Fornybar energi

Disse medlemmer viser til at den regulerbare vannkraften er ryggraden i kraftsystemet vårt, og at fornybar og miljøvennlig energi har gitt norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn. Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2016 behandlet Meld. St. 25 (2015–2016) om Energipolitikken frem mot 2030 hvor viktige prinsipper for videre forvaltning av vannkraften ble slått fast. Disse medlemmer viser til Innst. 401 S (2015–2016) hvor en enstemmig energi- og miljøkomité slo fast at konsesjonsbehandling i vernede vassdrag kan vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill, og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig.

Disse medlemmer viser til at det skal opprettes et nytt investeringsselskap for å redusere klimagassutslipp, Fornybar AS. Disse medlemmer viser til at utvikling og bruk av ny teknologi er viktig for å redusere klimagassutslippene og bidra til å nå Norges forpliktelser. Disse medlemmer viser til at det kan være krevende å få ny teknologi ut i markedet, og at investeringsselskapet i hovedsak skal rette investeringsinnstasen mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Disse medlemmer har merket seg at selskapet skal prioritere lav- og nullutslippsløsninger og skal kunne foreta investeringer i unoterte selskaper og investeringer gjennom såkalte fond-i-fond-løsninger.

Klimatilpassing (NVE)

Disse medlemmer viser til at regjeringen viderefører satsingen på forebygging av flom- og skredskader, og at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer har merket seg at NVE prioriterer bistand til sikrings- og miljøtiltak etter risiko, det vil si faregrad og konsekvenser for skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2016 ble bevilget midler til oppryddings- og sikringstiltak som følge av flommen på Vestlandet i 2014, og at bevilgningen for 2017 dermed er noe redusert. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til flom- og skredforebygging totalt sett er kraftig styrket siden Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen tiltrådte.

Strømnettet

Disse medlemmer har merket seg at vi er inne i en periode med betydelige investeringer i det norske transmisjonsnettet. Disse medlemmer viser til at Statnett planlegger nettinvesteringer i størrelsesorden 50–70 mrd. kroner i perioden fram mot 2025. Disse medlemmer viser til at disse investeringene i hovedsak finansieres gjennom nettariffene, og at disse utformes med sikte på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget våren 2016 vedtok å endre energiloven slik at det stilles krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettforetak innen 1. januar 2021. Disse medlemmer mener også at strømforbindelser til utlandet bidrar til en bedre samlet utnyttelse av kraftressursene og gir norske aktører adgang til et større marked. Disse medlemmer er fornøyd med at et flertall i Stortinget har vedtatt å endre energiloven slik at også andre aktører enn Statnett kan få konsesjon til å eie og drifte slike utenlandsforbindelser.

CO2-håndtering

Disse medlemmer viser til Det internasjonale energibyrået (IEA) som anslår at 2/3 av de totale globale klimagassutslippene stammer fra energisektoren gjennom forbrenning av kull, olje og gass. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å utvikle kostnadseffektive teknologier for fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen prioriterer arbeidet med å utvikle kostnadseffektive løsninger for fangst og lagring av CO2 høyt. Disse medlemmer viser til at regjeringens tiltak på området omfatter et bredt spekter av aktiviteter, herunder Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM), CLIMIT-programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon og mulighetsstudier for CO2-håndtering på tre punktutslipp.

Disse medlemmer har merket seg at Olje- og energidepartementet vil sette i gang konseptstudier av mulige fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Norge, og at disse skal fullføres høsten 2017. Disse medlemmer viser til at dette arbeidet innebærer å utrede løsninger for fangst-, transport- og lagring av CO2 med mål om at et grunnlag for investeringsbeslutning kan være klart høsten 2018.

Olje og gass

Disse medlemmer viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi, og at næringen bidrar til arbeidsplasser og teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen står for rundt en fjerdepart av den samlede verdiskapingen i Norge, det er en betydelig sysselsetting med lønnsomme arbeidsplasser og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Disse medlemmer er opptatt av at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig måte, noe som kan sikres gjennom CO2-avgift og kvoteplikt. Disse medlemmer legger til grunn at tilgang på nye prospektive areal er bærebjelken i petroleumspolitikken og gir grunnlaget for å opprettholde verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at regjeringen gjennom TFO 2015 og 23. konsesjonsrunde har tilbudt nye letearealer til selskapene på norsk sokkel.

Forskning og utvikling

Disse medlemmer viser til at utfordringene for petroleumsnæringen blir stadig mer komplekse. Disse medlemmer mener at stabile og forutsigbare rammevilkår er det aller viktigste for at petroleumsnæringen fortsatt skal kunne skape verdier og bidra til verdiskaping. Disse medlemmer viser videre til at store deler av ressursene befinner seg på større dyp, er mindre i volum og lenger fra land, og at det derfor er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett styrker støtten til energi- og petroleumsforskning gjennom bl.a. ENERGIX og PETROMAKS2. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen opprettholder satsingen på DEMO2000 for å avhjelpe norsk olje- og gassnæring i en vanskelig fase. Disse medlemmer viser til at midlene fra DEMO2000 raskt kan lyses ut til nye prosjekter og gi aktivitet og sysselsettingseffekt.

Norwegian Energy Partners

Disse medlemmer viser til at INTSOK og INTPOW slås sammen til Norwegian Energy Partners med virkning fra 1. januar 2017. Disse medlemmer mener dette vil styrke arbeidet med internasjonalisering av petroleums- og energinæringen og vil bidra til å sikre lønnsomme arbeidsplasser og kompetanse i to av landets største og viktigste næringer. Disse medlemmer mener at synergiene ved en sammenslåing kan bidra til økt konkurransekraft og dermed økt sysselsetting og verdiskaping for leverandørbedriftene i Norge som jobber internasjonalt. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til INTSOK og INTPOW samlet sett er kraftig styrket siden 2013.

Enova SF

Disse medlemmer viser til at Enova er et sentralt virkemiddel i energipolitikken og i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet skal fremforhandle ny avtale og mandat for Enova for perioden 2017–2020 på bakgrunn av de føringene som ble lagt i Meld. St. 25 (2015–2016) og Stortingets behandling i Innst. 401 S (2015–2016). Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å erstatte finansieringen av Enova gjennom overføringer fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med en ordinær utgiftsbevilgning som frikobles rentenivået. Disse medlemmer er enig i at dette vil sikre bedre forutsigbarhet for finansieringen av Enovas virksomhet. Disse medlemmer viser til at en ordinær utgiftsbevilgning som trappes opp mot 2 mrd. kroner i 2018, samt inntektene fra påslaget i nettariffen, samlet sett gjør at finansieringen av Enova vil styrkes.

Elektrisitet og fornybar energi

Disse medlemmer viser til at energi og næringsutvikling henger nært sammen. Sikker tilgang på elektrisitet til konkurransedyktige betingelser er en viktig forutsetning for å styrke utviklingsmulighetene for norsk næringsliv. Vannkraft har gitt Norge en nesten 100 pst. fornybar kraftproduksjonen, og Norges tilgang på fornybar energi fra vannkraft har gitt industrien viktige konkurransefortrinn. Norge kan satse både gjennom direkte ny industriproduksjon og gjennom ny fornybar energiproduksjon. Disse medlemmer savner prioriterte anvisninger fra regjeringen om hvordan det antatte kraftoverskudd skal benyttes for å skape nye muligheter for økt verdiskaping og sysselsetting.

Disse medlemmer viser til at elektrisitet er en kritisk innsatsfaktor i samfunnet, og vil derfor fortsatt ha et sterkt fokus på og ytterligere forbedre og utvikle elektrisitetsforsyningen i Norge. Disse medlemmer viser til at elektrisitetsforsyningen vil endres betraktelig i årene fremover, og intelligente systemer, mer effektuttak i korte perioder, økt andel uregulerbar kraft og endret forbruksmønster er noe av det som vil stille nye krav til framtidens elektrisitetsforsyning.

Disse medlemmer viser til at kraftforedlende industri gjør det norske elektrisitetssystemet mer robust. Prognosene viser et betydelig kraftoverskudd i Norden i framtida. Disse medlemmer mener dette kan gi Norge nye industrielle muligheter. Industri basert på fornybar energi vil i mange tilfeller være svært framtidsrettet. Strenge krav til miljø og klimagassutslipp og større etterspørsel etter produkter med lavt klimafotavtrykk styrkes Norges konkurransekraft. Disse medlemmer mener det er av stor betydning at myndighetene klargjør gode, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for framtidsrettede industrielle investeringer. Norsk industri må sikres minst like gode rammebetingelser som tilsvarende industri i EU.

Disse medlemmer mener energipolitikken må underlegges tydelige prioriteringer, og mener det er to hovedområder som må tillegges betydelig vekt: Industriell vekst basert på fornybar energi må utgjøre den ene pilaren, og veksling fra fossil energibruk til fornybar energibruk må utgjøre den andre pilaren.

Flom og skred

Disse medlemmer viser til at flere steder har vi nok en gang sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører til. Dette er en konsekvens av mer nedbør og mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Disse medlemmer mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere flom og skred som følge av denne værendringen. Det er derfor viktig at den samla innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes, slik at samfunnet bedre kan sikres i møte med hendelser som flom og skred.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrkes i årene framover. Det må derfor legges til rette for at man utvikler og ytterligere forsteker NVEs kompetanse, slik at man bedrer mulighetene til å bistå kommunene på en bedre måte enn i dag. I tiden framover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak.

Petroleumsaktivitet

Disse medlemmer viser til at petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og at grunnrenten (den ekstra lønnsomheten i næringen) skal føres tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming.

Disse medlemmer mener at petroleumsvirksomheten må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og teknologi og reguleres av strenge miljøkrav. Disse medlemmer forutsetter at Norge er verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og derfor underlegges verdens strengeste miljøkrav.

Disse medlemmer understreker at i løpet av over 40 år med olje- og gassvirksomhet i Norge har vi bygget opp et kompetanse- og kunnskapsgrunnlag som vil være uvurderlig i den videre utviklingen av nye klimavennlige arbeidsplasser, ny klimateknologi og industriell utvikling i Norge.

Disse medlemmer viser til at verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken. Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil bli påvirket av endringer globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises og reguleres hardere, må den produksjonen av olje- og gass det globale markedet etterspør, ha lave produksjonsutslipp og være så miljøvennlig som mulig for å opprettholde konkurransekraften. Norsk olje- og gassektor har et fortrinn, men det vil kreve forsterket innsats for å bringe utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned i tiden som kommer

Disse medlemmer er opptatt av at petroleumsvirksomheten må underlegges stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse. Olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet for å løse viktige velferdsoppgaver. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har valgt å videreføre petroleumsvirksomheten på grunnlag av petroleumsmeldingen regjeringen Stoltenberg II la fram, Meld. St. 28 (2010–2011), og som fikk tilslutning i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at det er en krevende situasjon for mange bedrifter i olje- og gassindustrien som har resultert i svært mange oppsigelser. I 2015 mistet næringen 35 000 arbeidsplasser, og utsiktene for 2016 og årene som kommer, er ikke lyse. Hovedårsaken til dette må tillegges regjeringens som ikke har evnet å møte lavkonjunkturen med tiltak som virker. Likeledes er den høye ledigheten som følge av dette en tydelig understøtting av at regjeringens politikk for omstilling er mislykket.

Disse medlemmer er bekymret for at behovet for å kutte kostnader dekkes ved at man blant annet utsetter nødvendige og sikkerhetskritiske vedlikeholdsoppgaver. Disse medlemmer ber regjeringen iverksette tiltak, slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker, og at man i den lavkonjunkturfasen man nå befinner seg i, får gjennomført helt nødvendig sikkerhetskritisk vedlikeholdsetterslep. Disse medlemmer vil også i år peke på at forsert aktivitet med plugging av brønner vil kunne dempe aktivitetsfallet for rigger og servicefartøyer, og slik medvirke til å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse når aktiviteten tar seg opp.

Disse medlemmer er også bekymret for det bratte fallet i leteinvesteringer og antall letebrønner. Antall letebrønner er nær halvert i 2016 i forhold til 2015, og det ser ut som at denne utviklingen vil fortsette inn i 2017. Denne utviklingen er en trussel mot fremtidig aktivitet og verdiskaping på sokkelen.

Videre vil disse medlemmer be regjeringen på en betryggende måte forsikre seg om at oppsigelser og eventuelle permitteringer ikke går på bekostning av nødvendig vedlikehold, og at det ikke svekker HMS-standarden som gjelder for norsk sokkel.

Petroleum

Dette medlem understreker at petroleumspolitikken som føres, må erkjenne at vi går inn i siste fase av fossilsamfunnet, og at fremtiden er nullutslippssamfunnet. For Norge har olje- og gass vært og er en særdeles viktig næring. Det vil den fremdeles være i flere tiår til, men vi må allerede nå starte et målrettet arbeid med å legge om til et samfunn basert på fornybar energi. Klimautfordringen og Norges forpliktelse til å kutte våre utslipp av klimagasser medfører at vi må venne oss til tanken om at en del av våre petroleumsressurser skal bli liggende under bakken. Det gjelder i særdeleshet i havområder som er særlig sårbare. Dette medlem mener derfor at bevilgningen til seismiske undersøkelser nord i Barentshavet og rundt Svalbard må kuttes. Dette medlem mener oljeboring ved iskanten ikke er i tråd med vårt forvalteransvar, og at det er feil bruk av ressursene å kartlegge dette området.

Dette medlem mener at de siste tiårene med petroleumsutvinning må brukes aktivt til omlegging og storsatsing på nye fornybare energikilder. Norge er verdensledende på petroleumsteknologi og offshoreteknologien må videreutvikles til gode løsninger for blant annet offshore vind, bølgekraft og tidevannskraft. Det er vesentlig både for norsk velferd og økonomi og for en bærekraftig fremtid at vi er fremoverlent i møte med denne erkjennelsen. Dette medlem mener derfor at bevilgninger til petroleumsforskning må vris over til forskning på fornybar energi, og at dette kan gjøres ved å flytte mer av forskningsmidlene under Olje- og energidepartementet (OED) til programmer slik som EnergiX.

Overføringstariffer

Dette medlem beklager sterkt at regjeringen i år har kuttet bevilgningene til overføringstariffer. Dette er en ordning under OEDs budsjett som er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm og kompensere de områder der geografiske forhold gjør at strømforsyningen blir vesentlig dyrere. Dette medlem mener dette er en viktig ordning som er nødvendig for å gjøre det mulig å bo og jobbe i hele landet, og foreslår 20 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer.

NVE

Dette medlem mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i rasutsatte områder. Dette medlem mener det er viktig at det gjøres avbøtende tiltak der hvor det dette er mulig. Dette medlem mener det er viktig å sette i gang en studie av om drenering kan ha ønsket effekt i fjellmassivet i Åknesrenna. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av både evakueringer og et ras med påfølgende flodbølge vil være store. Dette medlem viser til at en bevilgning på 15 mill. kroner sikrer at NVE kan starte utredningen av om drenering vil ha ønsket effekt i Åkneset. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har økt bevilgningen til NVE med 20 mill. kroner hvorav 15 mill. kroner øremerkes til Åkneset.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, jf. tabellen under som viser Kristelig Folkepartis endringer i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet.

Kun nullutslipp er godt nok

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som gir en tydelig retning for miljøvennlig omstilling. Det er viktig både for å bekjempe klimaendringene og for å sørge for at vi har noe å leve av når oljen trappes ned. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape arbeidsplasser. Ønsket om miljøvennlig omstilling er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti satser til sammen 1 mrd. kroner over ulike rammeområder for å kutte utslipp og spare energi i næringsliv industri, havner og bygg gjennom, blant annet gjennom Enova og Miljøteknologiordningen. Dette medlem mener dessuten det er viktig å ruste kommunene til å gjennomføre klimatiltak og klimatilpasninger. Over hele verden tar byene teten in den grønne omstillingen, slik rød-grønne Oslo gjør i Norge.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår 630 mill. kroner i ekstra bevilgning til Enova sammenlignet med regjeringen for å kutte utslipp og spare energi i industri, havner og bygg gjennom Enova. I tillegg til dette foreslår Sosialistisk Venstreparti et skattefradrag for klima- og enøktiltak i husholdningene, øker støtten til lade-infrastuktur i veitransporten og elektrifisering av fergeflåten over andre rammeområder, noe som igjen vil frigjøre midler Enova i dag bruker på disse satsingene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett som foreslår en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene. Sammen med Sosialistisk Venstrepartis forslag om økte avgifter på fossil oppvarming og raskere framdrift i innføringen av forbud mot all fossil fyringsolje i bygninger vil dette gi reduserte klimagassutslipp innen 2020.

Dette medlem kan ikke se at regjeringen følger opp sin egen målsetting om å realisere ett fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring i Norge innen 2020. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti øker satsingen på CO2-fangst og -lagring fra industrien slik at man kan ha framdrift i arbeidet med en transport- og lagringsløsning til den fullskala rensingen av utslippene på Klemetsrud og ved Yara og Norcems anlegg i Grenland.

Dette medlem mener Norges forskningsinnsats må vris bort fra forskning på olje og over på framtidens fornybare løsninger. I Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett kuttes derfor støtten til petroleumsforskning samtidig som vi øker den klimavennlige forskningen. I tillegg kuttes bevilgninger til oljeleting. For å ta kompetansen fra oljenæringen over i fornybarnæringene viser dette medlem videre til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å bygge en demonstrasjonspark for havvind og bevilger 50 mill. kroner i oppstartsmidler, i tillegg til inntil 500 mill. kroner i tilsagnsfullmakt til arbeidet.

Tilpasning til klimaendringer

Dette medlem minner om at klimaendringene også vil ramme i Norge hardt blant annet i form av skred, flom og styrtregn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag som øker støtten til flom- og skredsikring med 100 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjettområde. Dette er en del av en større satsing på klimatilpasning på til sammen 650 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett over en rekke budsjettposter.

Kommentarer til budsjettforliket

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette medlem mener at regjeringen og støttepartiene har gitt opp å nå målene i klimaforliket om å redusere norske klimautslipp til under 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, selv om Venstre hevder det motsatte. Dette medlem mener det er farlig at regjeringen og støttepartiene på denne måten velger å la Norge skulke klimadugnaden i stedet for arbeide så hardt mulig for å nå målene, om enn noe forsinket. I stedet øker de norske klimagassutslippene. Dette står i skarp kontrast til klimaforhandlingene i Marrakech, der alle land oppfordres til å øke innsatsen for å redusere utslippene før 2020 for å unngå de farligste utslagene av klimaendringene.

Selv om budsjettavtalen har gjort et dårlig klimabudsjett litt mindre dårlig, bærer budsjettforliket preg av at regjeringspartiene kun viser frem effekten av klimatiltakene i budsjettet uten å holde dette opp mot de forventede økningene fra andre deler av politikken og den generelle utviklingen i sektorer som transport, oljeutvinning og industri, og uten at det fremmes forslag til klimakutt der utslippene er størst, nemlig i oljeindustrien. Noen av klimaeffektene er i tillegg fremstilt som nye, men er konsekvenser av allerede vedtatt politikk. En slik fremstilling er en fallitterklæring for den helhetlige tilnærmingen til norske klimagassreduksjoner som tre av samarbeidspartiene argumenterer for. Budsjettforliket mangler også det nødvendige grepet for omstilling fra oljeoppdrag til bærekraftige oppdrag for arbeidstakere som mister jobben i oljenæringen.

Dette medlem er fornøyd med at Sosialistisk Venstreparti nå får gjennomslag for at neste anbudsutsettelse av Kystruten Bergen–Kirkenes skal ha landstrøm, men mener at det må stilles tydelige forventninger til Enova om raskest mulig å prioritere tilskudd til landstrøm i alle havner der hurtigruten normalt har liggetid på over en time på nordgående eller sørgående rute.

Det er etter dette medlems oppfatning uforståelig at budsjettavtalen ikke følger opp enigheten fra energimeldingen om å redusere energibruken fra byggsektoren med 10TWh innen 2030, ved å legge føringer for at Enova skal bidra til å nå dette målet. Dette viser med all tydelighet at regjeringen ikke føler seg forpliktet av målet Stortinget vedtok, og ikke arbeider for å følge det opp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett innebærer følgende konkrete endringer i forhold til Prop. 1 S (2016–2017) under rammeområde 12, olje- og energi:

Olje og gass

Dette medlem viser til at den viktigste utfordringen i norsk og internasjonal politikk er å redusere Norges og verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader. Tidligere har vi trodd at vi kunne hente ut de fossile energiressursene fra felt som allerede var satt i drift. Ny forskning viser imidlertid at skal vi holde oss under 2 graders oppvarming, kan vi ikke engang hente ut ressursene fra felt som er satt i drift.

Dette medlem er derfor av den oppfatning at å fortsette å bruke milliarder av kroner på å lete etter nye fossile reserver i sårbare farvann ikke er en rasjonell strategi, hverken for verdens klima eller norsk økonomi.

Dette medlem viser til at norsk økonomi er sterkt knyttet til oljen, noe vi har sett konsekvensene av siden oljeprisfallet høsten 2014. Norges posisjon som en av verdens største produsenter av olje og gass, har bidratt til nasjonal velstandsutvikling og har muliggjort en etablering av et solid velferdssystem. Men det siste tiårets enorme vekst i utvinningstempoet har ført til en lønnsvekst som er vanskelig for andre bransjer å følge, og som kan gjøre omstillingen bort fra denne næringen vanskeligere.

Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondets (IMF) siste rapport om norsk økonomi, fra mai 2016 ga tydelig uttrykk for at Norge, i tillegg til å håndtere ledighetskrisen og den økonomiske nedgangen, også måtte konsentrere seg om å redusere oljeavhengigheten. IMF understreker at hvis vi nøler med å aktivt omstille oss til en økonomi som ikke er oljeavhengig, er det fare for at høy arbeidsledighet biter seg fast. Dagens oljesubsidiering innebærer at vi utsetter den omstillingen av næringslivet som vi må ta fatt på.

Dette medlem viser også til at regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft gir uttrykk for at norsk oljeproduksjon antageligvis har passert toppen, og at den trolig vil avta videre gjennom tiårene som kommer. Utvalget viser til at mer ambisiøs klimapolitikk vil redusere etterspørselen etter fossile energikilder og derfor redusere lønnsomheten og øke Norges risikoeksponering dersom vi ikke reduserer aktiviteten.

Dette medlem viser til at målene i Parisavtalen vil bli brutt dersom vi forbrenner kullet, oljen og gassen i felt som allerede er i drift. Skal vi ta konsekvensene av de avtalene vi har underskrevet samtidig som vi tar hensyn til IMFs råd, må Norge trekke tilbake utlysningene av nye oljefelt i 23. og 24. konsesjonsrunde. En naturlig konsekvens av dette er at oljeleterefusjonsordningen avvikles. Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes.

Fornybar energi

Dette medlem viser til at Norge er i en unik posisjon hvor nærmere 100 pst. av kraftproduksjonen kommer fra fornybare energikilder. Samtidig har kraftnæringen et stort behov for reinvesteringer. Mye av den norske vannkraften ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet og begynner å nærme seg slutten på sin tekniske levealder. Mange nødvendige rehabiliteringsprosjekter som kan gi betydelige gevinster uten store naturinngrep, er omfattende og ligger nær opptil rene nyinvesteringer. Med dagens kraftpriser vil mange av disse prosjektene i beste fall være marginalt lønnsomme.

Dette medlem viser til at vannkraften har en høyere effektiv beskatning enn noen annen næring, inkludert petroleum – dette til tross for at den nominelle skattesatsen for petroleum er betydelig høyere enn for vannkraft. Regjeringens forslag om å heve grunnrenteskattesatsen for vannkraft øker avstanden til øvrig næringsliv ytterligere.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å reversere regjeringens økning i grunnrenteskatten for vannkraftnæringen.

Dette medlem viser til at Stortinget i Innst. 70 S (2015–2016) ba regjeringen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har fulgt opp dette vedtaket, og viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes forslag om å bevilge 300 mill. kroner til en insentivpakke for marin fornybar energi. Denne pakken forutsettes å bidra til å gjøre det attraktivt for næringslivet å bygge ut prosjekter hvor ny teknologi kan testes og kvalifiseres til bruk internasjonalt. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor å bevilge midler til å etablere en demonstrasjonspark for havvind i tråd med Stortingets vedtak i Innst. 70 S (2015–2016).

Karbonfangst og lagring

Dette medlem viser til at skal Norge og verden kunne nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO2 fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Norge har noen av de beste lagringsmulighetene for CO2 i Europa. Den norske delen av Nordsjøen har lagringsplass til å dekke store deler av EUs lagringsbehov. Dette er en forretningsmulighet for Norge. Vi kan delvis bruke infrastrukturen vi i dag bruker for eksport av olje og gass. I tillegg har vi har enorme lagringsmuligheter i uttømte olje- og gassreservoarer. Hvordan Nordsjøen kan brukes som lagringsplass for CO2, er allerede kartlagt av Oljedirektoratet. Det er god kapasitet til å lagre CO2 ikke bare fra Norge, men også fra land som Storbritannia, Tyskland, Danmark og Frankrike. I EUs eget veikart for 2050 anslår de at det må fanges og lagres mellom 3,5 og 12,8 gigatonn CO2.

Karbonfangst og -lagring må ikke benyttes som et påskudd for å forlenge oljealderen, men mange industriprosesser kan ikke redusere sine utslipp ved å endre fra fossil til fornybar energi. I sementindustrien kommer for eksempel deler av utslippene fra selve prosessen. I avfallsforbrenning kommer utslippene fra avfallet som forbrennes. Industrien har kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men blir nødt til å redusere utslippene ytterligere. Skal vi få til dette, vil vi være avhengig av å fange og lagre CO2-utslippene fra store punktutslipp. Miljøpartiet De Grønne vil satse på utbygging av de tre CCS-pilotene som regjeringen viderefører.

Dette medlem viser til at i Miljøpartiet De Grønnes forslag til budsjett er det foreslått å øke bevilgningene til CO2-håndtering med 230 mill. kroner.

Elektrifisering av kysten

Dette medlem viser til at Norge har et særlig stort potensial for å bygge opp nytt næringsliv knyttet til Norges over 100 000 kilometer lange kystlinje og til havet. I kyst- og havrommet har vi et komparativt fortrinn. Den maritime næringen og fiskerinæringen har vært en viktig inntektskilde i mange hundre år, og oljenæringen ble utviklet ut fra vår maritime spisskompetanse. Våre lange tradisjoner for å ta i bruk havet, bygge industriell virksomhet rundt dette sammen med våre enorme fornybare energiressurser, er et viktig komparativt fortrinn som bør utnyttes til fulle når vi skal omstille oss bort fra en oljebasert økonomi.

Framtidas kystnæringer må være utslippsfrie. Slik Norge allerede har blitt et utstillingsvindu for elektrifisert transport på veien, bør vi også bli det på havet ved å utvikle en utslippsfri kystflåte.

Dette medlem viser til at Norge kan sikre eksisterende og kreere nye arbeidsplasser ved å satse på en utslippsfri kystskipsflåte. Vi ser at det globale verdensmarkedet begynner å etterspørre fartøy med lavere utslipp. Dersom vi er tidlig ute med å bygge opp en elektrisk eller utslippsfri fartøyflåte, vil det kunne gi norske rederier et konkurransemessig fortrinn. Det vil også være en viktig stimulans til en sektor som sliter med redusert offshore aktivitet på grunn av nedturen i oljebransjen.

Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger til Enova. Dette medlem foreslår også at det settes som mål at landstrøm skal være utrullet i de største norske havnene innen 2023. Dette vil gi forutsigbarhet for skips- og cruisetrafikken.

Dette medlem foreslår også at det settes et mål om at fiskemerdene langs kysten skal være elektrifisert innen 2023. Dette må kombineres med eventuelle reguleringer gjennom konsesjonene som gis.

Flom og skredforebygging

Dette medlem viser til at Norge står overfor et stort endringsprosjekt i møte med dramatiske klimaendringer. Den store klimaregningen for staten, norske kommuner og fylker begynner nå å vises i form av flommer, ras og store kostnader til å tilpasse veier, avløpssystemer, bebyggelse og infrastruktur til et annerledes klima. De økonomiske konsekvensene av mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan beløpe seg til mellom 50 og 100 mrd. kroner årlig i siste halvdel av dette århundret. Utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i klimaforebygging.

Dette medlem foreslår derfor et nytt program som skal ruste opp landets evne til å håndtere klimaendringer. De viktigste tiltakene er etablering av en landsdekkende ordning med klima- og miljørådgivere og en dobling av investeringene i flom- og skredforebygging over hele Norge. I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett foreslås det derfor en økning på 400 mill. kroner på NVEs budsjett, kap. 1820 post 60.

Utfasing av fossil fyring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 248 S (2015–2016) vedtak 642, og ber regjeringen om å legge til rette for en overgangsordning for tilrettelegging for fjernvarme (tidl. 14-8, teknisk forskrift), slik at kommunene ikke mister viktige verktøy i arbeidet med utfasing av oljefyr.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Innst. 401 S (2015–2016) der energi- og miljøkomiteen skriver følgende:

«Komiteen ber regjeringen sørge for at forskrift om forbud mot fossil oppvarming innen 2020 trer i kraft så snart som mulig og skal gjelde all fossil oppvarming, inkludert spisslast, men med de nødvendige unntaksmuligheter.»

Dette flertallet reagerer på at regjeringen følger opp Stortingets politikk ved å sende ut på høring et forslag om at forbudet mot fossil oppvarming ikke omfatter topplasten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at regjeringen legger fram status for utfasing av fossil fyring i statlige institusjoner i dette statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at for noen departementers bygg opplyses det at man ikke kommer til å fase ut den fossile fyringen fordi alternativer mangler. Disse medlemmer mener det finnes en rekke gode fornybare og utslippsfrie alternativer til fossil fyring, og at dette derfor ikke er godt nok.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fase ut den fossile oppvarmingen i alle statens bygg innen gitt tidsfrist, siden det alltid finnes mulige tilgjengelige fornybare og utslippsfrie alternativer.»

Energimerkeordningen

Komiteen vil understreke at energieffektivisering er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at den rettighetsbaserte ordningen for enøktiltak i husholdninger videreføres. Huseiere skal kunne velge å få støtten som et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte utbetalt støtte fra Enova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen bryter løfter når de ikke innfører noen reell rettighetsbasert skattefradragsordning for enøktiltak i husholdningene, men bruker penger fra Enova for støtte slike tiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett som foreslår en reell skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene. Et reelt skattefradrag vil kunne frigjøre midler Enova i dag bruker på disse satsingene, og gi rom for andre klimasatsinger.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å innføre en reell skattefradragsordning, på kap. 5501 post 70, med beregnet provenyeffekt på 430 mill. kroner.

Flom og skred

Det foreslås å bevilge 350 mill. kroner til flom- og skredsikring i 2017.

Komiteen har tidligere påpekt at det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrkes i statsbudsjettet. Hendelser de siste årene viser at kommunesektoren har behov for betydelig støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende miljøtiltak. Videre er det viktig å fortsette å utvikle NVEs kompetanse og forsterke direktoratets muligheter til å bistå kommunene.

Komiteen viser til NVEs ansvar for forebygging av ras- og flomskader. I dette arbeidet skal NVE blant annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser til at det flere steder i landet – også i 2016 – har vært utsatt for flom- og skredulykker som følge av store nedbørsmengder. Komiteen mener at de mange flom- og skredulykker de siste årene viser at det er behov for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom- og skredulykker, men at satsingen på forebyggende tiltak kan redusere skadene og minske omfanget av flom og skred.

Komiteen er kjent med at klimaendringene vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge. Komiteen understreker viktigheten av at den økende værmessige påkjenningen må reflekteres i offentlig planlegging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at NVE har overtatt ansvaret for overvåkingen av store fjellskred fra Åknes/Tafjord Beredskap IKS. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartene og foreslår at posten økes med 20 mill. kroner. Flertallet mener videre at økningen blant annet skal gå til å gjennomføre en studie av muligheten for drenering som avbøtende tiltak i Åknesrenna.

Flertallet foreslår å øke kap. 1820 post 22 med 18,89 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i rasutsatte områder. Disse medlemmer mener det er viktig at det gjøres avbøtende tiltak der hvor det er mulig. Disse medlemmer mener det er viktig å sette i gang en studie av om drenering kan ha ønsket effekt i fjellmassivet i Åknesrenna. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av både evakueringer og et ras med påfølgende flodbølge vil være store. Disse medlemmer viser til at en bevilgning på 15. mill. kroner sikrer at NVE kan starte utredningen av om drenering vil ha ønsket effekt i Åkneset

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke kap. 1820 post 22 med 20 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner øremerkes til studier av Åknesrenna-prosjektet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at behovet for flomsikringstiltak er økende, og at dette vil være en stadig viktigere del av de klimatilpasningstiltakene det norske samfunnet må gjøre i årene framover. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslår å styrke kap. 1820 post 22 med til sammen 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 110 S (2016–2017) om konsesjonsbehandling av Opovassdraget, og viser til at staten aktivt bør bidra med finansiering av flomtunell og flomluke for å trygge innbyggerne i Odda. Disse medlemmer mener derfor at penger over kap. 1820 post 22 bør avsettes til dette formål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett som bevilger 100 mill. kroner mer til flom- og skredforebygging enn det regjeringen foreslår over kap. 1820 post 22. Dette er en del av en større satsing på klimatilpasning på til sammen 650 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett over en rekke budsjettposter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til flom- og skredforebyggende arbeid over kap. 1820 post 60 med 400 mill. kroner. Bevilgningen er en del av Miljøpartiet De Grønnes opplegg for et landsdekkende løft for miljøkompetanse og klimaforebygging i kommunene på om lag 750 mill. kroner, som er nærmere omtalt i merknader under Klima- og miljødepartementets budsjett.

Overvåkingsvirksomhet

Komiteen er av den formening at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder som er utsatt for flom og skred, har overvåking og varsling av flom og skred en sentral rolle i å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle hendelser og samtidig gi en viss trygghet til dem som bor i utsatte områder. Med pålitelige varsler i tide til både allmenheten og beredskapsapparatet kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder, hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor og ferdes i utsatte områder.

Komiteen viser i denne sammenheng spesielt til overvåkningsvirksomheten som knytter seg til fire høyrisikoobjekter, Åknes, Hegguraksla, Mannen i Møre og Romsdal samt Nordnesfjellet og Gamanjunni i Troms.

Faresonekartlegging

Komiteen viser til at de siste årene har det vært hyppigere og mer kraftfulle tilfeller av flom-, ras- og skredhendelser. Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt, og hvilke konsekvenser flom og skred medfører. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

Komiteen viser til at virkeligheten mange lokalsamfunn har opplevd de siste årene hva angår flom og skred, vil være mer normalen enn unntaket. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene.

Komiteen vil understreke at en forutsetning for å møte framtida på en tryggest mulig måte er at den samlede innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes. Det er viktig at alle som har planansvar, på en god måte tar hensyn til hva klimaendringene vil kunne føre til. Det blir derfor viktig at myndighetene klarer å etablere et forsterket samspill mellom stat, fylkeskommune og kommunene, slik at man bedre kan sikre folks liv og helse og viktige samfunnsverdier. Komiteen påpeker at klimaendringer stiller større krav til langsiktig planlegging og risikohåndtering i infrastruktur- og byggeprosjekter. Komiteen understeker viktigheten av å styrke plankompetansen i norske kommuner.

Småkraftproduksjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er et stort potensial for småkraftproduksjon i Norge, og at disse ressursene er viktige virkemidler for verdiskapingen i store deler av landet. Ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut mer skånsomt enn det som var mulig tidligere. Det er viktig å ta tilstrekkelig naturvernhensyn ved utbyggingen av småkraft.

Grønne sertifikater

Komiteen legger til grunn at ordningen med grønne sertifikater har medført en stor utbygging av fornybar energi i Norge og Sverige. Dette har ført til at i det nordiske kraftmarkedet ligger det an til å bli et stort kraftoverskudd i mange år fremover, og lønnsomheten for eksisterende fornybarproduksjon er i dag under press.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig å legge til rette for et kraftmarked der kraftproduksjonen bygges ut etter lønnsomhet basert på prissignaler. I forbindelse med Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring ble det vedtatt å avvikle ordningen når den utløper i 2021. Utviklingen av fremtidens energisystemer må skje på en måte som ikke svekker verdien av de fornybare energiressursene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at en ordning for stimulering av økt fornybar produksjon etter 2020 må kombineres med en klar plan for innenlandsk bruk og eksport av slik energi, og viser til sine merknader til Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring, jf. Innst. 401 (2015–2016), hvor komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen våren 2017 fremme en sak for Stortinget med forslag til ny ordning for støtte til ny fornybar energi for å erstatte dagens ordning med grønne sertifikater. Ordningen skal bidra til teknologiutvikling, kraftproduksjon og markedsmuligheter for norsk teknologi.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter avvikling av elsertifikatordningen, men vil understreke at dette må skje under forutsetning av at det samtidig opprettes en ny teknologirettet ordning som trer i kraft før 2021. For å sikre forutsigbarhet bør ordningen være utredet og behandlet i 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må videreføre sitt ansvar for å produsere ny fornybar energi. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget går imot å avvikle ordningen med grønne sertifikater, inntil en ny ordning for produksjon av ny fornybar energi er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at en ny ordning for støtte til ny fornybar energi skal ha et forpliktende mål om opptrapping av ny fornybar produksjon på 10–20 TWh innen 2030, utover sertifikatmålet for 2021.»

Elektrisitetsnettet

Komiteen mener at dersom Norge de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene en økt utbygging av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av overføringsnett for elektrisk kraft helt avgjørende. Vi er inne i en periode med betydelige investeringer i det norske transmisjonsnettet. Statnett planlegger nettinvesteringer i størrelsesorden 50–70 mrd. kroner i perioden fram mot 2025.

Komiteen viser til at det er behov for å gjennomføre tiltak for å bedre forsyningssikkerheten i enkelte deler av landet og for å tilrettelegge for nytt forbruk, ny fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet. Store prosjekter er allerede igangsatt eller er under planlegging, og komiteen er tilfreds med dette. Utbyggingen bør gjøres så skånsom som mulig – og da særlig i sårbare naturområder. Et godt utbygd nett er også en forutsetning for å kunne ta ut potensialet for ny kraftproduksjon – og ikke minst for å kunne ta kraften i bruk og skape nye lønnsomme arbeidsplasser i landet.

Komiteen viser til at forbruksmønsteret til husholdningene gir ytterligere behov for å ruste opp strømnettet, og innføring av avansert måle- og styringssystemer (AMS) er vedtatt innført. AMS vil kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk og gi mer bevissthet rundt energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det burde være en enhetlig tariffmodell for den kraftkrevende industrien. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om en enhetlig tariffmodell for å oppnå en likeverdig nettariff i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid (SFHB), og om hvordan en slik ordning raskt kan implementeres, slik at forutsigbarhet sikres for alle SFHB-bedrifter som er knyttet til regionalnettet.»

Utjevning av overføringstariffer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten mellom samarbeidspartene og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til utjevning av nettariffer. Flertallet viser til at tilskuddet skal redusere forskjeller i nettleien som oppstår grunnet naturgitte forhold, nærings- og bosesettingsstruktur. Flertallet foreslår å bevilge 10 mill. kroner på kap. 1820 post 73 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 ikke er foreslått tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Disse medlemmer viser til at tilskuddet reduserer geografiske forskjeller i nettleien, som oppstår på grunn av naturgitte forhold, nærings- og bosesettingsstruktur. I tillegg bidrar ordningen til at nettselskaper i de deler av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å overføre 20 mill. kroner fra kap. 1800 post 1 til kap. 1820 post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke kap. 1820 post 73 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er store forskjeller i størrelsen på nettleie, og at en god del av dette er begrunnet i naturgitte forhold som gir økte kostnader til blant annet vedlikehold av nettet. Dette medlem viser til at Senterpartiet anser den statlige tilskuddsordningen for utjamning av nettariffer som et nyttig virkemiddel for å utjamne noen av disse forskjellene. Dette medlem registrerer at denne ordningen nå i realiteten er under avvikling, og at dette vil ha negative konsekvenser for mange tusen sluttkunder i Nord-Norge, på Vestlandet og i Innlandet. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det på denne bakgrunnen foreslås en økning på 100 mill. kroner på kap. 1820 post 73.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der det bevilges 20 mill. kroner til utjamning av nettariffer over kap. 1820 post 73.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner mer enn regjeringen til utjevning av overføringstariffer.

Fornybar egenproduksjon

Komiteen understreker at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder som kan utvikles til ny industri i Norge.

Telemarkskanalen

Komiteen viser til at Telemarkskanalen har en viktig funksjon for flomberedskap i vassdraget. Komiteen viser til at det er behov for rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene, slik at disse er i samsvar med NVEs krav, og at dette bidrar til flomvernberedskapen i vassdraget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartene og foreslår å øke tilskuddet til Telemarkskanalen med 2 mill. kroner. Flertallet viser til at det er behov for oppgradering og rehabilitering av de vassdragstekniske anleggene, og at det trengs ytterligere midler til dette arbeidet. Flertallet foreslår derfor å øke kap. 1820 post 74 med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å overføre 5 mill. kroner fra kap. 1800 post 1 til kap. 1820 post 74. Midlene skal øremerkes tiltak i Telemarkskanalen, og bevilgningen dekkes over kap. 1820 post 22.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til Telemarkskanalen.

Enova

Komiteen mener at Enova SF er et sentralt virkemiddel i energipolitikken og i arbeidet med omstillingen til fremtidens lavutslippssamfunn. Enovas overordnede mål skal være reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi samt teknologiutvikling som også bidrar til reduserte klimagassutslipp og energieffektivisering i bygg. Enova skal utforme varige virkemidler og programmer med utgangspunkt i disse målene og bidra til varige markedsendringer.

Komiteen viser til at avkastningen fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging er den viktigste finansieringskilden til Enovas virksomhet. Komiteen erfarer at som følge av utviklingen i rentemarkedet vil avkastningen og dermed overføringen til fondet bli vesentlig redusert fremover, gitt en uendret størrelse på fondet. Komiteen ser det som svært viktig å sikre bedre forutsigbarhet for finansieringen av Enovas virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, støtter forslaget fra regjeringen om at det fra 2018 legges opp til at overføringene fra Energifondet erstattes med en ordinær utgiftsbevilgning, overføring til Klima- og energifondet, som frikobles fra rentenivået. Flertallet ser det som hensiktsmessig at Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging avvikles fra og med 2018.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Enova er et av våre viktigste verktøy for å redusere klimagassutslippene og realisere lavutslippssamfunnet. Dette flertallet har merket seg at regjeringen foreslår at Enova fra og med 2018 skal finansieres med en ordinær utgiftsbevilgning, overføring til Klima- og energifondet, som frikobles fra rentenivået. Dette flertallet slutter seg til dette og at Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging avvikles fra og med 2018.

Dette flertallet viser også til at Enova allerede i 2017 styrkes betydelig med 300 mill. kroner som følge av enigheten mellom de fire partiene. Dette flertallet er enig om å omprioritere 4 mill. kroner fra kap. 1825 post. 50 til kap. 1830, post 72 Tilskudd til Norwegian Energy Partners. Dette flertallet foreslår at kap. 1825 post 50 økes med 300 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteen viser til Innst. 401 S (2015–2016) og Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030, der Stortinget sluttet seg til grunnprinsippene for styringen av Enova. Komiteen viser til at ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova for 2017–2020 er under utarbeidelse, og understreker at føringene fra energimeldingen må legges til grunn for den nye avtalen.

Komiteen viser til at i tråd med Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, vil reduserte utslipp i transportsektoren, miljøvennlig skipsfart og utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi være viktige satsingsområder fremover. Komiteen understreker at Enova er en viktig partner for industrien i satsingen på energieffektivisering og klimateknologi. Enova skal ha stor faglig frihet til å utvikle virkemidler og tildele støtte til enkeltprosjekter. Komiteen ser dette som viktig for at Enova skal kunne angripe de viktigste barrierene for introduksjon og utbredelse av energi- og klimaløsninger og drive frem markedsløsninger som kan bli varige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslaget om at satsingen på Enova styrkes ved at den årlige bevilgningen som overføres til Klima- og energifondet trappes opp til 2 mrd. kroner fra og med 2018. I tillegg kommer inntekter fra påslaget på nettariffen, som for 2017 er anslått til 630 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at Enova vil stå sentralt i arbeidet med å nå Paris-målet. Enova gir i dag støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt til utvikling av energi- og klimateknologi. Disse medlemmer understreker at en av Enovas viktigste oppgaver vil være å legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene vesentlig, og mener at fyllestasjoner for nullutslippsbiler, biodrivstoff, landstrøm og elektrifisering av fergeflåte er spesielt viktige områder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behovet for langsiktighet og forutsigbarhet for Enovas arbeid, og vil derfor videreføre Klima- og energifondet.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å styrke Enova ved å øke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging med 32,5 mrd. kroner i 2017. I tillegg foreslås å øke bevilgningen på kap. 1820 post 50 med 304 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til at det til det settes av 50 mill. kroner til demonstrasjonsanlegg for havvind under miljøteknologiordningen i Næringsdepartementets budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke Enova kraftig. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å øke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging med 20 mrd. kroner. I Senterpartiets alternative statsbudsjett økes også bevilgningene til kap. 1825 post 50 med 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med «grønne verdikjeder»/bioøkonomi, samt 50 mill. kroner for å styrke arbeidet med enøktiltak i privatboliger.

Dette medlem viser til at det er et potensial for at flere søker om støtte til tiltak for å gjøre boligen sin mer energieffektiv. Dette medlem mener derfor at det bør bli høyere støttesatser for de ulike tiltakene, og at det bør gjøres en gjennomgang av ordningen med mål om å forenkle den ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:1343 (2015–2016), hvor det stilles spørsmål om støtten fra Enova til miljø- og klimatiltak innenfor skipsfarten. Støtten er innrettet slik at denne gis til rederiet uavhengig av hvor selve prosjektet gjennomføres. Disse medlemmer viser til statsrådens svar, hvor det konkluderes med at «Enova har stor faglig frihet, og utvikler selv programmer og utformer tildelingskriterier basert på foretakets kunnskap og erfaring».

Disse medlemmer mener praksisen i noen tilfeller har ført til at rederiene bruker offentlige midler til å utvikle viktige FoU-prosjekter for den maritime klyngen utenfor Norge, og mener dette svekker det samlede norske kompetansemiljøet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innenfor EØS-regelverket gjennomgå regelverket for Enova, og støtten til innføring av ny klima- og miljøteknologi og teknologiutvikling, slik at formålet med støtten primært innrettes slik at den styrker FoU-miljøene ved norske bedrifter og kompetansemiljøer. En slik støtte bør også ha som mål å avlaste risiko ved tidlig implementering av ny miljø- og klimateknologi.»

«Stortinget ber regjeringen utvide den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak i husholdningene til også å omfatte boligbyggelag og boligselskap.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova bidrar til å nå målet om 10 TWh reduksjon av energiforbruket i bygg innen 2030, sammenlignet med dagens energiforbruk.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 630 mill. kroner i ekstra bevilgning til Enova sammenlignet med regjeringens forslag. Satsingen finansieres gjennom et påslag til nettariffen på 1 øre. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett et skattefradrag for klima- og enøktiltak i husholdningene. Det foreslås også å øke støtten til lade-infrastuktur i veitransporten og elektrifisering av fergeflåten over andre rammeområder. Disse ekstra bevilgningene vil igjen frigjøre midler Enova i dag bruker på disse satsingene, og kan styrke Enovas resterende klimasatsing. Dette medlem mener et økt økonomisk handlingsrom for Enova skal brukes til å kutte utslipp og spare energi i industri, havner og bygg gjennom Enova.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å avvikle fondet for energi og klima. Dette er et fond som gjennom sin avkastning har bidratt til finansiering av Enova. Dette medlem mener et alternativ til avvikling er å la fondet bli et frittstående fond som ikke finansieres ved avkastning av fondet, men som får årlige tilskudd med betydelige tilsagnsfullmakter, der tilskuddene kan overføres til avbenyttelse senere år. Enova skal kunne trekke av fondet ved behov.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre fondet for klima og energi i et frittstående fond med betydelige tilsagnsfullmakter.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova får et selvstendig ansvar for å oppnå 5 TWh reduksjon av samlet energiforbruk i bygg, sammenliknet med dagens energiforbruk, innen utgangen av 2025.»

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsbrev til Enova stille krav om at effektkravet økes til 120 kW, og samtidig sikre at elektrisitetsnettet i tilknytning til utbygging av ladestasjoner har tilstrekkelig med kapasitet.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at det skal produseres totalt 0,5 TWh fra soltak på husholdninger innen 2020, og gi Enova i oppgave å sikre at målet nås.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål på 5 TWh produsert strøm og varme generert fra sol.»

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen på 100 kW i plusskundeordningen som trer i kraft fra 1. januar 2017.»

Dette medlem mener det er viktig at ved tildeling av midler til landstrøm å vektlegge behov for reduksjon i lokal forurensing.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova vektlegger behovet for reduksjon i lokal forurensing ved tildeling av midler til landstrøm.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås til sammen 2 355 mill. kroner til investeringer og tilskudd til Enova i 2017, sammenliknet med regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår at 100 mill. kroner øremerkes særskilt støtteordning for installasjon av solcellepanel. Ordningen skal også kunne tas i bruk av offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner. 100 mill. kroner settes av til støtte for utvikling av batteriteknologi på post 50.

Dette medlem viser til at det i sitt alternative budsjett foreslås at det settes av 400 mill. kroner i økte rammer for å støtte industriens omlegging til lavutslippsteknologi over post 50, samt 155 mill. kroner til gratis energirådgivning i hjemmet over post 51.

Dette medlem viser til at det i sitt alternative budsjett i tillegg foreslås en omfattende satsing på elektrifisering av veitransport, skipstrafikk og oppdrettsvirksomhet for å redusere klimagassutslippene. Det settes av til sammen 1 mrd. kroner til dette formålet over post 52 Fornybar energi i transportsektoren. Pengene går til utrulling av landstrøm innen 2023, ved de 20 havnene med størst utslipp, samt til 9 hurtigruteanløpshavner og til landstrøm ved anløp i sårbare fjorder med cruisetrafikk. Det er også behov for betydelige investeringer i nettforsterkning i forbindelse med utrulling av elferger og elektrifiserte fiskemerder.

Dette medlem viser til at det i sitt alternative budsjett foreslås at det bør etableres en insentivpakke for marin fornybar energi, som gjør det attraktivt for næringslivet å bygge ut prosjekter hvor ny teknologi kan testes og kvalifiseres til bruk internasjonalt. Det foreslås at minst 1,2 mrd. kroner bevilges over fire år over Enovas budsjetter. På budsjettet for 2017 foreslås 300 mill. kroner. Et viktig ledd i dette arbeidet er å etablere en demonstrasjonspark for havvind i tråd med Stortingets vedtak i Innst 70 S (2015–2016).

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det også foreslås at det settes av 300 mill. kroner til etablering av et nytt biogassprogram som bl.a. skal støtte opprettelse av biogassanlegg.

Fornybar AS

Komiteen støtter forslaget fra regjeringen om å opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp. Det legges til grunn at innsatsen gjennom investeringsselskapet skal være et bidrag til at vi når klimamålene. Komiteen ser at det må påberegnes en viss tapsavsetning for at selskapet skal kunne ha den nødvendige risikoprofil, men legger samtidig til grunn en realistisk forventning om markedsmessig avkastning.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at selskapet bør lokaliseres til gode finans- og investeringsmiljø med sikte på godt samspill med disse. Komiteen støtter regjeringens politikk om at ny virksomhet etableres utenfor Oslo.

Nullutslipp transport

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er nødvendig å lage en helhetlig plan for utrulling av hydrogen som energibærer og til industrielt bruk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en utfyllende strategi for økt bruk av hydrogen i transport- og industrisektoren, der både analyser, mål og virkemidler utredes. Strategien legges fram som egen sak for Stortinget i løpet av våren 2017.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål, og foreslå avgiftsomlegging som reduserer uforholdsmessige ulemper for produksjon av hydrogen til transportformål.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i avgiftsregimet for lastebiler for å gjøre det lønnsomt å velge lav- og nullutslippsteknologi, og fremme et første forslag om slike endringer i forslag til statsbudsjett for 2018.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i avgiftsregimet for busser for å gjøre det lønnsomt å velge lav- og nullutslippsteknologi, og fremme et første forslag om slike endringer i forslag til statsbudsjett for 2018.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at NSB eller CargoNet prøver ut hydrogenlokomotiv på en av jernbanestrekningene som ikke er elektrifisert.»

«Stortinget ber regjeringen i framlegget til ny Nasjonal transportplan legge opp til gradvis innfasing av bærekraftig nullutslippsdrivstoff på alle dagens dieseldrevne strekninger av jernbanen, og senest innen 2020.»

«Stortinget ber regjeringen i fremlegget til ny Nasjonal transportplan legge opp til elektrifisering eller annen nullutslippsteknologi på alle dagens dieseldrevne strekninger av jernbanen, og senest innen 2025.»

Elbil

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er nødvendig å handle nå om Norge skal nå Stortingets mål om at biler som selges etter 2025, skal være nullutslippsbiler. Satsing på elektrisk infrastruktur må derfor aksellereres.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere ett offentlig ladepunkt per 10. elbil i de ti største byområdene, per 20. elbil ellers i landet, og ett hurtigladepunkt per 100. elbil.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen innføre et bunnfradrag for effektavgift for hurtigladere på 5 000 kWh i måneden, i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen endre teknisk byggforskrift (TEK), slik at det for nye bygg stilles krav om etablering av ladestasjoner for elkjøretøy for alle parkeringsplasser.»

«Stortinget ber regjeringen fortsette omleggingen av bilavgiftene og forsterke utslippsmålet fra 85 g CO2/km til 10 g CO2/km, som gjennomsnitt for hele nybilparken innen 2020, samt et mål om at minst ni av ti nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.»

Industri

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for nye store investeringer i klimavennlig industri i Norge, herunder garantiordninger som ligger innenfor regelverket om statsstøtte i EØS-avtalen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endring av havneloven, for å fremme landstrømløsninger i norske havner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen pålegge anlegget på Melkøya å ta i bruk strøm fra nettet eller ta i bruk karbonfangst og -lagring på egen energiproduksjon.»

Nullutslipp til sjøs

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at klimagassutslippene fra sjøfarten har betydelig reduksjonspotensiale. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille utslippskrav til drivstoffbruk i alle norske farvann, og fremme forslag om innføring av forbud mot å benytte tungolje.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om innføring av engangsavgift for båtmotorer, for å fremme energieffektivisering og bruk av lav- og nullutslippsteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om bærekraftig nullutslippsdrivstoff og lav- eller nullutslippsteknologi i neste anbud for kystruten Bergen–Kirkenes.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til alle supplyskip som skal seile i norske farvann, om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2019.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til alle cruiseskip som skal seile i norske farvann, om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2020.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge bruk av differensierte havneavgifter, for å fremme bruk av landstrøm og fornybare drivstoff i skipsfarten.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018 fremme forslag om å fjerne fritidsbåters mulighet til å benytte avgiftsfri diesel.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at havnene Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Tromsø, Honningsvåg og Kirkenes så snart som mulig får på plass løsning med landstrøm til Hurtigruten.»

TCM

Komiteen viser til at Teknologisenteret på Mongstad er verdens største senter for testing og demonstrasjon av teknologi for fangst av CO2. Komiteen viser til omtalen av ny modell for eierskap og drift og er tilfreds med at videre drift av TCM er sikret, i første omgang i tre år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten hvor det foreslås å redusere overføringen til videreutvikling av TCM og CLIMIT uten at dette berører eksisterende planer for videreutvikling. Flertallet foreslår at kap. 1840 post 50 reduseres med 25,76 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).