Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram
nokre saker som gjeld luftfartsformål, vegformål, særskilde transporttiltak
og jernbaneformål. Det blir og gjort greie for oppfølginga av fire
oppmodingsvedtak som Stortinget har bedt regjeringa kome tilbake
til i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016.
Under luftfartsformål tek departementet opp
utskiljing av Svalbard lufthamn.
Under vegformål tek departementet opp fleire
saker: Innkrevjing av lokalt finansieringstilskot på omsetning av
drivstoff i Tromsøpakke 3, trinn 1, E18 Varoddbrua i Vest-Agder,
forlenga førehandsinnkrevjing av bompengar på E39 Rogfast, og samanslåing
av Norsk vegmuseum og Norsk kjøretøyhistorisk museum. Vidare tek
departementet opp avslutning av bompengeinnkrevjing på rv 23 Oslofjordforbindelsen
og organisering av Vegtilsynet.
Under særskilde transporttiltak tek departementet
opp organisering av oppgåver i samband med reiseplanlegging og elektronisk
billettering.
Under jernbaneformål tek departementet opp ERTMS-prosjektet.
Departementet gjer greie for auka kostnader i prosjektet i samband
med erfaringssstrekninga, og auka omfang og kostnader for ERTMS/fjernstyring.
Vidare gjer departementet greie for prisreduksjon på periodebillettar
hos NSB AS, og status for arbeid med jernbanereforma.
I proposisjonen blir det og gjort greie for
oppfølginga av oppmodingsvedtak som Stortinget har bedt regjeringa
gi tilbakemelding på i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016.
Det gjeld vedtak 52, vedtak 53, vedtak 54 og vedtak 80.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Tone-Helen Toften
og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils
Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen,
Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre,
Abid Q. Raja, viser til fremlagt Prop. 126 S (2015–2016),
der Samferdselsdepartementet tar opp noen enkeltsaker i forbindelse
med revidert statsbudsjett for 2016.
Komiteen viser til at departementet
i denne saken legger frem forslag som handler om tiltak innen luftfarten,
veg, jernbane og andre transporttiltak.
Proposisjonen tar under luftfartsformål opp
utskilling av Svalbard lufthavn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at departementet grundig redegjør for de ulike tiltakene innenfor
hvert område i proposisjonen. Flertallet ser med
tilfredshet på at disse tiltakene følges opp og realiseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at statsråden i sitt svarbrev
av 2. juni 2016 informerer om at opprettelsen av Svalbard lufthavn
som et eget datterselskap i Avinor AS vil redusere skattekostnaden
for Avinor med om lag 12,5 mill. kroner i året, og at prosessen
med å etablere datterselskapet er beregnet å koste om lag 3 mill.
kroner. Disse medlemmer vil understreke at det er
positivt at regjeringen ønsker å styrke Avinor, men vil påpeke at
staten generelt bør være tilbakeholdne med å legge til rette for
organisatoriske grep som har til hensikt å redusere skatten statlige
selskaper betaler, selv om slike grep er innenfor det rettslig tillatte.
Dersom staten ønsker å styrke selskapet finansielt, bør dette normalt sett
skje gjennom lavere utbytteuttak, innskudd av egenkapital mv. Grepet
som er redegjort for i proposisjonen, er symptomatisk for den sittende
regjerings praksis med oppsplitting og mer kompliserte organisasjonsstrukturer,
i stedet for å gjøre ting enklest mulig.
Komiteen viser videre
til at det under vegformål åpnes for forlenget innkreving av lokalt
finansieringstilskudd på drivstoff i Tromsøpakke 3, bevilgninger
til E18 Varoddbrua i Vest-Agder, videre innkreving av bompenger
på E39 Rogfast, sammenslåing av Norsk vegmuseum og Norsk kjøretøyhistorisk
museum og organisering av Vegtilsynet.
Komiteen viser videre til at
bompengeinnkrevingen på rv. 23 Oslofjordforbindelsen er foreslått avsluttet.
Under særskilte transporttiltak tas det opp
organisering av oppgaver i forbindelse med reiseplanlegging og elektronisk
billettering.
Komiteen viser videre til at
under jernbaneformål tas ERTMS-prosjektet opp, reduserte takster for
kollektivreisende utenfor takstsamarbeid og status på arbeidet med
jernbanereformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at det i statsrådens svarbrev
framkommer at Samferdselsdepartementet legger opp til kontraktsinngåelse
i august 2017 for Trafikkpakke 1 og ved årsskiftet 2017/2018 for
Trafikkpakke 2. Disse medlemmer viser til at konkurranseutsetting
av togproduksjonen er ett av elementene i jernbanereformen hvor det
var størst politisk uenighet, og finner det derfor betenkelig at
kontraktsinngåelse for nevnte trafikkpakker legges så tett før og
etter stortingsvalget i 2017. Dette føyer seg imidlertid inn i hvordan
regjeringen tidligere har valgt å håndtere jernbanereformen, hvor
denne viktige saken ble rekordraskt behandlet i Stortinget, og uten
at det ble søkt forlik med opposisjonen.
Komiteen viser til
at departementet følger opp anmodningsvedtak 52, 53, 54 og 80.
Komiteen merker seg at departementet
følger opp arbeidet med miljøkrav innen offentlig sektor, for å
sikre at nye investeringer i sektoren gjøres bærekraftig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
ønsker å kommentere noen av sakene som tas opp i denne proposisjonen.
Under vegformål tas saken om E18 Varoddbrua
i Vest-Agder opp. Flertallet ser med stor entusiasme
på at dette prosjektet tildeles midler til oppstart. Dette viser
at regjeringen leverer offensivt på samferdselssaker, og nå realiserer
viktige tiltak i denne regionen.
Komiteen vil peke
på arbeidet med sammenslåing av Norsk vegmuseum og Norsk kjøretøyhistorisk
museum. Arbeidet med dette er svært viktig sett i samferdselshistorisk
perspektiv. Begge museene representerer viktig norsk historie innenfor
veiutvikling og kjøretøyhistorie. Mange av museumsgjenstandene har
ikke blitt tilgjengelig for publikum grunnet manglende midler og
endringsvilje. Komiteen er glad for at dette nå kommer
på plass og at samarbeidet med fylkeskommunen i denne sammenheng
jobbes videre med, for å sikre stabil drift av museet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet ser også behovet for å kommentere
saken om rv. 23 Oslofjordforbindelsen, og avslutningen av bompengeinnkrevingen. Disse medlemmer er
fornøyde med at innkrevingen nå avsluttes, og at denne belastningen
for bilister og næringslivet går mot slutten. Forbindelsen er nedbetalt, og
det vil ikke være rettferdig å kreve ytterligere betaling for trafikk
i tunnelen.
Komiteen har registrert
bekymring fra blant annet Buskerud fylkeskommune, som er bekymret for
trafikksikkerhet på bakgrunn av en potensielt økt trafikkmengde
gjennom tunnelen.
I dette perspektiv vil det være naturlig å følge denne
utviklingen tett og i etterkant vurdere trafikksikkerhetstiltak
dersom trafikkmengden blir for stor. Komiteen har
registrert at Hurum kommune har investert i brannbil som skal være
spesielt utstyrt for å kunne ivareta sikkerhet ved uhell i tunnelen.
Det oppfordres til at det ved behov for eventuelle tiltak eller
midler til beredskapsutstyr koordineres mellom de aktuelle kommunene
som står ansvarlig for å rykke ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at statsråden i sitt svarbrev
gjør rede for beslutningsprosessen knyttet til rv. 23 og kryssing
av Oslofjorden. Disse medlemmer er bekymret for tidsbruken til
regjeringen i denne saken. Statens vegvesens beslutningsgrunnlag
forelå november 2014 (ett år forsinket i forhold til Samferdselsdepartementets
mandatbrev av 24. november 2011), KS1 forelå august 2015, og en
ny tilleggsutredning som skal være ferdig i desember 2016, ble deretter
bestilt. Også tilleggsutredningen skal underlegges en ekstern kvalitetssikring.
Beslutningsgrunnlaget vil følgelig ikke være klart før medio 2017,
og det er grunn til å stille spørsmål om regjeringen vil rekke å
fatte vedtak om videre konseptvalg i denne saken i inneværende stortingsperiode.
Disse medlemmer merker seg at
det av statsrådens svarbrev framkommer at det etter at Oslofjordforbindelsen
er nedbetalt i 2013, og fram til august 2016 vil bli krevd inn 404
mill. kroner i bompenger. Av dette går om lag 34 mill. kroner til
å dekke innkrevings- og driftskostnader. Statens vegvesen har rekvirert
148 mill. kroner av bompengemidlene til bl.a. reguleringsplanlegging
og byggeplanlegging av nytt tunnelløp. Bompengeselskapet legger
til grunn at om lag 222 mill. kroner av bompengemidlene vil være
disponible ved utgangen av august 2016. Av dette regner Statens
vegvesen med å rekvirere om lag 22 mill. kroner. På denne bakgrunnen
er det anslått at om lag 200 mill. kroner vil være tilgjengelig for
ev. bygging av nytt tunnelløp eller andre tiltak i området dersom
tunnelløpet ikke skal bygges. Videre framkommer det av statsrådens
svarbrev at nytt løp skal behandles i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften
og at forskrift og direktiv som den bygger på, angir 5 pst. som
maksimal stigning. Unntak må godkjennes av ESA. Det er ifølge departementet
uklart hvordan ESA vil stille seg til unntak når det foreligger
mulighet for alternative løsninger.
Disse medlemmer forstår det slik
at Statens vegvesen til nå har brukt 170 mill. kroner til å utarbeide
regulerings- og byggeplan for nytt tunnelløp, men at det er usikkert
om ESA vil godkjenne planene for nytt tunnelløp. Det er derfor usikkerhet
rundt nytten av de planer Statens vegvesen har utarbeidet. I lys av
at tunnelsikkerhetsforskriften ikke er en problemstilling av nyere
dato, stiller disse medlemmer spørsmål om det kunne
vært avklart med ESA tidligere, og før så store midler var anvendt
på planlegging, om et nytt tunnelløp var realiserbart iht. forskriften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
ser svært positivt på at det skal etableres et eget Vegtilsyn for
å sikre kontinuerlig kvalitetssikring av arbeidet som gjøres.
Under Særskilte transporttiltak tas
opprettelsen av Rutebanken AS opp. Komiteens medlemmer fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser svært
positivt på at det nå skal etableres et enhetlig billetteringssystem for
kollektivreiser. Dette vil skape en enklere reisehverdag for de
som velger kollektivtransport. Stortingets ambisjoner om at flere
skal benytte seg av slike tilbud utfylles godt av dette.
Under Jernbaneformål tar departementet
opp saken rundt 20 pst. rabatt utenfor takstsamarbeid hos NSB. Komiteens
flertall, medlemmenefra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet, er glade for at en slik løsning nå
kommer på plass. Reisende som bor utenfor takstsamarbeid eller med
lengre avstand til bykjerner, vil ha stor glede av at det nå blir
rimelig å velge jernbanen som transportmiddel. Flertalletser det som svært viktig å få på plass
denne ordningen slik at vi nå sikrer at enda flere kan velge en
miljøvennlig reisehverdag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at rabattordningen for NSBs reisende utenfor områder med takstsamarbeid kommer
på plass fra august 2016. Dette var en del av budsjettenigheten
for 2016 mellom regjeringen og samarbeidspartiene som også Arbeiderpartiet
var enige i, jf. Innst 13 S (2015–2016). Disse medlemmer vil
bemerke at det har tatt overraskende lang tid før denne budsjettenigheten
ble effektuert. Regjeringen har videre vurdert muligheten for å
innføre en tilsvarende rabatt på 20 pst. også i områder hvor det
eksisterer takstsamarbeid, men fraråder dette. En slik reduksjon
vil ifølge departementet koste om lag 102,4 mill. kroner i 2016
og vil kun redusere differansen mellom det fylkeskommunene betaler
NSB for å få til en enhetlig takststruktur. Dette er derfor ikke
midler som vil komme togkundene til gode og etter departementets
vurdering ikke i samsvar med intensjonen bak forslaget. Disse
medlemmer merker seg denne begrunnelsen, men vil bemerke
at dette er en noe isolert vurdering fra departementets side, og
at togtilbudet må ses i sammenheng med øvrig kollektivtransport.
Ifølge transportetatenes grunnlagsdokument til NTP 2018–2029 vil
fylkeskommunene framover få store utfordringer knyttet til finansiering
av kollektivtilbudet. Samtidig betaler enkelte fylkeskommuner gjennom
sine kollektivselskap staten for at toget skal være like konkurransedyktig
på pris som fylkenes øvrige kollektivtilbud. En reduksjon av det
«gapet» fylkeskommunene i dag dekker, ville følgelig gitt fylkene
102,4 mill. kroner til å styrke kollektivtilbudet. Disse
medlemmer mener dette forholdet burde vært nærmere drøftet
i proposisjonen før det ble konkludert i saken.
Komiteen fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 legge fram en vurdering av hva det vil kunne bety for det
samlede kollektivtilbudet dersom takstdifferansen mellom NSB og
kollektivselskapene – p.t. Ruter, Kolumbus og AtB – blir harmonisert.»
Under Jernbaneformål merker komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti seg
at ERTMS-prosjektet følges opp. Det legges gjennom denne proposisjonen
betydelige beløp ned i å skifte ut gamle og utdaterte signal- og
sikringsanlegg på jernbanen. Dette er svært viktig for å sikre en
forutsigbar reisehverdag for pendlende med jernbane. Disse medlemmer ser
svært positivt på at dette arbeidet intensiveres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at det har tatt lang tid å komme til Stortinget med en kostnadsramme
for ERTMS-prosjektet, jf. tidligere signaler om at den eksterne
kvalitetssikringen (KS2) var i gang våren 2015 og skulle avsluttes
påfølgende høst. Disse medlemmer merker seg at det ikke ligger inne
noen framskynding av prosjektet, slik det har blitt gitt signaler om
tidligere, snarere tvert imot. Prosjektet skal i henhold til Nasjonal
transportplan 2014–2023 være sluttført innen 2030. Selv om statsråden
i sitt svarbrev skriver at ferdigstilling i 2030 fortsatt ligger
til grunn, merker disse medlemmer seg at det i proposisjonen
framgår at det tentativt er satt av nærmere 3 mrd. kroner til prosjektet
i årene 2030–2033.
Disse medlemmer vil bemerke at
for flere store nye jernbaneanlegg har det vært usikkert om framdriften
i ERTMS-prosjektet gjør det mulig å bygge disse ut med ERTMS, men
at man i stedet må bygge disse strekningene ut midlertidig med konvensjonelle
signal- og sikringsanlegg. Fokus har vært på anleggene Ulriken tunnel
og Bergen–Fløen på Bergensbanen og ikke minst Follobaneprosjektet.
Av proposisjonen framgår det at det er vesentlig usikkerhet om eller
lite sannsynlig at ERTMS kan bli klart i tide til at det kan velges
som signalanlegg på disse strekningene. For disse medlemmer er
det vesentlig at regjeringen minimerer investeringer i midlertidige
løsninger og merker seg at det framgår av statsrådens svarbrev at
Jernbaneverket anslår at kostnader til midlertidige konvensjonelle
signalanlegg for de tre aktuelle prosjektene er på 1,1 mrd. kroner. Videre
framgår det at det er risiko for at ytterligere flere nyanlegg kan
ende opp med midlertidige signalanlegg. Disse medlemmer finner
dette bekymringsfullt i lys av de betydelige beløp det her er snakk om,
og stiller spørsmål om en raskere framdrift i arbeidet med denne
saken kunne økt muligheten til å unngå midlertidige anlegg.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet syner til proposisjonen og vil kommentere
E39 Rogfast, forlenging av førehandsinnkrevjinga. Desse medlemene syner
til gjeldande NTP der ein samla komité forventa oppstart av prosjektet
i 2015. Vidare vil desse medlemene understreka behovet
for statlege midlar til prosjektet, og forventar at regjeringa kjem
attende med det i eigen proposisjon snarast, eller i statsbudsjettet
for 2017.
Komiteens medlem frå Senterpartiet syner
til at Stortinget i jernbanereforma påla regjeringa å opprette ei
ordning for «elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over
hele landet». Dette medlem meiner den løysinga regjeringa
no legg fram må sjåast på som ei svekking av NSB, og som eit ledd
i tilrettelegging for privatisering av jernbana i Noreg. Dette
medlem støttar såleis ikkje framlegget om å opprette eit
statleg selskap.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet syner til EMRTS-prosjektet og vil understreka
viktigheita av å halda planlagd framdrift i prosjektet. Det er av
stor tyding for kapasitet og føreseieleg regularitet at signalanlegga
vert oppgradert med ny teknologi.
Desse medlemene syner til arbeidet
med jernbanereforma og vil påpeike at ein er uroa for at ein svekkjer
NSB og Jernbaneverket meir enn det som er naudsynt for å utlyse
strekningar på anbod gjennom at ein plukkar ifrå dei oppgåver ved
oppretting av fleire ulike selskap slik det er varsla i Prop. 122
S (2015–2016) omprioriteringar i statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet registrerer at regjeringen verken i revidert
nasjonalbudsjett eller i proposisjonen har avklart finansieringen
av kostnadsoverskridelsene på E6 Helgeland Nord på 450 mill. kroner. Disse
medlemmer mener det er viktig at dette avklares snarest,
slik at prosjektet ikke blir redusert i omfang.
Komiteen viser til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Fullmakt til å pådra staten plikter for
investeringsprosjekt
Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan:
Starte opp desse
investeringsprosjekta: | Innanfor ei
kostnadsramme på: |
E18 Varoddbrua | 1 027 mill. kroner |
ERTMS-prosjektet | 26 690 mill. kroner |
Fullmaktene gjeld òg plikter som blir inngått i seinare budsjettår,
innanfor kostnadsramma for prosjektet. Samferdselsdepartementet
får fullmakt til å prisjustere kostnadsramma i seinare år.
ERTMS-prosjektet blir i første omgang avgrensa til ei ramme på
5 520 mill. kroner for perioden fram til 2021.
II
Tilsegnsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan gi tilsegn om tilskot ut over gitt løyving på kap. 1350
Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehald, innanfor ei samla
ramme på 1 331 mill. kroner.
III
Stortinget samtykkjer i at:
1. Tromsø Veg AS får
løyve til å krevje inn lokalt finansieringstilskot på omsetning
av drivstoff i Tromsø i ytterlegare tre år for å delfinansiere Tromsøpakke
3, trinn 1. Vilkåra går fram av denne proposisjonen.
2. bompengeselskapet får løyve til framleis
å krevje inn førehandsbompengar i ferjesambandet E39 Mortavika–Arsvågen
til prosjektet E39 Rogfast. Løyvet gjeld til endeleg bompengeopplegg
for E39 Rogfast er behandla av Stortinget, avgrensa til utgangen
av 2017. Vilkåra går fram av denne proposisjonen.
IV
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 legge fram en vurdering av hva det vil kunne bety for det
samlede kollektivtilbudet dersom takstdifferansen mellom NSB og
kollektivselskapene – p.t. Ruter, Kolumbus og AtB – blir harmonisert.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den
7. juni 2016
Nikolai Astrup | Morten Stordalen |
leder | ordfører |