Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Iselin Nybø, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn om en helhetlig tros- og livssynspolitikk
Dette dokument
- Innst. 220 S (2015–2016)
- Kildedok: Dokument 8:25 S (2015–2016)
- Dato: 29.03.2016
- Utgiver: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding om en helhetlig politikk for tros- og livssynsfeltet i Norge.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Svein Abrahamsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til representantforslaget.
Komiteen mener at hendelser og forhold i det norske samfunn tilsier en mer helhetlig politikk på tros- og livssynfeltet. Komiteen viser til at tro og livssyn berører mange samfunns- og politikkområder, og mener det er viktig med en bred offentlig debatt om en helhetlig politikk på området.
Komiteen understreker viktigheten av at staten fortsatt skal føre en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk som sikrer religionsfrihet og likebehandling innenfor rammen av sentrale prinsipper i det norske samfunnet som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.
Komiteen viser til NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, som gir viktige innspill til en gjennomgang av og debatt om livssynsfeltet.
Komiteen understreker at Den norske kirke både historisk og kulturelt står i en særstilling, og at det gjennom grunnlovsendringen i 2012 slås fast at den skal være Norges folkekirke.
Komiteen støtter utarbeidelse av en stortingsmelding om tros- og livssynsfeltet i Norge, jf. også statsrådens svarbrev 2. februar 2016.
Komiteen vil understreke behovet for en god religionsdialog. Tro og livssyn berører mange samfunnsområder.
Komiteen vil peke på at åpen, bevisst og respektfull dialog mellom ulike religioner er et viktig redskap for å bygge relasjon og forståelse, og at en felles samtale om en felles virkelighet er nødvendig for å gi god integrering og samhandling.
Komiteen vil understreke at Den norske kirke fortsatt har en særlig tilknytning til staten, jf. Grunnloven § 16 og henvisningen til at «(…) Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke». Komiteen vil understreke at rollen som folkekirke gir Den norske kirke en del plikter som de andre trossamfunnene ikke pålegges. Komiteen vil blant annet vise til at endringene i grunnskoleloven når det gjelder trosopplæring, og endringer i kristendomsfaget i skolen gjør at skolen ikke lenger har ansvar for trosopplæring, noe som har medført at Den norske kirke har fått et forsterket ansvar for trosopplæring. Andre trossamfunn får på lik linje offentlig støtte til å utøve trosopplæring. Videre har Den norske kirke krav om både nasjonal og lokal tilstedeværelse på en helt annen måte enn det som gjelder andre trossamfunn.
Komiteen viser til at det har blitt utarbeidet flere utredninger de siste årene som kan være relevante som bakgrunn for en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk, og viser spesielt til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014. Denne berører blant annet temaer som nasjon og minoriteter, fellesskap, ytringsfrihet og kulturelt mangfold.
Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg II 25. juni 2010 satte ned tros- og livssynspolitisk utvalg, det såkalte Stålsett-utvalget. 7. januar 2013 leverte de NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Disse medlemmer understreker at utvalgets utgangspunkt var å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten slik den er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett, menneskerettigheter og det norske samfunn som demokrati og rettsstat. Det har gått over 3 år siden Stålsett-utvalget leverte sin utredning og sine forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Disse medlemmer mener det er underlig at det først er etter at det ble fremmet et representantforslag i Stortinget, at regjeringen bestemte seg for å lage en stortingsmelding.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:25 S (2015–2016) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Iselin Nybø, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn om en helhetlig tros- og livssynspolitikk – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 29. mars 2016
Trond Giske | Tone Merete Sønsterud |
leder | ordfører |