I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
gi fylkene/regionene et tidsavgrenset politisk prosjektansvar i
perioden 2017–2021 for å utvikle mer samlokalisering av lokale helsetilbud,
styrke akuttmedisin og akuttpsykiatri lokalt, bistå i utvikling
av legevaktene, implementere velferdsteknologi, innovere mer i primærhelsetjenesten, drive
fram flere kliniske studier lokalt og være samhandlingsaktør særlig
for ideelle/private helsetilbydere regionalt.
2. Stortinget ber regjeringen om årlig
å stille til disposisjon en samlet investeringsramme på 1 mrd. kroner
for perioden 2017–2021 som fylkene/regionene får ansvar for å fordele
til interkommunale legevaktprosjekter, helsehus, alarmsentraler
m.m. basert på lokale søknader. De beste prosjektene vinner, uansett
fylke/region.
3. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et
større ansvar for innovasjon i helse knyttet til ideelle aktører
og frivillige organisasjoner for å imøtekomme endringer i anskaffelsesregelverket
fra 2016.
4. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et
særlig ansvar for å utvikle modeller for regionalt offentlig-privat
og offentlig-frivillig samarbeid (OPS/OFS) innen rehabilitering
og habilitering – og delegere et avgrenset økonomisk ansvar for
å inngå behandlingsavtaler.
5. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene ansvar
for forsøk knyttet til formidling og forvaltning av hjelpemidler,
hvor hjelpemidler i offentlige og private rehabiliteringsinstitusjoner implementeres
og hvor formidlingsmodeller prøves ut. Målet må være færre hjelpemidler
på lager og i garasjer – og flere i bruk.
6. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene ansvar
for forsøk med å prøve ut utlånsordninger for velferdsteknologi
og medisinskteknisk utstyr til kommuner.
7. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et
særlig ansvar for å utvikle nye fagskoletilbud i velferdsteknologi
og hverdagsrehabilitering i praksisnære løp med kommunene og særlig rettet
mot å virke i hjemmebaserte tjenester. Utdanning og praksis fra
helsefaglig yrkesutdanning som helsefagarbeider, helsesekretær, fotpleier,
tannpleier og aktivitør er særlig relevant bakgrunn.
8. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et
særlig ansvar for å etablere kompetanse som gjør at kommunene, interkommunale
selskaper (IKS), lokale helseklynger og lokale/ideelle aktører knyttet
til helse og velferd bedre settes i stand til å nyttiggjøre seg
virkemiddelapparatet (virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI),
InnoMed, klyngene, regionale forskningsfond (RFF) og offentlige
og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)).
9. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et
særlig ansvar for å sørge for anskaffelser av pilotmodeller for
tjenesteutvikling fra sosiale entreprenører, hvor målet er at det
offentlige skal få tilgang til og dernest kjøpe og implementere
de beste modellene.
10. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene
et særlig ansvar for å utvikle mobile helsetilbud rettet mot ungdom,
slik som blant annet Nordland fylkeskommune har utviklet den nasjonale
og autoriserte tjenesten Klara Klok.»
Forslagsstillerne viser til at norske helsetjenester er
blant de beste i verden, målt både i overlevelse, levealder, ressursinnsats
og geografisk fordeling. Men Norge står foran store utfordringer
knyttet til en økende spesialisering, ny og persontilpasset medisinering,
ny medisinsk teknologi, ny bioteknologi, ny sensorteknologi, digitalisering
og ikke minst en aldrende befolkning som i mindre grad enn unge
er mobile – de må i hovedsak få tjenester nært der de bor. Dette vil
være utfordrende både når det gjelder prioriteringer, investeringer
og organisering fram mot 2040.
Forslagsstillerne mener at for framtidens utfordringer
er det viktig å styrke primærhelsetjenesten lokalt og tenke helhet
i de tjenestene som utvikles. Dette er selve fundamentet for å bygge robusthet
med hensyn til å håndtere de akutte situasjonene.
Videre påpeker forslagsstillerne at det mest akutte
i norsk helsesektor ikke er hvilke 4–5 lokalsykehus som står i fare
for å miste akuttkirurgi, men hvordan samfunnet skal organisere akuttmedisin
og psykiatri i en kommunestruktur som stammer fra en tid det knapt
fantes sykebiler.
De neste fem årene i norsk helsesektor er de
viktigste de neste femti årene, og forslagsstillerne viser til at
det er nå landet har tid og penger til å organisere seg for å møte
framtida. Helsesektoren blir mer spesialisert, ja, men også mer
allmenn. Norge trenger allmennmedisin og akuttmedisin i kombinasjon
med ny teknologi, bedre organisering og at noen får et ansvar. Særlig
for det viktige «venterommet» – det som i dag hverken kommuner eller
sykehusene helt tar ansvar for og som de neste årene skal håndtere en
stadig større andel eldre i distriktene.
For å få fart på strukturering av og investeringer i
primærhelsetjenesten samt i akuttmedisin og psykiatri regionalt,
styrke rekrutteringen til ulike helsefag lokalt og ta et politisk
ansvar for standardisering og implementering av ny teknologi, vil
forslagsstillerne gi fylkene/de nye regionene et politisk prosjektansvar
i perioden 2017 til 2021.