi skal kunne dra nytte av disse for å nå transportpolitiske mål på effektive måter som kommer befolkningen til gode.

Disse medlemmer viser til representantforslag om å legge til rette for autonome kjøretøy og skip, Dokument 8:99 S (2015–2016) og Innst. 73 S (2016–2017). Disse medlemmer mener det er avgjørende å sørge for politisk bestemte rammebetingelser som ivaretar mulighetene for utvikling og begrenser truslene som følge av utviklingen. Disse medlemmer mener at kunnskap er en forutsetning for å lykkes med dette. Disse medlemmer mener at en NOU kan frembringe ny, viktig kunnskap og gi viktige råd om hvordan utviklingen bør styres. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. 73 S (2016–2017).

Luftfart

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at man også i fremtiden har et godt lufthavnnett og at man viderefører Avinormodellen.

Disse medlemmer mener at lufthavner, tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje med vei og bane. Disse medlemmer mener det er viktig at Avinor sikres en økonomi som gir muligheten for nye store investeringer og for å kunne legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet. Disse medlemmer vil derfor åpne for at man kan øke egenkapitalen til Avinor for å kunne løse fremtidige innvesteringer

FOT-ruter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Samferdselsdepartementet høsten 2016 har inngått nye kontrakter for ruteflygning i Nord-Trøndelag og Nord-Norge gjeldende fra 1. januar 2017.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved utlysningen av FOT-ruteanbudet la opp til større fleksibilitet enn tidligere. Resultatet er at mange nå har fått et dårligere tilbud, og det er uttrykt stor misnøye med de nye rutetidene. Dette går både på antall turer og tidspunkt på turene.

Disse medlemmene vil fremheve viktigheten av at det blir gitt gode tilbud for disse lokalsamfunnene, da dette for mange er det eneste reelle alternativet for deres reiser både innad i regionen og til resten av landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har endret tidligere praksis med ruteendringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til forslag under kap. 1310 post 70 Kjøp av innenlandske flyruter.

Løft for fylkeskommuner og kommuner

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger vekt på at regjeringen på flere måter har forverret den økonomiske situasjonen i fylker med et krevende ansvarsområde på transportfeltet. Dette medlem vil understreke at romsligere statlige overføringer til kommunesektoren som Senterpartiet foreslår, vil på en kraftfull måte styrke fylkeskommuners og primærkommuners muligheter til å prioritere infrastruktur på egne budsjetter.

Dette medlem er svært opptatt av å unngå et klasseskille på vegene, hvor fylkesvegene forfaller mens riksvegene settes i stand. Dette medlem viser i den forbindelse til et forslag om kraftig økning av de statlige midlene til fylkeskommunene i Senterpartiets alternative budsjett, øremerket til vedlikehold av fylkesveger. Dette medlem vil understreke at det viktigste for trafikantene er et sammenhengende, godt vegnett, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier vegen de kjører på, og dette medlem vil gi honnør til fylkeskommunenes innsats for å ivareta sine forpliktelser på samferdselsområdet innenfor utilstrekkelige rammer.

Dette medlem viser til at omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Senterpartiet støttet ikke regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store utslag. Dette medlem minner om at noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane.

Dette medlem viser også til at et samlet storting har erkjent disse problemene og innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Men denne gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de berørte fylkene, og dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 fremmer forslag om å styrke fylkeskommunenes rammer for å øke bevilgningene til båt- og ferjedrift og styrke tapskompensasjonsordningen.

Næringsrettet transportpolitikk

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil bemerke at mange bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv i en periode med svak utvikling.

Dette medlem minner videre om at den omfattende godstrafikken på vegnettet innebærer en betydelig utfordring som sikkerhetsproblem, slitasjeproblem for vegene og klimaproblem. Dette medlem mener derfor at det bør satses kraftig for å vri godstrafikken over fra veg til jernbane og sjø. Hvis man stimulerer til dette, vil antall ulykker gå ned og Norge vil være bedre i stand til å nå sine mål for utslippsreduksjoner fra godstransportsektoren. Dette er en strategisk viktig satsing i en fase hvor godstransporten forventes å øke betydelig.

Dette medlem vil videre peke på det er helt nødvendig å styrke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene. Dette medlem mener derfor det er strategisk viktig at det legges opp til en stor satsing på bygging av krysningsspor på jernbanen og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 har foreslått å øke jernbaneinvesteringene med 250 mill. kroner for å takle utfordringene på dette feltet.

Dette medlem viser også til at det er nødvendig å styrke utbyggingen av kystinfrastruktur for å kunne få mer gods på sjøgående transport.

Dette medlem viser i den sammenheng til satsingen på ny ordning med tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø, og at Senterpartiet i fjorårets alternative budsjett foreslo en slik ordning, og avsatte 50 mill. kroner til denne. Dette medlem mener beløpet for 2017 må økes med 20 mill. kroner til 50 mill. kroner, og viser til Senterpartiets alternative budsjett. Videre må dette bli en mer langsiktig ordning, og ikke bare en prøveordning på tre år dersom de langsiktige målsettingene om godsoverføring skal nås.

Det er stort behov for å koble sjøsiden bedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn for godstransport som kommer per veg eller jernbane.

Dette medlem viser til at regjerningen ligger langt bak NTP hva gjelder tilskudd til havner. Årets bevilgning på 60,5 mill. kroner bidrar ikke til å nå målsettingene, og Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke dette med 20 mill. kroner.

Dette medlem understreker at dette er ett av mange forslag i Senterpartiets alternative budsjett som vil bidra til å styrke bosettingen og fiskerinæringen langs kysten, noe som vil gi nasjonale så vel som lokale og regionale gevinster.

Dette medlem minner også om at det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper for norsk skogindustri. Det er viktig for effektiviseringen av tømmertransporten at man fjerner «flaskehalser» som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt og 24 meter lange vogntog på vegnettet. Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett for 2017 prioritert en egen satsing på å fjerne «flaskehalser» på riksveger, fylkesveger og kommuneveger, og har satt av 100 mill. kroner til slike tiltak i løpet av året.

Pendlernes situasjon

Komiteens medlem fra Senterpartiet har med uro merket seg at forslaget til 2017-budsjett ikke styrker pendlernes kår tilstrekkelig. Regjeringen har i inneværende periode kuttet betydelig i pendlernes skattefradrag. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås skattelette for pendlere. Dette medlem understreker videre at mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene. Det er mangel på gode overganger mellom bil- og kollektivtransport, for å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås 50 mill. kroner for å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kortbanenettet

Flytransport står for en viktig del av persontransporten i store deler av landet. Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at fly er det eneste reelle alternativ for lange reiser i flere regioner. Dette medlem minner videre om Senterpartiets prinsipielle holdning til disse, nemlig at ingen flyplasser på kortbanenettet skal legges ned med mindre det er lokal tilslutning til dette.

Dette medlem minner videre om at Avinor i dag driver 46 flyplasser, og videre at kun et fåtall av disse går med overskudd. Kryssubsidiering mellom «lønnsomme» og «ulønnsomme» flyplasser fører til at alle kan opprettholdes.

Klimamål i transportsektoren – Enova

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at Norges klimamål krever store utslippskutt i transportsektoren, og viser til en rekke forslag i Senterpartiets alternative budsjett som har dette siktemålet.

Videre viser dette medlem til grunnlagsdokumentet for ny NTP der fagetatene mener satsingen på biologisk drivstoff må styrkes. Senterpartiet er enig i dette og ber regjeringen i nye kontrakter for kjøp av transporttjenester legge mer vekt på klimavennlige løsninger og ikke minst ny teknologi. Fylkeskommunene er en stor kjøper av slike tjenester og burde i større grad blitt kompensert for økte kostnader som følger av krav til miljøvennlig teknologi.

Dette medlem mener at skal en lykkes med overgang fra fossilt til fornybart drivstoff må staten ta større ansvar for at transporten er klima- og miljøvennlig som innkjøper av varer.

Dette medlem vil også minne om at det er et presserende behov for å stimulere overgangen til en ny og mer miljøvennlig bilpark hvor ladbare biler, hydrogen og biodrivstoff spiller en sentral rolle. Dette krever store investeringer i lade- og påfyllingsinfrastruktur i hele landet.

CO2-fond for næringstransport

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at næringslivets NOx-fond har vært en suksess. Man har bygget det på en modell hvor tilsluttede bedrifter i næringslivet i stedet for å betale NOx-avgift, betaler til fondet og samtidig kan søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak. Dette medlem viser til at flere aktører har tatt til orde for en lignende modell for CO2-avgiften for næringstransport. Dette medlem viser videre til at tungtrafikken (lastebiler, busser, varebiler, anleggs- og landbruksmaskiner, ferger, innenriks sjøfart og innenriks luftfart) står i dag for dobbelt så store CO2-utslipp som personbilparken.

Dette medlem mener et CO2-fond kan etableres gjennom en miljøavtale mellom næringsorganisasjonene og staten om utslippsreduksjoner, hvor næringsaktørene tilsluttet avtalen kan søke om tilskudd til investeringer i klimavennlige kjøretøy og utbygging av fylle- og ladeinfrastruktur. Dette medlem går derfor inn for at regjeringen setter i gang en prosess med de berørte parter om et CO2-fond for næringstransporten, hvor målet er å komme fram til en enighet om fremtidig finansiering. Videre viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av en oppstartsbevilgning på 1 mrd. kroner til fondet og forutsetter at dette bidraget brukes til å utløse raskest mulig omstilling av norsk næringstransport.

Holdningsskapende arbeid/trafikksikkerhet og sjøsikkerhet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på det særlig fortjenstfulle arbeidet Trygg Trafikk utfører til beste for samfunnet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er foreslått en økning på 2 mill. kroner i overføringen til Trygg Trafikk. Holdningsskapende arbeid er viktig da det er menneskenes oppførsel i trafikken som i stor grad avgjør om vi lykkes med å nå nullvisjonen om skadde og drepte.

Redningsselskapet skaper trygghet på sjøen langs hele kysten. Selskapet er en betydelig del av den «stående» beredskapen til sjøs, og dersom veksten i transport på kjøl realiseres, trengs det en økt beredskap. Dette medlem mener prosjektet «Kystløftet» som selskapet selv har initiert, må støttes. I tillegg må overføringen økes i tråd med lønns- og prisveksten. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2017 der det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Rassikring

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at faren for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet. Etter dette medlems mening er en av de største svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk at den ikke prioriterer innsatsen for å sikre veinettet mot ras høyt nok. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås å øke bevilgningene til rassikring på riksveger med 100 mill. kroner og på fylkesveger med 100 mill. kroner – noe som til sammen utgjør en satsing på rassikring på 200 mill. kroner. Dette medlem minner om at klimaendringer gjør at det raser oftere og på flere steder enn før, derfor er det behov for en sterkere innsats.

Ekom-satsing – også i distriktene

Komiteens medlem fra Senterpartiet har med stor undring registrert at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår å kutte bevilgningen, som bidrar til bedre bredbåndsdekning i områder hvor det kommersielle potensialet vurderes til å være for svakt, fra 126,5 mill. kroner til 93,7 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 200 mill. kroner.

Det er dette medlems klare oppfatning at alle må kunne ta del i den nye, digitale virkeligheten – og Norge er inne i en investeringsfase hvor grunnlaget for dette skal legges. Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Ekom-tjenestene reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene, og blir viktigere og viktigere for reiselivsnæringene. De som rammes av dårlig mobildekning eller ikke har bredbånd, har vanskelig for å gjøre seg nytte av tjenester det private og offentlige tilbyr, og som det i økende grad forutsettes at skal skje digitalt.

Dette medlem minner også om at det er store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedferdselsårene, blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise mulig, samtidig som det vil gjøre det mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk. Etatene må ved vedlikehold og nyanlegg legge til rette for mobildekning langs ferdselsårene.

Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at den foreløpige evalueringen av forsøksprosjektet «Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov» tyder på at forsøkene har vært en suksess i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, og at de har bedret livskvaliteten til målgruppa på en skjellsettende måte. Dette medlem mener tilbudet må styrkes og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 har foreslått å utvide forsøksordningen, slik at flere brukere i flere fylker kan nyte godt av den. Senterpartiets bevilgningsforslag i 2017 på en dobling av midlene er et ledd i en foreslått opptrapping over fem år for å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt sterkt behov.

Posten

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for endringene i Posten som regjerningen vil gjennomføre. Sammenslåingen av A- og B-post vil medføre lengre fremsendelsestid, noe som gir et redusert tilbud som spesielt merkes for sending av riksaviser. I tillegg er det knyttet stor usikkerhet rundt hvordan en skal sikre sending av biologisk prøvemateriale som trenger rask fremsendelse. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der en foreslår å øke det statlige kjøpet av posttjenester med 80 mill. kroner for å ivareta sending av riksdekkende aviser og biologisk prøvemateriale. Videre viser dette medlem til forslagene i behandlingen av postmeldingen «Postsektoren i endring», hvor dette medlem med flere foreslo at Stortinget skal ha egen sak dersom det vurderes færre enn fem utleveringsdager for flere postmottakere enn dagens krav, og at Stortinget også skal ha en eiermelding for Posten. Videre mener dette medlem at lørdagsavisene må sikres fremføring lørdag, slik Stortinget har forutsatt.

Dette medlemviser til at det har vært en stor vekst i byråkratiet innen de statlige infrastrukturvirksomhetene, noe som er stikk i strid med hva regjeringspartiene lovet før de tiltrådte. Oppretting av nye selskaper innen både vei og bane gir økte kostnader til administrasjon. Dette medlem mener denne utviklingen er et steg i feil retning.

Dette medlem viser til at en stor del av kontraktssummene på de store prosjektene går til utenlandske selskaper. Entreprenørbransjen etterspør en kontraktstrategi som er bedre tilpasset det norske entreprenørmarkedet. Dette medlem mener det vil være klokt å lytte til næringen i denne saken, og mener det vil gi økt konkurranse, nasjonal verdiskaping og kompetanse. Dette kan gjøres selv om en ønsker sammenhengende utbygginger.