4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2017 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
  kap. 1137 post 54	kap. 5576 post 70
  kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2017 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2017 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2017 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 25 mill. kroner.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2016 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 17 162 579 000. Dette er 40 335 000 kroner mer enn framlegget fra regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2016–2017).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017) fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi gjennom gode rammebetingelser for næringslivet, utvikler omstillingsevnen og styrker dermed den norske konkurransekraften. Budsjettavtalen forsterker klimaforliket, gjennomfører et grønt skatteskifte og legger til rette for utvikling av ny lavutslippsteknologi og flere grønne arbeidsplasser.

Flertallet viser til at regjeringen bygger sin politikk på effektiv bruk av samfunnets ressurser. Flertallet mener det også i offentlig forvaltning er et potensial for å bli mer effektiv, og at regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform legger til rette for dette. Flertallet viser i denne sammenheng til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017), der effektivitetsprosenten heves til 0,8 pst. Produktivitetskommisjonen var tydelig på at produktiviteten må løftes også i offentlig sektor. Effektivitetskravet følger opp dette.

4.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gjennom de tre siste jordbruksoppgjørene har lagt om til et taktskifte i norsk landbrukspolitikk. Det legges til rette for økt norsk matproduksjon blant annet ved å øke konsesjonsgrenser, produksjonskvoter og slaktetilskudd, og for at bønder i større grad skal få utnytte gårdens samlede ressurser ved å styrke satsningen på andre landbruksbaserte næringer. De tre siste jordbruksoppgjørene har også vært tidenes forenkling i jordbruket. Siden regjeringsskiftet har jordbruket for øvrig hatt en solid inntektsvekst, og vi har sett en økning i matproduksjon i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt stor vekt på forenkling og målretting av virkemidlene slik at jordbruksoppgjørene samlet bidrar til økt matproduksjon og verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at regjeringen og stortingsflertallet vil legge til rette for landbruk over hele landet, og at dette krever differensiert virkemiddelbruk. Disse medlemmer mener at årets jordbruksavtale, som ble inngått mellom staten og Norges Bondelag 15. mai 2016, følger opp dette på en god måte. Gjennom årets jordbruksavtale er endringene regjeringen fikk flertall for i fjor, befestet også av Norges Bondelag. Det betyr bedre vilkår for heltidsbønder, og at det lønner seg mer å produsere mat i Norge, noe disse medlemmer mener er svært viktig for norsk landbruks fremtidige utvikling.

Disse medlemmer vil gi bonden større frihet til å være selvstendig næringsdrivende samt ha større råderett over egen eiendom. Retten til å disponere over egen eiendom anses av disse medlemmer som en grunnleggende rettighet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil satse på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer fremtidsrettet landbruksproduksjon. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål, som synliggjør hvordan potensialet for økt verdiskaping og innovasjon innen de landbruksbaserte næringene, utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, kan utløses. Disse medlemmer viser til viktigheten av at politikken som føres, skal legge til rette for vekst og utvikling uavhengig av størrelsen på gårdsbruket. Disse medlemmer mener også at landbruksgründere skal kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget i inn- og utmark på landbrukseiendommen uten unødvendige hindre, og viser til regjeringens arbeid med å se på en rekke forenklinger generelt og forenklinger i regelverk spesielt, for å stimulere til vekst og utvikling.

Disse medlemmer ønsker å videreføre regjeringens mål om forenkling, fornying og forbedring av norsk landbrukspolitikk i 2017. Det er viktig og riktig å legge til rette for en moderne og ressurseffektiv matproduksjon, bygd på strenge krav til mattrygghet. God dyrehelse og god dyrevelferd er viktig for produksjon av trygg mat og for omdømmet til norsk matproduksjon. Regjeringen har vedtatt en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for 2015–2020. Globalt er antibiotikaresistens et betydelig og voksende problem som medfører store belastninger på helsevesenet og mange dødsfall. Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker kampen mot antibiotikaresistens i fjørfe- og svineholdet ved å øke bevilgningen til overvåking, forskning og kunnskapsutvikling ved Veterinærinstituttet, og viderefører målsettingen om å hindre at antibiotikaresistente MRSA-bakterier får fotfeste i norsk svinehold. Disse medlemmer påpeker viktigheten av en slik satsing, da slike bakterier kan smitte mellom dyr og mennesker. Norge har blant verdens reneste og tryggeste landbruks- og matproduksjon, og det er et konkurransefortrinn både i hjemmemarkedet og for norsk eksport av landbruksprodukter. Dette må vi ivareta og bygge videre på.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å legge til rette for bedre utnytting av skogressursene. Skognæringen vil være viktig for å skape nye arbeidsplasser og verdiskaping i tiden fremover. Skog og tre lagrer også karbon, samtidig som trevirke kan være et klima- og miljøvennlig alternativ til fossil energi.

Disse medlemmer viser til regjeringens ambisjon om å bedre infrastrukturen i skogbruket. Norge har den laveste skogsveidekningen i Skandinavia. Utbygging av nye skogsveier har vært en viktig prioritet for denne regjeringen. Siden 2013 har innsatsen blitt doblet på bygging av tømmerkaier og innsatsen på skogsveier økt med 80 prosent. En stor del av de eksisterende skogsveiene er gamle, og det er derfor viktig at det investeres i nye.

Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å innhente kunnskap om hvordan jordbruket kan redusere klimagassutslippene sine, samt at kunnskap om hvordan landbruket kan tilpasse seg et klima i endring, vil ha høy prioritet.

Disse medlemmer ønsker at flere som begår kriminalitet mot dyr, skal straffes for dette, og setter derfor pris på at regjeringen høsten 2016 utvider dyrepolitiordningen slik at den nå omfatter både Sør-Trøndelag og Rogaland.

Disse medlemmer viser til regjeringens ambisjon om å øke produktivitet og effektivitet i landbruks- og matforvaltningen, der Landbruks- og matdepartementet nå arbeider med avbyråkratisering og forenkling av forvaltningen.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringen er for passiv i å skape flere jobber basert på norske ressurser. Jobb til alle er jobb nr. 1. Det fremlagte budsjettforslaget fra regjeringen er etter disse medlemmers oppfatning for svakt til å skape flere jobber. Det avgjørende er å ha bedrifter og et næringsliv som driver lønnsomt og har vekst i hele landet. Norge har heldigvis næringer og områder der det går bra. Dette gjelder særlig den delen av næringslivet som nyter godt av lav kronekurs. Fallende oljepriser har medført lavere investeringer i petroleumsrelatert virksomhet, og mange bedrifter i den maritime klyngen og leverandørindustrien sliter. Mange har mistet jobben og er usikre på framtiden. Disse medlemmer mener derfor at aktivitet med jord og skog blir svært viktig for Norge, som basis også for bl.a. matindustri, reiseliv og andre næringer. I et grønt skifte vil satsing på jord og skog spille en avgjørende rolle. Satsing på bioenergi må få større politisk oppmerksomhet også fra regjeringens side. Regjeringens stadige angrep på viktige bærebjelker i jord- og skogpolitikken er alvorlig i en tid hvor alle ressurser burde vært brukt til å få god og bærekraftig vekst samt sikre god kapitaltilgang, lønnsomhet og rekruttering.

Disse medlemmer ser det som uheldig at regjeringen, til tross for lovnader før valget, kommer med stadige skatteskjerpelser for landbruket. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å skattlegge investeringsmidler til landbruket under BU-ordningen, da det vil svekke lønnsomheten spesielt i distriktslandbruket. Disse medlemmer mener dette ikke er forenlig med målsettingen om å øke norsk matproduksjon og sikre rekruttering i landbruket. Disse medlemmer ser det også som uheldig at regjeringen foreslår at aksjeselskap skal kunne benytte seg av jordbruksfradraget, da det på sikt vil kunne føre til store endringer i eierstrukturen i norsk landbruk. Disse medlemmer støtter ikke dette forslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en fondsordning for investeringer i klimatiltak i landbruket.»

Disse medlemmer savner en bred satsing på å utvikle og forsterke norsk matproduksjon og sikre et landbruk over hele landet. Regjeringens iver etter å kutte i budsjettene har i løpet av de siste tre årene medført manglende offensiv satsing på det området som spiller en av de mest sentrale rollene i det grønne skiftet. For å sikre fremtidens velferd og samtidig redusere utslippene av klimagasser må Norge gjennomføre et omfattende grønt skifte. Verdiskaping og utvikling av verdikjeder basert på de fornybare ressursene fra jord, skog og marin sektor blir bærebjelker i en fremtidig bioøkonomi. Ved å ta utgangspunkt i naturressurser, teknologisk og industriell kompetanse vil næringslivet kunne utvikle høyverdige produkter og tjenester som vil være attraktive på hjemme- og eksportmarkedet.

Disse medlemmer er tilhengere av reelle gode forenklinger som i realiteten faktisk innebærer forenkling. Så langt har regjeringens tiltak for forenklinger i mange tilfeller resultert i forverring. Å fjerne tilskuddsordninger kan innebære redusert byråkrati, men kan i stor grad også innebære forverring om dette resulterer i redusert lønnsomhet.

Disse medlemmer er fortsatt svært skeptiske til at de frivillige krefter i landbruksfeltet skal få forverrede rammevilkår, og vil derfor øke tilskuddene til disse og ikke gjøre om støtten fra grunnstøtte til prosjektstøtte

Bioøkonomisk satsing

Disse medlemmer mener de sterke kompetansemiljøer og den industri Norge har, ligger i front når det gjelder å benytte biobaserte ressurser. Reduserte globale klimautslipp er avhengig av en bioøkonomi i vekst. En slik vekst gir nye muligheter for verdiskaping og verdikjeder innen marin sektor, jord og skog. En sentral forutsetning for å lykkes med utviklingen av en bærekraftig bioøkonomi, er å etablere en kunnskapsflyt på tvers av fag og etablerte sektorer og næringer.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge, og mener det er behov for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor. Skognæringen utvikler og investerer selv for å sikre langsiktig verdiskaping basert på norsk råstoff. Arbeiderpartiet mener også det offentlige må bidra med risikokapital og støtte til forskning og innovasjon som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften i skognæringen. Utvikling av nye produkter eller utvikling av nye verdikjeder basert på norsk produksjon kan skje både ved omstilling av eksisterende virksomhet og ved etablering av helt ny industri. God infrastruktur er også viktig, med skogsbilveier og tømmerkaier.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030 for å oppfylle den internasjonale klimaavtalen fra Paris 2015. Da må utslippene i transportsektoren kuttes kraftig. Disse medlemmer ser på biodrivstoff som en nøkkel til å redusere utslippene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke innblandingen av biodrivstoff – gjennom en forpliktende opptrappingsplan for omsetningskravet for å nå målet om 40 pst. biodrivstoff innen 2030:

• 20 pst. i 2020

• 25 pst. i 2025 (en kontrollstasjon i 2022 hvor tilgangen på bærekraftig biodrivstoff vurderes som grunnlag for 2025-målet)

• 40 pst. i 2030

Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere til produksjon av bærekraftig biodrivstoff i Norge, basert på norsk skog. Slik kan vi skape nye arbeidsplasser, samtidig som vi bidrar til å redusere klimagassutslippene.

Disse medlemmer viser til Innst. 9 S (2016–2017), der det foreslås at regjeringen skal utarbeide en strategi for en industriell verdikjede for bærekraftig biodrivstoffproduksjon basert på norsk biomasse blant annet fra norsk skog, og at strategien skal legges fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil bygge videre på de sterke kompetansemiljøene knyttet til genteknologi, plante- og dyrehelse og husdyravl, og vil også styrke kompetansemiljøene innen forskning og utvikling innen bioøkonomi. «Foods of Norway» er et godt eksempel. En vil støtte opp om viktige utviklingsprosjekter i industrien. Borregaard er et godt eksempel på en bedrift som ligger i front på dette området.

Disse medlemmer mener det offentlige må bidra til mer forskning og pilotering av blant annet dyrking av alger, tang, tare og skogressurser, enten det er som fôrråstoff eller til bioenergi.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 som i 2016 å avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet. Arbeiderpartiet er uenig i dette.

Disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett en bevilgning på totalt 150 mill. kroner til en bioøkonomisatsing innen jord/skog og marin sektor. Det foreslås å opprette to verdiskapingsprogrammer i Innovasjon Norge – ett som innrettes mot havet, og ett mot landbasert bioøkonomi. Videre foreslås det bevilgninger på 50 mill. kroner til Forskningsrådet for å opprette forskningssentre for henholdsvis havet og landbasert bioøkonomi. Sentrene skal innrettes etter modell av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som i samarbeid med bedrifter skal tette gapet mellom forskning og næringsliv.

Disse medlemmer mener det offentlige må bidra til forskning og innovasjon som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften til det norske næringslivet.

Kapitalsituasjonen innen primærnæringene er ulik. Den landbruksbaserte industrien er preget av liten lønnsomhet og begrenset tilgang på risikovillig kapital. Disse medlemmer mener politiske virkemidler må innrettes med sikte på å stimulere til innovasjon og kommersialisering med utgangspunkt i opparbeidede komparative fortrinn innen for eksempel plante- og dyrehelse, dyrevelferd, genetikk og en åpen og transparent produksjon.

Disse medlemmer mener kanaliseringspolitikken må videreføres for å sikre at egnede arealer over hele landet kan tas i bruk til matproduksjon. Dette vil gi en mest mulig optimal utnyttelse av det samlede produksjonsgrunnlaget. Det må fortsatt gis tilskudd for å gjøre det lønnsomt å drive småskala-landbruk i marginale områder. I tillegg vil disse medlemmer stimulere til tilstrekkelig volum i alle produksjoner, noe som er viktig for næringsmiddelindustrien.

Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes innen den grønne bioøkonomien. Disse medlemmer er uenige i regjeringens næringsnøytrale politikk, og mener at en større del av fellesskapets innsats bør rettes inn mot disse områdene. Vi vil ta hele landet i bruk og bygge opp under at vi også i fremtiden skal ha matproduksjon over hele landet.

4.3.3 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at det er tre mål som er viktige for Kristelig Folkeparti i utformingen av landbrukspolitikken: økt matproduksjon, landbruk i hele landet og økt rekruttering. Flere av disse målene er overlappende og har i stor grad felles løsninger. Den viktigste forutsetningen for økt matproduksjon er å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser i hele landet. Den viktigste forutsetningen for at alle tilgjengelige ressurser i hele landet tas i bruk, er å legge til rette for lønnsom drift i hele landet, noe som også fordrer tilretteleggelse for variert bruksstruktur. Økt lønnsomhet er også den viktigste forutsetningen for økt rekruttering.

Dette medlem viser til at store deler av rammeområde 11 er bundet opp av jordbruksforhandlingene. Dette medlem vil videreføre prinsippet om at det hvert år er et hovedoppgjør i landbrukssektoren som fastsetter overføringer over kap. 1150, målpriser og andre landbrukspolitiske virkemidler og ordninger. Et av de viktigste målene for norsk landbruk er økt matproduksjon. Også i landbruket er det behov for økt forskning og innovasjon for stadig å effektivisere og øke produktiviteten.

Dette medlem mener at familielandbruket har vært viktig for norsk matproduksjon gjennom generasjoner. Skal vi nå målet om økt matproduksjon, må hele landet tas i bruk, og vi trenger innovative bønder som ser muligheter og ønsker å investere i gårdsvirksomhet. Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) foreslår å fjerne skattefritaket for bygdeutviklingsmidlene. Dette medlem mener dette er en særlig viktig ordning for unge bønder og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det kommer fram at Kristelig Folkeparti går imot regjeringens forslag. Dette medlem vil også gå imot regjeringens forslag om at jordbruksfradraget skal åpnes for AS. Dette medlem mener at et slikt forslag eventuelt hører hjemme i behandlingen av den varslede landbruksmeldingen, og mener at regjeringen heller skal komme tilbake med en vurdering av konsekvensene av å inkludere AS i jordbruksfradraget i denne meldingen, slik at Stortinget kan få en helhetlig vurdering og grunnlag for vedtak.

Dette medlem mener frivillige organisasjoner er en avgjørende ressurs for å styrke det norske samholdet og den sosiale kapitalen, samtidig som de gjør en viktig arbeidsinnsats for å styrke velferdssamfunnet. Dette medlem viser til at det i regjeringserklæringen står at: «Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre.» Dette medlem er enig i dette og ønsker stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddet til frivillige organisasjoner som får støtte fra Landbruks- og matdepartementet. Dette medlem støtter ikke regjeringens forslag om å legge om fra grunnstøtte til prosjektstøtte for disse organisasjonene.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 60-tallet. Allikevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen, vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem deler derfor regjeringens mål om at det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveier, kaier og jernbaneterminaler. Dette medlem mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke-fornybare energikilder til fornybare energikilder. Dette medlem mener bioøkonomi har et stort potensiale i Norge og kan legge grunnlaget for nye grønne arbeidsplasser.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås et flaskehalsprogram over fem år for å effektivisere tømmertransporten. Programmet starter med 30 mill. kroner i 2017 utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen reduserer bevilgningen til forskningsprogrammet ENERGIX i sitt forslag til statsbudsjett. Dette medlem mener dette er en viktig ordning som bidrar til økt kunnskap om bioøkonomi, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt på 13,5 mill. kroner

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å avvikle ordningen Trebasert Innovasjonsprogram. Dette medlem mener denne ordningen er viktig for å skape utvikling og ny kunnskap i skognæringen. Dette medlem viser til at norske skogressurser er viktig i fremtidens bioøkonomi og at det derfor er viktig å opprettholde Trebasert Innovasjonsprogram. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt på 19,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at antibiotikaresistente bakterier er et folkehelseproblem, og at svinebøndene står i fremste rekke for å forhindre smitte i Norge. Dette medlem mener at kompensasjonssatsene ved sanering av svinebesetninger må gjenspeile bøndenes driftstap bedre, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kompensasjonssatsene med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at landbruket står for de største utslippene, ved siden av transportsektoren, i ikke-kvotepliktig sektor. Dette medlem mener at vi skal ha et sterkt og klimavennlig landbruk i fremtiden. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det totalt foreslås 15 mill. kroner til klimarådgivning på gårdene for å sikre at tiltak som settes inn, er tilpasset den enkelte gårds situasjon og dermed blir mest mulig effektive.

Dette medlem viser også til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås 10 mill. kroner til forskning på gjødsling og 10 mill. kroner til forskning på fôr. Dette medlem vil peke på at dette er to områder hvor det er mulig å redusere utslipp i landbruket, og at det trengs mer forskning om hvordan dette kan gjøres mest mulig effektivt gjennom riktig gjødsling og fôr.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til planteforedling. Dette medlem viser til at det er potensial for økt kvalitet og produksjon av for eksempel tømmer ved bruk av planteforedling, og at man ved slike foredlingsgevinster kan redusere klimautslipp.

Dette medlem viser til Innst. 101 S (2015–2016), hvor Stortinget vedtok å utfase eksportsubsidier. Dette medlem viser til at det skal komme avbøtende tiltak i forbindelse med utfasingen. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en sak om avbøtende tiltak i forbindelse med utfasing av eksportsubsidier, og at dette hensyntas i statens tilbud til bondeorganisasjonene i oppgjøret for 2017.

Dette medlem viser til at økt bruk av drenering/grøfting er et av tiltakene som ifølge rapporten «Landbruk og Klima» har størst klimaeffekt. Dette medlem vil peke på at dette tiltaket dermed bør brukes mer der hvor det er mulig og hensiktsmessig, men at dagens sats er for lav. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å doble satsen for drenering fra 1 000 kroner per dekar til 2 000 kroner per dekar og å bevilge 70 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener at Matsentralen i Oslo er viktig for å redusere matsvinn og for å sikre at frivillige organisasjoner får tilgang til overskuddsmat som kan gis videre til mennesker som trenger denne. Dette medlem viser til at Matsentralen i Oslo først og fremst finansieres i samarbeid mellom matindustri, dagligvarebransjen og organisasjonene, og at bare en svært liten andel er offentlig støtte. Dette medlem mener at Matsentralen i Oslo må opprettholdes, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det forslås å bevilge 1 mill. kroner til Matsentralen i Oslo.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett forslår at ramme 11 settes til 17 307 744 000 kroner, som er en økning på 185 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2016–2017), der det foreslås følgende endringer på ramme 11:

4.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil øke norsk matproduksjon og satse mer på landbruk. Senterpartiet foreslår derfor kraftfulle tiltak i hele verdikjeden fra mat til bord. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en økning til NIBIO på 50 mill. kroner. Økt kunnskap er en forutsetning for økt matproduksjon. I tillegg styrker vi både Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Senterpartiet vil ha en kraftfull investeringspakke for landbruket. Denne skal innrettes på en måte som bidrar til at vi har moderne bruk – både små og store – som kan utnytte ressursgrunnlaget i hele Norge. Senterpartiet setter også i budsjettet for 2017 av midler til å følge opp jordvernstrategien som Stortinget har vedtatt. Regjeringen har foreløpig ikke kommet med noen konkrete tiltak som oppfølging av strategien, men Senterpartiet er utålmodige og mener at tiltak må iverksettes for å nå det ambisiøse, men viktige, målet for 2020.

Dette medlem vil peke på at organisasjonene som jobber for landbruk- og bygdeinteresser, også er viktige for så vel rekruttering til landbruket som for arbeid med dyrevelferd, biologisk mangfold, kulturarv og lokalmiljøutvikling. Senterpartiet er derfor svært kritiske til regjeringens forslag om å endre støtten til disse organisasjonene fra grunnstøtte til prosjektstøtte. Dette vil gi økt byråkratisering og svekket forutsigbarhet for organisasjonene. Senterpartiet reagerer også på at støtten ikke har vært prisjustert de siste årene, og foreslår en økning på 5,5 mill. kroner i støtten til disse organisasjonene.

Dette medlem mener norsk landbruk er viktig for muligheten til klimavennlig matproduksjon i fremtiden. Landbruket selv er offensive i sine klimamål, og Senterpartiet vil bidra med midler til blant annet forskning, rådgivning på det enkelte bruk, klimainvesteringer og økt støtte til drenering.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet venter utålmodig på regjeringens svært forsinkede bioøkonomistrategi, og har foreløpig satt av 50 mill. kroner til konkret oppfølging av denne. Hvordan disse midlene skal brukes, vil avhenge av hvordan bioøkonomistrategien ser ut når den til slutt kommer til Stortinget.

Dette medlem mener regjeringens stadige skatteskjerpelser for denne næringen er svært kritikkverdig, og foreslår å beholde skattefritak for investeringstilskudd i distriktene. Senterpartiet foreslår også å øke jordbruksfradraget. I likhet med næringa mener Senterpartiet at regjeringens forslag om å innføre jordbruksfradrag for aksjeselskap vil være ødeleggende for familielandbruket. Senterpartiet foreslår derfor at fradraget fjernes for aksjeselskaper.

Dette medlem mener også at skogen er en del av løsningen for å nå klima- og miljømål innenfor flere sektorer. Senterpartiet mener skogen er en formidabel ressurs som også vil være motoren i det grønne skiftet, og legger opp til en kraftig økning i satsingen på økt hogst, skogplanting og ikke minst på nye bruksområder for skog. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett blant annet prioritert 50 mill. kroner til skogplanting, gjødsling og planteforedling. Senterpartiet satser også 50 mill. kroner utover regjeringens satsning på infrastruktur gjennom både skogsbilveier og tømmerkaier. Flaskehalser på det offentlige vegnettet må elimineres. Senterpartiet er også kritisk til at «Trebasert innovasjonsprogram» foreslås nedlagt, og vil bruke 25 mill. kroner på å videreføre den suksessen regjeringen selv skriver at dette har vært.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke arbeidet med matvaresikkerhet og -beredskap. Blant annet vil Senterpartiet gi full kompensasjon ved utbrudd av MRSA, etablere beredskapslager for matkorn og bygge opp norsk produksjon av bier (humler) for å eliminere behovet for import til pollinering i veksthus.

Senterpartiet vil også bruke 20 mill. kroner på tiltak mot antibiotikaresistens samt sette av midler til økt kontroll av dyr innført til Norge. Spesielt mener vi at kontrollen av såkalte gatehunder må økes betydelig, inntil et forbud mot denne typen import foreligger.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil styrke dyrevelferden. Vi foreslår derfor å styrke Mattilsynet og å øke veterinærdekningen. Vi foreslår også at støtten til sekretariat for Norecopa sikres.

Dette medlem mener fiskeoppdrett er en fremtidsnæring. Næringen har likevel betydelige utfordringer som må løses, særlig knyttet til lakselus og rømming. Senterpartiet vil styrke Mattilsynet for å sikre tettere oppfølging av oppdrettsnæringen.

4.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener at landbruket har en viktig plass i framtidens Norge. Derfor vil Venstre ha et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk. Norsk landbruk er avgjørende for å sikre bosetting i hele landet, biologisk mangfold, matsikkerhet, kulturlandskap og trygg matproduksjon.

Dette medlem ser bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og biomasse, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder.

Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette medlem at det må etableres en klarere deling av landbrukspolitikken, der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon».

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Det er likevel åpenbart at både WTO-avtalen og den fremtidige TTIP-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken. Ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at fremtidig avvikling av eksportsubsidier og et noe redusert tollvern er nødvendig for å slippe til U-land, for å leve opp til fremtidige internasjonale handelsavtaler som Norge velger å tre inn i, og for å sikre en bærekraftig konkurranseevne for fremtidens norske landbruk.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover og forskrifter er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk, der de som har lyst til å satse på næringen, får mulighet til å gjøre det.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til økt bruk av tre som en del av verdiskapnings- og utviklingstiltak i skogbruket. Som en del av det grønne skiftet og som del i innsatsen for å skape bedre rammevilkår for innovasjon, økt sysselsetting og økt eksport innenfor bruk av skogens ressurser, mener dette medlem at tilskuddet bør opprettholdes.

Skogsbilveier er en utfordring for inngrepsfri natur i Norge, og støtteordninger som tilskudd til skogsbilveier gjør det mer lønnsomt å hugge i biologisk viktige områder. Det er sammenheng mellom gammel skog med truede arter og utilgjengelighet for skogbruk, og disse støtteordningene treffer ofte områder som er potensielle for vern. Dette medlem foreslår derfor å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 72 mill. kroner. Som en logisk konsekvens av dette foreslo Venstre derfor i sitt alternative budsjett å videreføre tilskuddet til Utviklingsfondet for skogbruket på 3,6 mill. kroner som regjeringen har foreslått fjernet under henvisning til økte tilskudd til skogsbilveier m.m.

Dette medlem viser til at det fortsatt er dyrevelferdsmessige utfordringer i norsk pelsdyrnæring. Dette medlem mener derfor at Norge må avvikle sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik avvikling foreslår dette medlem at det gis en omstillingsstøtte på 15 mill. kroner for bønder som driver med pelsdyroppdrett. Tilskuddet foreslås innført fra og med neste jordbruksavtale. En slik omstillingsstøtte finansieres ved å fjerne subsidiene til avløserordningen i pelsdyrnæringen på 15 mill. kroner.

Dette medlem vil ha en forsterket satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette medlem viser i så måte til forslag om ekstra skattefradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon, og forslag om å redusere momsen på økologiske matvarer, frukt og grønt – se nærmere omtale under rammeområde 21 i Innst. 2 S (2016–2017).

For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann, dyrevern og dyrevelferd, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk et viktig alternativ og supplement til konvensjonelt landbruk. Arbeidet som gjøres i det økologiske miljøet på Tingvoll, står helt sentralt for å få til dette. NORSØK og NIBIO på Tingvoll er særdeles viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden grad satser på.

Dette medlem vil øke bevilgningen til prøveprosjektene med dyrepoliti gjennom å utvide ordningen med to enheter, én i Innlandet (Hedmark) og én i Finnmark. Dette medlem mener dette vil styrke myndighetenes muligheter til å lykkes i arbeidet med å sikre dyrevelferden. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017, der det ble foreslått 2,1 mill. kroner til oppfølging hos Mattilsynet og 5,9 mill. kroner til politiet under rammeområde 5.

Dette medlem ønsker at Stortinget skal be regjeringen om å endre erstatningen for sau tapt til rovdyr, slik at den gir bedre økonomiske insentiver for å unngå tap.

Venstre foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til de to hestesentrene Norsk Fjordhestsenter i Nordfjordeid og Nord-Norsk hestesenter i Målselv. Dette medlem mener videre det er viktig å ta vare på sjeldne husdyrraser og ønsker derfor å styrke dette arbeidet. Dette medlem viser til utfordringen med lus i norsk oppdrettsnæring, og Venstre ønsket i sitt alternative budsjett å styrke Mattilsynets arbeid med dette med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener at det i dag gjøres mye bra arbeid for å styrke dyrevelferden i Norge, men at det gjennom blant annet offentlig støtte til organisasjoner kan gjøres mer. For å styrke det offentliges støtte til organisasjoner som arbeider med å styrke dyrevelferden i Norge, foreslo Venstre at støtten til NOAH økes til 1 mill. kroner og at støtten til Dyrevernalliansen økes til 1 mill. kroner i 2017 gjennom LMDs støtteordning for ulike organisasjoner. Venstre mener på den andre side at tilskuddet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk bør avvikles.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:

4.3.6 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener vi lever i en usikker verdenssituasjon. Da er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Sosialistisk Venstreparti vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, hvor det er plass til mindre bruk, både kombinasjonsbrukerne og heltidsbønder. Regjeringens politikk går i motsatt retning.

Dette medlem vil satse på kvalitet, ren mat, økologi og en bærekraftig og ikke minst dyrevennlig produksjon. Regjeringen fører en politikk som tar oss i motsatt retning. Økt fôrimport, redusert bruk av landareal, svekking av små og mellomstore bruk, større inntektsgap, sentralisering og ingen plan for overgang til økologisk landbruk er kjennetegnene på de siste tre årene under blåblått styre i jordbrukspolitikken. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslo å sende årets jordbruksoppgjør som helhet tilbake til regjeringen.

Dette medlem viser til at Norge er et karrig land. Vi har et tøft og barskt klima, og vi bor spredt. Det krever av oss at vi tar i bruk de verktøy og virkemidler vi har for å sikre matproduksjon der det er mulig. Det totale jordbruksarealet har blitt redusert med 537 000 dekar fra 1999 til 2015. Det er over 5 pst. av jordbruksarealet. Dette medlem kommer fra et av de fylkene som har fått størst reduksjon, Troms.

Dette medlem mener at vi må ta i bruk et helt annet sett av virkemidler for å snu denne utviklingen og ta hele landet i bruk. Da er det viktig at melkeproduksjonen forblir i sine tradisjonelle områder i stedet for å flyttes til arealer som tradisjonelt har vært brukt til dyrking av korn. De små og mellomstore brukene må satses på, slik at vi kan utnytte hele potensialet for det norske jordbruket.

Dette medlem ønsker økt rekruttering til landbruket. I dag ligger aktørene i landbruket etter andre grupper inntektsmessig. Skal landbruket bli en realistisk levevei for flere, må inntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkesgrupper i samfunnet reduseres.

Dette medlem viser til at det er store muligheter for å redusere klimagassutslippene fra norsk matproduksjon, og at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett øker støtten til klimarådgiving. Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknader fra jordbruksoppgjøret Innst. 412 S (2016–2017).

4.3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sitt forslag på rammeområde 11, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

Komiteen viser til at det 3. desember 2016 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag 5. desember 2016. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fraHøyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og Innst. 2 S (2016–2017), hvor det er vedtatt innføring av lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018. Flertallet viser til at fiskerinæringen og landbruket foreløpig er unntatt dette, og at det skal settes ned partssammensatte utvalg som skal vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO2-avgift for disse sektorene og foreslå andre klimatiltak. Flertallet understreker at dette arbeidet skal skje under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas. Flertallet mener det er viktig at de partsammensatte utvalgene er bredt sammensatt med representanter fra ulike deler av disse næringene, og viser til at dette utvalget også skal se på andre tiltak med positiv klimaeffekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås at regjeringen skal sette i gang forhandlinger med transportnæringen med sikte på å opprette et CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Fondet skal omfatte vare- og tungtransporten, og det skal også vurderes om skip og fiskebåter skal omfattes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kritisk til at det settes i gang en prosess der man vurderer en CO2-avgift for fiskeri- og landbruksnæring. Dette medlem mener at økt norsk matproduksjon vil være et viktig grep for å redusere CO2-utslippene globalt. Avgift på f.eks. produksjon av storfekjøtt eller på utslipp ved fangst av fisk vil svekke norsk matproduksjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at Sosialistisk Venstrepartis forslag om å opprette et CO2-fond for næringslivet, fremmet i Representantforslag 63 S (2015–2016), for å redusere utslippene fra transportsektoren, har fått flertall gjennom budsjettprosessen. CO2-fondet for vare- og tungtransporten skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslipps_kjøretøy, som går på eksempelvis biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen. Også buss, anleggsmaskiner, samt andre mobile kilder i veitransporten, og dessuten skip og fiskebåter bør vurderes innlemmet.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 167 672 000 på kap. 1100 og kr 1 027 000 på kap. 4100.

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 95 938 000 på kap. 1112 post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet.

Komiteen viser til at det er Veterinærinstituttet som omhandles i dette kapitlet i Prop. 1 S (2016–2017). Komiteen er opptatt av at Veterinærinstituttet holder et høyt faglig nivå på kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap.

Komiteen mener at innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett må de økonomiske rammene for Norecopa holdes minst på samme nivå som i 2016.

Komiteen mener det er nødvendig at det sikres midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er økt med 50 mill. kroner. Senterpartiet er opptatt av å styrke Veterinærinstituttets arbeid med dyrevelferd, antibiotikaresistens og beredskap på matområdet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man øker bevilgningen til Norecopa med 0,2 mill. kroner.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 369 129 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at Mattilsynet har hovedansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd og helse, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele matproduksjonskjeden. Mattilsynet har også oppgaver knyttet til regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Området er sterkt preget av internasjonale rammevilkår.

Komiteen viser til at Mattilsynet også fører tilsyn med at regelverket blir etterlevd på områder som ikke har direkte sammenheng med matproduksjon. Dette gjelder blant annet regelverk om planter og dyr som ikke inngår i matproduksjon, om kosmetikk og kroppspleieprodukter, dyrehelsepersonell og om omsetning av reseptfrie legemidler utenom apotek.

Komiteen merker seg at Mattilsynet skal arbeide etter følgende mål:

• Sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann

• Fremme god helse hos planter, landdyr og fisk

• Fremme god dyrevelferd og respekt for dyr

• Fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn

• Ivareta miljøvennlig produksjon

Komiteen viser til at Mattilsynet ifølge matloven skal sikre forbrukernes helse. Innenfor rammene av målene som er satt, skal Mattilsynet arbeide på en slik måte at hensynet til aktørene i hele matproduksjonskjeden blir ivaretatt, herunder markedstilgang i utlandet. Hovedfokuset i arbeidet er å:

• Utvikle og påvirke regelverk

• Veilede om regelverket

• Håndheve regelverket

• Overvåke status og utvikling på området

• Ha god beredskap for håndtering av hendelser og kriser

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 199 461 000 på kap. 4115.

Komiteen merker seg at forventede inntekter i form av gebyrer m.m. er på 199 461 000 kroner. Inntekten kommer fra tjenester Mattilsynet utfører for konkrete brukere, og gebyr for visse tilsyns og kontrolloppgaver der disse retter seg mot konkrete brukere.

Komiteen registrerer at det for 2017 budsjetteres med en ikke ubetydelig økning i gebyret for kjøttkontroll. Komiteen peker på at denne økningen skjer til tross for at slakterinæringen har overtatt flere av Mattilsynets tidligere oppgaver. Komiteen har registrert at dagsatsene som gebyret beregnes på bakgrunn av, har vært økende fra 2013, noe som har medført at gebyrene næringen har betalt, nær sagt har vært de samme selv om Mattilsynet bruker mindre tid på kontrolloppgavene som følge av at næringen har overtatt en rekke oppgaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er kjent med at kjøttkontrolloppgaver i enkelte andre land i Europa utføres av en uavhengig tredjepart, og at dette har medført lavere kostnader, større fleksibilitet og økt kompetanse i kjøttkontrollen. Flertallet mener en slik løsning bør vurderes også for gjennomføring av kjøttkontrollen i Norge.

Komiteen merker seg at det for 2017 vil bli innført et gebyr for tilsyn med fiskehelse med et budsjettert proveny på 12,5 mill. kroner. Gebyret skal dekke kostnadene Mattilsynet har med å utføre tilsyn med at aktørene har kontroll på fiskehelse i anlegg, med hovedvekt på lakselus.

Komiteen merker seg at gebyr for kontroll med økologisk produksjon og omsetning, som tidligere ble ført utenfor statsregnskapet, blir innarbeidet i 2017 og utgjør ca. 12. mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av at primærnæringene ikke skal belastes med Mattilsynets økte utgifter. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte gebyrene med 30 mill. kroner.

4.4.5 Kap. 1136 og kap. 4136 Kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 226 646 000 på kap. 1136 post 50, og kr 20 286 000 på kap. 4136.

Komiteen har merket seg sammenslåingen av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning til ett institutt – NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), som var operativt fra 1. juli 2015. NIBIO dekker det langsiktige behovet for kunnskap om bærekraftig verdiskaping innen norsk jordbruk, hagebruk og skogbruk og skal levere kunnskap av høy kvalitet og være nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig. Komiteen merker seg at kunnskapen og tidsseriene over ressursgrunnlaget i Norge som NIBIO besitter, er viktig for samfunnsplanlegging på flere forvaltningsnivå. Instituttet skal ha en viktig rolle i realiseringen av Norges muligheter innen bioøkonomi. Komiteen ser høyt kunnskapsnivå og forskningsnivå som en helt sentral forutsetning for at Norge skal ligge i forkant innen bioøkonomi, og mer generelt som en sentral forutsetning for en positiv utvikling innen norsk landbruk. Som innenfor alt annet næringsliv vil høy kvalitet på kunnskap og kompetanse gi konkurransekraft til landbruket.

Komiteen støtter omtale og mål for virksomheten. Komiteen mener at NIBIO er et viktig virkemiddel for å skape et kunnskapsmiljø som vil kunne gi Norge gode forutsetninger for å gripe de mulighetene som forventes å komme innen bioøkonomien og «det grønne skiftet».

Komiteen viser for øvrig til Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017) og støtter forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forslaget i Arbeiderpartiets alternative budsjett om å bevilge 15 mill. kroner på kap. 1136 post 50 er en feilpostering, som skulle vært ført på kap. 496 post 50.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de pågående omorganiseringer innen NIBIO og vil peke på at selv om virksomheten i Trøndelag samles i og ledes fra Steinkjer, er det viktig at man er i stand til å opprettholde feltforsøk, areal og forskeraktivitet på Kvithamar forsøksstasjon. Alternativet vil etter disse medlemmers mening være at alt feltforsøksarbeid i Trøndelag bortfaller. Når et av målene for NIBIOs feltforsøksaktivitet er å ivareta regionale behov, er det naturlig at også forsøksfasilitetene på Kvithamar videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til pågående arbeid i NIBIO med å bygge opp en enhet i Steinkjer. Enheten skal ivareta behovet for tung landbruksfaglig, regional tilstedeværelse i Midt-Norge på områder som er viktige for regionen, inkludert feltforsøk. Instituttet har fått mulighet til å benytte dagens forsøksarealer i Stjørdal til og med 2020. Det vil bli etablert egnede arealer for fremtidig forsøksvirksomhet med utgangspunkt i den nye lokaliteten i Steinkjer. Samlokalisering med andre kunnskapsmiljø på dette stedet vil gi betydelige synergier for instituttet og for landbruket i Midt-Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017), der bevilgningen til forskning på fôr og gjødsling økes med 2 mill. kroner. Dette flertallet viser til at dette er to områder hvor det er mulig å redusere utslipp i landbruket, og at det trengs mer forskning om hvordan dette kan gjøres mest mulig effektivt gjennom riktig gjødsling og fôr.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås 10 mill. kroner til forskning på gjødsling og 10 mill. kroner til forskning på fôr. Dette medlem vil peke på at dette er to områder hvor det er mulig å redusere utslipp i landbruket, og at det trengs mer forskning om hvordan dette kan gjøres mest mulig effektivt gjennom riktig gjødsling og fôr.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der man ønsker å styrke NIBIOs arbeid med økt matproduksjon, miljøvennlig produksjon og forholdet klima – matproduksjon. Posten foreslås økt med 50 mill. kroner.

4.4.6 Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Forslag til bevilgning behandles i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteen ser det som viktig å styrke satsingen på forskning og innovasjon innen jord og skog for å legge til rette for fremtidig vekst og verdiskaping.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017), der det på post 70 bevilges 1 mill. kroner i tilskudd til energi- og klimasatsing ved Mære Landbruksskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner på neste års budsjett.

Disse medlemmer viser til at utvikling av jord og skog som basis for ny industri står sentralt i det grønne skiftet.

Disse medlemmer ser det som viktig at vi gjennom en aktiv næringspolitikk bidrar til fremveksten av et lønnsomt biobasert næringsliv som grunnlag for nye arbeidsplasser. Disse medlemmer er kjent med at klyngen rundt bioteknologimiljøene i Hamarregionen danner et viktig kompetansemiljø som ifølge det regjeringsoppnevnte Innlandsutvalget har et betydelig potensial for næringsaktivitet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til den blå-grønne bioteknologiske næringsklyngen på Hamar.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen reduserer bevilgningen til forskningsprogrammet ENERGIX i sitt forslag til statsbudsjett. Dette medlem mener dette er en viktig ordning som bidrar til økt kunnskap om bioøkonomi, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt på 13,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er økt med til sammen 70 mill. kroner. Senterpartiet vil styrke landbruksforskningen og setter av midler til å gjennomføre konkrete tiltak i den varslede bioøkonomistrategien.

4.4.7 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Det foreslås bevilget kr 35 760 000 på kap. 1138.

Komiteen viser til Prop 1. S (2016–2017), hvor det foreslås bevilget kr 35 760 000. Komiteen viser til at bevilgningen går til støtte til organisasjoner, til internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser og til Norsk senter for økologisk landbruk. Komiteen viser til at formålet med posten Støtte til organisasjoner er å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsningsområder. Størrelsen på tilskuddene blir blant annet fastsatt ut fra en vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonene, deres finansielle situasjon og annen finansiering som organisasjonene mottar. Komiteen viser til at bevilgningene er fordelt på 30 organisasjoner, mot 33 i 2016. Regjeringen har behandlet søknader fra 42 organisasjoner.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) foreslår å legge om støtten til frivillige organisasjoner over Landbruks- og matdepartementets budsjett fra grunnstøtte til prosjektstøtte. Komiteen mener frivillige organisasjoner er en avgjørende ressurs for å styrke det norske samholdet og den sosiale kapitalen, samtidig som de gjør en viktig arbeidsinnsats for å styrke velferdssamfunnet. Komiteen viser til at det i regjeringserklæringen står at:

«Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre.»

Komiteen er enig i dette og ønsker stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddet til frivillige organisasjoner som får støtte fra Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter ikke regjeringens forslag om å legge om fra grunnstøtte til prosjektstøtte for disse organisasjonene, og ber regjeringen om å opprettholde dagens ordning med grunnstøtte som kan sikre forutsigbarhet for organisasjonene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017), hvor det er enighet om å videreføre tilskuddsordningen til disse organisasjonene og ikke å gjøre denne om til prosjektstøtte fra 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at forslaget om å gå over til prosjektstøtte er stikk i strid med regjeringens egne uttalte målsettinger for frivillighetspolitikken. Disse medlemmer er kjent med at Kulturdepartementet har gitt uttrykk for at de vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner ved å styrke de økonomiske ordningene, forenkle reglene og redusere byråkratiet. De har også gitt uttrykk for at det er et overordnet mål at prosjektstøtte skal utgjøre en mindre andel av overføringene til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser også til anbefalingene fra KPMG, som i en ny rapport bestilt av Kulturdepartementet skriver følgende:

«Tilskuddsordningene bør åpne for søknader og tildelinger av flerårig støtte i en mye høyere grad enn det som gjøres i dag» og videre: « En mer utbredt bruk av flerårige støtteordninger og avtaler vil redusere ressursbruk på søknader, tilrettelegge for bedre og mer langsiktig planlegging, og legge grunnen for sterkere og mer selvstendige organisasjoner.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde støtten til frivillige organisasjoner over Landbruks- og matdepartementets budsjett og videreføre ordningen som grunnstøtte.»

4.4.8 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 24 019 000 på kap. 1139 post 71 Tilskott til genressursforvaltning og miljøtiltak.

Komiteen mener det er viktig å videreføre arbeidet med å forbedre miljø- og ressurskunnskapene. Komiteen mener videre det er behov for å bedre kunnskapen om truede og sårbare arter, slik at man på best mulig måte kan ta hensyn til slike unike verdier. Komiteen understreker videre at det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2016–2017), der bevilgningen økes med 1,5 mill. kroner i støtte til hestesentre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor man øker bevilgningene til regionale hestesentra med 1,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke post 71 med 20 mill. kroner for å styrke klimarådgivingen i landbruket.

4.4.9 Kap. 1141 (Nytt) Klimarådgivning

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 439 764 000 på kap. 1142.

Komiteen viser til at Landbruksdirektoratet er det sentrale utøvende landbrukspolitiske forvaltningsorgan, med viktige oppgaver knyttet til de landbrukspolitiske virkemidlene rettet mot primærlandbruket, landbruksbasert næringsmiddelindustri og handel. I tillegg til å administrere de ulike ordningene skal Landbruksdirektoratet være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen peker på viktigheten av at Landbruksdirektoratet bidrar til både effektiv og forsvarlig utnyttelse av våre jord- og skogressurser, også som beiteområder. Komiteen viser i denne forbindelse til at det fortsatt er utfordringer knyttet til å tilpasse reindriftens beitetrykk til beitegrunnlaget, og er enig i at arbeidet med å sikre et stabilt reintall må prioriteres også i 2017.

Komiteen registrerer for øvrig at regjeringen legger opp til å styrke tilgangen på tjenester fra dyrehelsepersonell og veterinærdekningen i landets kommuner, og støtter økningen i bevilgningene til dette formål.

4.4.11 Kap. 1143 post 70 (Nytt) Beredsskapslagring av korn

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der man foreslår opprettelse av en ny post på 10 mill. kroner til beredskapslagring av korn.

4.4.12 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Komiteen merker seg at kap. 1144 post 77 utgår fra 2017. Deler av formålet som tidligere har vært finansiert over posten, vil bli dekket over kap. 1100 post 21.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der man foreslår å opprette en ny post 78 med en bevilgning på 20 mill. kroner til oppfølging av jordvernstrategien.

4.4.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 137 817 000 på kap. 1149.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2016–2017), hvor det foreslås bevilget kr 137 817 000 som skal fordeles som tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket og tilskudd til skog-, klima- og energitiltak.

Komiteen viser til at regjeringen har lagt opp til en økning i midler til å forbedre infrastrukturen i skogbruket i 2017, jf. kap. 1149 post 71. Norge har den laveste skogsveidekningen i Skandinavia, og utbygging av nye skogsveier er derfor en viktig prioritet.

Komiteen viser til at regjeringen nettopp la frem sin Skogmelding som skal legge til rette for en styrket verdiskaping i skog- og trenæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen vil styrke de klimapolitiske målsettingene i forvaltningen av skog med det mål for øye å føre en aktiv bærekraftig skogpolitikk gjennom tiltak som skal bidra til å øke karbonlageret i skogen. Flertallet viser derfor til regjeringens forslag om en samlet bevilgning på 42,247 mill. kroner i 2017 til klimatiltak i skog som oppfølging av klimaforliket.

4.4.14 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 14 579 932 000 på kap. 1150.

Komiteen viser til at det ble inngått en avtale mellom Norges Bondelag og staten i årets jordbruksoppgjør som ble behandlet i Stortinget, jf. Prop. 133 S (2015–2016) Jordbruksoppgjøret 2016 m.m. og Innst. 412 S (2015–2016). Det vises til de merknader og anførsler som er gjort i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at økt bruk av drenering/grøfting er et av tiltakene som ifølge rapporten «Landbruk og Klima» har størst klimaeffekt. Disse medlemmer vil peke på at dette tiltaket dermed bør brukes mer der hvor det er mulig og hensiktsmessig, men at dagens sats er for lav.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å doble satsen for drenering fra 1 000 kroner per dekar til 2 000 kroner per dekar, og der det foreslås å bevilge 70 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det ble foreslått å kutte bevilgningene til bygging av skogsbilvei med 52 mill. kroner.

4.4.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 114 500 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til at det ble inngått avtale mellom partene i årets forhandlinger om reindriftsavtale som ble behandlet i Stortinget, jf. Prop. 77 S (2015–2016) Reindriftsavtalen 2016–2017 og endringer i statsbudsjettet 2016 m.m. og Innst. 278 S (2015–2016). Det vises til de merknader og anførsler som er gjort i denne forbindelse.

4.4.16 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 11