I samanheng med revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslår
regjeringa følgjande endringar i skatte- og avgiftsreglane som har
provenyverknad for 2015:
Overgangsreglane
for uføre blir utvida slik at skattefrådraget kompenserer nedgang
i inntekt etter skatt over 4 000 kroner.
Vedtaket om miljøavgift på plastposar og
papirposar blir oppheva.
Vedtaket om vegbruksavgift på naturgass
og LPG blir oppheva.
Stortinget sitt oppmodingsvedtak frå behandlinga
av budsjettet for 2015 om avgiftslette for biodrivstoff blir ikkje
følgt opp i revidert nasjonalbudsjett 2015. Auken i omsetningspåbodet
for biodrivstoff frå 3,5 pst. til 5,5 pst. blir notifisert til ESA,
men ikkje sett i verk frå 1. juli 2015.
CO2-avgifta på autodiesel blir auka med
0,46 kroner per liter, medan vegbruksavgifta på autodiesel blir
redusert tilsvarande frå 1. juli 2015. Samstundes blir vegbruksavgifta
på biodiesel redusert med 0,23 kroner per liter.
CO2-avgifta på gass blir auka med 0,15
kroner per Sm3 for naturgass og med 0,22 kroner per kg for LPG frå
1. juli 2015.
Det blir innført fritak for CO2-avgift
for innhald av hydrogen i naturgass og LPG frå 1. juli 2015.
Avgifta på elektrisk kraft blir auka med
0,5 øre per kWh frå 1. juli 2015.
Fritaket for meirverdiavgift for leasing
av elbilar og omsetning av batteri til elbilar blir sett i verk frå
1. juli 2015.
Forslaga til endringar i skatte- og avgiftsopplegget
inneber ein samla reduksjon i provenyet på om lag 715 mill. kroner
påløpt og om lag 800 mill. kroner bokført i 2015 samanlikna med saldert
budsjett for 2015.
Regjeringa foreslår òg enkelte andre endringar på
skatte- og avgiftsområdet:
Unntaksføresegn i
grunnrenteskatten for eigenproduksjon i industrien blir endra med
verknad frå og med inntektsåret 2016.
Vindkraftanlegg blir avskrivne med 20 pst.
årleg over fem år. Nødvendige lovendringar blir sett i verk etter
at ESA har godkjent ordninga.
Det blir gitt frådrag for innbetalingar
til utanlandske pensjonsordningar med verknad frå og med inntektsåret
2015.
Moglegheita til å gi forskrifter om konserninterne
overføringar over landegrensene blir utvida med verknad frå og med
inntektsåret 2015.
Ordninga med oljeskattenemnd ved likninga
av petroleumsselskapa i første instans blir fjerna, og oppgåva blir
overført til Oljeskattekontoret. Endringane får verknad frå og med
1. juli 2015.
Forvaltning av særavgifter for registrerte særavgiftspliktige
verksemder blir overført frå Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten
frå 1. januar 2016.
Innkrevjing av toll, særavgifter og innførselsmeirverdiavgift
blir overført frå tollregionane til skattekontoret frå 1. januar
2016.
Fagleg ansvar for dokumentavgifta og handsaming
av klagesaker blir overført frå Toll- og avgiftsdirektoratet til
Skatteetaten frå 2016.
Skatteoppkrevjarfunksjonen blir overført
frå kommunane til Skatteetaten med verknad frå 1. januar 2016.
Opplysningar om individuelle pensjonsavtaler etter
skattelova, individuelle pensjonsavtaler etter lov om individuell
pensjonsordning og eingongsutbetalingar etter innskottpensjonslova skal
rapporterast etter ordninga i a-opplysningslova. Endringa får verknad
frå 1. januar 2016.
Nytt regelverk kor det blir stilt krav
til kassasystem blir innført frå 2017.
Det blir gjennomført enkelte klargjeringar
og opprettingar utan realitetsendringar i lovtekst.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, fung. leder
Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre,
Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby
Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter,
Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti,
Elisabeth Løland, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra
Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, viser til at regjeringens utfyllende vurderinger
og forslag er omtalt i Prop. 120 LS (2014–2015). I kapitlene nedenfor
i denne innstillingen, som følger samme kapittelinndeling som proposisjonen,
blir saksomtalene begrenset til kortere oppsummerende sammendrag/innledninger.
For nærmere omtaler av bakgrunnen for og vurderingene knyttet til
forlagene, vises det til proposisjonen.
Komiteen viser for øvrig til
at regjeringens forslag til avgiftsendringer, som er omtalt i kapitlene
3–8 i proposisjonen, behandles sammen med tilhørende forslag til
avgiftsvedtak i Innst. 360 S (2014–2015).
Uførereforma blei vedteken av Stortinget i 2011 og
sett i verk frå 2015. Det er ei viktig og god reform. Eit hovudføremål
med reforma er å leggje til rette for å kombinere uføretrygd og
arbeid for dei som kan det. Skattereglane for uføretrygda blei endra
for å støtte opp om dette føremålet. Uføreytinga blir no skattlagd
som lønnsinntekt, og brutto yting frå folketrygda er auka for å kompensere
for auka skatt.
For uføre som ikkje har inntekt utover ytinga
frå folketrygda og ikkje har frådrag utover standardfrådrag, gir
reforma uendra inntekt etter skatt. For andre kan reforma gi auka
eller redusert inntekt etter skatt, avhengig av samansetjinga og størrelsen
på den samla inntekta, samt størrelsen på frådrag. Ifølgje anslag
i samband med forskotsutskrivinga av skatt for 2015 vil om lag 188 000
uføre få ei auke i inntekt etter skatt etter omlegginga. I alt vil
om lag 127 000 uføre ifølgje anslaga få ein nedgang i inntekt etter
skatt etter omlegginga. Av dei som får ein nedgang i inntekta, vil
om lag 83 000 (65 pst.) tape mindre enn 6 000 kroner etter skatt.
Av desse vil om lag 49 000 få ein nedgang på under 2 000 kroner
og om lag 19 000 mellom 2 000 og 4 000 kroner.
Ei gruppe som kan få redusert inntekt etter
skatt, er uføre med store renteutgifter. For desse innførte regjeringa
overgangsreglar for å lette overgangen til ny uføretrygd og nye
skattereglar. Overgangsreglane kompenserer etter gjeldande reglar
nedgang i inntekt etter skatt over 6 000 kroner gjennom eit frådrag
i skatt. Regjeringa vil redusere denne grensa til 4 000 kroner.
Då vil nokre fleire bli omfatta av overgangsreglane, og dei som
allereie er omfatta, vil få eit større skattefrådrag.
Beløpsgrensa i overgangsreglane er fastsett
i forskrift gitt av Finansdepartementet. Reduksjon av grensa frå
6 000 til 4 000 kroner skjer ved å endre forskrifta med verknad
frå inntektsåret 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø,
Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen i Dokument 8:103 S (2014–2015)
om å sikre en varig kompensasjonsordning for uføre etter uførereformen,
og merknadene i tilhørende innstilling.
Regjeringens forslag om oppheving av vedtak om
miljøavgift på plastposer og papirposer, som er omtalt i proposisjonens
kapittel 3, behandles i Innst. 360 S (2014–2015) punkt 3.2.4.
Regjeringens forslag om oppheving av vedtak om
veibruksavgift på naturgass og LPG, omtalt i proposisjonens kapittel 4,
behandles i Innst. 360 S (2014–2015) punkt 3.2.1
Regjeringens forslag om biodrivstoff i veibruksavgiften
på drivstoff, omtalt i proposisjonens kapittel 5, behandles i Innst.
360 S (2014–2015) punkt 3.2.1 og 3.2.3.
Regjeringens forslag om CO2-avgift
på naturgass og LPG, omtalt i proposisjonens kapittel 6, behandles
i Innst. 360 S (2014–2015) punkt 3.2.3.
Regjeringens forslag om CO2-avgift
for hydrogen i naturgass og LPG, omtalt i proposisjonens kapittel 7,
behandles i Innst. 360 S (2014–2015) punkt 3.2.3.
Regjeringens forslag om avgift på elektrisk kraft,
omtalt i proposisjonens kapittel 8, behandles i Innst. 360 S (2014–2015)
punkt 3.2.2.
Som hovudregel skal grunnlaget for grunnrenteskatt
i kraftføretak fastsetjast til normerte salsprisar (spotmarknadsprisar).
Det er likevel fastsett enkelte unntak frå hovudregelen om bruk av
spotmarknadsprisar. Blant anna skal kraftproduksjon som er til bruk
i eigen produksjonsverksemd på visse vilkår verdsetjast til prisen
i Statkraft sine 1976-kontraktar, jf. skattelova § 18-3 andre ledd
bokstav a nr. 3. Dei siste av Statkraft sine 1976-kontraktar gjekk
ut i 2010. Regjeringa foreslår no at skattelova § 18-3 andre ledd
bokstav a nr. 3 blir endra slik at Finansdepartementet får heimel
til å gi forskrift om verdsetjing av slik produksjon til marknadspris.
Departementet viser til forslag til endring
av skattelova § 18-3 andre ledd bokstav a nr. 3. Endringa skal etter
forslaget ta til å gjelde frå og med inntektsåret 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringa foreslår endringar i avskrivingsreglane
for vindkraftverk slik at driftsmiddel i vindkraftverk blir avskrivne
lineært, med like store beløp over fem år. Etter dagens ordning
blir vindkraftverk avskrivne etter saldoreglane, med ulike prosentsatsar
for ulike type driftsmiddel. Forslag om endra avskrivingsreglar
for vindkraftverk blei varsla i statsbudsjettet for 2015, jf. Prop.
1 LS (2014–2015) kapittel 20, og sendt på høyring 16. februar 2015.
Forslaget har samanheng med at Noreg frå 2012 har
støtta fornybar elektrisitetsutbygging gjennom den svensk-norske
elsertifikatmarknaden. Denne marknaden er hovudverkemiddelet for
utbygging av fornybar elektrisitet. Noreg og Sverige har begge forplikta
seg til å finansiere halvparten av utbyggingsmålet på 26,4 TWh i perioden
2012 til 2020. Ulike anlegg og teknologiar er likestilte i elsertifikatmarknaden,
slik at prosjekta med lågast støttebehov kan byggjast ut først.
Dei norske reglane for avskriving av vindkraftanlegg er gunstige
og hindrar ikkje selskapa i å byggje ut samfunnsøkonomisk lønsame
vindkraftanlegg. Energibransjen har likevel påpeikt at det er fleire
forskjellar i rammevilkåra som kan påverke om utbygging skjer i
Noreg eller Sverige, særleg at vindkraftanlegg kan avskrivast raskare
i Sverige enn i Noreg. Dei raskare svenske avskrivingsreglane er
bakgrunnen for at regjeringa no legg fram eit forslag som gjer at
dei norske avskrivingsreglane for vindkraftverk blir tilnærma like
dei svenske reglane. Målet er at forskjellar i avskrivingsreglane
i dei to landa isolert sett ikkje skal vere avgjerande for om vindkraftverk
blir lokalisert i Sverige eller Noreg.
Etter forslaget skal endringane få verknad for driftsmiddel
som er erverva frå og med 1. januar 2015. Forslaget er avgrensa
til å gjelde fram til utløpet av godkjenningsperioden for norske
elsertifikatanlegg. Etter gjeldande reglar vil dette seie til og
med 31. desember 2020. Dersom godkjenningsperioden for norske elsertifikatanlegg blir
utvida, jf. forslag om eitt års forlenging i Prop. 97 L (2014–2015),
er hensikta at driftsmiddel som er erverva fram til utløpet av den
forlenga perioden, skal omfattast av dei nye avskrivingsreglane.
Det kan vere usikkert om forslaget inneber ulovleg
statsstønad etter EØS-avtalen, og det er derfor foreslått at endringane
ikkje blir sette i verk før spørsmålet er avklara. Departementet
sendte brev til ESA 24. april 2015 der forslaget om å innføre gunstigare
avskrivingsreglar for vindkraft blei pre-notifisert.
I samband med handsaming av budsjettet for 2015
vedtok Stortinget følgjande oppmoding til regjeringa (vedtak nr. 63
(2014–2015), punkt XXVI):
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet
med meir gunstige avskrivninger på vindkraftanlegg også vurdere
avskrivningsregler for vindkraft med 40 prosent meravskrivninger
over de fire første år.»
Oppmodinga blei omtalt og vurdert i høyringsnotatet.
Slike meiravskrivingar ville innebere at selskapa får eit tilleggsfrådrag
på 40 pst. ut over investeringskostnadene, slik at samla investeringsfrådrag
ville blitt 140 pst. Meiravskrivingane ville dermed bli ein rein
investeringsstønad som ville undergrave elsertifikatmarknaden. Samfunnsøkonomisk
ulønsame investeringar ville bli lønsame for selskapa, og dette
ville svekke produktiviteten i Noreg. Departementet tilrår derfor
ikkje vidare vurdering av ei slik ordning.
Forslaget om lineære avskrivingar for vindkraftverk
blei sendt på høyring 16. februar 2015 med frist for innspel 30. mars
2015.
Dei fleste høyringsinstansane var positive til forslaget.
Fleire av høyringsinstansane har peikt på eit behov for klargjering
av lovteksten og oppmoda til endringar som ville gjere ordninga endå
betre for selskapa. Nokre høyringsinstansar meiner forslaget bør
utvidast til også å gjelde investeringar i vindkraftverk før 2015.
Nokre høyringsinstansar har motsett seg forslaget.
Det er mellom anna vist til miljømessige omsyn og at ei endring
som foreslått vil gi urimelige fordelar for vindkraftverk samanlikna
med andre teknologiar og bransjar.
Merknadene frå høyringsinstansane blir nærare omtalt
under punkt 10.3 og 10.4 i proposisjonen.
Provenytapet knytt til forslaget om fem års lineære
avskrivingar for mogelege vindkraftinvesteringar i perioden 2015
til 2020 er anslått til 600 mill. kroner målt som noverdi. Forslaget
vil truleg ikkje medføre vesentlege administrative kostnader.
Endringa skal etter forslaget få verknad for driftsmiddel
erverva frå og med 1. januar 2015 og tek til å gjelde frå den tid
Kongen bestemmer.
Departementet viser til forslag til endringar
i skattelova § 14-51.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringen har foreslått endringer i avskrivningsreglene
for vindkraft. Bakgrunnen for forslaget er at ulike rammevilkår
mellom Norge og Sverige kan påvirke at utbygging av vindkraftverk
kan skje i Sverige i stedet for i Norge.
Dette medlem mener at det heller
må utformes en teknologinøytral ordning, slik at all sertifikatkraft
får bedre avskrivningsregler. En ordning med 40 pst. meravskrivninger
vil bidra til at de samfunnsøkonomisk beste løsningene blir valgt
når nøytralitet mellom de ulike fornybarteknologier blir lagt til
grunn.
Dette medlem viser til at Finansdepartementet
sendte brev til ESA om pre-notifisering av forslaget om nye avskrivningsregler
den 24. april 2015, og at de foreslåtte endringene ikke vil trå
i kraft før spørsmålet om forholdet til EØS-avtalen er avklart.
Dersom ESA ikke godkjenner de foreslåtte endringene, mener dette medlem at
departementet må foreslå en teknologinøytral ordning.
Departementet legg med dette fram eit forslag om
å innføre frådrag for innbetalingar til utanlandske pensjonsordningar.
Når ein i det følgjande omtaler utanlandske pensjonsordningar, meiner
ein ordningar som ikkje oppfyller vilkåra for sparing med skatteføremon
etter ein av dei norske pensjonslovene.
Innbetalingar til norske pensjonsordningar gir
på nærare vilkår rett til frådrag, jf. skattelova §§ 6-45, 6-46
og 6-47. Utanlandske pensjonsinnretningar etablert i ein EØS-stat
kan òg tilby pensjonsordningar i den norske marknaden innanfor dei
rammer som følgjer av føretakspensjonslova, innskotspensjonslova,
tenestepensjonslova og lov om individuell pensjonssparing. Oppfyller ordninga
vilkåra etter ei av dei nemnde lovene, har ein rett på frådrag etter
skattelova §§ 6-46 og 6-47, på same vis som om pensjonsinnretninga var
etablert i Noreg.
Ein person som kjem til Noreg for å arbeide
eller utøve verksemd og som er medlem av ei pensjonsordning i eit
anna land, har likevel i praksis ikkje rett til frådrag for innbetalingar
til denne. Det følgjer av at ordninga normalt ikkje vil oppfylla
vilkåra i dei norske pensjonslovene. Innbetalingar frå arbeidsgivar
til ei slik utanlandsk ordning blir òg handsama annleis, og vil
vere skattepliktig inntekt for ein arbeidstakar.
Ved å opne for sparing med skatteføremon i ei utanlandsk
ordning fjernar ein samstundes moglege EØS-rettslege innvendingar
mot gjeldande reglar. Etter avgjerda i sak C-150/04 Kommisjonen
mot Danmark er det uklart om ein kan oppretthalde ei generell avgrensing
i reglane mot utanlandske ordningar.
Departementet foreslår av den grunn at EØS-borgarar
på nærare vilkår skal få frådrag for innbetalingar til utanlandske
pensjonsordningar. Det er eit krav at pensjonsinnretninga er etablert i
ein EØS-stat. Forslaget vil samstundes sikre ei meir nøytral handsaming
av sparing i norske og utanlandske pensjonsordningar.
I tråd med forslaget vert det mellom anna stilt krav
til at vedkomande har vore medlem i ordninga i minst eitt år før
etablering av skatteplikt til Noreg, og at ordningane har gitt rett
til frådrag. På same vis som i dei norske ordningane krev ein at
alderspensjon er hovudytinga i ordninga. Frådraget kan ikkje overstige
dei innskotsgrenser som følgjer av tenestepensjonslova. Viss skattytar
er medlem både i ei norsk og ei utanlandsk ordning, får ein berre
frådrag under den norske ordninga.
Departementet viser til forslag til ny § 6-72
i skattelova.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet legg med dette fram eit forslag om
å endre reglane for overføringar av eigedelar og skyldnader mellom
selskap i konsern, slik at dei i større utstrekning kan nyttast
i grenseoverskridande samanhengar. Ei slik utviding vil harmonere
med eit grunnleggjande føremål bak reglane om stor grad av nøytral
handsaming av selskap i konsern, samanlikna med der verksemd blir
utøvd i eitt selskap.
I dag gjeld reglane om overføringar mellom selskap
i konsern med nokre unntak ikkje for transaksjonar over landegrensene.
Departementet meiner at ein i større grad kan opne for overføringar
av eigedelar mv. til selskap i utlandet og samstundes sikre at det
norske skattegrunnlaget ikkje går tapt.
Løysinga departementet foreslår, er å knyte
saman utvidinga i regelverket om konserninterne overføringar til
reglane om skatteplikt ved uttak av eigedelar mv. frå norsk skattleggingsområde etter
skattelova § 9-14. Ei slik kopling inneber at skattytar får moglegheit
til å utsetje skattebetalinga i opptil sju år i tråd med føresegnene
i skattelova § 9-14. Endringa vil gi god samanheng med gjeldande
regel for konsernintern overføring frå filial av norsk selskap i
utlandet til dotterselskap i utlandet.
Detaljane i regelverket for konserninterne overføringar
er i stor grad regulert i forskrift. Ein må derfor følgje opp lovendringa
med å gjere endringar i skattelovforskrifta. I første omgang vil ein
derfor endre lova slik at ein får naudsynt heimel for å kunne gjennomføre
dei aktuelle endringane i skattelovforskrifta.
Departementet viser til forslag til endring
av skattelova § 11-21 første ledd bokstav c.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringa foreslår å fjerne ordninga med oljeskattenemnd
ved likninga av petroleumsselskapa i første instans, og å overføre
denne oppgåva til Oljeskattekontoret. Klagenemnda for petroleumsskatt
skal fortsatt vere klageorgan for likninga av petroleumsselskapa.
Føremålet med endringa er å styrkje den ordinære likningsbehandlinga
og klagebehandlinga for petroleumsselskapa ved å organisere likningsarbeidet
på petroleumsskatteområdet meir effektivt. Bakgrunnen for forslaget
er at talet på petroleumsselskap har auka over tid, og at likningssakene
er blitt meir kompliserte og omfattande. Oljeskattenemnda har begrensa
tid til å behandle likninga etter at den er førebudd av Oljeskattekontoret.
Ei ny organisering vil frigjere ressursar som Oljeskattekontoret
kan nytte til betre likningsbehandling i første instans og betre
klagebehandling for klagenemnda. Endringa inneber at Oljeskattekontoret
får myndigheit til å treffe likningsvedtak slik som dei andre skattekontora.
Forslaget betyr at ein må gjere tilpassingar
i reglar som i dag legg myndigheit til Oljeskattenemnda. Regjeringa
foreslår at Oljeskattekontoret får myndigheita til å gi bindande
førehandsfråsegn etter petroleumsskattelova § 6 nr. 4, og at desse
avgjerdene skal kunne klagast på til klagenemnda. Vidare er det
naudsynt med mindre endringar i nokre andre reglar.
Regjeringa foreslår òg å innføre eit krav om
at Oljeskattekontoret skal gi ei skriftleg grunngiving i alle saker
der kontoret fråviker skattytaren si sjølvmelding ved den ordinære
likninga.
Forslaget til endringar er i tråd med innspel
frå Norsk olje og gass (Norog) i høyringsfråsegn til departementet
sitt høyringsnotat 28. april 2014 om forslag om ny klagenemndsordning
på skatte- og avgiftsområdet.
Regjeringa foreslår at endringane tek til å
gjelde straks med verknad frå og med 1. juli 2015. Det betyr at
endringane har verknad frå og med likninga for inntektsåret 2014.
Vidare vil Oljeskattekontoret frå det same tidspunktet behandle saker
om endring av likning, bindande førehandsfråsegn mv.
Departementet viser til forslag til endringar
i petroleumsskattelova § 6 nr. 1 til nr. 4, likningslova § 2-4 og
lov 19. desember 2014 nr. 77 § 2-4a nr. 1 og nr. 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Se omtalen i proposisjonens punkt 14.1 om bakgrunn,
organisatoriske endringer og tiltak, overblikk og økonomiske og
administrative konsekvenser.
Finansdepartementet foreslår i punkt 14.2 i proposisjonen
å flytte skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunane til Skatteetaten.
Føremålet med tiltaket er å styrkje kampen mot arbeidslivskriminalitet
og svart økonomi, styrkt rettstryggleik og likare handsaming, forenkling for
skattytarane og meir effektiv ressursbruk. Sjølv om innkrevjingsresultata
til skatteoppkrevjarane i dag tilsynelatande er gode, oppnår ein
desse i stor grad på grunn av ordninga med arbeidsgivarane sitt
skattetrekk. Skatteetaten har langt betre resultat enn skatteoppkrevjarane
i tvangsinnkrevjinga si. Enda viktigare er at arbeidsgivarkontrollen,
som er svært viktig for arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet,
ikkje blir godt nok handtert i dag. Dette er både på grunn av delt
kommunalt og statleg ansvar, som gir eit fragmentert kontrollansvar,
og for låg prioritet i mange kommunar.
Finansdepartementet sende 1. desember 2014 på høyring
ein rapport frå Skattedirektoratet om å flytte skatteoppkrevjarfunksjonen
frå kommunane til Skatteetaten, med høyringsfrist 2. mars 2015.
Skattedirektoratet sitt forslag inneber at skatteoppkrevjinga kan
utførast av Skatteetaten med vesentleg færre årsverk enn ved dagens
organisering, og at oppgåva skal utførast på 27 stader mot dagens
288. Direktoratet foreslår samtidig at kommunane skal behalde særnamskompetansen
for kommunale krav og avgifter, og at dagens skatteutvalsordning
blir avvikla.
Høyringsinstansane som har oppgåva i dag er
i hovudsak negative til å overføre oppgåva til Skatteetaten. Dette
gjeld kommunane, organisasjonar som representerer kommunane og fagforeiningar
til tilsette i kommunal sektor. 25 kommunar er positive til forslaget.
Alle andre høyringsinstansar er òg positive til hovudretninga i
forslaget. Dette inkluderer skattytarar (næringslivs- og skattytarorganisasjonar
som NHO, Bedriftsforbundet, Byggenæringens Landsforening og Skattebetalerforeningen),
andre faginstansar (som Advokatforeningen, Revisorforeningen, Norges
Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Nav), organisasjonar som
jobbar mot økonomisk kriminalitet (som Økokrim og Norsk Øko-Forum),
alle fire fagforeiningar i Skatteetaten og hovudsamanslutninga Unio.
Dei positive høyringsinstansane trekkjer mellom anna
fram at forslaget vil føre til betre tiltak mot svart økonomi, meir
effektiv ressursbruk og oppgåveløysing, betre rettstryggleik og
forenkling for skattytarane. Høyringsinstansane som går mot forslaget
fryktar at endringa vil føre til lågare proveny, dårlegare service
og tap av kompetansearbeidsplassar, og gir uttrykk for at forslaget
må vurderast i samanheng med kommunereforma. Dei viktigaste merknadene
frå høyringsinstansane er refererte og kommenterte i punkt 14.2.3
i proposisjonen.
Saman med dei andre tiltaka i reforma for betre skatte-
og avgiftshandsaming, vil ei overføring av skatteoppkrevjaroppgåvene
føre til at all forvaltning av skatt og avgift får si naturlege
samling i Skatteetaten. PwC har gjennomført ein samfunnsøkonomisk
analyse som viser at netto noverdi av heile reforma er 7,4 mrd.
kroner, av dei utgjer flytting av skatteoppkrevjarfunksjonen 4,5
mrd. kroner.
Finansdepartementet meiner at forslaget om å samordne
skatteoppkrevjaroppgåvene med tilsvarande oppgåver i Skatteetaten
er svært godt grunngitt. Skattedirektoratet sitt forslag til organisering
av skatteoppkrevjinga viser at oppgåva kan løysast med vesentleg
færre årsverk enn i dag, samstundes som ein styrkjer kampen mot arbeidslivskriminalitet
og svart økonomi, aukar rettstryggleiken og syter for forenkling
for skattytarar. Departementet støttar forslaget, men ønskjer ei
enda større satsing på arbeidsgivarkontrollen og foreslår seks fleire kontor
og at ein nyttar 30 fleire årsverk utover Skattedirektoratet sitt
forslag. Departementet foreslår at skatteoppkrevjinga skal løysast
i Skatteetaten med til saman 1 015 årsverk på til saman 33 stader.
Departementet foreslår òg at kommunane beheld særnamskompetansen
for kommunale krav og avgifter, og at skatteutvalsordninga blir
avvikla. Lovendringar som følgje av at skatteoppkrevjinga blir flytta
frå den kommunale skatteoppkrevjaren til Skatteetaten og at skatteutvala
ikkje lenger skal handsame saker etter skattebetalingslova, er nærare
omtalt under punkt 14.4 i proposisjonen.
Departementet foreslår i punkt 14.3 i proposisjonen
enkelte endringar i særavgiftslova, motorkøyretøy- og båtavgiftslova, meirverdiavgiftslova
og alkohollova. Bakgrunnen er at forvaltninga av særavgifter for
registrerte avgiftspliktige verksemder og motorvognavgiftene skal
overførast frå Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten frå 1. januar
2016. Overføring av forvaltninga av særavgifter for ikkje registrerte
avgiftspliktige reiser fleire spørsmål om ansvars- og oppgåvefordelinga mellom
Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten. Forslag til regelendringar
blei sendt på høyring 12. mai 2015, saman med forslag til regelendringar
som følgje av overføring av forvaltninga av innførselsmeirverdiavgifta
til Skatteetaten. I høyringsnotatet føreslår ein at endringane skal gjelde
frå 1. januar 2017. Ein viser til punkt 14.1 i proposisjonen for
nærare omtale av overføring av særavgiftsforvaltninga og forvaltninga
av meirverdiavgift ved innførsel frå Toll- og avgiftsetaten til
Skatteetaten. For dokumentavgifta viser ein til eigen omtale i punkt
14.1 i proposisjonen.
Som nemnt under punkt 14.1 i proposisjonen foreslår
departementet å samle innkrevjinga av toll, skatt og avgift i Skatteetaten
frå 1. januar 2016. Forslaget medfører at oppgåver knytt til innkrevjing
av toll, innførselsmeirverdiavgift og særavgifter blir flytta frå
Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Forslaget medfører vidare
at oppgåver knytte til skatteoppkrevjinga (innkrevjinga av formues-
og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgivaravgift, arbeidsgivarkontroll
og skatterekneskap) blir flytta frå dei kommunale skatteoppkrevjarane
til Skatteetaten.
Føresegner om betaling og innkrevjing av toll, skatt
og avgift er samla i skattebetalingslova og skattebetalingsforskrifta.
Kven som er rett betalingsmottakar og innkrevjingsstyresmakt for
dei ulike krava er regulert i skattebetalingslova kapittel 2 og
i skattebetalingsforskrifta. Departementet foreslår å erstatte føresegnene
i skattebetalingslova kapittel 2 med ei ny hovudføresegn som legg
innkrevjingsmyndigheita for krav som nemnde i eller i medhald av
skattebetalingslova til skattekontoret. Ein foreslår samtidig å
avgrense kapitlet til å omhandle føresegner om innkrevjingsmyndigheit,
jf. under proposisjonens punkt 14.4.2. Andre lovendringar, som følgje
av at oppgåver blir overførte frå Toll- og avgiftsetaten og skatteoppkrevjarane
til Skatteetaten, er omtalte under høvesvis punkt 14.4.3 og punkt
14.4.4 i proposisjonen.
Dei lovendringane som blir foreslått på toll-
og avgiftsområdet er nødvendige for å overføre oppgåver mellom etatar
som sorterer inn under Finansdepartementet, og det blir ikkje foreslått nokon
materielle endringar. Departementet har derfor ikkje funne det nødvendig
med høyring av desse lovendringane. Forslag til lovendringar som
følgje av at oppgåver blir overførte frå skatteoppkrevjarane til
Skatteetaten har derimot vore på høyring, jf. høyringsbrev 1. desember
2014. Departementet vil påpeike at forslag til endringar i skattebetalingslova
kapittel 2 i nemnde høyring er utforma slik at dei òg tek høgde
for å overføre oppgåver frå Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til staten med virkning fra 1. januar 2016.
Flertallet viser til at det er
flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse
og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge
av regjeringens forslag. Flertallet mener det ville
vært naturlig at en slik omfattende endring ble satt i en større
sammenheng med bl.a. øvrige pågående reformer og strukturering av
Skatteetaten, samt oppgavefordeling mellom stat og kommuner. Disse spørsmålene
må eventuelt utredes nærmere.
Flertallet støtter på denne bakgrunn
ikke regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven knyttet
til å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten
fra 1. januar 2016.
Flertallet ber på denne bakgrunn
om at regjeringen belyser disse spørsmålene ytterligere.
Flertallet fremmer følgende forslag
til erstatning for regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven
romertall I:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Skatteoppkreverne
for kommunene – formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
(1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. Med mindre annet er bestemt gjelder dette også
for tilknyttede krav som nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav a og
b.
(2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales
til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende
eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere
skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet
eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.
(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales
til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for.
(4) Første til tredje ledd gjelder ikke formues-
og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til
riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt
og svalbardskatt.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler
om at skatteoppkreveren skal innkreve andre krav, herunder krav
som nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav c og d. Departementet kan
i forskrift også gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk
og arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper,
og om hvem slike krav skal betales til.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2. Skattekontoret – øvrige skatte- og avgiftskrav
mv.
(1) Skattekontoret er innkrevingsmyndighet
for krav som ikke innkreves av skatteoppkreveren etter § 2-1. Statens
innkrevingssentral har samme innkrevingsmyndighet som et skattekontor
når den innkrever slike krav.
(2) Departementet kan i
forskrift gi regler om at krav etter første ledd skal betales til
andre enn skattekontoret. Departementet kan i forskrift også bestemme
at tollregionen skal innkreve nærmere bestemte krav etter første
ledd, likevel slik at kapittel 14 ikke gjelder for tollregionen.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Departementets instruksjonsmyndighet over
skatteoppkreverne og om delegering av myndighet til skatteoppkreverne
(1) Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes
utøving av den myndighet de har etter loven. Departementet kan også
gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning. Myndighet
innenfor skatteoppkreverens virksomhetsområde som i loven er lagt
til departementet eller Skattedirektoratet, kan delegeres til skatteoppkreverne.
(2) Departementet kan gi kommunene instruks om
nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene. Departementet kan
også gi instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes
og skattekontorenes oppgaver.
§ 2-4 til § 2-8 oppheves.
§ 9-1 andre ledd skal lyde:
(2) Krav belastet dagsoppgjørsordningen skal betales
kontant. Skattekontoret kan bestemme
at oppgjøret også kan skje ved elektronisk betaling via bank.
§ 10-40 andre ledd skal lyde:
(2) For virksomheter som er registrert som særavgiftspliktige
hos skattekontoret, forfaller særavgiften
for en periode til betaling samme dag som det skal leveres oppgave
over avgiftsplikten.
§ 10-41 tredje ledd skal lyde:
(3) Skatte- og avgiftskrav belastet dagsoppgjørsordningen
forfaller til betaling første virkedag etter fortolling. Skattekontoret kan fastsette en nærmere
frist for når på forfallsdagen betaling må ha skjedd.
§ 14-10 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Skattekontoret kan
begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt
tollskyldneren. Ved salg etter tolloven § 4-2 tredje ledd og § 16-14
skal tollskyldneren om mulig varsles. Har tollskyldneren ukjent
adresse, kan salget skje 14 dager etter at varene er hentet inn
eller tilbakeholdt etter tolloven §§ 4-2 og 16-12, eller når fristen
tollregionen har satt for tollekspedisjon av varene er utløpt.
(3) Skattekontoretkan angi om varene skal selges i fortollet
eller ufortollet stand.
§ 14-10 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Departementet kan i
forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen,
herunder om skattekontorets adgang til å kreve dekket omkostninger.
§ 14-11 skal lyde:
§ 14-11. Stansning av kjøretøy
(1) Dersom krav på årsavgift, vektårsavgift,
engangsavgift, omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig
bruk av merket mineralolje ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme at bruken av det
motorkjøretøyet som kravene knytter seg til, skal stanses inntil
avgiftene er betalt. Det samme gjelder dersom påbud eller bestemmelser
gitt i medhold av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter § 1, ikke etterkommes.
(2) Dersom krav som nevnt i første ledd ikke
betales til rett tid, kan registreringsmyndigheten nekte på- eller
omregistrering i Statens vegvesens motorvognregister.
(3) Kjøretøy som er bestemt stanset i medhold
av første ledd, kan avskiltes. Skattekontoret kan
be tollmyndighetene, politi, lensmann
eller annen offentlig myndighet om å gjennomføre avskiltingen.
(4) Skattekontorets stansningsrett
kan bortfalle ved rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv
av løsøre. Dette gjelder likevel ikke overfor personer som er
ansvarlige for avgiften etter §§ 16-40 og 16-41.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om betaling av gebyr til dekning av utgifter påløpt ved avskiltingen,
og om fremgangsmåten for stansning.
§ 14-20 første ledd skal lyde:
(1) Skattekontoret kan
innvilge kreditt for toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår
ved innførsel.
§ 14-20 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattekontoret kan
stille vilkår om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere.
§ 14-21 første og andre ledd skal lyde:
(1) Skattekontoret skal
ved registrering av avgiftspliktige kreve at det stilles sikkerhet
for skyldig engangsavgift på motorvogn. De nærmere kravene til sikkerheten,
herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret ved
registreringen, og kan senere endres.
(2) Skattekontoret kan
kreve at virksomheter som er registrert som avgiftspliktige etter særavgiftsloven,
stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse
kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere. De nærmere
kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes
av skattekontoret i det enkelte tilfellet.
§ 15-1 andre ledd skal lyde:
(2) Avgjørelser som nevnt i første ledd treffes
av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere
regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
§ 15-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Avgjørelser etter denne paragraf treffes
av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere
regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
§ 17-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi instruks om utøvelsen av
statens partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan
i enkeltsaker eller i grupper av saker overta utøvelsen av statens
partsstilling eller overføre den til et annet organ i skatteetaten.
§ 17-2 første ledd skal lyde:
(1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven
rettes mot staten som saksøkt. Søksmål anlegges for retten i det
distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans
når skatteoppkreverer innkrevingsmyndighet.
Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal
anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling
og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling
utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i § 17-1
tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende.
Flertallet går videre
imot regjeringens forslag til lovendringer, som er knyttet til overføring
av skatteoppkreverfunksjonen, i lov om avgift av kull m.v. fra Svalbard,
veitrafikkloven, eigedomsskattelova, fjellova, ligningsloven romertall
III, rettsgebyrloven, folketrygdloven, brann- og eksplosjonsvernloven,
vass- og avløpsanleggslova, og a-opplysningsloven.
Flertallet slutter seg for øvrig
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra
kommunene til staten med virkning fra 1. januar 2016.
Disse medlemmer støtter ikke
dette forslaget. Disse medlemmer viser til at det
er flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse
og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge
av regjeringens forslag. Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven
knyttet til å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til
staten.
Disse medlemmer vil også bemerke
at skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene og kommunenes
økonomiske fagmiljø og at det derfor står i direkte motstrid til
hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene denne
oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere,
blant annet fordi nærhet til skatteyterne bidrar til høy innkrevingsgrad
og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv
og målrettet arbeidsgiverkontroll. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag innebærer en omfattende strukturendring.
288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer reduseres til 33 sentraliserte
statlige enheter der hovedtyngden av arbeidsplassene lokaliseres
i de største byene. Sentraliseringseffekten vil bli ytterligere
forsterket når Skatteetatens kontorstrukturreform skal realiseres
i 2016/2017. Dette viser at regjeringen systematisk sentraliserer
offentlig sektor til tross for at man påstår det motsatte.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om overføring av forvaltningen av særavgifter for registrerte avgiftspliktige
virksomheter og for motorvognavgiftene til Skatteetaten.
Disse medlemmer støtter heller
ikke regjeringens forslag om å samle innkreving av toll, skatt og
avgift i Skatteetaten fra 1. januar 2016, jf. Innst. 5 S (2014–2015).
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven
romertall I, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven,
alkoholloven og merverdiavgiftsloven romertall II i tillegg til regjeringens
forslag til endringer i lov om avgift av kull m.v. fra Svalbard,
veitrafikkloven, eigedomsskattelova, fjellova, ligningsloven romertall
III, rettsgebyrloven, folketrygdloven, brann- og eksplosjonsvernloven,
vass- og avløpsanleggslova, og a-opplysningsloven.
I Skatteetaten sitt arbeid med å modernisere innsendinga
av grunnlagsdata, er det komme forslag om at individuelle pensjonsavtalar
etter skattelova (IPA) og individuelle pensjonsavtalar etter lov
om individuell pensjonsordning (IPS) og eingongsutbetalingar etter
innskotspensjonslova skal vere omfatta av a-opplysningslova sitt verkeområde.
Ytingar som oppgåvegivarane pliktar å rapportere inn etter a-opplysningslova, er
ofte underlagde månadlege oppgjer, dette gjeld òg for løpande ytingar
frå individuelle pensjonsavtalar.
Det er opplysningsplikt om løpande utbetalingar frå
individuelle pensjonsavtalar (IPA og IPS), til dømes uføreytingar
(tidlegare uførepensjon) og eingongsutbetalingar, etter likningslova
§ 5-5 nr. 3, og dette blir årleg rapportert inn som likningsoppgåver
for individuelle pensjonsordningar. Løpande pensjonsytingar som
blir utbetalte frå ein individuell pensjonsavtale, til dømes IPA, blir
òg omfatta av opplysningsplikta i likningslova § 5-2 nr. 1 bokstav b,
men denne plikta er ikkje lagd til grunn når ein rapporterer inn
i gjeldande ordning. Opplysningar som blir omfatta av likningslova
§ 5-2, pliktas med verknad frå 1. januar 2015 rapportert inn etter
reglane i a-opplysningslova ved at ein leverer a-meldingar. Det
er opplysningsplikt om eingongsutbetaling etter innskotspensjonslova
§ 7-7 fjerde ledd etter likningslova § 5-5 nr. 3, og desse utbetalingane blir
årleg rapporterte inn som likningsoppgåver for individuelle pensjonsordningar.
Det følgjer av tilvisingsføresegna i a-opplysningslova
§ 3 kva for opplysningar a-ordninga omfattar. Det følgjer av føresegna
at alle opplysningar som blir omfatta av føresegnene om opplysningsplikt
i likningslova § 5-2, skattebetalingslova § 5-11, folketrygdlova
§§ 24-2, 25-1 andre ledd og 25-10, jf. § 21-4, statistikklova § 2-2
og svalbardskattelova § 5-2 femte ledd, er plikta rapportert inn
etter reglane i a-opplysningslova.
Departementet foreslår å endre i likningslova § 5-2
slik at eingongsutbetalingane som er nemnde ovanfor, blir omfatta
av a-opplysningslova sitt verkeområde. Alminnelege pensjonsutbetalingar
kan bli overførte utan at det er nødvendig med lovendring. Vidare
rår ein til at likningslova § 5-5 nr. 3 tredje og fjerde punktum
blir oppheva.
Frå 1. januar 2015 er folketrygda sin uførepensjon
og uførepensjon frå andre ordningar enn folketrygda erstatta av
ny uføretrygd. Skattlegginga av ny uføretrygd på same vis som lønn
inneber at uføretrygd og uføreytingar frå andre ordningar ikkje
lenger blir omfatta av pensjonomgrepet i likningslova § 5-2 nr. 1 bokstav b,
og føresegna må derfor endrast. Departementet foreslår at likningslova
§ 5-2 blir endra slik at det går klart fram at uføretrygd og uføreytingar
blir omfatta av føresegnene og av a-opplysningslova sitt verkeområde.
Ein rår til at den nye ordninga for innrapportering
tek til å gjelde straks, med verknad for ytingar som er utbetalte
i inntektsåret 2015, med ei overgangsordning for utbetalingar for
2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Svart økonomi fører til reduserte skatteinntekter for
stat og kommune og at middel ikkje kjem fellesskapet til gode. Samstundes
har svart økonomi andre negative konsekvensar ved at det gir urettferdige
konkurransevilkår for næringslivet og grobotn for annan økonomisk
kriminalitet.
Dagens kassasystem er vanskelege å kontrollere, og
manglande krav til systema skapar store utfordringar i kampen mot
svart økonomi i kontantbransjane. Departementet foreslår derfor
nye og strengare reglar for kassasystem. Dei nye reglane vil gjere
det vanskelegare å skjule kontantomsetnad gjennom manipulasjon av
kassasystem.
Dei nye reglane stiller krav til kassasystem,
under dette reglar om påbodne og forbodne funksjonar, kvittering
og rapportar og sikring av elektronisk journal. Vidare legg dei
føreslåtte reglane nye plikter på leverandørar av kassasystem og
bokføringspliktige brukarar av kassasystem. Leverandørar må oppgradere
dagens system og levere ei produktfråsegn til skattekontoret før
kassasystemet blir tilbode for sal, utleige eller utlån. Dei bokføringspliktige
må skaffe nytt kassasystem med produktfråsegn og oppfylle enkelte
nærare oppgjevne brukskrav. Ved manglande etterleving av reglane
blir det foreslått at skattekontoret blir gitt ein heimel til å påleggje
leverandørar tvangsmulkt og brotsgebyr, og dei bokføringspliktige
brotsgebyr.
Det blir foreslått å leggje inn krav til kassasystem,
leverandørane sine plikter og heimlar for å påleggje leverandørar
brotsgebyr og tvangsmulkt i ny lov om kassasystem med tilhøyrande
forskrift. Det blir foreslått at pliktene for bokføringspliktige
brukarar av kassasystem blir plasserte i bokføringslova ny § 10a
og i bokføringsforskrifta. Det er gjort forslag om at heimlane for
å påleggje dei bokføringspliktige brotsgebyr, blir tekne inn i likningslova
ny § 10-10 og meirverdiavgiftslova ny § 21-1a.
I samband med forslaga om nye administrative reaksjonar
for leverandørar av kassasystem og dei bokføringspliktige, blir
det òg foreslått enkelte endringar i skattebetalingslova § 1-1 tredje ledd
og § 10-51.
Departementet foreslår at dei nye reglane trer
i kraft frå 1. januar 2017. For at oppgradering eller anskaffing
av nytt kassasystem i størst mogleg grad skal kunne skje som ledd
i ordinær utskifting eller oppgradering, blir det foreslått at fristen for
utfasing av kassasystem som ikkje tilfredsstiller krava, blir sett
til 1. januar 2019. Det blir òg foreslått at heimlane for å påleggje bokføringspliktige
brotsgebyr, først skal setjast i verk frå dette tidspunktet.
Forslag til regelverk for kassasystem vil først
og fremst ha økonomiske og administrative konsekvensar for leverandørar
av kassasystem, bokføringspliktige brukarar av kassasystem og staten.
Bakgrunnen for nytt regelverk er nærare skildra under
proposisjonens punkt 16.2. Under punkt 16.3 i proposisjonen blir
høyringa omtala, og i punkt 16.4 er det gitt ei overordna omtale
av forslaget, medrekna virkefelt og val av teknisk løysing. Nye
krav til kassasystem og leverandørar av kassasystem og nye krav
til dei bokføringspliktige blir omtala under proposisjonens punkt
16.5 og 16.6, medan forslag til nye administrative reaksjonar for
leverandørar av kassasystem og dei bokføringspliktige og endringane
i skattebetalingslova er omtala under punkt16.7 i proposisjonen.
I punkt 16.8 er det gitt ei omtale av regelverket opp mot reglane
i EØS og WTO. Iverksetjing og økonomiske og administrative konsekvensar
er omtala under punkt 16.9 og 16.10 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Omsetning av aviser er fritatt for meirverdiavgift.
Fritak inneber at ein ved omsetning av avisa skal berekne (utgåande)
meirverdiavgift med nullsats, men at ein likevel kan trekke ifrå (inngåande)
meirverdiavgift på varer og tenester som er til bruk i føretaket.
Fritak er dermed ei indirekte støtte gjennom meirverdiavgiftssystemet.
Fritaket gjeld berre aviser som er trykte på
papir. Aviser i elektronisk form er elektroniske tenester som skal
ha meirverdiavgift med 25 pst.
I Sundvolden-erklæringa la regjeringa til grunn at
det skal arbeidast med sikte på å innføre ein felles sats for papiraviser
og elektroniske aviser. I avtala mellom Høgre, Fremskrittspartiet, Kristeleg
Folkeparti og Venstre om budsjettet for 2015, sjå Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015), ber fleirtalet om at regjeringa notifiserer til EFTAs
overvakingsorgan (ESA) både eit fritak (null-sats) og ein låg sats
på 8 pst.
Regjeringa tek sikte på å notifisere fritak
for meirverdiavgift (null-sats) for e-aviser, dvs. alle nyhende-
og aktualitetstenester som tekst, lyd og bilde. Fritaket vil da
og gjelde tv-nyhende, i tillegg til nyhende på mobil og nettbrett.
Notifikasjonen vil bli utarbeida av Finansdepartementet i samråd
med Kulturdepartementet.
Den nærare avgrensinga av fritaket må avklarast i
notifikasjonsprosessen med ESA.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Omsetning av elbilar er fritatt for meirverdiavgift.
I behandlinga av statsbudsjettet for 2014 blei det vedteke å frita
leasing av elbilar og omsetning av batteri til elbilar, sjå Innst.
4 L (2013–2014). Fritaket trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.
Fritak for meirverdiavgift kan vere offentleg støtte
etter EØS-avtalen. Gjeldande fritak for omsetning av elbilar og
den vedtekne utvidinga til leasing av elbilar og omsetning av elbilbatteri, blei
notifisert til EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) 4. november 2015.
ESA godkjende fritaket 21. april 2015. ESA legg til grunn at fritaket er
offentleg støtte, men at det er i samsvar med EØS-avtalen. Godkjenninga
gjelder òg dei andre fordelane som elbilar har og gjelder ut 2017.
Departementet vil setje i verk fritaket frå
1. juli 2015, mens Skattedirektoratet vil fastsetje forskrift om
fritaket for leasing av elbilar og omsetning av batteri til elbilar
frå same dato. På svært usikkert grunnlag kan ein anslå at fritak
for meirverdiavgift ved leasing av elbilar og omsetning av elbilbatteri
frå 1. juli 2015 gir eit provenytap på om lag 40 mill. kroner påløpt
og 25 mill. kroner bokført i 2015.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Selskapa som driv utvinning og røyrleidningstransport
av petroleum på norsk kontinentalsokkel blir skattlagde etter særreglane
i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v. (heretter petroleumsskattelova).
Kostnader til erverv av røyrleidning og produksjonsinnretning
med installasjonar som er ein del av eller høyrer til innretninga
kan avskrivast lineært med inntil 16 2/3 per år, jf. petroleumsskattelova
§ 3 b andre punktum.
For å sikre utbygging av Snøhvit-feltet i Barentshavet
blei det i 2001 vedteke ein særskild regel for avskriving med inntil
33 1/3 pst. per år av investeringar i nytt storskala LNG-anlegg,
jf. Ot.prp. nr. 16 (2001–2002). Ordninga blei klaga inn for overvakingsorganet
til EFTA (ESA) med påstand om at den var i strid med reglane om statsstønad.
For å sikre ei rask avklaring, og for å klargjere rammevilkåra for
utbygging av Snøhvit, blei regelen i petroleumsskattelova endra
til å gjelde nytt storskala LNG-anlegg i Finnmark fylke eller i
kommunane Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms fylke,
jf. petroleumsskattelova § 3 b tredje punktum.
Departementet viser til omtalen i Ot.prp. nr. 84 (2001–2002)
om den geografisk avgrensa særregelen i petroleumsskattelova. Stønadsordninga og
den individuelle stønaden til Snøhvit blei godkjend av ESA i 2002
som regional statsstønad. I 2006 godkjende ESA stønadsordninga etter
dei retningslinene for statsstønad som gjaldt frå 2007.
Frå 1. juli 2014 kom det nye retningsliner frå ESA
om regional statsstønad. I Revidert nasjonalbudsjett 2014 sa regjeringa
at den ønskjer at den gunstige avskrivingsregelen i petroleumsskattelova
for LNG-anlegg i Finnmark fylke og nokre kommunar i Nord-Troms skal
gjelde vidare framover, men at det var usikkert om ordninga ville
bli godkjend etter dei nye retningslinene for regional statsstønad.
Regjeringa sa òg at den fortset arbeidet med å kartleggje handlingsrommet
for stønad til energisektoren med sikte på å få stønadsordninga
godkjend etter reglane i EØS-avtalen om statsstønad. Departementet
viser òg til omtala i Meld. St.1 (2014–2015).
Bellona klaga i 2014 inn Noreg for ESA fordi den
individuelle stønaden til Snøhvit ikkje var notifisert på nytt etter
2006. I brev av 26. september 2014 informerte ESA om at den individuelle
stønaden til Snøhvit blei godkjend i 2002, og ikkje treng å bli
godkjend på nytt sjølv om det blir vedteke nye regionale retningsliner for
statsstønad.
I brev av 21. november 2014 er det avklart at ESA
meiner at sjølve den gunstige avskrivingsregelen i petroleumsskattelova
kan gjelde vidare framover utan å bli notifisert og godkjend som
ei stønadsordning. Føresetnaden er at det berre er Snøhvit som får
stønad etter heimelen, og at eventuelle nye prosjekt som kjem innanfor avskrivingsregelen
blir notifisert individuelt som statsstønad. Individuell notifisering
er uansett påkravd for all stønad til investeringar i den storleiken
eit LNG-anlegg er. På bakgrunn av avklaringa frå ESA legg regjeringa
til grunn at det ikkje er nødvendig å få godkjend sjølve avskrivingsregelen
som ei stønadsordning.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Svalbardskatteloven § 3-2, skatteloven § 15-4 fjerde
ledd og § 6-71 i tillegg til merverdiavgiftsloven § 15-4 første
ledd er omtalt i kapittel 20 i proposisjonen med forslag til rettelser
i lovtekst.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
land-for-land-rapporteringen (LLR), som ble innført av den forrige regjeringen,
har vært et viktig steg for å sikre større åpenhet om grunnleggende
finansiell informasjon. Samtidig finnes det hull som vil være til
hinder for en effektiv oppfylling av intensjonen med regelverket. Disse
medlemmer mener det gjenstår noen justeringer før LLR kan sikre
en tilfredsstillende rapportering. Det er tre grep som vil føre
til kraftige forbedringer:
For det første må alle land som er inkludert
i den finansielle rapporteringen av oppstrømsresultater omfattes
av forskriften for land-for-land-rapporteringen. Disse medlemmer vil
vise til den rådende tvilen om hvorvidt det kun er produsentlandene,
eller om det er alle landene som er med i inntekts- og kostnadskjeden
knyttet til oppstrømsvirksomhet, som er omfattet av reglene, og
mener rapporteringen blir ineffektiv dersom det kun er produsentlandene
som blir inkludert. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til at det i reglene i USA og EU ikke foreligger unntak for
rapportering av land, og mener det heller ikke bør gjøre det i Norge. Disse
medlemmer mener det bør fremgå spesifikt i forskriften at
konsernrapporteringen skal være i tråd med finansregnskapstall for
oppstrømsvirksomheten, og at det er denne koblingen til regnskapet
som er avgjørende for at betalte skatter skal ha troverdighet blant
investorer, media, myndigheter og sivilsamfunn.
Disse medlemmer mener for det
andre at land-for-land-rapporteringens nøkkeltall i sin helhet må
tas inn som note til årsregnskapet istedenfor å henvise til separat
rapportering. For det tredje er det en del uheldige unntak som må fjernes. Disse
medlemmer mener forskriften gir omgåelsesmuligheter ved
at datterselskap «kan utelates fra den konsoliderte oppstillingen». Disse
medlemmer vil videre påpeke at loven sier at Finansdepartementet
kan lage regler som unntar selskaper under en viss størrelse, så
vel som «andre unntak». Disse medlemmer mener dette
i praksis gir åpning for at et hvilket som helst unntak kan komme
på hvilket som helst tidspunkt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre endringer
i forskriften om land-for-land-rapportering som kan synliggjøre
uønsket skattetilpasning, herunder forslag om utvidet land-for-land-rapportering som
sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og
årsregnskap.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i
forskriften om land-for-land-rapportering som kan synliggjøre uønsket
skattetilpasning, herunder forslag om utvidet land-for-land-rapportering som
sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og
årsregnskap.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringar i lov 19. mai 1933 nr. 11 om
særavgifter
I
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjer ein følgjande
endringar:
§ 5a skal lyde:
§ 5a. Reglene i tolloven §§ 13-5, 13-6 og 16-16 om pålegg
om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder tilsvarende når avgiftsmyndighetene utøver kontroll
i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne lov § 1.
§ 6 andre ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at politiet, skattemyndighetene, Toll-
og avgiftsetaten og Mattilsynet uten hinder av taushetsplikt
plikter å gi avgiftsmyndighetene nødvendige opplysninger
for behandling av søknader om registrering for avgift på alkoholholdige
drikkevarer.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Reglene om taushetsplikt mv. i tolloven § 12-1 gjelder
tilsvarende for avgiftsmyndighetenes arbeid knyttet
til denne lov.
II
Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2016.
B.
Vedtak til lov
om endringar i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgift
vedrørende motorkjøretøyer og båter
I
I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter gjer ein følgjande endringar:
§ 5a skal lyde:
§ 5a. Reglene i tolloven §§ 13-5, 13-6 og 16-16 om pålegg
om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder tilsvarende når avgiftsmyndighetene utøver kontroll
i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne lov § 1.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Reglene om taushetsplikt mv. i lov om toll og vareførsel
§ 12-1 gjelder tilsvarende for avgiftsmyndighetenes arbeid
knyttet til denne lov.
II
Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2016.
C.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:
§ 6 nr. 1 til nr. 4 skal lyde:
1. Skattepliktige som driver utvinning og rørledningstransport
av petroleum:
a) Skattepliktige som driver virksomhet som nevnt i
lovens § 5, første ledd, lignes av Oljeskattekontoret for
formue i og inntekt av slik virksomhet. Departementet kan gjøre
vedtak om at Oljeskattekontoret også skal utføre
ligning av statsskatt på annen formue og inntekt som slike skattepliktige
har. Departementet gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av
denne bestemmelse.
b) Klage over ligning av formue i og
inntekt av utvinning og rørledningstransport som nevnt i § 5, første
ledd, behandles av en særskilt klagenemnd. Klagefristen er 3 uker
regnet fra det tidspunkt ligningen utlegges. Nemnda avgjør klagen ved
kjennelse.
I den utstrekning en klage gjelder et spørsmål som Klagenemnda
finner er av liten betydning for den utlignede skatt, kan Klagenemnda
uten realitetsbehandling gjøre vedtak om å endre ligningen for vedkommende
år til gunst for den skattepliktige. Vedtak etter første punktum
får ingen rettsvirkning for samme eller tilsvarende spørsmål i andre
inntektsår.
Klagenemnda avgjør klage over bindende forhåndsuttalelser
avgitt av Oljeskattekontoret etter § 6 nr. 4.
Vedtak i nemnda skjer ved kjennelse som ikke kan påklages.
Når Klagenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for den
skattepliktige, skal Oljeskattekontoret tilkjenne den skattepliktige
hel eller delvis dekning av sakskostnader. Den skattepliktige kan
påklage Oljeskattekontorets sakskostnadsavgjørelse til Klagenemnda. Ligningsloven § 9-11 gjelder
tilsvarende.
c) Klagenemnda for petroleumsskatt skal
ha inntil 7 medlemmer, herav 1 leder og 1 nestleder som begge fyller
kravene etter domstolsloven § 54 første ledd. Medlemmene i nemnda
oppnevnes av Kongen.
Klagenemnda kan gjøre vedtak om å dele seg i 2 avdelinger, hver
på 3 medlemmer. Nemndas leder og nestleder skal etter slikt vedtak
styre hver sin avdeling. Vedtak i avdelingene må være enstemmig.
Klagenemnda gjør vedtak om hvilke saker som blir å avgjøre i
avdelingene. Vedtak i klagesak kan ikke angripes på det grunnlag
at klagen ikke har vært avgjort i samlet nemnd.
Når en sak avgjøres av den samlede Klagenemnd, skal minst 5 medlemmer
delta i avgjørelsen. En av disse skal være nemndas leder eller nestleder.
Departementet kan gi forskrifter om Klagenemndas organisasjon
og saksbehandling, herunder om gjennomføringen av inndeling av nemnda
i avdelinger. Det er et vilkår at nemnda har hatt anledning til
å uttale seg.
d) Oljeskattekontoret eller Klagenemnda
avgjør hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget
kostnad for finansielle poster som nevnt i § 3 d annet til syvende
ledd.
Når klage etter bokstav b) er avgjort,
treffes avgjørelse om fordeling mellom distrikter i riket av formue
og inntekt, herunder utgifter, underskudd eller tap, som ikke er
tatt med ved ligningen etter bokstav a), jf. bokstav b), etter bestemmelsene i lov av 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
e) Saker som skal avgjøres av
Klagenemnda legges frem av Oljeskattekontoret.Oljeskattekontoret har
samme rettigheter og plikter som skattekontoret og lederen av skattekontoret
er tillagt etter skattelovgivningen. Arbeidsgodtgjørelse til medlemmer av
Klagenemnda fastsettes av vedkommende departement.
f) For endring uten klage av ligning
av formue i og inntekt av utvinning og rørledningstransport som nevnt
i § 5, første ledd gjelder reglene i ligningsloven kapittel 9 med
unntak som følger av bestemmelsene nedenfor.
Oljeskattekontoret tar opp spørsmål om endring av ligning etter
ligningslovens § 9-5 nr. 1 og 2.
Oljeskattekontoreter
vedtaksmyndighet i første instans i alle saker som gjelder endring
av ligning uten klage. Endring av ligning etter domstolsavgjørelser
behandles etter reglene i ligningslovens kapittel 8 eller 9.
For Oljeskattekontorets avgjørelser om å fravike poster
i selvangivelsen under ligningsbehandlingen etter kapittel 8 gjelder
ligningsloven § 3-11 tilsvarende.
2. Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr.
1:
Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr. 1 lignes
ved skattekontoret. Skattelovgivningens regler for skattytere som
ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet,
gjelder tilsvarende.
3. Søksmål.
Søksmål om skatt fastsatt etter nr. 1 reises mot staten.
Statens partsstilling utøves av Oljeskattekontoret. Ligningsloven
§ 11-1 nr. 3 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Slikt
søksmål kan bare reises mot avgjørelse i klagesak etter nr. 1 bokstav b. Frist
for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort. Klagenemnda
kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises
søksmål mot avgjørelse i Oljeskattekontoret etter
nr. 1 bokstav a.
Søksmål kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd reises
dersom klagen ikke er avgjort innen ett år etter utløpet av klagefristen.
4. Oljeskattekontoret kan på anmodning
fra skattepliktig som driver virksomhet som nevnt i § 5 første ledd,
avgi forhåndsuttalelse om de skattemessige virkninger av en konkret,
forestående disposisjon i slik virksomhet før den gjennomføres.
Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning å få klarlagt
virkningene før gjennomføring. Kontorets avgjørelse
om ikke å avgi slik uttalelse kan ikke påklages. Forhåndsuttalelse kan påklages,menikke prøves
for domstol. Avgitt forhåndsuttalelse skal legges til grunn som
bindende ved ligningen dersom den skattepliktige krever det og den
faktiske gjennomføringen av disposisjonen er i samsvar med forutsetningene for
uttalelsen. Ligning hvor forhåndsuttalelse er lagt til grunn for
den skattepliktige kan påklages etter de ellers gjeldende bestemmelser.
Hvor ikke annet følger av denne lov eller forskrift gitt i medhold
av denne lov, gjelder ligningslovens bestemmelser for ligningsvedtak
så langt de passer for uttalelser gitt etter denne bestemmelse.
For forhåndsuttalelse betales gebyr til statskassen med 25 ganger
rettsgebyret. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelse.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med 1. juli 2015.
D.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjer ein følgjande endring:
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4. Særskilte ligningsmyndigheter
For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport
av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, er Oljeskattekontoret
og Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter,
jf. petroleumsskatteloven § 6. Departementet kan gi nærmere forskrifter
til denne paragrafen.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjer ein følgjande endringar:
§ 5-2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b. pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel
12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad
etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember
2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen,
føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning
i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser,
underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet,
sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig
inntekt for mottakeren,
§ 5-2 nr. 1 ny bokstav l skal lyde:
l. engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget,
bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra
en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det samme
gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven.
§ 5-5 nr. 3 tredje og fjerde punktum blir oppheva.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjer ein følgjande endring:
Ny § 10-10 skal lyde:
§ 10-10. Overtredelsesgebyr
ved manglende etterlevelse av pliktene til å registrere og dokumentere
kontantsalg
1. Skattekontoret kan ilegge en bokføringspliktig
som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere
og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av
bokføringsloven § 10 a overtredelsesgebyr.
2. Gebyret skal utgjøre 15 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven
§ 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra
ileggelsen av gebyret skal gebyret utgjøre 40 rettsgebyr.
3. Vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til Skattedirektoratet
innen tre uker.
4. Gebyret tilfaller statskassen.
IV
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med 1. juli 2015.
Endringane under II tek straks til å gjelde
med verknad for ytingar utbetalte i 2015, men likevel slik at ytingar
utbetalte i 2015 kan rapporterast samla ein gong seinast 5. januar
2016.
Endringane under III tek til å gjelde 1. januar 2016.
Endringa under IV tek til å gjelde 1. januar
2019.
E.
Vedtak til lov
om endringar i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. (alkoholloven)
I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. (alkoholloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 1-4c første ledd første punktum
skal lyde:
Engrossalg av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag
av registrering som avgiftspliktig virksomhet hos avgiftsmyndighetene.
§ 1-4c femte ledd skal lyde:
Kontroll med utøvelsen av engrossalg tilligger avgiftsmyndighetene.
§ 1-14 andre ledd andre punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om føring og bruk av registeret,
og om bevillingsmyndighetenes, avgiftsmyndighetenes og
tollmyndighetenes plikt til å avgi opplysninger til registeret.
II
Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2016.
F.
Vedtak til lov
til lov om endring i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt
til Svalbard
I
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
gjer ein følgjande endring:
§ 3-2 første ledd første punktum
skal lyde:
Skatt av lønn, pensjoner og annen ytelse som nevnt i skatteloven
1 § 12-2 bokstavene a, b, c og j beregnes med
en prosentvis fastsatt del av ytelsens bruttoverdi, jf. § 5-2.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2015.
G.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 2-3 fjerde ledd bokstav c skal
lyde:
c) utbetalingen skjer for å oppfylle forpliktelse
som påhviler annen person, selskap eller innretning på grunnlag
av tilskudd mv. som det er gitt fradrag for etter §§ 6-46, 6-47 og 6-72.
§ 5-12 sjette ledd andre punktum skal lyde:
Fordel etter første punktum regnes ikke som inntekt når
det gis fradrag for premiebetalingen etter §§ 6-45 og
6-72.
§ 6-45 første punktum skal lyde:
Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter
reglene i §§ 6-46, 6-47 og 6-72 når
kostnaden ikke er pålagt i eller i medhold av lov.
Overskriften til §§ 6-70, 6-71 og ny 6-72 skal lyde:
Særlige bestemmelser om fradrag for utenlandske arbeidstakere mv. og
begrenset skattepliktige
§ 6-70 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c. tilskudd til pensjonsordning, jf. §§ 6-47
a og b og 6-72.
§ 6-71 første ledd første punktum skal lyde:
Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3
kan kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt
etter § 2-1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS-stat
og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller
virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge.
Ny § 6-72 skal lyde:
§ 6-72. Fradrag for tilskudd
til utenlandsk pensjonsordning
(1) Statsborger i en EØS-stat som har inntekt
fra arbeid, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning
vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge.
Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning
som nevnt i første punktum. Fradrag for tilskudd til utenlandsk
pensjonsordning etter denne bestemmelsen kan ikke overstige grensene
for innskudd etter tjenestepensjonsloven § 4-7 første og annet ledd.
(2) Statsborger i en EØS-stat som har inntekt
fra virksomhet, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning
vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge.
Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter denne
bestemmelsen kan ikke overstige grensene for innskudd etter innskuddspensjonsloven
§ 2-3 annet ledd.
(3) Der medlemskap i en utenlandsk pensjonsordning
etter første eller annet ledd kombineres med medlemskap i en norsk
tjenestepensjonsordning, gis kun fradrag for tilskudd til den norske
ordningen, jf. §§ 6-46 og 6-47.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
§ 11-21 første ledd bokstav c skal lyde:
c. Fra et selskap som nevnt i første
ledd bokstav a, b eller e til et tilsvarende selskap hjemmehørende i
en stat Norge har inngått skatteavtale med. Ved overføring etter
denne bestemmelsen fra selskap som nevnt i bokstav e, er det et
vilkår at Norge etter folkerettslig overenskomst med den andre staten
kan kreve bistand til innfordring.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjer ein følgjande endring:
§ 18-3 andre ledd a nr. 3 skal lyde:
3. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om verdsetting av kraft som forbrukes i skattyters produksjonsvirksomhet,
og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet, herunder
selskap i samme konsern, til markedspris.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjer ein følgjande endring:
§ 15-4 fjerde ledd skal lyde:
(4) Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret,
kan den ektefellen som det meste av året har forsørget den andre,
gis personfradrag i klasse 2 i stedet for fradrag for bidrag etter
§ 6-52.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 14-45 tredje ledd skal lyde:
(3) Saldoen skal tillegges gevinster som ikke er inntektsført
og fradras tap på driftsmidler som nevnt i § 14-53.
§ 14-51 skal lyde:
§ 14-51. Avskrivning av vindkraftverk
Driftsmidler i vindkraftverk ervervet fra og med inntektsåret
2015 til og med inntektsåret 2020, avskrives med like store årlige
beløp over fem år. Det samme gjelder for internt nettanlegg og betongfundament
for vindkraftverk. Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av bestemmelsen, herunder presisere hvilke driftsmidler
bestemmelsen skal gjelde for
Gjeldande § 14-51 og § 14-52 blir til § 14-52 og
ny § 14-53.
§ 14-71 første ledd skal lyde:
(1) Gevinst ved realisasjon av fast eiendom som ikke omfattes
av §§ 14-40 til 14-48 eller § 14-53, kan kreves
fritatt for inntektsbeskatning i det året da realisasjonen finner
sted, så langt skattyteren som vederlag har mottatt ny fast eiendom
som ledd i makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap
hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 prosent av aksjene.
V
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2015.
Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2016.
Endringa under III tek til å gjelde straks.
Endringane under IV gjelder frå den tid Kongen bestemmer.
H.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om
bokføring (bokføringsloven)
I
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)
gjer ein følgjande endring:
Ny § 10 a skal lyde:
§ 10 a. Særlige regler om dokumentasjon
av kontantsalg
Bokføringspliktige skal registrere og dokumentere
kontantsalg ved bruk av kassasystem med produkterklæring som tilfredsstiller
krav i kassasystemlova og krav etter forskrift gitt i medhold av
kassasystemlova. Departementet kan i forskrift fastsette krav til bruk
av kassasystem mv., herunder fastsette unntak.
II
Endringa under I tek til å gjelde 1. januar
2019.
I.
Vedtak til lov
om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande
endringar:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Skatteoppkreverne for kommunene - formues- og
inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
(1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. Med mindre
annet er bestemt gjelder dette også for tilknyttede krav som nevnt
i § 1-1 tredje ledd bokstav a og b.
(2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales til
skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende
eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere skal
betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller
innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.
(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales til skatteoppkreveren
for den kommunen skatten er skrevet ut for.
(4) Første til tredje ledd gjelder ikke formues-
og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til
riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt
og svalbardskatt.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler om
at skatteoppkreveren skal innkreve andre krav, herunder krav som
nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav c og d. Departementet kan i forskrift
også gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk
og arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper,
og om hvem slike krav skal betales til.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2. Skattekontoret – øvrige
skatte- og avgiftskrav mv.
(1) Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for krav som
ikke innkreves av skatteoppkreveren etter § 2-1. Statens innkrevingsentral
har samme innkrevingsmyndighet som et skattekontor når den innkrever
slike krav.
(2) Departementet kan i forskrift gi regler om at
krav etter første ledd skal betales til andre enn skattekontoret.
Departementet kan i forskrift også bestemme at tollregionen skal
innkreve nærmere bestemte krav etter første ledd, likevel slik at
kapittel 14 ikke gjelder for tollregionen.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Departementets instruksjonsmyndighet
over skatteoppkreverne og om delegering av myndighet til skatteoppkreverne
(1) Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes
utøving av den myndighet de har etter loven. Departementet kan også
gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning. Myndighet innenfor
skatteoppkreverens virksomhetsområde som i loven er lagt til departementet
eller Skattedirektoratet, kan delegeres til skatteoppkreverne.
(2) Departementet kan gi kommunene instruks om nødvendig
utbygging av skatteoppkreverkontorene. Departementet kan også gi
instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes
og skattekontorenes oppgaver.
§ 2-4 til § 2-8 oppheves.
§ 9-1 andre ledd skal lyde:
(2) Krav belastet dagsoppgjørsordningen skal betales kontant. Skattekontoret kan
bestemme at oppgjøret også kan skje ved elektronisk betaling via bank.
§ 10-40 andre ledd skal lyde:
(2) For virksomheter som er registrert som særavgiftspliktige
hos skattekontoret, forfaller særavgiften for
en periode til betaling samme dag som det skal leveres oppgave over
avgiftsplikten.
§ 10-41 tredje ledd skal lyde:
(3) Skatte- og avgiftskrav belastet dagsoppgjørsordningen
forfaller til betaling første virkedag etter fortolling. Skattekontoret kan
fastsette en nærmere frist for når på forfallsdagen betaling må
ha skjedd.
§ 14-10 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Skattekontoret kan begjære varen
solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt tollskyldneren. Ved
salg etter tolloven § 4-2 tredje ledd og § 16-14 skal tollskyldneren
om mulig varsles. Har tollskyldneren ukjent adresse, kan salget
skje 14 dager etter at varene er hentet inn eller tilbakeholdt etter
tolloven §§ 4-2 og 16-12, eller når fristen tollregionen har satt for
tollekspedisjon av varene er utløpt.
(3) Skattekontoretkan angi
om varene skal selges i fortollet eller ufortollet stand.
§ 14-10 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om
skattekontorets adgang til å kreve dekket omkostninger.
§ 14-11 skal lyde:
§ 14-11. Stansning av kjøretøy
(1) Dersom krav på årsavgift, vektårsavgift, engangsavgift,
omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig bruk av merket
mineralolje ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme
at bruken av det motorkjøretøyet som kravene knytter seg til, skal stanses
inntil avgiftene er betalt. Det samme gjelder dersom påbud eller
bestemmelser gitt i medhold av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter
vedrørende motorkjøretøyer og båter § 1, ikke etterkommes.
(2) Dersom krav som nevnt i første ledd ikke betales til
rett tid, kan registreringsmyndigheten nekte på- eller omregistrering
i Statens vegvesens motorvognregister.
(3) Kjøretøy som er bestemt stanset i medhold av første
ledd, kan avskiltes. Skattekontoret kan be tollmyndighetene,
politi, lensmann eller annen offentlig myndighet om å gjennomføre
avskiltingen.
(4) Skattekontorets stansningsrett kan
bortfalle ved rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv
av løsøre. Dette gjelder likevel ikke overfor personer som er ansvarlige
for avgiften etter §§ 16-40 og 16-41.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
betaling av gebyr til dekning av utgifter påløpt ved avskiltingen,
og om fremgangsmåten for stansning.
§ 14-20 første ledd skal lyde:
(1) Skattekontoret kan innvilge kreditt
for toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel.
§ 14-20 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattekontoret kan stille vilkår
om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere.
§ 14-21 første og andre ledd skal lyde:
(1) Skattekontoret skal ved registrering
av avgiftspliktige kreve at det stilles sikkerhet for skyldig engangsavgift
på motorvogn. De nærmere kravene til sikkerheten, herunder sikkerhetens
omfang, fastsettes av skattekontoret ved registreringen,
og kan senere endres.
(2) Skattekontoret kan kreve at virksomheter
som er registrert som avgiftspliktige etter særavgiftsloven, stiller
sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse
kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere. De nærmere
kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes
av skattekontoret i det enkelte tilfellet.
§ 15-1 andre ledd skal lyde:
(2) Avgjørelser som nevnt i første ledd treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet
fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
§ 15-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Avgjørelser etter denne paragraf treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet
fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
§ 17-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens
partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan i enkeltsaker
eller i grupper av saker overta utøvelsen av statens partsstilling
eller overføre den til et annet organ i skatteetaten.
§ 17-2 første ledd skal lyde:
(1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven
rettes mot staten som saksøkt. Søksmål anlegges for retten i det
distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans
når skatteoppkreverer innkrevingsmyndighet.
Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal anlegges
etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og
rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling
utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i § 17-1 tredje
og sjette ledd gjelder tilsvarende.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande
endringar:
§ 1-1 tredje ledd bokstav a skal
lyde:
a) renter etter kapittel 11, omkostninger og gebyrer fastsatt
i medhold av ligningsloven, lover som nevnt i
annet ledd bokstavene a til i og kassasystemlova § 8.
§ 1-1 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, merverdiavgiftsloven
§ 21-1, ligningsloven § 10-6, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
§ 5a, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter § 5a, tolloven § 16-16 og kassasystemlova § 7.
§ 10-51 bokstav c skal lyde:
c) forsinkelsesavgift etter ligningsloven § 10-1
og gebyr etter ligningsloven §§ 10-8, 10-9 og 10-10, merverdiavgiftsloven
§ 21-1a og kassasystemlova § 8
III
Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2016.
Endringane under II tek til å gjelde 1. januar 2017.
J.
Vedtak til lov
om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 4-2 femte ledd skal lyde:
(5) Departementet kan gi forskrift om adgangen til
å tilbakeholde, innhente, lagre, selge eller tilintetgjøre vare
etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å
kreve dekket omkostningene knyttet til dette og om varsling.
§ 4-31 andre ledd skal lyde:
(2) Er varen ikke tatt ut innen fristens utløp, kan varen
tvangsselges etter reglene i skattebetalingsloven § 14-10.
II
Endringane under I tek til å gjelde fra 1. januar 2016.
K.
Vedtak til lov
om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjer ein følgjande endring:
§ 15-4 første ledd andre punktum
skal lyde:
Det samme gjelder avgiftssubjekt som er frivillig registrert
etter § 2-3 annet og fjerde ledd.
II
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjer ein følgjande endring:
§ 12-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skattekontoret
er avgiftsmyndighet når merverdiavgift skal beregnes ved innførsel
av varer. Det kan bestemmes at § 13-3 kan fravikes.
III
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjer ein følgjande endring:
Ny § 21-1 a skal lyde:
§ 21-1 a. Overtredelsesgebyr
ved manglende etterlevelse av pliktene til å registrere og dokumentere
kontantsalg
(1) Avgiftsmyndighetene kan ilegge bokføringspliktig
som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere
og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av
bokføringsloven § 10 a overtredelsesgebyr.
(2) Gebyret skal utgjøre 15 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven
§ 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra
ileggelsen av gebyret skal gebyret utgjøre 40 rettsgebyr.
(3) Vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til
Skattedirektoratet innen tre uker.
(4) Gebyret tilfaller statskassen.
IV
Endringa under I tek til å gjelde straks.
Endringen under II tek til å gjelde 1. januar
2016.
Endringa under III tek til å gjelde 1. januar
2019.
L.
Vedtak til lov
om endringar i lov 19. desember 2014 nr. 77
I
I lov 19. desember 2014 nr. 77 gjer ein følgjande endringar:
§ 2-4 a nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
1. Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og
Oljeskattekontoret kan ikke instruere Skatteklagenemnda
eller Klagenemnda for petroleumsskatt generelt eller i
enkeltsaker.
2. Med unntak av endringsadgangen etter ligningsloven § 9-5
nr. 1, kan departementet, Skattedirektoratet,
skattekontoret og Oljeskattekontoret ikke endre
vedtak fra Skatteklagenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med 1. juli 2015.
M.
Vedtak til lov
om krav til kassasystem (kassasystemlova)
§ 1 Virkefelt
Denne lova gjeld leverandørar av kassasystem som nemnt
i § 2 bokstav e. Lova fastsett krav til kassasystem mv. som blir
tilbode for sal, utleige eller utlån til bokføringspliktig som nemnt
i bokføringslova § 2.
§ 2 Definisjonar
I denne lova tyder
a) kontantsal: sal av varer og tenester der kjøparen si
betalingsplikt overfor seljar blir gjort opp ved levering, ved bruk
av betalingskort eller kontantar som betalingsmiddel. Sal over internett
eller ved oppkrav blir ikkje rekna som kontantsal,
b) betalingskort: debetkort, kredittkort og faktureringskort,
c) kontantar: andre betalingsmiddel enn betalingskort,
d) kassasystem: kassaapparat eller anna elektronisk system
for registrering av kontantsal og utskrift av salskvittering,
e) leverandør av kassasystem: produsent eller importør som
enten sjølv eller gjennom forhandlar sel eller tilbyr kassasystem
mv. for sal, utleige eller utlån til bokføringspliktig som nemnt
i § 1, og forhandlarar og andre som tilpassar kassasystem for dei
bokføringspliktige,
f) ID-nummeret til kassasystemet: ein unik identifikator
for kassasystemet.
§ 3 Krav til kassasystem
(1) Eit kassasystem skal vere innretta slik at det enkelt
kan vurderast om det er i samsvar med føresegner gitt i medhald
av lova. Opplysingar om modell, type og versjon av kassasystemet,
med ID-nummeret til kassasystemet, skal vere lett tilgjengeleg.
(2) Det skal finnast ei systemskildring av oppbygginga
til kassasystemet og alle funksjonane i systemet. Systemskildringa
skal følgje med kassasystemet ved sal, utleige eller utlån.
§ 4 Bistand og plikt til utlevering
av programvare mv.
(1) Leverandørar av kassasystem skal gi skattekontoret
naudsynt bistand til innsyn i kassasystemet.
(2) Skattekontoret kan krevje å få utlevert programvare,
servicenøklar, servicemanual, programmeringsverktøy og programmeringsmanual
mv. for kassasystemet frå leverandøren av kassasystemet. Det skal
fastsetjast ein frist for oppfylling.
§ 5 Produktfråsegn
(1) Leverandøren av eit kassasystem skal levere ei produktfråsegn
til skattekontoret om at kassasystemet oppfyller krava i § 3 og
krava i føresegnene gitt i medhald av lova. Produktfråsegna skal
leverast før kassasystemet blir tilbode for sal, utleige eller utlån og
ho skal oppdaterast ved nye versjonar av kassasystemet.
(2) Ved sal, utleige eller utlån skal produktfråsegna følgje
med kassasystemet.
§ 6 Utbetring av manglar mv.
(1) Blir ein leverandør av kassasystem merksam på at eit
kassasystem ikkje tilfredsstiller krav etter forskrift gitt i medhald
av lova, skal leverandøren utan ugrunna opphald melde frå om dette
til skattekontoret og utbetre mangelen eller trekkje kassasystemet
frå marknaden.
(2) Dersom skattekontoret avdekkjer eller blir merksam
på manglar som nemnt i første ledd, kan leverandøren bli gitt ein
frist for å utbetre mangelen eller trekkje kassasystemet frå marknaden.
§ 7 Tvangsmulkt
(1) Skattekontoret kan påleggje ein leverandør som ikkje
har retta seg etter pålegg om å utlevere programvare mv. etter § 4
andre ledd innan den fastsette fristen, ei dagleg laupande tvangsmulkt
fram til utlevering skjer. Tvangsmulkta utgjer eitt rettsgebyr per dag,
jf. rettsgebyrloven § 1 andre ledd.
(2) Skattekontoret kan påleggje ein leverandør som ikkje
har retta seg etter pålegg om å utbetre mangelen eller trekkje kassasystemet
frå marknaden etter § 6 andre ledd innan den fastsette fristen,
ei dagleg laupande tvangsmulkt fram til utbetring skjer. Tvangsmulkta
utgjer ti rettsgebyr per dag, jf. rettsgebyrloven § 1 andre ledd.
(3) Samla tvangsmulkt kan ikkje overstige ein million kroner.
(4) Vedtak om tvangsmulkt blir retta mot styret i selskap,
samvirkeføretak, foreining, innretning eller organisasjon og blir
sendt kvart medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkta kan inndrivast
så vel hos medlemane av styret som hos selskapet, samvirkeføretaket,
foreininga, innretninga eller organisasjonen.
(5) Vedtak om tvangsmulkt kan klagast inn til Skattedirektoratet
innan tre veker.
(6) Tvangsmulkta blir overførd til statskassen.
§ 8 Brotsgebyr
(1) Dersom leverandøren av kassasystemet ikkje har levert
produktfråsegn etter § 5, eller kassasystemet ikkje oppfyller krava
i § 3 eller i forskrift gitt i medhald av denne lova, kan skattekontoret
påleggje leverandøren av kassasystemet brotsgebyr.
(2) Brotsgebyr blir ikkje pålagt når leverandøren har følgt
føresegna i § 6 første ledd. Dette gjeld likevel ikkje dersom melding
om feilen kan reknast som framkalla ved kontrolltiltak som er eller
vil bli sett i verk, eller ved opplysningar som skattekontoret har fått
frå andre.
(3) Brotsgebyret utgjer 30 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven
§ 1 andre ledd. Ved ytterlegare feil i same type kassasystem innan
tolv månader etter at førre brotsgebyr blei pålagt, utgjer brotsgebyret
60 rettsgebyr.
(4) Vedtak om brotsgebyr kan klagast inn til Skattedirektoratet
innan tre veker.
(5) Brotsgebyret blir overførd til statskassen.
§ 9 Forskriftsheimel
Skattedirektoratet kan gi forskrifter som utfyller føresegnene
i denne lova, og fastsetje ytterligare krav når det er naudsynt
av omsyn til pliktig rekneskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll.
§ 10 Iverksetjing
Lova tek til å gjelde 1. januar 2017.
Oslo, i finanskomiteen, den 10. juni 2015
Marianne Marthinsen | Siri A. Meling |
fung. leder | ordfører |