Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
Stortinget ber regjeringen:
1. Øke støtten gjennom
Enova til utbygging av ladestasjoner for elbiler og sørge for at
disse dimensjoneres slik at de kan imøtekomme den teknologiske utviklingen
som foregår. Dette vil innebære en utbygging som sikrer tilstrekkelig effektkapasitet
på selve ladestasjonen og i elektrisitetsnettet.
2. Etablere en støtteordning for utbygging
av infrastruktur for hydrogenbasert transport, slik at hydrogenbaserte
kjøretøy kan innpasses i det norske markedet.
3. Utrede en støtteordning for nullutslippslastebiler og
nullutslippsbusser, der dette er hensiktsmessig, for å dekke hele
eller deler av merkostnadene transportører får ved å velge nullutslippsteknologi.
4. Følge opp arbeidet fra Grønn skattekommisjon og
utrede bruk av fleksibel veibruksavgift som varierer med geografisk
plassering og utslippsintensitet i drivstoffet.
5. Forsterke omleggingen av avgiftssystemet
til fordel for null- og lavutslippsbiler slik at biler med klimagassutslipp
over tid fases ut.
6. Legge til rette for økt bruk av fornybart
drivstoff (biodrivstoff) med økt innblanding opp mot 40 pst. i transportsektoren.
Dette må også vurderes for mobile kilder som traktorer og anleggsmaskiner
innen 2030.
7. Sørge for at fossil energibruk i nybilsalget
av person- og varebiler gradvis fases ut. Avgiftssystemet innrettes
slik at alle nybilsalg i 2025 skal baseres på lav- og/eller nullutslippsløsninger.
Fra 2030 skal avgiftssystemet innrettes slik at tilnærmet 100 pst.
av nybilsalget er basert på nullutslippsteknologi.
8. Legge til rette for utvikling og innføring
av fornybart drivstoff innen innenriks luftfart.
9. Legge til rette for utvikling og innføring
av lav- og nullutslippsteknologi for gjenværende dieselstrekninger
på jernbane.
II
Stortinget ber regjeringen:
1. Øke fondet for klimateknologi,
fornybar energi og energiomlegging til 100 mrd. kroner i 2017, styrke
dette ytterligere fram til 2020 i og med at Enova tilføres nye oppgaver.
2. Utvikle et program for fullskala CCS
på norske industriutslipp i samarbeid mellom Gassnova og Enova hvor
staten aktivt bidrar til realisering av minimum ett fullskala anlegg
for fangst av CO2 innen 2020 med program
og virkemidler for å forsterke denne satsingen fram til 2025.
3. Åpne for at Enova kan støtte næringsaktører
som vil produsere strøm fra fornybar energi til eget forbruk og
som ikke nødvendigvis er koblet til nettet.
4. Utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen
for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for nye store investeringer
i klimavennlig industri i Norge, herunder garantiordninger som ligger innenfor
regelverket om statsstøtte i EØS-avtalen.
5. Etablere sterkere ordninger for pilotering/uttesting
av ny teknologi, herunder demonstrasjonsanlegg, hvor også driftsdeltakelse
inkluderes.
6. Etablere et program for lavutslippsteknologi
for olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger
i olje- og gassnæringen. Programmet bør utvikles i samarbeid med
partene i næringen som en del av eller som et supplement til «veikartet
for høy produksjon og lave utslipp» som partene i næringen nå utarbeider.
Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050
driftes etter et slikt prinsipp.
7. Gjennom Enova legge til rette for overføring
av teknologi for lave utslipp fra oljeindustrien til andre næringer
og til sluttbrukere av olje og gass.
III
Stortinget ber regjeringen:
1. Etablere samarbeid
mellom stat og kommune om utbygging av infrastruktur for landstrøm
ved alle relevante havner.
2. Bidra til at alle fergestrekninger,
der dette er mulig og kan gjennomføres, elektrifiseres innen 2030.
Videre må lavutslippsteknologi vurderes og benyttes. Norges mulighet
for å utvikle de maritime næringsklyngene til å bli verdensledende på
lav- og nullutslippsteknologi innenfor skipsfarten må vektlegges.
3. Etablere et større forsknings- og teknologiprogram
for å utvikle null- og lavutslippsløsninger i maritim sektor.
4. Legge til rette for at LNG (flytende
naturgass) som drivstoff blir mer tilgjengelig for skipsfarten.
5. Etablere landstrøm for alle større havneanløp.
6. Utvikle et program for smarte byer i
Norge gjennom bruk av informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi
for å levere bedre tjenester til innbyggerne, forbedre energieffektiviteten,
kollektivtransporten og avfallssystemene, og bidra til en grønnere
byplanlegging.
IV
Stortinget ber regjeringen:
Fastsette mål og tiltak for å redusere klimautslipp fra
landbruket i dialog med landbruksnæringen, blant annet tiltak for
å øke bærekraftig produksjon av fôr, økt beitebruk, bærekraftig
skogbruk, øke nyplanting, øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse
av GROT (hogstavfall), øke frivillig skogvern. Vurdere å stanse uttak
og andre inngrep i torvmyr.
V
Stortinget ber regjeringen framlegge en stortingsmelding
om den sirkulære økonomien, hvor blant annet følgende utredes nærmere:
1. Omlegging til «Grønn
økonomi» og økt ressurseffektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp og
bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn.
2. Iverksette tiltak som bidrar til at
ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes
til sitt opprinnelige formål.
3. Stille krav til produktdesign og materialbruk,
reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse.
4. Øke målet for materialgjenvinning og
ombruk som vil gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning,
i tillegg til å fremme økonomisk vekst og sysselsetting.
5. Økt utnyttelse av industriens biprodukter
som kan utnyttes til nytt råstoff.
6. Økt bruk av råvarer som stammer fra
gjenvinning av avfall.
7. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og
teknologileverandører ved økt materialgjenvinning.
8. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel.
9. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn.
10. Øke kapasiteten til enkeltprodukter
for å legge til rette for mer leasing og utlån.
11. Utrede de økonomiske og miljømessige
gevinster knyttet til bedre ressursbruk og for økt produkteffektivitet
i form av sparte materialkostnader og et potensial for nye markeder
og produkter.
12. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte
instrumenter, forskning og innovasjon, informasjonsutveksling, frivillige
ordninger og andre insentiver som kan være med på å skape de riktige rammebetingelser
for en sirkulær økonomi.
VI
Stortinget ber regjeringen:
1. Øke klimaforskningen
i Norge betydelig, blant annet ved å la en større andel inngå i
den næringsrelaterte forskningen hvor formålet er lav- og nullutslippsteknologier.
I dag summeres forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsutvikling
til 1,2 mrd. kroner.
2. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen.
VII
Stortinget ber regjeringen:
1. Utvikle et sterkt
norsk lederskap internasjonalt innen fornybar energi og energiinfrastruktur.
2. Opprettholde regnskogsatsingen på et
høyt nivå.
3. Øke garantirammen i GIEKs (Garantiinstituttet for
eksportkreditt) u-landsordning, for å legge til rette for eksport
av norsk fornybarkompetanse.
4. Styrke INTPOW.
5. Opprettholde og forsterke utenlandssatsingen
til et sterkt offentlig eid Statkraft. Dette forutsetter en forutsigbar
og stabil utbyttepolitikk over tid.
6. Vurdere om Statens pensjonsfond utland
også bør kunne investere i unotert infrastruktur for fornybar energiproduksjon.
7. Vurdere hvordan staten i større grad
kan bidra til investeringer i fornybar infrastruktur globalt.
VIII
Stortinget ber regjeringen:
Etablere en kobling mellom klimaloven og styringsmekanismer
for å nå fastsatte utslippsreduksjoner som utslippsmålene i loven
fastsetter. Målene må bli styrende og mer forpliktende enn hva som
har vært i tidligere forlik og bør anvise utslippsbaner for den
enkelte sektor.»
Forslagene I, II, III og VII som er fremsatt
i Dokument 8:51 S (2015–2016), behandles i Innst. 401 S (2015–2016)
om energi, jf. Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken
mot 2030.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St. 25 (2015–2016)
Kraft til endring, som er til behandling i energi- og miljøkomiteen. Komiteen viser
til at mange av forslagene fra forslagsstillerne er ivaretatt der,
og komiteen vil ta stilling til innholdet i disse
forslagene i den sammenheng.
Komiteen viser til Paris-avtalen
som ble vedtatt på klimatoppmøtet «COP21» 12. desember 2015. Komiteen mener
avtalen er et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Komiteen peker
på at det overordnede målet for avtalen er å begrense den globale
oppvarmingen til «godt under 2 grader». I tillegg skal landene arbeide
for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med
førindustriell tid. Avtalen har også et mål om nettonullutslipp
(dvs. balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser)
i andre halvdel av århundret.
Komiteen viser til at dette er
den første rettslig bindende klimaavtalen med reell global deltakelse fra
alle land. Alle land har plikter og rettigheter i den nye avtalen,
og alle land skal ha utslippsmål og rapportere på dem. Avtalen vil
bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner og forsterke arbeidet
med klimatilpasning. Den gir en klar retning for framtidig klimaarbeid,
og inneholder bestemmelser som gjør at innsatsen styrkes over tid.
Det innebærer jevnlig revurdering og styrking av avtalen frem mot
2030.
Komiteen peker på at Stortinget
har vedtatt å knytte seg til EUs rammeverk for utslippsreduksjoner
fram til 2030. Dette innebærer 40 pst. reduksjon i utslipp innen
2030. Komiteen viser til at som en del av en global
og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store
forpliktelser, har Norge et forpliktende mål om karbonnøytralitet
senest i 2030. Dette innebærer at Norge skal sørge for at utslippsreduksjoner
tilsvarende norske utslipp i 2030 skal oppfylles.
Komiteen viser til brev fra Klima-
og miljødepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen,
datert 26. februar 2016 (vedlagt), der statsråden gjennomgår regjeringens
tiltak for å redusere klimagassutslippene. Komiteen mener
målsettingene innebærer at vi må iverksette ytterligere tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til Innst. 401 S (2015–2016) om St. Meld. 25 (2015–2016) Kraft til endring. Flertallet viser
til at spørsmål om målsettinger i ikke-kvotepliktig sektor, herunder
landbruket, skal omtales i fremleggelsen av statsbudsjettet for
2017 under forutsetning av at innsatsfordelingen fra EU foreligger. Flertallet viser
til samme innstilling hvor flertallet har en merknad om utarbeidelsen
av klimalov og synliggjøring av utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig
sektor.
Flertallet viser til den bebudede
stortingsmeldingen om avfallspolitikken, og at denne vil omtale forslag
som fremmes under romertall V.
Flertallet viser til siste års
statsbudsjett, hvor satsingen på klimaforskning er betydelig, og
til Innst. 137 S (2014–2015) om Langtidsplan for forskning og høyere
utdanning 2015–2024.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiminner om at Stortingets klimaforlik
har egne målsettinger for hvor mye av reduksjonene som skal skje
innenlands fram mot 2020. Klimamålet for 2020 innebærer at norske
innenlandske klimagassutslipp skal kuttes ned til 45–47 millioner tonn
i 2020. Dette medlem mener man burde hatt tilsvarende
målsettinger for innenlandske reduksjoner også for 2030, og mener
at norske utslipp burde reduseres med 50 pst. før 2030 sammenlignet
med 1990.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne vil peke på at mange av forslagene fra Arbeiderpartiet
i Dokument 8:51 S (2015–2016) er gode og viktige initiativer for
å ta norsk klimapolitikk et steg fremover. Samtidig vil dette
medlem understreke at det aller viktigste for å redusere
utslippene er den samlede effekten av all politikk som påvirker
klimaet. Dette medlem vil understreke at åpning av
23. konsesjonsrunde, støtte til store veiinvesteringer og forslag
om å skrinlegge regjeringens foreslåtte flyseteavgift, er tiltak
som drar i motsatt retning.
Dette medlem vil peke på at norske
klimagassutslipp økte i 2015, som følge av at norsk klimapolitikk
har vært en fiasko under både den rød-grønne og den blå regjeringen
gjennom snart 30 år. Dette har resultert i at utslippene i Norge
har økt siden 1990, samtidig som de er blitt redusert med om lag
20 pst. i land som Sverige, Danmark og Tyskland. Dette medlem vil
understreke at både den rød-grønne og den blå-blå regjeringen har
ansvar for at utslippene økte med 1,5 pst. i 2015.
Komiteen ser det som
viktig at landbruket aktivt bidrar til å redusere klimautslipp for
å nå de målene vi har satt internasjonalt. Landbruket er sårbare for
klimaendringer, og er en av sektorene som i størst grad vil bli
påvirket av klimaendringer. Det er svært lite dyrket mark i Norge
sammenlignet med de fleste andre land, bare 3 pst. av arealet er
dyrket mark. Komiteen mener derfor det er svært viktig
av hensyn til fremtidige generasjoner at matjord ikke bygges ned,
da det vil være et uopprettelig inngrep. Komiteen viser
videre til at det er viktig med god, effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse,
som legger til rette for økt matproduksjon, økt selvforsyningsgrad samtidig
som klimagassutslippene reduseres.
Komiteen har merket seg at næringen
har satt seg som mål at landbruket skal være fossilfritt innen 2030,
og at det arbeides aktivt med å legge til rette for klimasmart matproduksjon
og en klimapolitikk som fremmer nye løsninger basert på naturens
ressurser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til klimarapporten
som representanter for Klima- og miljødepartementet, Landbruks-
og matdepartementet, Skogeierforbundet, Bondelaget, Norges Bonde-
og Småbrukarlag og Miljøstiftelsen Zero la fram tidligere i år,
og som viser at norsk landbruk har potensial for å kutte 20 pst. av
utslippene, samtidig som produksjonen opprettholdes. Disse
medlemmer mener regjeringen aktivt må legge til rette for
at tiltakene i rapporten kan følges opp i nær dialog med næringen,
blant annet gjennom å øke bærekraftig produksjon av fôr, og tiltak
for å stimulere til økt bruk av norske fôrressurser gjennom økt
beitebruk.
Disse medlemmer mener at skogen
skal utnyttes aktivt i næringsmessig øyemed. Gjennom skogpolitiske
tiltak i Norge vil det være mulig å forsterke skogens positive klimabidrag
parallelt med at det drives aktivt, bærekraftig skogbruk. Det er
også et mål å øke utnyttelsen av hogstavfall (GROT).
Disse medlemmer viser til at
trevirke fra skogen kan brukes i produkter med lang levetid, som bidrar
til å forlenge lagringen av karbon – for eksempel i bygningsmaterialer.
Det kan brukes i stedet for produkter som i dag bruker fossile råvarer.
Samtidig må det drives aktivt skogbruk der det bygges opp ny skog.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ser
det som viktig å legge til rette for frivillig skogvern, og viser
til at skogen er vårt viktigste økosystem på land, og den har en
rekke funksjoner for det biologiske mangfoldet som vi må ta vare
på. Når vi skal vinne kampen mot klimaendringene, er vi avhengige
av et naturmangfold i balanse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det også må vurderes
å stanse uttak og andre inngrep i torvmyr.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette mål og
tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket i dialog med landbruksnæringen,
blant annet tiltak for å øke bærekraftig produksjon av fôr, økt
beitebruk, bærekraftig skogbruk, øke nyplanting, øke karbonopptak i
skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og øke frivillig skogvern.
Det må vurderes å stanse uttak og andre inngrep i torvmyr.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
basert på rapporten «Landbruk og klimaendringer», der regjeringen
foreslår mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp i norsk landbruk,
blant annet tiltak for å øke produksjon av fôr, økt beitebruk, skogbruk,
øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og
økt frivillig skogvern.»
Komiteen vil peke
på at en sirkulær økonomi, en økonomi som bidrar til at ressurser
forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes
til sitt opprinnelige formål, er en betingelse for å lykkes i overgangen
til en lavutslippsøkonomi. En sirkulær økonomi omfatter blant annet
mer ressurseffektive produksjonsprosesser i industrien, utnyttelse
av biprodukter fra industrien til nytt råstoff, og økt ressursutnyttelse
av avfall. I EU har Kommisjonen beregnet at EU går glipp av potensielt
verdifullt sekundært råmateriale: 40 pst. av kommunalt avfall materialgjenvinnes,
37 pst. går til deponi, mens 23 pst. brennes.
Komiteen vil understreke at en
sirkulær økonomi vil gi både flere arbeidsplasser og bidra til økonomisk
gevinst ved siden av å redusere klimagassutslippene.
Komiteen viser til komiteens
merknader i Innst. 9 S (2015–2016), hvor en samlet komité skriver
følgende:
«Komiteen mener det er behov for en helhetlig gjennomgang
av norsk avfallspolitikk i lys av de utfordringer vi har med avfallseksport,
økte materialgjenvinningskrav og de forpliktelser vi vil møte ved en
mer offensiv politikk fra EU, og ber derfor regjeringen legge frem
en melding om avfallspolitikken og den sirkulære økonomien.
Komiteen
foreslår følgende:
'Stortinget ber regjeringen legge
fram en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien.'»
Komiteens medlemmerfra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne vil be regjeringen utrede følgende tiltak nærmere
i stortingsmeldingen om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien:
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen framlegge en stortingsmelding
om den sirkulære økonomien, hvor blant annet følgende utredes nærmere:
1. Omlegging til «Grønn
økonomi» og økt ressurseffektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp og
bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn.
2. Iverksette tiltak som bidrar til at
ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes
til sitt opprinnelige formål.
3. Stille krav til produktdesign og materialbruk,
reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse.
4. Øke målet for materialgjenvinning og
ombruk som vil gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning,
i tillegg til å fremme økonomisk vekst og sysselsetting.
5. Økt utnyttelse av industriens biprodukter
som kan utnyttes til nytt råstoff.
6. Økt bruk av råvarer som stammer fra
gjenvinning av avfall.
7. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og
teknologileverandører ved økt materialgjenvinning.
8. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel.
9. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn.
10. Øke kapasiteten til enkeltprodukter
for å legge til rette for mer leasing og utlån.
11. Utrede de økonomiske og miljømessige
gevinster knyttet til bedre ressursbruk og for økt produkteffektivitet
i form av sparte materialkostnader og et potensial for nye markeder
og produkter.
12. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte
instrumenter, forskning og innovasjon, informasjonsutveksling, frivillige
ordninger og andre insentiver som kan være med på å skape de riktige rammebetingelser
for en sirkulær økonomi.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av
klimaforskning både nasjonalt og internasjonalt. Ikke minst vil
forskning på lav- og nullutslippsteknologier stå helt sentralt for
å kunne nå togradersmålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen:
1. Øke klimaforskningen
i Norge betydelig, blant annet ved å la en større andel inngå i
den næringsrelaterte forskningen hvor formålet er lav- og nullutslippsteknologier.
I dag summeres forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsutvikling
til 1,2 mrd. kroner.
2. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen.»
Komiteen mener at
tydelige og langsiktige målsettinger for utslippsreduksjoner kan
bidra til større forutsigbarhet og vil være viktige styringssignal
til næringslivet, forvaltningen og folkevalgte. Komiteen vil
peke på at en systematisk fremstilling av ulike virkemidler i klimapolitikken
bør være del av en sak for Stortinget om en ny klimalov. Komiteen viser
i den forbindelse til at Stortinget har vedtatt at regjeringen ved
innføringen av en klimalov skal rapportere i de årlige budsjettene
hvordan Norge kan nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050,
og hvordan budsjettet påvirker Norges klimagassutslipp.
Komiteen viser til vedtak om
klimalov i Innst. 401 S (2015–2016) til St. Meld. 25 (2015–2016) Kraft
til endring.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen
av ny klimalov om årlig å synliggjøre utslippsbaner for de ulike
områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke type tiltak
som vil være nødvendig for å nå disse målene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at flere land i Nord-Europa vurderer eller har innført en klimalov. Flertallet viser
til at en klimalov vil gi forutsigbare endrings- og vedtaksprosedyrer,
og at en klimalov dermed legger til rette for helhetlig og langsiktig
styring. Forutsigbare og langsiktige rammevilkår er av stor betydning,
ikke minst for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
understreke viktigheten av en kobling mellom klimaloven og styringsmekanismer
for å nå fastsatte utslippsreduksjoner, og bør videre anvise utslippsbaner for
den enkelte sektor.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen etablere en kobling mellom
klimaloven og styringsmekanismer for å nå fastsatte utslippsreduksjoner
som utslippsmålene i loven fastsetter. Målene må bli styrende og
forpliktende, og skal anvise utslippsbaner for den enkelte sektor.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det
foreliggende forslaget ikke fastslår at vedtatte mål skal ligge
til grunn for klimapolitikken. Disse medlemmer viser
til at å synliggjøre utslippsbaner ikke er tilstrekkelig for å utvikle
en treffsikker politikk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene presentere
et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamålene
for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker
Norges klimautslipp. Dette tilpasses og inngår i oppfølgingen av
en norsk klimalov når den trer i kraft.»
«Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen
av en ny klimalov ta inn bestemmelser i loven som forplikter regjeringen
til årlig å synliggjøre forpliktende utslippsbaner for de ulike
områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak
som vil være nødvendig og som skal gjennomføres for å nå disse målene.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener det må etableres en langt mer effektiv klimapolitikk
mot 2030 – basert på blant annet følgende hovedrammer:
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener en avgjørende
forutsetning for en vellykket klimapolitikk er at målene er klare
og forståelige, slik at borgerne kan følge med og holde politikerne
ansvarlige, og slik at klimamålene er forutsigbare for næringsliv
og beslutningstakere på ulike nivåer og i ulike sektorer.
Disse medlemmer mener derfor
Norge må etablere et eget tidfestet utslippsmål som måles i antall
tonn.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener Norge bør redusere klimagassutslippene fra
norsk territorium med 60 pst. innen 2030 sammenliknet med 1990-nivået.
Det innebærer en utslippsreduksjon i denne perioden på omkring 30 millioner
tonn – fra 49,8 millioner tonn i 1990 til 20,0 millioner tonn i
2020.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette et utslippsmål for
klimagassutslipp fra Norge på maksimalt 20 millioner tonn i 2030.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnemener
at for systematisk å kutte utslippene trengs det nasjonale og sektorvise
mål og tydelig rapportering med hensyn til målene.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser i den forbindelse til Innst. 212 S (2014–2015),
der Stortinget vedtok at Norge skal få en klimalov. En klimalov
vil gi et overordnet bindende rammeverk for systematisk, sektorvis
gjennomføring av vedtatte målsettinger på kort og lang sikt. Lov er
det mest effektive virkemidlet politikerne har for å gjennomføre
politikk. Det er også bakgrunnen for at klimalover innføres eller
planlegges innført i våre naboland.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne vil understreke at produksjon av fossil energi er
selve hovedårsaken til klimaendringene, og at bærebjelken i effektiv
klimapolitikk er å fase ut denne virksomheten. Dette medlem viser
i den forbindelse til Dokument 8:39 S (2013–2014) om å stanse tildelingen
av nye blokker i den 23. konsesjonsrunden, samt Innst. 407 S (2015–2016)
fra energi- og miljøkomiteen, der dette medlem fremmer forslag
om at en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten over en 20-årsperiode
meldes inn som et forpliktende norsk bidrag til Paris-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil også peke på
at råderetten over SPU gir Norge et unikt politisk og økonomisk
handlingsrom i en tid der en svært omfattende global omstilling
må skje svært raskt.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener derfor at Norge bør vedta en opptrappingsplan,
som sikrer at Norge bidrar med minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt
til internasjonale klimatiltak innen 2020, hvor bidrag gjennom FNs grønne
klimafond prioriteres høyt. Dette medlem viser til
Innst. 211 S (2014–2015) om norsk klimapolitikk mot 2030, der dette
medlem fremmet forslag om å «melde som tilleggsforpliktelse
til FNs klimakonvensjon – at Norge skal overføre minst 1 pst. av
brutto nasjonalinntekt til internasjonale klimatiltak innen 2020»,
samt at SPU trekker seg ut av alle investeringer i fossil energi
innen 2020.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen framlegge en stortingsmelding
om den sirkulære økonomien, hvor blant annet følgende utredes nærmere:
1. Omlegging til «Grønn
økonomi» og økt ressurseffektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp og
bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn.
2. Iverksette tiltak som bidrar til at
ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes
til sitt opprinnelige formål.
3. Stille krav til produktdesign og materialbruk,
reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse.
4. Øke målet for materialgjenvinning og
ombruk som vil gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning,
i tillegg til å fremme økonomisk vekst og sysselsetting.
5. Økt utnyttelse av industriens biprodukter
som kan utnyttes til nytt råstoff.
6. Økt bruk av råvarer som stammer fra
gjenvinning av avfall.
7. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og
teknologileverandører ved økt materialgjenvinning.
8. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel.
9. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn.
10. Øke kapasiteten til enkeltprodukter
for å legge til rette for mer leasing og utlån.
11. Utrede de økonomiske og miljømessige
gevinster knyttet til bedre ressursbruk og for økt produkteffektivitet
i form av sparte materialkostnader og et potensial for nye markeder
og produkter.
12. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte
instrumenter, forskning og innovasjon, informasjonsutveksling, frivillige
ordninger og andre insentiver som kan være med på å skape de riktige rammebetingelser
for en sirkulær økonomi.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen etablere en kobling mellom
klimaloven og styringsmekanismer for å nå fastsatte utslippsreduksjoner
som utslippsmålene i loven fastsetter. Målene må bli styrende og
forpliktende, og skal anvise utslippsbaner for den enkelte sektor.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen:
1. Øke klimaforskningen
i Norge betydelig, blant annet ved å la en større andel inngå i
den næringsrelaterte forskningen hvor formålet er lav- og nullutslippsteknologier.
I dag summeres forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsutvikling
til 1,2 mrd. kroner.
2. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fastsette mål og
tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket i dialog med landbruksnæringen,
blant annet tiltak for å øke bærekraftig produksjon av fôr, økt
beitebruk, bærekraftig skogbruk, øke nyplanting, øke karbonopptak i
skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og øke frivillig skogvern.
Det må vurderes å stanse uttak og andre inngrep i torvmyr.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
basert på rapporten «Landbruk og klimaendringer», der regjeringen
foreslår mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp i norsk landbruk,
blant annet tiltak for å øke produksjon av fôr, økt beitebruk, skogbruk,
øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og
økt frivillig skogvern.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene presentere
et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamålene
for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker
Norges klimautslipp. Dette tilpasses og inngår i oppfølgingen av
en norsk klimalov når den trer i kraft.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av
en ny klimalov ta inn bestemmelser i loven som forplikter regjeringen
til årlig å synliggjøre forpliktende utslippsbaner for de ulike
områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak
som vil være nødvendig og som skal gjennomføres for å nå disse målene.
Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen sette et utslippsmål
for klimagassutslipp fra Norge på maksimalt 20 millioner tonn i
2030.
Komiteens tilråding under I fremmes av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av ny klimalov
om årlig å synliggjøre utslippsbaner for de ulike områdene innenfor
ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke type tiltak som vil være nødvendig
for å nå disse målene.
II
Dokument 8:51 S (2015–2016) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eva Kristin Hansen,
Per Rune Henriksen, Åsmund Aukrust, Tone-Helen Toften, Eirik Sivertsen
og Magne Rommetveit om tiltak for å redusere klimautslipp – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til representantforslag 51 S (2015-2016)
fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eva Kristin Hansen,
Per Rune Henriksen, Åsmund Aukrust, Tone-Helen Toften, Eirik Sivertsen
og Magne Rommetveit om tiltak for å redusere klimagassutslipp.
I forkant av Paris gjorde regjeringen en grundig vurdering
av hvordan Norge best kan bidra til å løse de globale klimautfordringene.
I Meld. St. 13 (2014-2015) la vi, i nær dialog med samarbeidspartiene, frem
det som er det norske bidraget til Paris-avtalen. Vårt mål er å
kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Vi legger opp
til felles gjennomføring sammen med EU. Alle land inkludert Norge
skal bekrefte eller oppdatere bidraget innen 2020. Alle land inkludert
Norge skal også rapportere på hvordan vi følger opp klimabidragene
våre.
I tillegg til utslippsmålet på 40 prosent innebærer Paris-avtalen
at land skal bidra til teknologiutvikling og -overføring, kapasitetsbygging
og klimafinansiering. Vi vil bidra på alle disse områdene. Vedtaket
i Paris er i tråd med norske posisjoner og det norske bidraget slik
det fremgår i Meld. St. 13 (2014-2015) er et ambisiøst bidrag. I
Innst. 211 S (2014-2015) støttet Stortinget regjeringens forslag.
I tråd med Meld. St. 13 (2014-2015) har Norge oppnådd
en felles intensjon med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse
av klimaforpliktelsen sammen med EU, med et klimamål på minst 40
prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. En avtale om felles
oppfyllelse med EU vil innebære:
· I kvotepliktig
sektor vil Norge bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner
på 43 prosent sammenlignet med 2005 innenfor EUs kvotesystem.
· Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner
i ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål
for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare EU land.
· EU legger opp til at noen av kuttene
i ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i
EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land.
Norge vil benytte seg av denne fleksibiliteten på lik linje med
EU-land.
Nasjonale utslipp skal i tråd med dette reduseres frem
mot 2030. I Meld. St. 13 (2014-2015) om klimamålet for 2030 peker
Regjeringen ut fem satsingsområder i klimapolitikken:
I Innst. 211 S (2014-2015) ber Stortinget regjeringen
om å komme tilbake til Stortinget "med en sak etter at innsatsfordelingen
er klar, som beskriver hvordan regjeringen vil arbeide for å nå
disse målene". I tråd med Stortingets vedtak vil regjeringen på egnet
måte, etter at innsatsfordelingen er klar, legge frem for Stortinget
resultatet av forhandlingene med EU og hvordan de norske klimamålene
skal nås. Som jeg nevnte i muntlig spørretime 17. februar, vil jeg også
snarlig be Stortingets presidentskap om å få redegjøre om Paris-avtalen
og oppfølgningen av denne avtalen.
I klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011-2012),
har Stortinget lagt til grunn at klimapolitikken skal innrettes
slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen og
gir utslippsreduksjoner i både Norge og i utlandet. Forliket viser
videre til at generelle virkemidler er sentrale i den nasjonale
klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler legger grunnlag
for desentraliserte, kostnadseffektive og informerte tiltak, der
forurenser betaler. På områder som er underlagt generelle virkemidler,
skal det som hovedregel unngås ytterligere regulering. Muligheten
til å benytte andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter
videreføres også i disse sektorene. For eksempel kan raskere utvikling
av ny teknologi i Norge bidra til raskere omstilling til bruk av
mer klimavennlige teknologier.
Klimautfordringen er global. Norges innsats
må derfor bidra til å redusere de samlede globale utslipp av klimagasser.
Ofte er det nettopp slik innsats som best oppfyller klimaforlikets
krav om å oppnå størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen. Klimapolitikken
må også innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon
for innsatsen. Den viktigste utfordringen i årene framover blir
å sørge for at ambisjonsnivået som er nedfelt i Parisavtalen blir
omsatt i tilsvarende mål for nasjonal klimapolitikk og at mål og
innsats styrkes i tråd med avtalens bestemmelser. Det fordrer en
gjennomtenkt politikk – på globalt, europeisk og nasjonalt nivå.
Regjeringen og samarbeidspartiene forsterker klimaforliket
blant annet gjennom økte bevilgninger til klima- og miljøteknologi,
økt satsning på jernbane, forsert utfasing av oljefyring i statlige
bygg med mer.
I dag er over 80 pst. av utslippene underlagt
en pris enten gjennom deltakelse i EUs kvotesystem eller gjennom
betaling av CO2-avgift, eller begge. Grønn
skattekommisjon avleverte sin innstilling i desember og presenterte
mer enn 80 konkrete anbefalinger. Utredningen er på høring frem
til 9. mars 2016. Som en del av oppfølgingen er regjeringspartiene
og samarbeidspartiene enige om å fremme forslag om et grønt skatteskifte
i statsbudsjettet for 2017.
Om lag én tredel av de samlede norske utslippene og
størsteparten av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor stammer fra
transport (veitrafikk, sjøfart og fiske, anleggsmaskiner, traktorer
og lignende). Reduserte utslipp i transportsektoren er ett av regjeringens fem
klimapolitiske satsningsområder. CO2-komponenten
i engangsavgiften er økt i 2016, og vi har skissert en retning for
videre omlegging. Vi har også oppjustert omsetningskravet for biodrivstoff
til 5,5 pst., og vil legge fram en langsiktig plan for videre opptrapping
og overgang til biodrivstoff med bedre bærekraft. For å legge til
rette for at veksten i persontransporten i de største byområdene
tas med kollektiv, sykkel og gange, overoppfyller vi NTP-rammen for
bevilgninger til belønningsordningen for kollektivtrafikk og har
startet inngåelsen av bymiljøavtaler. Sammenliknet med 2015 har
vi økt midlene til gang- og sykkelveier med mer enn 60% til 625
mill. kr i 2016 og vi har innført en ny tilskuddsordning for fylkeskommunale
og kommunale gang- og sykkelveger. Vi forlenget avgiftsfordelene
for nullutslippsbiler til ut 2017, til tross for at klimaforlikets
tak på 50 000 biler ble nådd allerede i april 2015, og vi har gitt avgiftslette
for plug-in hybridbiler.
På jernbanefeltet har vi endelig snudd utviklingen
i det enorme vedlikeholdsetterslepet. Bevilgningene til jernbaneformål
utgjør 21,5 mrd. kr i 2016. Det gir blant annet reduksjon i vedlikeholdsetterslepet
på 0,5 mrd. kr i 2016. Dette vil bidra til å bedre jernbanens driftsstabilitet,
noe som særlig er viktig for godstransporten. De siste årene har
vi videre sett at persontog samlet sett har nådd punktlighetsmålene.
Tiltak i ny nasjonal transportplan vil også kunne bidra til reduserte
utslipp. Som del av grunnlagsmaterialet for ny Nasjonal Transportplan
har regjeringen for første gang bedt transportetatene om å utarbeide
en klimastrategi, der etatene i prioriteringen av investeringsprosjekter
og andre tiltak utelukkende skal legge vekt på omstilling til lavutslippssamfunnet.
Dette kommer i tillegg til at plangrunnlaget prioriteres ut fra
kriterier om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, inkludert ikke-prissatte
konsekvenser. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018-2027
legges fram våren 2017.
Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien
er et annet prioritert innsatsområde i regjeringens klimapolitikk.
Tiltak for teknologiutvikling kan ha overføringsverdi globalt og
dermed bidra til utslippsreduksjoner også i andre land. Ved å stimulere
til utviklingen av nye lavutslippsløsninger kan vi bidra til å gjøre
forskjell globalt og vi kan fremme norsk næringslivs grønne konkurransekraft.
Vi har allerede gjennomført store økninger i Klima- og energifondet siden
regjeringen tiltrådte. Fondet er nå på 67,75 milliarder. Det er
17,75 milliarder kroner mer enn ambisjonen fra klimaforliket. Som
en del av satsingen har vi også styrket Innovasjon Norges miljøteknologiordning
betraktelig i 2016. Regjeringen følger også opp et anmodningsvedtak
fra Stortinget om å utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det
offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære
sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering av teknologi.
Regjeringen følger også opp Stortingets vedtak om å forberede opprettelsen av
Fornybar AS ("Greenfund"). Fondet skal sammen med private kunne
investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi,
herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring,
transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport
og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser,
og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning
over tid.
I 2016-budsjettet satser Regjeringen videre
på CO2-håndtering. Det er bevilget 65
mill. kroner til arbeid med videre studier av muligheter for fullskala demonstrasjonsanlegg
for CO2-håndtering i Norge. Gassnova
la frem sine idéstudier for fullskalaprosjektet i mai 2015, og har
deretter inngått avtaler med Norcem Brevik, Yara Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten
i Oslo (Klemetstrud) om videre mulighetsstudier. Studiene planlegges
fullført sommeren 2016. Regjeringen har også bevilget 125 mill. kroner
til å bidra til å realisere et europeisk fullskala CO2-håndteringsprosjekt under Horisont 2020-programmet,
jf. Prop. 1 S. (2014-2015). Vi har også økt innsatsen på utvikling
og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering
i CLIMIT-programmet i tillegg til fortsatt aktivitet på teknologisenteret
på Mongstad.
Flere av punktene i representantforslaget går
inn på detaljerte tiltak på områder som allerede er dekket med støtteordninger
gjennom Enova. Regjeringen er opptatt av en overordnet styring av
Enova for å sikre en slagkraftig satsing, men mener det er viktig
at Enova får ta enkeltbeslutninger basert på faglige vurderinger.
For eksempel har Enova utlyst støtte til landstrøm for skip og ladeinfrastruktur
til elbiler. Enova har blant annet programmer for støtte til biodrivstoffproduksjon,
energi- og klimatiltak på skip og utvikling av energi- og klimateknologi
både i fastlandsindustri, maritim sektor og innen olje og gass.
I tillegg til dette har Regjeringen en historisk satsing på det
grønne skiftet i skipsfarten. Det er med virkning fra den tid Finansdepartementet
bestemmer vedtatt å sette elavgiften for skip fra 16 til 0,48 øre/kWh.
Finansdepartementet avklarer nå sammen med Nærings- og fiskeridepartementet
spørsmål om notifikasjonsplikt til ESA. Dette gjelder både ved bruk
av landstrøm og ved lading av skip med batteridrift. Regjeringen
har lagt fram tiltak for grønn skipsfart i Maritim strategi og tiltak
for styrking av nærskipsfarten i Nasjonal havnestrategi. Vi er i
gang med å fase inn lav- og nullutslippsteknologi i ferjetrafikken.
En forsterket satsing på bioøkonomien og klimatiltak
i skogen kan gi bidrag både til økt lager av karbon i norske skoger
og reduserte utslipp i andre sektorer, samt nye arbeidsplasser.
Vi følger opp klimaforlikets punkter om klimatiltak i skogen, og
har i tillegg satt i verk nye tiltak for å redusere utslippene fra myr.
Regjeringen har også besluttet at det skal utarbeides en nasjonal
bioøkonomistrategi.
Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodning om
å legge frem en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære
økonomien.
Regjeringen fremmer nå forslag om ny lov om offentlige
anskaffelser. Forslaget inneholder en helt ny miljøbestemmelse som
vil bidra til å styrke klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser
som et viktig bidrag til det grønne skiftet.
Kunnskap er avgjørende for å løse klimaproblemet.
Det er behov for mer forskning på hvordan konsentrasjonen av klimagasser
i atmosfæren kan begrenses, særlig forskning på teknologier som
kan bidra til den nødvendige omstillingen. Regjeringen har en omfattende
satsning på klimaforskning, og bevilgningen til Forskningssentrene
for miljøvennlig energi (FME) ble betraktelig styrket i 2016-budsjettet.
Forskningsinnsatsen for klima, miljø og miljøvennlig
energi er styrket som ledd i oppfølgingen av langtidsplanen for
forskning og høyere utdanning, senest blant annet med økte bevilgninger
FME-ordningen. Samtidig som vi utvikler den grunnleggende klimaforskningen
må et større fokus rettes mot å fremme overgangen til lavutslippssamfunnet.
Det er stort behov for forskning som kan bidra til å løse klimaproblemet.
Det kan også bidra til å styrke grønn konkurransekraft i norsk næringsliv.
Klimautfordringen er global og må over tid møtes
med tiltak i alle land. Parisavtalen er tydelig på at det er stort
behov for finansiering av klimatiltak i utviklingsland for å gjennomføre
ambisjonene. Regjeringen satser betydelig på klimatiltak i utviklingsland.
Klima- og skogsatsingen er på om lag 2,8 mrd. kroner i 2016. På
klimatoppmøtet i Paris annonserte min forgjenger Tine Sundtoft at
satsingen skal videreføres til 2030. I Paris forlenget vi også skogpartnerskapet
med Brasil, og sammen med Tyskland og Storbritannia inngikk vi en
ambisiøs skogavtale med Colombia. Det bevilges også 470 mill. kroner
til fornybar energi i utviklingsland i 2016. Regjeringen har ønsket
å dreie innsatsen innenfor fornybar energi mer i retning av private
investeringer. Kapitaltilførselen til Norfunds investeringer i fornybar
energi har derfor blitt økt i budsjettet for 2016. Det er gitt tilsagn om
1,6 mrd. til Det grønne klimafondet mellom 2015-2018. Norge vil
kunne øke sitt bidrag innen 2020, med mulighet for en dobling, dersom
fondet sikrer verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse
i utviklingsland.Vi arbeider også med å
videreutvikle ordningene for kvotekjøp for perioden etter 2020 gjennom
et nytt globalt fond, Transformative Carbon Asset Facility. Målet
er et mest mulig effektivt virkemiddel for samarbeid mellom land
om reduksjon av utslipp av klimagasser som kan bidra tilå heve ambisjonene under en ny klimaavtale.
Regjeringen vil legge fram forslag til en klimalov for
Stortinget i inneværende stortingsperiode i tråd med Stortingets
vedtak nr 475, hvor Stortinget ber om at loven fastsetter nasjonale
utslippsmål for 2030 og frem mot 2050, samt regulerer hensiktsmessige rapporterings-
og styringsmekanismer mellom regjering og Storting på klimaområdet.
Forslag til lov vil bli sendt på høring våren 2016.
Global oppvarming er en stor utfordring. Å stoppe oppvarmingen
i tråd med FNs mål er en global oppgave som vil bli svært krevende.
En verden med en aktiv klimapolitikk med prising av utslipp kan
også skape nye muligheter. Vi skal omstille Norges økonomi i grønn
retning. Våre tiltak må bidra til å redusere utslipp hjemme og ute,
og vil kreve ny eller forbedret teknologi. Samspill mellom myndigheter
og næringsliv kan bidra til utvikling av nye løsninger som også
kan gi grunnlag for ny verdiskapning og nye, lønnsomme arbeidsplasser.
For å bedre slike muligheter arbeider Regjeringen med en strategi
for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet. Et ekspertutvalg
bestående av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer vil legge fram forslag
til denne strategien.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 7. juni
2016
Ola Elvestuen |
leder og ordfører |