3.1.6 Venstres hovedprioriteringer
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår
at ramme 13 settes til kr 10 858 893 000, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 138 625 000 kroner.
Dette medlem viser til at
Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt
i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017),
samt tilleggsproposisjoner 1–5. Konkrete endringer på rammeområde
13 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller
under.
Dette medlem vil vektlegge
betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget
for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser
kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en fremtidsrettet
miljøpolitikk. Dette
medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til
å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt er det tre
hovedutfordringer i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter
og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at
Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår
det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder lokal luft-
og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige
naturområder og tilgang til natur.
Dette medlem peker på at
det er to overordnede mål i norsk miljøpolitikk som står helt sentralt frem
mot 2020: klimamålet vedtatt i klimameldingen i 2012 og målet om
å stoppe tapet av biologisk mangfold.
Dette medlem mener regjeringens
forslag til budsjett ikke når klimamålet eller målet om tap av biologisk
mangfold. Dette
medlem peker på at Venstres forslag til statsbudsjett for
2017 i stor grad er i tråd med disse målene, eller er stort skritt
på veien for å nå dem.
Dette medlem viser til at
Stortinget har vedtatt at regjeringen skal legge frem et klimagassutslippsbudsjett,
med mål for ulike sektorer og forslag til hvordan dette skal kunne
nås.
Dette medlem er fornøyd med
at Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk,
og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk
nå deles i to; ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. Dette medlem mener en høy
CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet
for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker på at
Venstre foreslår en generell CO2-avgift
på 500 kroner pr. tonn og fjerner flere av dagens avgiftsfritak. Dette medlem peker
på at reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor vil redusere verdens
klimagassutslipp og vil bidra til å nå målet om å redusere norske
klimagassutslipp nasjonalt.
Dette medlem peker på at
Norge er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet
setter en pris på CO2-utslipp
for de virksomheter som er inkludert i dette markedet. Utslippene
totalt i ETS er satt av EU, og de totale utslippene skal gradvis
reduseres frem mot 2030. Dette medlem viser til at
kvoteprisen i dag er lav. Dette medlem mener derfor
at det er et stort behov for teknologiutvikling som ikke blir utløst
av dagens kvotepris, og peker spesielt på Venstres økninger til
Enova og Innovasjon Norge.
Dette medlem viser til regjeringens
budsjettforslag til biogasstrategien, men dette medlem mener strategien
mangler finansiering. Dette medlem vil
styrke denne satsingen med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
Stortinget har vedtatt at alle fylkeskommunale fergeanbud skal være nullutslipp. Dette medlem ser
at dette enda ikke har blitt implementert, og vil derfor bevilge
45 mill. kroner for å få fortgang i dette arbeidet.
Dette medlem mener levende
lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og
for reiselivet og turismenæringen. Dette medlem vil understreke
at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår
derfor en økning av bevilgning til tiltak for villaksstammene med
80 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at
norske laksesentre står for en viktig formidlingsoppgave for å bedre
tilstanden for villaksen. Dette medlem vil derfor støtte
deres arbeid med 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
en enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast
at den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av
vannforskriften i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette
behovet var anslått til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning
på 135 mill. kroner de siste fire årene. Dette medlem peker på at
forslaget i budsjettproposisjonen for 2017 legger opp til en betydelig
underfinansiering av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til
Stortingets vedtatte prioritering av dette området. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til dette formålet med 100 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er
viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig
beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Dette medlem har merket seg
at om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringen av norsk miljøpolitikk i 2011
pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf.
Meld. St. 21 (2011–2012), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.
Dette medlem viser til at
frivillig skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge.
Gjennom frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog
og bevare biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter
med lokalsamfunn og grunneiere. Dette medlem har merket seg
at det er stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og
mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette medlem vil
på denne bakgrunn påpeke behovet av en gradvis opptrapping av skogvernet
og vil øke satsingen på frivillig skogvern med 200 mill. kroner.
Dette medlem vil vise til
at skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av
Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store Østmarka naturreservat
består de sentrale delene av Østmarka av særegent landskap bestående av
koller og nord-sydgående riftdaler med få tekniske inngrep. Området
har mye gammel skog med et variert og spennende skogbilde og et
rikt naturmangfold. Østmarka er derfor et unikt rekreasjonsområde for
befolkningen i området. Den antatt mest verneverdige delen av det
aktuelle området er kommunalt eid, og Oslo kommune har vedtatt at
de ønsker vern. Dette
medlem mener at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig
nasjonal verdi. Dette medlem mener
at regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka
i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark
der hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og
friluftsliv jf. Oslos kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark
som kan representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge, og
dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel
på vern av lavereliggende, produktiv skog. Dette medlem viser også til
at Venstre tidligere har foreslått å opprette nasjonalpark i og rundt
området ved Prekestolen i Rogaland. Dette medlem foreslår derfor
10 mill. kroner til nye nasjonalparker. Dette medlem vil også peke
på at det er behov for beredskapstiltak ved Prekestolen og Kjerag,
og vil bevilge 2 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener det er
et stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder,
og vil øke bevillingen med til sammen 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
det fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og
fjorder etter gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at
regjeringen ikke setter av nok midler til dette formålet, og foreslår
å øke denne posten med 50 mill. kroner.
Dette medlem mener investeringer
i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for
at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil derfor styrke
satsingen på friluftsliv med 35 mill. kroner, inkludert støtte til
friluftsorganisasjonene. Dette medlem viser videre
til at Venstre foreslår at noe av tippemidlene skal øremerkes friluftstiltak
over Kulturdepartementets budsjett.
Dette medlem peker på at
hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75
pst. av dette er plastikk, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram
og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv
og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet. Dette medlem peker på at marin
forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning, bevisstgjøring
og strengere straffer mot forsøpling. Dette medlem vil styrke opprydningen
av marine områder med 30 mill. kroner, inkludert 5 mill. kroner
til et pilotprosjekt til miljøvennlig skrogrensing.
Dette medlem viser videre
til at gamle båter, motorsykler, mopeder og campingvogner ligger
i dag forlatt mange steder langs kysten og i naturen. Dette medlem vil
derfor innføre en panteordning for slike gamle vrak, der man får
utbetalt 3 000 kroner for båter, campingbiler og campingvogner og 1 500
kroner for mopeder og motorsykler.
Dette medlem viser til EUs
LIFE-program som startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt
finansiering av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra
med finansiering av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk
og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner,
forskningsinstitusjoner, bedrifter, og særlig også kommuner anledning
til å delta i miljøprosjekter. Dette medlem viser til at
Norge tidligere ikke har deltatt i noen av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser
til at over 3 mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og
klimaprosjekter i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett
på 3,6 mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til
et underprogram for miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser
til at deltakelsen vil koste Norge årlig 110 mill. kroner. Dette medlem mener
dette vil være vel anvendte penger som kommer til nytte i miljøarbeidet
i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner, og vil at Norge
skal bli medlem fra 1. januar 2018.
Dette medlem mener norske
miljøorganisasjoner bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med
verdifulle innspill i den norske miljødebatten.
Dette medlem mener at miljøpolitikken
i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et
godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis
naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av
naturverdier. Dette
medlem peker på at i dag er bare 25 pst. av naturen kartlagt
i Norge. Derfor er det behov for en økt satsing på et nasjonalt
kunnskapsløft. Ved å videreutvikle et økologisk grunnkart for Norge
vil forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli
langt bedre og mer presist enn i dag. Når tre av fire verdifulle
naturområder ikke er kartlagt, gjør det at viktige naturverdier
skades, og det bidrar til forsinkede og for dyre de planprosesser. Bedre
kartlegging vil bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og
bidra til å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle
områder blir kjent. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter
er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning og vil redusere
konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem vil derfor styrke
dette arbeidet med 75 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
det er liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker
på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig
argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette medlem viser
til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning
i norske havområder, og vil styrke denne satsingen med 10 mill.
kroner. Dette
medlem viser til at behovet er det samme for de kystnære områdene,
og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til et kyst-MAREANO.
Dette medlem viser til at
tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter
utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I
Norge er ca. 2 400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak
vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse
artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling,
europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle. Dette medlem understreker
at Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold.
Skal dette målet nås, må det iverksettes redningsaksjoner for flere
av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter
til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper
klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap
kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken,
har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette
er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette medlem vil
øke bevilgingene med 85 mill. kroner til tiltak som ivaretar det
klassiske naturvernet, inkludert ivaretagelse av rødlistearter,
bekjempelse av fremmede arter, oppfølging av naturmangfoldloven,
utarbeidelse av handlingsplaner og forskning på isavhengige pattedyr,
samtidig som Venstre vil reversere kuttet på 6,1 mill. kroner til
miljøforskningsinstituttene.
Dette medlem peker på at
mange av de norske humleartene er truet, sammen med betydelig andel
av de norske bieartene. Dette medlem vil derfor bevilge
0,3 mill. kroner til et forprosjekt til brunbiesenter i Rogaland.
Dette medlem viser til at
regjeringen foreslår å kutte 30 mill. kroner i Miljødirektoratet. Dette medlem viser
til at Stortinget våren 2016 behandlet naturmangfoldmeldingen, og
mener et slikt kutt er stikk i strid med Stortingets føringer gjennom
meldingen. Dette
medlem vil rette opp dette kuttet med 30 mill. kroner og vil
i tillegg bevilge 10 mill. kroner til klimautredninger.
Dette medlem viser til at
i budsjettavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og
Venstre for 2016 ble det opprettet en pott på 100 mill. kroner til
lokale klimatiltak i norske kommuner. Dette medlem viser til at
søknadene som kom inn, langt overstiger dette beløpet, og vil styrke
denne ordningen videre med 100 mill. kroner.
Dette medlem mener det er
et stort behov for å øke kunnskapen om forvaltning av norsk vannatur, inkludert
kystsoneplanlegging og flere verneområder til havs. Dette medlem mener
at Oslofjorden bør få sin egen forskningsbaserte forvaltningsplan,
og vil sette av totalt 20 mill. kroner til forvaltning av norsk vannatur,
inkludert Oslofjorden.
Dette medlem viser til at
man opprettet et senter for bærekraftig byutvikling i 2016 gjennom Norske
arkitekters landsforbund, noe som ikke er videreført i regjeringens
forslag til budsjett for 2017. Dette medlem vil videreføre
dette prosjektet med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
det er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge,
og at etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge 117
mill. kroner til kulturminnevern, inkludert 3 mill. kroner til fartøyvernsentre,
20 mill. kroner til fredede private kulturminner, 10 mill. kroner
til tekniske og industrielle kulturminner og 30 mill. kroner til
kulturminnefondet. Dette
medlem vil også bevilge 2,5 mill. kroner til opprydning og
oppgradering av Fosdalen gruver som et viktig kulturhistorisk tiltak.
Dette medlem viser til viktigheten
av lokale initiativ innen bærekraft og miljø, og mener dette arbeidet
er viktig å bygge opp under. Dette medlem vil derfor bevilge
1,5 mill. kroner til bærekraftkonferansen i Hurdal.
Dette medlem viser til at
situasjonen er uavklart rundt lagringen av atomavfall fra forskningsreaktorene
Kjeller og Halden. Dette
medlem mener det er viktig å få fremdrift i dette arbeidet
med å få på plass gode løsninger for dette avfallet, og vil bevilge
30 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem viser til at
det er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene
har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2, og fordi skogen gir vern
mot det ekstremværet som oftere enn før rammer utsatte kystområder
i utviklingsland. I dag er imidlertid 50 pst. av verdens mangroveskoger
lagt øde på grunn av kortsiktig økonomisk utnytting. Betydningen
av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket i den siste
rapporten fra FNs klimapanel. Dessuten er det slik at arbeidet med
nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk utvikling i
fattige kystsamfunn. Dette
medlem viser til de erfaringene som er gjort i Myanmar i prosjekter
etablert av Worldview Myanmar i samarbeid med Pathein University,
Myeik University og nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca.
100 000 mangroveplanter som i tur og orden vil bli plantet ut i
kystområdene, og det foreligger planer om en betydelig utvidelse
av denne virksomheten. Dette gir også arbeidsplasser, slik at viktig
klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse. Disse partiene mener
det er av stor betydning at disse tiltakene videreføres og utvikles,
slik at erfaringene fra Myanmar også kan overføres til prosjekter
i andre land. Dette
medlem vil sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene
til dette formålet.
Dette medlem mener skogplanting
i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor
frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store
utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår
derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 14,4 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at
regjeringen setter av midler til restaurering av myr. Det norske
myrlandskapet er både biologisk rikt og binder store mengder klimagasser. Dette medlem er
glad for at regjeringen nå starter et slikt arbeid, og vil styrke arbeidet
ytterligere med 12 mill. kroner.
Dette medlem mener handel
med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil
imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av
i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre
til at Venstre, i forbindelse med behandling av statsbudsjettet
både for 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015 og
2016 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering
når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt
kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener
at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i
statsbudsjettet 2017, all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak
er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det
faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer, foreløpig
ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, og at
det meste skal betales i det den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte
kvoter.
Dette medlem foreslår derfor
å redusere midlene til kjøp av CDM-kvoter i 2017, tilsvarende en reduksjon
på 59,9 mill. kroner.
Dette medlem viser videre
til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres
forslag til statsbudsjett for 2017 på alle rammeområder, nærmere
omtalt innledningsvis i denne innstilling. Dette kommer i tillegg
til et grønt skatteskifte på om lag 15 mrd. kroner, nærmere omtalt
under rammeområde 21 i denne innstilling.
Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete
endringer i forhold til Prop. 1 S (2016–2017) under rammeområde
13, Miljø:
|
|
Bokført
|
Kap. Post.
|
Tekst
|
(i mill. kroner)
|
1400.21
|
Bærekraftskonferansen
i Hurdal
|
1,5
|
1400.76
|
Biogass
|
50,0
|
1400.76
|
Atomavfall
|
30,0
|
1410.21
|
Miljøovervåking
|
75,0
|
1410.50
|
Miljøforskningsinstituttene
|
6,1
|
1410.54
|
Artsdatabanken (Artsprosjektet)
|
10,0
|
1420.01
|
Miljødirektoratet
|
40,0
|
1420.21
|
Handlingsplaner og
faggrunnlag prioriterte arter og utvalgte naturtyper
|
15,0
|
1420.21
|
Bekjempelse av fremmede
arter
|
10,0
|
1420.21
|
Bedre forvaltning
av norsk vann-natur, inkl. kystsoneplanlegging
|
20,0
|
1420.22
|
Kalking, villaks
og Vanndirektivet
|
180,0
|
1420.31
|
Tiltak i verneområder,
bl.a. skjøtsel
|
40,0
|
1420.33
|
Nye nasjonalparker
|
10,0
|
1420.35
|
Nytt skogvern
|
200,0
|
1420.38
|
Restaurering av myr
|
12,0
|
1420.39
|
Opprydningstiltak
|
50,0
|
1420.61
|
Tilskudd til klimatiltak
og klimatilpasning. Klimasats.
|
100,0
|
1420.71
|
Tiltak mot marin
forsøpling
|
30,0
|
1420.75
|
Utvide ordningen
med pant for bilvrak til også å gjelde mopeder, motorsykler, båter
og campingvogner.
|
56,5
|
1420.76
|
Senter for bærekraftig
byutvikling NAL
|
2,0
|
1420.78
|
Friluftstiltak
|
35,0
|
1420.78
|
Beredskapstiltak
ved Prekestolen og Kjerag
|
2,0
|
1420.79
|
Opprydning/oppgradering
Fosdalen gruver
|
2,5
|
1420.80
|
Tilskudd til museumsdrift,
Fortidsminneforeningen
|
5,0
|
1420.81
|
Flere utvalgte kulturlandskap
|
15,0
|
1420.82
|
Tiltak prioriterte
arter og utvalgte naturtyper
|
25,0
|
1420.82
|
Brunbiesenter
|
0,3
|
1420.85
|
Laksesenter
|
3,0
|
1422.21
|
Støtteordning til
null- lavutslippsferger i fylkessambandene utvides til å inkludere midler
til gjennomføring.
|
45,0
|
1424.21
|
Mareano
|
10,0
|
1424.21
|
KystMareaon
|
10,0
|
1429.60
|
Murbyen Oslo
|
2,0
|
1429.71
|
Tilskudd til fredede
kulturminner i privat eie
|
20,0
|
1429.72
|
Tilskudd til tekniske
og industrielle kulturminner
|
10,0
|
1429.73
|
Middelaldervern og
brannsikring
|
10,0
|
1429.74
|
Fartøyvern
|
20,0
|
1429.75
|
Tilskudd til fartøyvernsenter
|
3,0
|
1429.76 (ny post)
|
Tilskudd til vedlikehold
av steinkirker
|
10,0
|
1429.77
|
Tilskudd til verdiskapingsarbeid
på kulturminneområdet
|
7,0
|
1432.50
|
Kulturminnefondet
|
30,0
|
1471.01
|
Økt forskning på
isavhengige pattedyr i norsk Arktis
|
10,0
|
1420.37
|
Tilskudd til granplanting,
KLD
|
-14,4
|
1481.21
|
Mindre kjøp av klimakvoter
|
-59,9
|
1482.73
|
Omprioritere/øremerke
100 mill. til Mangrove-skog
|
0,0
|
Sum ramme 13: miljø
|
1 138,6
|