I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
styrke utlendingsmyndighetenes saksbehandlingskapasitet i Kirkenes
slik at det raskt kan avklares hvem som har rett til opphold i Norge.
2. Stortinget ber regjeringen opprette
eget UDI-kontor på Storskog som innen 48 timer kan sende tilbake
personer som ikke har rett til asyl i Norge, jf. utlendingsloven
§ 32.
3. Stortinget ber regjeringen etablere
et apparat i Kirkenes for iverksettelse av utvisningsvedtak. Det
opprettes en luftbro fra Kirkenes direkte til de viktigste avsenderlandene
for ubegrunnede asylsøkere, som sikrer hurtig uttransportering av personer
som ikke har rett til opphold i Norge.
4. Stortinget ber regjeringen stille ekstra
midler til rådighet for Sør-Varanger kommune for å sette kommunen
i stand til å håndtere den ekstraordinære situasjonen knyttet til
asylsøkere.
5. Stortinget ber regjeringen styrke dialogen
og samarbeidet med Russland.
6. Stortinget ber om at regjeringen raskest
mulig og i dialog med Russland sørger for at avtalen om tilbaketaking
av 8. juni 2007 (trådte i kraft 1. desember 2008) kommer til anvendelse
for personer som ikke har rett til opphold i Norge.
7. Stortinget ber regjeringen styrke politibemanningen
i Øst-Finnmark politidistrikt slik at politiet kan håndtere tilstrømningen
av asylsøkere uten at det ordinære politiarbeidet i politidistriktet
blir skadelidende.
8. Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet
med bygging av ny grensestasjon på Storskog.»
I dokumentet vises det til at det høsten 2015
har utviklet seg en svært krevende situasjon i Sør-Varanger kommune
i Øst-Finnmark fordi tilstrømningen av asylsøkere over grensekontrollstedet
ved Storskog har økt dramatisk.
Forslagsstillerne understreker i dokumentet
at nasjonale hensyn nå fordrer raske og konstruktive løsninger,
og at staten har et uomtvistelig ansvar for situasjonen.
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av bakgrunnen for forslaget.
Komiteen sendte 17. november 2015 forslaget
til Justis- og beredskapsdepartementet ved statsråd Anders Anundsen
for vurdering. Statsrådens uttalelse i brev av 24. november 2015
følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Øystein Langholm Hansen, Stine Renate Håheim, Stein Erik
Lauvås og Helga Pedersen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar
Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar
Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti,
Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre,
André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
viser til Representantforslag 14 S (2015–2016) om strakstiltak for
å håndtere den sterkt økende asyltilstrømningen ved grensekontrollstedet
Storskog.
Komiteen finner grunn til å påpeke
at flyktningkrisen er internasjonal, og at den først og fremst må
løses i samarbeid med andre. Norge må bidra til en fredelig løsning
i Syria og styrke den humanitære innsatsen i nærområdene.
Komiteen påpeker at det høye
antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge på prøve.
Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale konvensjoner.
Komiteen understreker at en generell
effektivisering og forenkling av regelverk og praksis for behandling
av asylsøknader ikke må svekke asylsøkernes rettssikkerhet.
Komiteen understreker at Europa
nå opplever en historisk stor tilstrømning av flyktninger og migranter.
Også pågangen av personer som søker asyl i Norge, har økt kraftig
de siste månedene. Komiteen finner grunn til å gjenta at
Norge mottok flere asylsøknader i oktober 2015 alene enn i de første
åtte månedene i 2015, og per 31. oktober 2015 hadde det kommet ca. 22 000
asylsøkere totalt, dvs. over 12 000 flere enn på samme tidspunkt
i fjor.
Komiteen er gjennom de siste
ukene orientert om at det kommer mange asylsøkere over Storskog
i Øst-Finnmark, og manglende mottakskapasitet – særlig i Nord-Norge
– er og har vært en betydelig utfordring.
Komiteen har merket seg at slik
situasjonen nå har vært og er i Øst-Finnmark med høye ankomster
av asylsøkere over Storskog grensestasjon, arbeides det med å sikre
innkvartering i et grensenært område, slik at det er tilrettelagt
for en rask og minst mulig ressurskrevende prosess i de tilfellene
hvor det er stor sannsynlighet for at resultatet vil bli bortvisning
tilbake til Russland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, påpeker at det allerede 19. november
2015 ble inngått en tverrpolitisk avtale med innstramningstiltak
for å begrense tilstrømning av alle de som ikke har et reelt behov
for beskyttelse. 161 av 169 stortingsrepresentanter står bak denne
avtalen.
Flertallet støtter at avtalens
parter i avtalen er enige om å gi politisk støtte til iverksettelse
av umiddelbare tiltak for å begrense ankomst av mennesker uten rett
til beskyttelse, og om å fortsette samtaler om tiltak for å møte
kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting, og for å forbedre
integreringen av personer med rett til opphold.
Fra avtaleteksten gjentar komiteen at
det har vært viktig å sikre retur av personer med åpenbart grunnløse
asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden,
og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende
fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Komiteen støtter at
det skal sikres tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur
av personer som ikke har rett til opphold i Norge.
Komiteen støtter at regjeringen
har sikret at både Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet
(PU) har fått anledning til å overskride budsjettene (overslagsbevilgning).
Komiteen støtter også at UDI
både avlastes og styrkes ved at det hentes inn jurister og annet nøkkelpersonell
fra andre offentlige etater.
Videre vil komiteen påpeke at
det fra avtalen er enighet om at det opprettes en ordning med direktefly
til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere
uten reelt beskyttelsesbehov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, henviser til asylavtalen inngått
19. november 2015 – og refererer ikke avtalen i sin helhet. Avtalen
er vedlagt innstillingen.
Komiteen finner grunn
til å understreke at i forrige uke var minst 40 tjenestepersoner
fra PU på plass i Kirkenes for å håndtere ankomstene i Sør-Varanger
og at det var 150 personer i UDI som arbeidet med å behandle asylsøknader.
Komiteen verdsetter at sakene
fra Storskog prioriteres og behandles løpende.
Komiteen er orientert om at fra
januar 2016 får UDI ytterligere 125 saksbehandlere i Oslo og 25 i
Trondheim. Komiteen ser positivt på at regjeringen
har sørget for at Øst-Finnmark politidistrikt har fått 24 stillinger,
som nå er besatt, for å kunne håndtere den meget utfordrende situasjonen
på Storskog og i Kirkenes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter at UDI som følge av budsjettavtalen
på Stortinget øker saksbehandlingskapasiteten med om lag 240 årsverk.
Komiteen støtter videre
at Ankomstsenter Finnmark i Sør-Varanger ble offisielt åpnet onsdag
11. november 2015.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, påpeker det verdifulle i at partiene i avtalen
forplikter seg til å videreføre samtalene med sikte på å oppnå enighet
om tiltak for å bistå kommunene i den ekstraordinære sitasjonen
de håndterer, med mottak av et høyt antall flyktninger på kort varsel.
Flertallet merker seg at asylsystemet
i Sverige har store utfordringer med å takle mengden asylsøkere
og landet har sett seg nødt til å innføre strakstiltak for å bremse
tilstrømmingen. Ett av tiltakene er grensekontroll av indre Schengen-grense.
Regjeringen må følge nøye med på hvordan våre naboland til enhver
tid håndterer sin nasjonale asylpolitikk.
Komiteen har også merket seg
at regjeringen 24. november 2015 ytterligere iverksetter innstrammingstiltak
som midlertidig grensekontroll på fergerutene mellom Norge og det
europeiske kontinent, samt at grensekontrollen også vil omfatte
andre grenseoverganger hvor dette er hensiktsmessig.
Komiteen har forståelse for at
hensikten er å hindre innreise for personer som ikke har nødvendige
reisedokumenter for innreise i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener regjeringen har håndtert flyktningkrisen
raskt og effektivt. Etter at ankomstene begynte å stige i juni,
fremmet regjeringen en tilleggsproposisjon med økte bevilgninger
allerede 18. september 2015. Siden den gang har det blitt fremmet
tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016 nettopp for å ta høyde for
de økte ankomstene, samt flyktningeforlik om innstramminger i asylpolitikken
i Stortinget og endringer i utlendingsloven for å sikre raskere returer
og mer effektiv håndtering av situasjonen.
I tillegg kommer alle grepene regjeringen har gjort
fortløpende, som nye ankomstsentre, kampanjer i sosiale medier,
midlertidige grensekontroller og midlertidige endringer i plan-
og bygningsloven for raskere opprettelse av nye mottak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke betydningen av at regjeringen raskt og effektivt følger
opp Asylforliket og vil påpeke de store utfordringene som gjelder
kapasitet ved Øst-Finnmark tingrett.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen ikke har handlet raskt og effektivt nok med tanke
på å sette kommunene i stand til å håndtere den store ankomsten
av asylsøkere.
Disse medlemmer mener også at
UDI burde vært styrket så snart omfanget av asylankomster ble klart
og vil påpeke at det har tatt for lang tid før personell fra UDI
var på plass i Sør-Varanger.
Disse medlemmer merker seg at
statsministeren har uttalt at det er krise i mottakskapasiteten
og mener regjeringen må vurdere å bruke fylkesmennenes ressurser
for å opprette krisestab i de fylker dette måtte være nødvendig,
slik at kommunene kan få den bistand det er behov for. Disse
medlemmer merker seg den kritikken som har kommet fram fra
Fylkesmannen angående mottaket i Sør-Varanger.
Disse medlemmer vil også peke
på utfordringen med at enkelte næringsdrivende nå tjener store penger
på å opprette og drive asylmottak. Dette skjer samtidig som kommunene
må legge inn store ekstraressurser til blant annet helsetjenester,
og et stort antall frivillige lag og foreninger legger ned svært
mange arbeidstimer på å bistå asylmottakene i driften.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at forslaget fra representanter fra Senterpartiet ble fremmet
ut fra den ekstraordinære og svært krevede situasjonen som oppstod
ved store asyltilstrømminger over grensekontrollstedet Storskog.
Etter at forslaget ble fremmet, har et bredt flertall på Stortinget
samlet seg om en avtale i 18 punkter hvor flere av dem sammenfaller
med forslagene i Dokument 8:14 S (2015–2016). Denne avtalen er inntatt
i finansinnstillingen. Også Stortingets vedtak om endringer i utlendingsloven
gjennom behandlingen av Prop. 16 L (2015–2016) og den etterfølgende
instruks til UDI om hurtigbehandling av asylsøkere som kommer over
Storskog, ivaretar forslag framsatt i representantforslaget.
Dette medlem er tilfreds med
at Stortinget har handlet effektivt for å bidra til å lette trykket
som asyltilstrømmingen til Sør-Varanger innebærer. Dette er gjort
på en måte som ivaretar de grunnleggende hensyn til at asylsøkere
med krav på beskyttelse får sin sak behandlet på en forsvarlig måte.
Dette medlem viser til at det
er bred enighet om at grensestasjonen på Storskog må fornyes og
bygges ut. I statsrådens svar til komiteen, vises det til at regjeringen
snart vil ta stilling til videre prosess, men uten at dette konkretiseres
i vurdering av tiltak eller tidshorisont. Dette er ikke tilstrekkelig
i den kritiske situasjonen en står oppe i.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet
med bygging av ny grensestasjon på Storskog.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti støtter alle punkter i avtalen
som går på å ruste opp forvaltning og rettsapparat, mottak og intensjonen
om å redusere ankomst av mennesker som ikke har beskyttelsesbehov.
Det er nødvendig for å kunne prioritere kapasitet og ressurser på
personer som har behov for beskyttelse og kommer til å få bli. Så
langt i år har 75 pst. av søkerne fått innvilget opphold. Flere
av avtalepunktene er rene praktiske tiltak, som å sørge for nok
saksbehandlingskapasitet, noe en mer handlekraftig regjering hadde
gjennomført for lenge siden. Dette medlem viser også
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
mer penger til retur av mennesker uten beskyttelsesbehov enn det
regjeringen går inn for.
Dette medlem viser til egne forslag
i budsjettet for 2014 om at regjeringen skulle ta internasjonale
initiativ til å sikre at Dublin-avtalen ikke skulle bryte helt sammen
fordi førsteland sluttet å registrere asylsøkere av frykt for å
bli sittende med hele ansvaret. Det ble nedstemt, og avtalene på
europeisk nivå har brutt sammen. Det er heller ikke kjent at den
norske regjering har tatt noen initiativ til å sikre internasjonal
løsning på en internasjonal krise gjennom andre organisasjoner Norge
er medlem av. Det er sterkt kritikkverdig.
Dette medlem vil påpeke at regjeringen
helt unnlot å ta noen beredskapsmessige foranstaltninger selv om
det var åpenbart for alle at utviklingen rundt Middelhavet, krigen
i Syria, presset og uro i naboområdene, antallet flyktninger som
kom inn i Schengenområdet og det store antallet som ble presset
fra land til land i Europa, på et tidspunkt måtte føre til at langt flere
også ville søke asyl i Norge.
Dette medlem vil påpeke at Røde
Kors satte krisestab i august 2015. Sosialistisk Venstreparti og
Venstre ba om krisemøte i Stortinget i september 2015. Regjeringen
reagerte ikke. I oktober 2015 la regjeringen fram forslag til budsjett uten
noen ansvarlig håndtering av en alvorlig situasjon som allerede
var oppstått. Denne manglende handlekraften og viljen til å se hva
som måtte komme, bidro til kaos, som kun ble dempet av at ansatte
i etatene og frivillige tok ansvar.
Dette medlem viser til at det
politiske flertallet har latt seg presse av den kaotiske situasjonen,
til uforsvarlig lovbehandling og innstramminger som også vil ramme
de som trenger beskyttelse.
Dette medlem viser til at flyktningsituasjonen i
verden i dag er i en krise. For Norge er dette et alvorlig problem,
en akutt utfordring og en stor kostnad. Den krever politisk innsats
og politisk endring. Den krever lederskap og kontroll. Men den krever
også at vi holder hodet kaldt og har perspektivene våre i orden.
Dette medlem slår fast at det
vil bli krevende å huse og integrere alle som har krav på beskyttelse.
Det krever politisk vilje og riktige prioriteringer. Og det krever
at vi starter nå.
Dette medlem påpeker at ingen
av dem vil bli raskere integrert av midlertidige tillatelser eller aldri
å kunne gjenforenes med sine nærmeste. Asylsøkerne skal fortsatt
holdes i passivitet i mottakene. Behandlingstiden på søknadene deres
skal øke. Ikke engang barna får muligheter til en mer meningsfull
hverdag. I tillegg kutter regjeringen i norskopplæringen. Det er
en oppskrift på dårlig integrering og sosiale problemer i framtiden.
Dette medlem mener et forlik
i Stortinget måtte hatt som utgangspunkt å sørge for at mennesker
som åpenbart vil få bli her i landet får sine søknader raskt behandlet,
ikke med en ventetid på en til to år, som nå er varslet.
Dette medlem påpeker at situasjonen
krever at vi tenker nytt om bosetting og viser til egne forslag
i Dokument 8:1 S (2015–2016) om nytt bosettingssystem, fordi ordningen
vi har i dag er dyr, tar årevis, er passiviserende og gjør folk sjuke.
Dette medlem mener barn som søker
asyl må få rett til å gå i barnehage.
Dette medlem mener at de som
venter på å få opphold må få mulighet til å arbeide og forsørge seg
selv i størst mulig grad. Det må slås knallhardt ned på sosial dumping
og arbeidslivkriminalitet, slik at vi unngår segregering i både
bolig- og arbeidsmarkedet. Målet må være at alle blir bidragsytere
og deltakere i det norske fellesskapet. Denne tenkningen er sørgelig
fraværende i innstrammingsavtalen.
Dette medlem mener norskopplæringen
i mottakene må styrkes, ikke svekkes slik regjeringen og flertallet
foreslår.
Dette medlem mener det er uforsvarlig,
unødvendig og udemokratisk at lover som kan ha helt avgjørende betydning
for enkeltmennesker, endres uten vanlige demokratiske prosedyrer.
Uten komitebehandling, høringer og rom for å hente inn motforestillinger,
kort sagt uten de fleste av sikkerhetsventilene for forsvarlig behandling.
Dette medlem viser til at folkerettsjurist Vigdis
Vevstad kaller regjeringens forslag om instruksjonsrett over UNE
«svært urovekkende» og ber om at det ikke vedtas (Dagbladet 17. november
2015). Vevstad er også sterkt kritisk til et annet av regjeringens
forslag, forslaget om å kunne avvise asylsøkere selv om Norge ikke
har noen garanti for at deres søknad om beskyttelse vil bli behandlet
i et annet land. Dette medlem mener det er alvorlig
og burde blitt gjenstand for i det minste noen dagers komitebehandling
når eksperter på feltet mener at det flertallet gjør innebærer «fjerning
av en rettssikkerhetsgaranti».
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt justiskomiteen
og utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget
av 17. november 2015.
Justiskomiteen uttaler følgende i brev av 8. desember
2015:
«Justiskomiteen viser til innstillingen og sine respektive
partiers merknader og har ingen ytterligere merknader.»
Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler følgende
i brev av 9. desember 2015:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til kommunal- og forvaltningskomiteens utkast til innstilling
til Dokument 8:14 S (2015-2016) og har ingen ytterligere merknader.»
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet
med bygging av ny grensestasjon på Storskog.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:14 S (2015–2016) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni og Trygve
Slagsvold Vedum om strakstiltak for å håndtere den sterkt økende asyltilstrømningen
ved grensekontrollstedet Storskog – vedlegges protokollen.
Jeg til representantforslag i Dokument 8:14
S (2015–2016) vedrørende strakstiltak for å håndtere den sterkt
økende asyltilstrømningen ved grensekontrollstedet Storskog.
Jeg vil innledningsvis også vise til:
stortingsbehandlingen
av regjeringens forslag i Prop. 16 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven
(innstramminger)
avtalen som ble inngått 19. november.2015
mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre om Tiltak for å møte flyktningkrisen
Flere av representantenes forslag berører ovennevnte.
Nedenfor følger min nærmere vurdering av forslagene.
Regjeringen vurderer fortløpende behovet for saksbehandlingskapasitet
i Kirkenes.
Utlendingsmyndighetenes generelle saksbehandlingskapasitet
i Kirkenes er allerede styrket betraktelig.
Om lag 15 saksbehandlere fra UDIs asylavdeling
vil bli utplassert i Kirkenes snarlig, og flere er allerede til
stede. Saksbehandlerne skal jobbe med å intervjue søkerne forløpende
i Kirkenes. Hensikten er raskt å identifisere personer som vil få
avslag og som skal returneres hvis de ikke forlater riket frivillig.
Det er vurdert som mest effektiv arbeidsmetode at de fleste vedtakene
blir fattet i Oslo, og at sakene og vedtakene overføres elektronisk.
Det er opprettet en egen vaktordning som håndterer hastesaker fortløpende
i Oslo.
Politiet har også styrket kapasiteten betydelig. Politiets
utlendingsenhet (PU) har sendt om lag 40 saksbehandlere til Kirkenes,
og det er etablert en egen registreringsenhet der. PU har videre bidratt
med opplæring innenfor bort- og utvisningssaker til lokalt politi,
slik at det raskt kan identifiseres personer som ikke har rett på
opphold eller beskyttelse i Norge.
Politidirektoratet tildelte i oktober midler
til Øst-Finnmark politidistrikt til bl.a. 24 politistillinger med
6 måneders varighet. Dette tiltaket er foreslått videreført i 2016,
jf. tilleggsnummeret til Prop. 1S (2015-2016). Det er også lagt
opp til at de politidistrikt og særorgan som bidrar med ressurser
til Øst-Finnmark vil bli kompensert for dette.
Justis- og beredskapsdepartementet har også
gitt Politidirektoratet i oppdrag å etablere særskilt tilrettelagt
innkvarteringstilbud i Øst-Finnmark politidistrikt lokalisert i
grensenært område, slik at det er tilrettelagt for en rask og minst
mulig ressurskrevende prosess og rask retur, jf. også Prop 16 L
(2015–2016).
Jeg viser for øvrig til regjeringens forslag
i Prop. 22 S (2015–2016).
Det jobbes kontinuerlig med å redusere saksbehandlingstiden,
slik at asylsøkere som ankommer fra Russland og ikke har beskyttelsesbehov kan
returneres så raskt som mulig. UDI har i dag representanter på grensestasjonen
på Storskog som bistår politiet med informasjon og ved registrering
av asylsøkere. UDI skal også ha saksbehandlere på grensestasjonen
når det er behov for det.
Asylsøknader fra personer som har hatt opphold i
en stat eller et område hvor vedkommende ikke var forfulgt, vil
bare unntaksvis bli undergitt realitetsbehandling.
Norske myndigheter er avhengige av at myndighetene
i det enkelte mottakerlandet aksepterer sine borgere ved tvangsretur
som skissert i forslaget. På norsk side er det allerede etablert nødvendig
kapasitet til flere tvangsreturer, men det er utfordrende å få mottakerlandet
til å akseptere det omfanget vi ønsker oss.
De fleste som ankommer over Storskog skal planlegges
returnert til Russland, men noen må sannsynligvis returneres til
sitt hjemland. Det er allerede vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig
å opprette en luftbro, i betydningen jevnlige flygninger og da fortrinnsvis
chartere, til ulike bestemmelsessteder fra Kirkenes. På nåværende tidspunkt
er ikke dette tiltaket ansett hensiktsmessig av praktiske og ressursmessige
grunner. Det er blant annet utfordrende at ikke alle flyplassene
ved Kirkenes, Vadsø eller Vardø er godkjent for langdistanseflygninger
etter hva vi får opplyst, og det er spørsmål om en luftbro fra disse
lokasjonene vil være kostnadseffektivt. Departementet vurderer imidlertid
alle forhold løpende for å sikre mest mulig effektiv returpolitikk.
Forslaget er forelagt Kommunal- og moderniseringsministeren
som har det konstitusjonelle ansvaret for det angjeldende området.
Han uttaler følgende:
«Skjønnsmidlene bevilges over rammetilskuddet og
skal komme kommunene til gode. Deler av skjønnsrammen går til kommuner
og fylkeskommuner som får store og utforutsette utgifter i løpet
av budsjettåret. Hovedsakelig gjelder dette skader på kommunal og
fylkeskommunal infrastruktur etter flom, ras og annen naturskade.
Kommunal-
og moderniseringsdepartementet har imidlertid tidligere åpnet for
at skjønnsmidler også kan brukes til å kompensere for utgifter grunnet
andre ekstraordinære hendelser, bl.a. ved nedbemanning i hjørnestensbedrifter
med påfølgende ledighet. På samme måte er departementets vurdering
at det er mulig å gi noe kompensasjon til kommuner som har helt
ekstraordinære utgifter som følge av asyl- og flyktningsituasjonen.
Retningslinjene åpner derfor for at kommunen kan sende en søknad
om midler via fylkesmannen.»
Forslaget er forelagt Utenriksministeren som
har det konstitusjonelle ansvaret for det angjeldende området. han
uttaler følgende:
«Utfordringene knyttet til den økende asyltilstrømmingen
over vår grense med Russland i nord må løses i samarbeid med Russland. Regjeringen
legger stor vekt på dialogen med russiske myndigheter, og har arbeidet
systematisk for å finne løsninger i samarbeid med Russland. Saken
er tatt opp på utenriksministernivå, og følges opp gjennom løpende
dialog i tekniske, diplomatiske og politiske kanaler. Dette er i
tråd med etablert praksis og etter enighet med russisk side. Dialogen
med russiske myndigheter er konstruktiv. Regjeringen vil videreføre
den tette dialogen med russiske myndigheter gjennom hensiktsmessige
kanaler.»
Forslaget er forelagt Utenriksministeren som
har det konstitusjonelle ansvaret for det angjeldende området. han
uttaler følgende:
«Regjeringen benytter de muligheter til retur som
ligger i vårt avtaleverk med Russland. Flere personer er blitt returnert
i henhold til avtalen i løpet av de siste månedene. Norske myndigheter er
i dialog med russiske myndigheter for å sikre at avtalen utnyttes
fullt ut.»
Jeg viser til svar under forslag 1.
Justis- og beredskapsdepartementet mottok 30. september
2015 endelig rapport av ekstern konsulent for konseptvalgutredning
for grensestasjon og grensekontrolltjenester på Storskog. Regjeringen
vil snarlig ta stilling til videre prosess, og informere Stortinget
om dette på egnet måte.
Flyktningkrisen er internasjonal, og må først
og fremst løses i samarbeid med andre. Norge må bidra til en fredelig
løsning i Syria, og styrke den humanitære innsatsen i nærområdene.
Det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge
på prøve. Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale
konvensjoner. En generell effektivisering og forenkling av regelverk
og praksis for behandling av asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes rettsikkerhet.
Avtalens parter er enige om å gi politisk støtte
til iverksettelse av umiddelbare tiltak (I) for å begrense ankomst
av mennesker uten rett til beskyttelse, og om å fortsette samtaler
om (II) tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak
og bosetting, og (III) for å forbedre integreringen av personer
med rett til opphold.
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enige om:
1. Prioritere arbeidet
med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad,
og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt
på tilstrømningen fremover. Stortinget ber regjeringen kontinuerlig
sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser
for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse
av straffedømte utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes
derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.
Stortinget
ber regjeringen vurdere endring i forskrift til utlendingsloven
for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har
beskyttelsesbehov.
Stortinget ber regjeringen intensivere
samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur
av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte
flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke
dialogen med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere
ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere
returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning
og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for
ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig
å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag
til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser
med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med
nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som
blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg
av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres
til opprinnelseslandet ved avslag.
2. Sikre retur av personer med åpenbart
grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag
på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre
tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette
retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI
og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med
retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.
3. Avlaste og styrke
UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige
etater. Alle relevante offentlige etater må bidra inn i arbeidet.
Sikre effektiv
saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom
UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv
og hensiktsmessig saksbehandling.
UDI bør vurdere å innføre ordning med registrering
etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en
registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende
informasjon om seg selv.
4. Suspendere utlendingsforskriften § 8-2
inntil videre. (15-månedersregelen).
Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn
til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering,
og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.
5. Dersom grunnlaget
for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske,
sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, kan utlendingsmyndighetene
uten ugrunnet opphold starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen til
de som fikk opphold på slikt grunnlag.
6. Sørge for at nivået på ytelsene til
asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk
attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene
må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å
hindre misbruk av ordningene.
Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig
grad erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får
betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker
for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som
forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor
å kjøpe mat.
7. Regjeringen bes arbeide
med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme
nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver
i mottak må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne
selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt
incentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen.
Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene
organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige
aktører bidrar mer.
8. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot
menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere
uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand forventes
å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.
9. Det opprettes en ordning med direktefly
til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere
uten reelt beskyttelsesbehov.
10. Stortinget ber regjeringen legge spesiell
vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget
ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk
barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap,
eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler
der det er ledig kapasitet.
11. Stortinget ber regjeringen om å øke
bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene
kan øremerkes til saksbehandlingskapasitet i Middelhavsland som
er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik at flere av de som kommer
får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for
forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.
12. Regjeringen bes nøye overvåke utvikling
i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på allokere norsk innsats
der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.
13. Stortinget ber regjeringen fremme et
lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid
ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov
skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen
skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse
av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid
ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges
frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.
14. Stortinget ber regjeringen fremme et
lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere
og flyktninger.
15. Stortinget ber regjeringen arbeide
for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere
i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes
ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur.
Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
16. Stortinget ber regjeringen i løpet
av våren 2016 igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav
for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid
og aktivitet.
17. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge
for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der
det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som
mulig.
18. Internasjonale konvensjoner er mindre
tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at
både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig
rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, ber Stortinget regjeringen
om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale
konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene
med sikte på å oppnå enighet om tiltak for å bistå kommunene i den
ekstraordinære sitasjonen de håndterer, med mottak av et høyt antall
flyktninger på kort varsel.
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene
med sikte på å oppnå enighet om tiltak for rask og effektiv integrering
for de som får beskyttelse i henhold til asylretten.
Oslo, 19. november 2015
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 10. desember
2015
Helge André Njåstad | Ingjerd Schou |
leder | ordfører |