3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet
Det foreslås bevilget
kr 486 000 000 på kap. 917.
Komiteen viser
til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende
forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets
hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom
bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint
miljø. De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre
virksomhetsområder: havressursforvaltning, havbruksforvaltning og
marin arealforvaltning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens
omtale av Veterinærinstituttet, hvor det står:
«I 2017 skal instituttet
prioritere kunnskapsutvikling og faglig arbeid som kan understøtte
målene regjeringen har presentert i Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar
og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.»
Flertallet vil understreke
at Veterinærinstituttets faglige arbeid skal ta utgangspunkt i uavhengig forskning.
Dette er fundamentalt for tilliten til at beslutninger hviler på
best mulig faglig grunn. Instituttet står derfor fritt til også
å prioritere forskning som ikke understøtter målene i Meld. St.
16 (2014–2015) dersom en finner faglige grunner til dette, innenfor rammene
av instituttets virksomhet.
Komiteen gjør
oppmerksom på at det er Stortingets behandling av stortingsmeldingen
gjennom Innst. 361 S (2014–2015) som er det overordnede styringsdokumentet
for regjeringens arbeid med norsk lakse- og ørretoppdrett.
Komiteen har
merket seg at håndhevelsen av landingsforskriften 1. januar 2015
skal iverksettes fra 1. januar 2017. Komiteen vil henstille til
at håndhevelsen blir smidig og fleksibel, at bedriftene blir gitt
tilstrekkelig tid til å få nødvendige systemer på plass, og at en
finner løsninger som ivaretar også de små bedriftene på en akseptabel
måte uten for mye byråkrati.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er
uroet over den skjerpede administrative byrden som pålegges sjømatbedriftene
når nye krav om journalføring for fiskemottakene iverksettes fra
1. januar 2017.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen revurdere de nye journalføringskravene etter landingsforskriften.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den forrige regjeringen
startet arbeidet med denne forskriftsendringen og endelig forskrift
som vil bli iverksatt fra 1. januar 2017, vil være justert basert
på høringsinnspill fra næringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets
enstemmige vedtak nr. 919 (2015–2016), 15. juni 2016, vedrørende
instruksendringen:
«Stortinget ber
regjeringen vurdere å implementere forslagene fra Fiskarlaget og
melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Flertallet registrerer at
instruksen ikke er endret. Regjeringen har ikke meldt tilbake til
Stortinget hvilke vurderinger som er gjort av forslagene fra Fiskarlaget. Flertallet ber
om at en oversikt over utviklingen i de berørte flåtegruppene siden
instruksen kom, og utfallet av vurderingen av forslagene fra Fiskarlaget,
blir forelagt Stortinget senest i forbindelse med oppfølgingen av
Eidesen-utvalgets NOU.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Fiskeridirektoratets
tall som viser hvordan salget av torskekvoter ut av Finnmark og
Troms har skutt fart etter at reglene for hhv. fartøysbegrensninger
og fylkesbegrensninger ble endret. Fiskarlagene er bekymret for
utviklingen.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av sjømatindustrimeldingen, Innst. 215 S (2015–2016),
hvor komiteen uttalte:
«Komiteen mener
at effektuering av endringsforslag vedrørende strukturering bør
avvente Eidesen-utvalgets arbeid, slik at man får en helhetlig tilnærming
til strukturpolitikken, og dermed synliggjort hvilke konsekvenser
disse endringene vil gi.»
Det samme kom til
uttrykk fra en samlet komité i behandlingen av instrukssaken i Innst.
416 S (2015–2016), hvor komiteen uttalte:
«Komiteen viser
til at Stortinget vil foreta en helhetlig behandling av strukturspørsmål
i fiskeflåten som en del av oppfølgingen etter regjeringens ekspertutvalg
som skal utrede hvordan kvotesystemet for fiskeflåten bør være i
framtiden.»
Dette medlem konstaterer
at den samlede effekten av de to regelendringene innen størrelsesbegrensninger
og fylkesbegrensninger bidrar til vesentlige endringer i fiskeflåten.
Dette er ikke i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.