I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i folketrygdloven kapittel 15 både i livsoppholdsytelsen (overgangsstønaden)
og i stønad til barnetilsyn.
Forslagene, som bygger på høringsnotatene av 12. mars
2013 og 10. oktober 2014, har to formål:
Det ene er å forenkle regelverket. Reglene i folketrygdloven
kapittel 15 er vanskelig tilgjengelig. Regelverket er særdeles uoversiktlig,
vanskelig å forstå og til dels vanskelig å praktisere. For å forenkle
regelverket foreslås det en omstrukturering, samt å oppheve noen
av unntaksreglene.
Det andre formålet er å styrke motivasjonen
til å gå over i arbeid. Endringene kan innebære enkelte innstramminger
i stønadsordningen.
Samlet understøtter forslagene ordningens formål
om å sikre inntekt i en begrenset periode mens den enslige forelderen
forbereder seg på å forsørge seg og barn ved egen inntekt.
Forslagene gjelder:
Adgangen til å utbetale
stønad ved opphold i utlandet.
Vilkåret om å være enslig mor eller far.
Vilkåret om barnets alder.
Vilkåret om yrkesrettet aktivitet.
Stønad til barnetilsyn.
Sanksjonsregler.
I tillegg foreslås det noen endringer av teknisk karakter
i arbeidsmarkedsloven, skatteloven og i folketrygdlovens bestemmelser
om utdanningsstønad, flyttetilskott og utbetalingsregler.
Det vises til proposisjonens kapittel 1.2 der
det er redegjort for lovforslagets bakgrunn og de ulike kapitler
der det er gjort greie for gjeldende rett, høringsnotatene, høringsinstansenes merknader,
samt departementets vurderinger.
Når det gjelder endringer i andre lovbestemmelser
som følge av endret terminologi og omstruktureringen av bestemmelser
i folketrygdloven kapittel 15, er dette redegjort for i proposisjonens
kapittel 12.
Når det gjelder merknader til de enkelte bestemmelsene,
vises det til proposisjonens kapittel 14.
Det foreslås noen redaksjonelle endringer for
å bedre til en leservennlig struktur og oppbygging av regelverket.
Det gjelder i hovedsak reglene om enslig mor eller far i § 15-4
og § 15-5, og reglene om overgangsstønad, barnets alder og varighet
i § 15-6.
Reglene i §§ 15-4 og 15-5 er endret i flere
omganger fordi nye grupper har blitt inkludert eller ekskludert
fra begrepet «enslig mor eller far». Det foreslås en forenkling
av reglene, og at de to paragrafene slås sammen til en ny bestemmelse, § 15-4.
Gjeldende § 15-6 om overgangsstønaden inneholder
både regler om vilkår for rett til overgangsstønad og om stønadsperiodens
lengde. I tillegg er det unntaksregler både til vilkårene og til
stønadsperioden. Bestemmelsen er derfor vanskelig å lese og forstå.
Det foreslås å dele opp bestemmelsen slik at regler om vilkår for
rett til overgangsstønad fremgår av ny § 15-5 og regler om stønadsperiodens
lengde av ny § 15-8. Dette vil gjøre reglene tydeligere og lettere
tilgjengelig.
Bestemmelsen om yrkesrettet aktivitet er flyttet frem
og kommer rett etter ny § 15-5 om overgangsstønad. Dette markerer
at det å være i yrkesrettet aktivitet er et sentralt vilkår for
rett til overgangsstønad.
I tillegg til livsoppholdsytelsen, overgangsstønad
etter § 15-6, er det i dag tre stønader som skal dekke konkrete
utgifter:
Stønad til barnetilsyn
etter § 15-11,
Utdanningsstønad etter § 15-12,
Tilskott til flytting etter § 15-13.
I høringsnotatet av 12. mars 2013 ble det foreslått
å samle ulike stønader som gis til dekning av utgifter i forbindelse
med deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og utdanning i en felles forskrift
og harmonisere vilkårene for stønader til samme formål.
Den nye forskriften vil omfatte utdanningsstønaden
(med unntak av stønad til skolepenger), tilskott til flytting for
å komme i arbeid, og stønad til barnetilsyn for enslig mor eller
far som er i utdanning eller er tilmeldt arbeids- og velferdsetaten
som reell arbeidssøker. Formål og målgruppe for denne type stønader
til enslig mor eller far vil fortsatt være hjemlet i folketrygdloven
kapittel 15.
For å legge til rette for en slik felles forskrift foreslås
det at utdanningsstønad og tilskott til flytting ikke videreføres
som egne stønadsordninger under stønader til enslig mor eller far, men
at de reguleres i en bestemmelse om tilleggsstønader og stønad til
skolepenger. Den nye bestemmelsen harmoniseres i størst mulig grad
med tilsvarende bestemmelse om tilleggsstønader til dem som deltar
i arbeidsrettet tiltak i folketrygdloven § 11-12. Bestemmelsen om
stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som tar utdanning
eller er reell arbeidssøker, vil inngå i den nye bestemmelsen om
tilleggstønader. En slik harmonisering forutsetter enkelte innholdsmessige
endringer i stønad til barnetilsyn.
Muligheten for å eksportere trygdeytelser bør begrenses.
Det foreslås å redusere den perioden hvor man kan få utbetalt stønader
i utlandet til seks uker innenfor en periode på tolv måneder. Den
foreslåtte begrensningen gjelder opphold i utlandet etter § 15-3
andre ledd bokstav a), det vil si utenlandsopphold for ferie, besøk
mv. Det foreslås ingen endring der utenlandsoppholdet skyldes arbeid
for en norsk arbeidsgiver.
Stønadsordningen retter seg mot foreldre som har
aleneomsorg for barn. Det foreslås å slå sammen dagens §§ 15-4 og
15-5, forenkle reglene om sivilstand noe og bare gi særlige regler
der dette er nødvendig.
At stønadsmottakeren til enhver tid må være ugift,
separert eller skilt for å få rett til stønad etter kapittel 15,
fremkommer ved å tolke «enslig mor eller far». For å klargjøre dette
foreslås det at det fortsatt skal komme klart frem av bestemmelsen,
jf. § 15-4 tredje ledd første punktum. Det foreslås også en hjemmel
for å kunne gi nærmere regler i forskrift om hva som skal menes
med andre nære boforhold.
For å få en større likebehandling mellom gifte
og samboere foreslås det at også de kortvarige samboerskapene fører
til at retten til stønad faller bort.
Det foreslås at også separerte og skilte skal kunne
motta stønad like etter samlivsbruddet. Det vil fortsatt være et
vilkår at separasjons-, skilsmisse- eller ekteskapssak er reist
for å få rett til stønad.
Det foreslås å oppheve bestemmelsen som gjør det
mulig å få stønad etter ett års faktisk separasjon der spesielle
forhold har gjort det vanskelig å reise sak. I proposisjonen er
det nærmere redegjort for hva som kan anses for ikke å være spesielle
forhold.
Det foreslås å videreføre regelen om bevisbyrde. Beviskravet
vil også omfatte dokumentasjon på at separasjons-, skilsmisse- eller
ekteskapssak er reist, og eventuelt at ekteskapet på et senere tidspunkt
er oppløst.
Det er et vilkår for å kunne få overgangsstønad at
barnet er under en viss alder. For å gjøre regelverket mer oversiktlig
foreslås det at vilkårene for rett til overgangsstønad, herunder kravet
om at barnet er under en viss alder, fremgår av en ny § 15-5. Når
det gjelder regler om varigheten av overgangsstønaden, vil dette fremgå
av en egen bestemmelse om stønadsperioden.
Det foreslås å knytte vilkåret om barnets alder
til ordinær skolestart det året barnet fyller seks år.
Hovedregelen om barnets alder bør også gjelde ved
samlivsbrudd, og det foreslås å oppheve unntaksregelen i § 15-6
femte ledd.
Det foreslås å beholde unntaket i forbindelse med
forbigående sykdom hos barnet eller forelderen, jf. gjeldende § 15-6
sjette ledd, og unntaket i forbindelse med at barnet krever særlig tilsyn,
jf. gjeldende § 15-6 syvende ledd.
De unntakene om barnets alder som foreslås videreført,
gjelder alle regler om utvidelse eller forlengelse av stønadsperioden.
Det foreslås å avvikle ordningen med å være brukerkontakt
som godkjent yrkesrettet aktivitet. Som følge av dette, faller også
den gjeldende unntaksregelen om barnets alder bort.
Det foreslås at arbeids- og velferdsetaten,
som for arbeidssøkere og personer med arbeidsavklaringspenger, også
for enslige foreldre som ønsker å ta utdanning som yrkesrettet aktivitet,
skal gjøre en konkret vurdering av den aktuelle utdanningen opp
mot arbeidsmarkedets behov.
Gjeldende regler og praksis om hvilken type
utdanning som kan godkjennes, videreføres.
Stønadsmottakere som ikke tar nødvendig og hensiktsmessig
utdanning, må for å oppfylle aktivitetskravet enten være i arbeid,
melde seg som reell arbeidssøker hos arbeids- og velferdsetaten eller
etablere egen virksomhet. Stønadsmottakere som har behov for mer
bistand for å bli selvforsørget, skal etaten følge opp. Etaten kan,
som tidligere, iverksette nødvendige arbeidsmarkedstiltak.
Innholdet i begrepet reell arbeidssøker skal,
som tidligere, følge den etablerte forståelsen av begrepet som er
utviklet i dagpengeregelverket.
Det stilles ikke krav om at han eller hun må
flytte eller pendle for å ta tilbudt arbeid eller arbeidsmarkedstiltak.
Gjeldende regler om meldeplikt for stønadsmottakere som har meldt
seg som reelle arbeidssøkere, videreføres. For å tydeliggjøre meldeplikten,
foreslås det å ta disse reglene direkte inn i § 15-6 tredje ledd.
Det foreslås å avvikle ordningen med brukerkontakter,
noe som bidrar til en forenkling av regelverket.
Enslig mor eller far som mottar overgangsstønad og
har særlig tilsynskrevende barn, har ikke plikt til å være i yrkesrettet
aktivitet, jf. gjeldende § 15-8 første ledd. Dette videreføres i
forslag til ny § 15-6 fjerde ledd. Bestemmelsen er ikke til hinder
for at stønadsmottakeren selv velger å være i yrkesrettet aktivitet
om dette er mulig å kombinere med omsorgen for barnet.
Det foreslås å samle bestemmelsene om overgangsstønadens
varighet i en egen lovbestemmelse. Kravet om årsakssammenheng fremgår ikke
direkte av gjeldende § 15-6 syvende ledd, men av sammenhengen mellom
første og syvende ledd. Det foreslås derfor å tydeliggjøre vilkåret
om årsakssammenheng i § 15-8 tredje ledd. Forslag til ny § 15-8
tredje ledd presiserer at det er mulig å utvide stønadstiden inntil
barnet fyller 18 år. Det foreslås også å videreføre muligheten til
å få utvidet stønadstid på grunn av aleneomsorg for barn som krever
særlig tilsyn, men presiserer gjeldende krav om at det skal være
en årsakssammenheng mellom barnets tilstand og den enslige morens
eller farens mulighet til å være i arbeid.
Muligheten til å få forlenget stønadstiden i
inntil to år ved forbigående sykdom og mulighetene til kortvarige
forlengelser videreføres, jf. forslag til § 15-8 fjerde og femte
ledd. Disse forlengelsene må skje i direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode,
og man kan gi unntak fra vilkåret om barnets alder.
Muligheten til å få utvidet stønadsperiode i
forbindelse med utdanning foreslås knyttet til kravet om at utdanningen
må være nødvendig og hensiktsmessig.
Det foreslås å knytte retten til stønad til
barnetilsyn til kravet om yrkesrettet aktivitet. Forslaget innebærer
at det blir en noe snevrere adgang til slik stønad enn etter dagens
regler.
Det foreslås at stønad til barnetilsyn blir
gitt etter faste satser fastsatt av departementet. Det bør også,
slik det er for personer som mottar arbeidsavklaringspenger, være
mulig å gi stønad ved behov for tilsyn med andre familiemedlemmer.
Endringen omfatter bare enslig mor eller far
som tar utdanning eller er registrert som reell arbeidssøker. Stønad
til barnetilsyn til enslige mødre eller fedre som er i arbeid, erstatter
til en viss grad overgangsstønaden. Det er derfor ikke lagt opp
til å regulere stønad til barnetilsyn til denne gruppen i den nye
forskriften om tilleggsstønad og harmonisere med stønad til barnetilsyn
for de andre gruppene. Det er heller ikke lagt opp til å gjøre en
tilsvarende endring for dem som etablerer egen virksomhet. Dette
innebærer at stønaden for disse gruppene fortsatt vil utgjøre 64
pst. av de faktiske utgiftene opp til et maksimalbeløp som Stortinget
fastsetter.
Det foreslås å innføre sanksjonsregler som innebærer
at de stønadene som er innvilget etter folketrygdloven kapittel
15, faller helt bort i en måned dersom stønadsmottakeren uten rimelig grunn
sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater
å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt fødselspermisjon, nekter
å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling
til Nav-kontoret. Det legges ikke opp til at de foreslåtte sanksjonsreglene
bare skal gjelde når stønadsmottakeren har krav på å gjennomføre
yrkesrettet aktivitet. Bortfallsperioder vil inngå i den innvilgede
stønadsperioden og dermed medføre at denne vil bli forkortet.
Det foreslås regler om at arbeids- og velferdsetaten
kan utestenge en stønadsmottaker fra retten til stønad i inntil
tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser
innen de siste tre årene, dersom vedkommende forsettlig eller uaktsomt
har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for
retten til stønad. Det samme gjelder ved unnlatelse av å gi slike opplysninger.
Sanksjon mot svindel følger de alminnelige reglene
om påtale og straff.
Målgruppen for tiltakspenger og tilleggsstønader
bør gå frem av loven, og det foreslås derfor å flytte bestemmelsene
om hvem som skal kunne få slike stønader til arbeidsmarkedsloven
§ 13. Formålet med endringen er ikke å endre målgruppen for stønadene,
men å få en tydeligere presisering av den.
Videre foreslås det også å presisere i § 12
at departementet har hjemmel til å gi forskrifter om forsøk med
arbeidsmarkedstiltak, og at § 15, som regulerer hvor krav om stønad
skal settes frem, får en hjemmel for å kunne gi forskrifter om når
krav om stønad må være satt frem.
Det er lagt stor vekt på at det skal være enklere
å forvalte regelverket ved at det er færre unntaksregler, samt bedre
struktur ved å klargjøre hva som er hovedregler og unntaksregler.
Forslagene om å knytte barnets alder til ordinær skolestart det
året barnet fyller seks år, samt å oppheve noen unntaksregler fra
denne aldersgrensen vil isolert sett gi en innsparingseffekt. Dette
kan også gjelde forslagene om økte krav til utdanning som yrkesrettet
aktivitet eller som grunnlag for utvidet periode. De øvrige forslagene
antas stort sett å ha mindre økonomiske konsekvenser.
Forslagene har en samlet innsparingseffekt på om
lag 97 mill. kroner i 2016 når endringene innføres for nye tilfeller
fra 1. januar 2016. Forslaget har en innsparingseffekt på om lag
249 mill. kroner når alle mottakere er omfattet.
Endring av reglene om barnetilsyn for enslig mor
eller far som er under utdanning eller er registrert som arbeidssøker,
inngår som en del av en kostnadsnøytral harmonisering med tilleggsytelser
for tiltaksdeltakere. Isolert anslås endring av reglene om barnetilsyn
for enslig mor eller far som er under utdanning eller er registrert
som arbeidssøker å gi et merforbruk på om lag 40 mill. kroner når
alle mottakere er innfaset i ny ordning.
Endringen i oppholdskravet gjør det lettere
å føre kontroll med at vilkårene for rett til stønadene fortsatt
er oppfylt. En utfasing av ordningen med brukerkontakter er regelforenkling. Harmonisering
av regler med tilsvarende regler i andre kapitler i folketrygdloven,
vilkår for å kunne ta ordinær utdanning og vilkår for å få tilleggsstønader
innebærer administrative forenklinger for arbeids- og velferdsetaten.
I forbindelse med komiteens behandling av proposisjonen
ble det 27. mai 2015 avholdt høring. Følgende deltok på høringen:
Fellesorganisasjonen.
Aleneforeldreforeningen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Thore Vestby og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen
og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø,
viser til regjeringens lovforslag i Prop. 115 L (2014–2015).
Komiteen viser til at stønad
til enslig mor eller far er blitt endret tidligere, i takt med samfunnsutviklingen.
Den største endringen skjedde gjennom behandlingen av Ot.prp. nr.
8 (1996–1997), hvor stønadsperioden ble redusert fra ti til tre
år. Samtidig ble kravet til yrkesrettet aktivitet innskjerpet.
Komiteen merker seg rapporten
«Overgangsstønad. Hva skjedde med de som mistet retten til overgangsstønad
pga. endringer i vilkårene 1. januar 1998?» fra Rikstrygdeverkets
utredningsavdeling, 2004. Der står det blant annet, sitat:
«Vi ser at mange av de som mistet overgangsstønad
i januar 2001 er sysselsatt både før og etter at de mistet stønaden,
og at den prosentvise andel av sysselsatte øker i perioden 2000
til 2001. I tillegg er det en økning i inntekten, og det kan indikere
at langt flere blir fulltidsarbeidende eller får høyere inntekt
pga. fullført utdanning. For gruppen med marginal tilknytning til
arbeidslivet innebar det å miste overgangsstønaden at andelen sysselsatte
ble fordoblet.»
Komiteen viser til at nye tider
bringer nye utfordringer. Komiteen mener behovet
for å vurdere hvordan velferdsordninger fungerer i møte med samfunnet
man lever i og enkeltpersoners behov, alltid vil være til stede
fordi samfunnet er i kontinuerlig utvikling. Regelverk som er vanskelige
må gjøres tilgjengelige, og uheldige strukturer i velferdssystemet
må endres. Slik sikrer man at velferdssystemet er bærekraftig, har
legitimitet og fungerer til det beste for dem som har behov for
ulike ordninger.
Komiteen mener det er et viktig
demokratisk prinsipp at gjeldende regelverk er enkelt å forstå og
forholde seg til, slik at borgere er rustet til å kjenne de rettighetene
man har. Forenklinger vil dessuten gjøre forvaltningens oppgave
med å håndheve regelverket lettere og mindre byråkratisk. Samtidig
er det viktig at ulike ytelsers innretning legger til rette for
at folk så raskt som mulig kan komme tilbake i arbeid, slik at flere får
muligheten til å være selvhjulpne.
Komiteen viser til at regjeringen
på denne bakgrunn foreslår endringer i stønad til enslig mor eller
far. Komiteen påpeker at stønad til enslig mor eller
far består av fire ytelser. Overgangsstønaden er en livsoppholdsytelse,
mens stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting
er stønader til dekking av utgifter. Formålet med stønaden er å
gi en midlertidig hjelp til selvhjelp.
Komiteen viser videre til forslaget
til endringer i arbeidsmarkedsloven, og støtter forslaget.
Komiteen merker seg og støtter
forslagene om forenklinger i folketrygdloven kapittel 15.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om å begrense adgangen
til utbetaling av stønad ved opphold i utlandet. Flertallet påpeker
at forslaget kun gjelder utenlandsopphold for ferier, besøk mv., og
ikke utenlandsopphold som gjelder arbeid for en norsk arbeidsgiver. Flertallet mener
det er viktig å bedre kontrollmulighetene for ytelsen, og merker
seg at utenlandsopphold gjør kontrolloppgaven mer kompleks. Flertallet presiserer at
opphold i Norge er en forutsetning for å kunne få god oppfølging
og hjelp i forbindelse med yrkesrettet aktivitet. Samtidig er det
viktig å ivareta folks ønske om å reise utenlands av private grunner. Flertallet mener
forslaget balanserer disse hensynene godt med den muligheten de aller
fleste har til å reise ut av Norge i forbindelse med ferier.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om
å likebehandle ekteskap og samboerforhold.
Komiteen anser det
ikke som nødvendig at en som har vært gift, må vente i seks måneder
på å få utbetalt stønaden. Komiteen mener det er den
enkeltes behov, og at man oppfyller vilkårene for å motta stønad,
som skal være gjeldende for når stønaden kan mottas, ikke tidligere sivilstand.
Komiteen viser til forslaget
om å oppheve bestemmelsen om å kunne få stønad etter ett års faktisk
separasjon der spesielle forhold har gjort det vanskelig å reise
sak. Komiteen merker seg at den eneste situasjonen
der det å reise sak er vanskelig, er når tilknytningen til Norge
er så svak at man mangler søksmålskompetanse om ekteskapet. Komiteen deler
regjeringens vurdering om at dette grunnlaget ikke er tilstrekkelig
for å videreføre en unntaksregel.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med
innføringen av tidligere skolestart ble etablert skolefritidsordning
med heldags tilsynsordning for de yngste barna. Disse medlemmer mener
det styrker standpunktet om at skolestart er et godt skjæringspunkt. Disse medlemmer presiserer
også at målet med stønaden er å hjelpe mottakere inn, eller tilbake
i arbeid, så raskt som mulig, og viser til at tidligere justeringer
i varighet og vilkår har hatt positive effekter.
Disse medlemmer merker seg og
støtter forslaget om å gjøre regelverket mer oversiktlig, ved at
vilkårene om barnets alder fremgår av en ny § 15-5.
Disse medlemmer er enig i at
unntaksregelen om barnets alder ved samlivsbrudd gjør at regelverket
blir for komplisert, og dermed vanskelig å praktisere. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne denne unntaksregelen.
Komiteen støtter forslaget
om å avvikle ordningen med brukerkontakt som yrkesrettet aktivitet. Komiteen mener
Nav-reformen har gjort denne ordningen unødvendig, og stiller seg tvilende
til om dette er en ordning som hjelper folk tilbake til arbeidslivet.
Komiteen viser til forslaget
om en tydeligere bestemmelse om arbeids- og velferdsetatens ansvar
for å følge opp stønadsmottakere og sette i verk tiltak der det
er behov for det.
Komiteen mener det er avgjørende
at stønadsmottakere blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte,
og støtter derfor forslaget.
Komiteen viser til forslaget
om at utdanningen må anses som nødvendig og hensiktsmessig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
påpeker at det vil føre til en likebehandling mellom arbeidssøkere
som får utdanning som tiltak, personer med arbeidsavklaringspenger
og personer som mottar stønad til enslig mor eller far. Flertallet mener
det er viktig at utdanningen vurderes opp mot arbeidsmarkedets behov,
for å sikre at utdanningen øker muligheten til å komme i jobb, og
støtter derfor forslaget.
Komiteen viser til
og støtter forslaget om å flytte bestemmelsene om stønadens varighet
i en egen bestemmelse, for å gjøre informasjonen om hvor lenge man
kan motta overgangsstønad tydeligere.
Komiteen støtter forslaget om
å presisere kravet til årsakssammenheng mellom barnets tilstand
og den enslige morens eller farens mulighet til å være i arbeid.
Komiteen viser til forslaget
om å samle de ulike stønader som gis til dekning av utgifter i forbindelse
med at man deltar på arbeidsrettede tiltak og utdanning i en felles
forskrift og harmonisere vilkårene for stønadene. Komiteen presiserer
at målgruppen og formålet for de ulike stønadene ikke endres.
Komiteen viser videre til forslaget
om å endre bestemmelsen for stønad til barnetilsyn for enslig mor
eller far som tar utdanning eller er registrert som reell arbeidssøker,
slik at stønaden kan gis etter faste satser fastsatt av departementet. Komiteen påpeker
at fast sats er regelen for andre grupper som får slik stønad, og
mener dette er en positiv administrativ forenkling.
Komiteen merker seg forslaget
om innføring av sanksjonsregler. Komiteen viser til
at folketrygdloven kapittel 15 ikke har sanksjoner mot passivitet,
slik andre trygdeytelser har. Komiteen mener det
må være konsekvenser for misbruk av ordningen for å sikre legitimitet,
og støtter forslaget. Komiteen påpeker at forslaget
må ses i sammenheng med at arbeids- og velferdsetaten skal følge
opp mottakere av stønaden, med sikte på deltagelse i yrkesrettet
aktivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Navs egne tall for anmeldt trygdesvindel mellom januar
og april 2015. I denne perioden ble det anmeldt for 123 mill. kroner,
23 mill. kroner mer enn i samme tidsrom i fjor. Det anmeldte jukset
for overgangsstønaden beløper seg til 14 mill. kroner. Flertallet påpeker
viktigheten av et regelverk som gjør kontrolloppgaven enklere, samtidig
som det er lettere å forholde seg til både for forvaltning og mottager.
Det må være et mål at det ikke er vanskelig verken å følge, eller
følge opp, et regelverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener regjeringens forslag til endringer
understøtter dette målet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, påpeker at samboerskap
er blitt en vanlig samlivsform. Flertallet mener
en naturlig konsekvens av å likebehandle samboerskap og ekteskap
i regelverket for øvrig, er at samboerskap uansett lengde fører
til bortfall av stønaden. Flertallet mener man ikke
lenger kan anses som enslig hvis man etablerer seg som samboer.
Flertallet viser også til Navs
krevende oppgave med å kontrollere stønadsmottakeres rett til ytelsen,
og påpeker at det foreslåtte regelverket vil være enklere å forholde
seg til både for Nav og mottaker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener målet med overgangsstønaden
er å hjelpe folk inn eller tilbake til arbeid så raskt som mulig,
og viser til innlåsingsrisikoer i stønaden. Disse medlemmer vil derfor
også understreke viktigheten av at mottagere som oppfyller aktivitetskravet
gjennom å jobbe 50 pst., har incentiver til å opparbeide høyere
stillingsbrøk. Disse medlemmer viser til at tidligere
justeringer av både vilkår og varighet av stønaden har hatt positive
effekter. Den beste løsningen for familier er å kunne forsørge seg gjennom
egen inntekt. Arbeid er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom
på. Disse medlemmer mener dette, i tillegg til godt
utbygget skolefritidsordning, er gode argumenter for å endre vilkåret
i barnets alder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,peker
på at rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 15 er avhengig
av at søkeren enten er ugift, separert eller skilt, og at vedkommende
ikke er samboer. Flertallet mener partnere av ektefelle
eller samboer som sitter i fengsel, ikke er i målgruppen for stønaden.
Stønaden er til for å hjelpe enslige foreldre i en overgangsfase. Flertallet mener at
en som ikke ønsker å oppløse sitt ekteskap eller samboerskap, ikke
kan anses å være enslig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at forslaget om at utdanning
skal være nødvendig og hensiktsmessig ikke vil ha tilbakevirkende
kraft, og at nytt regelverk om at utdanning må være nødvendig og
hensiktsmessig ikke vil gjelde for dem som er i utdanning når nytt
regelverk trer i kraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at overgangsstønaden og
stønad til barnetilsyn sikrer enslige forsørgere, i en vanskelig
situasjon, inntekt til livsopphold og tilsyn av barn mens de samtidig kvalifiserer
seg til arbeid og selvforsørgelse. Overgangsstønaden og stønad til
barnetilsyn treffer mange av de familiene som lever på lav inntekt.
Disse stønadene er derfor med på å forebygge og hindre fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
det under den rød-grønne regjeringen ble gjort flere endringer i
innretningen på overgangsstønaden, deriblant skjerpet inn aktivitetskravene
knyttet til stønaden, for bedre å sikre at mottakere av stønaden
får muligheter og forplikter seg til å kvalifisere seg til selvforsørgende
arbeid etter endt stønadsløp. Slik ble overgangsstønaden en mer
treffsikker kvalifiseringsstønad som gir eneforsørgere muligheter
til å komme i arbeid.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende i kampen mot fattigdom at folk gis rett til oppfølging
og muligheter fra myndighetenes side, samt en plikt til å gjøre
det de kan for å bli selvforsørgende. Overgangsstønaden og stønaden
til barnetilsyn er, etter disse medlemmers mening, i
utgangspunktet godt innrettet etter disse prinsippene.
Disse medlemmer støtter regjeringens
harmonisering av regelverket for samboende og gifte, men mener det
er behov for en viss fleksibilitet slik at en kortere periode med
samboerskap ikke gjør at mottaker mister støtten fra det tidspunkt
samboerskapet inngås. Disse medlemmer peker på at
flere av høringsinstansene mener regjeringens forslag på dette punkt
vil medføre at påbegynte utdannings- og kvalifiseringsløp ikke vil
kunne avsluttes. En slik regel vil gjøre det vanskelig for mange
å forsøke å formalisere nye forhold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter regjeringen i at det er nødvendig
med en innstramming i dagens muligheter til å inngå samboerskap,
men mener det er behov for en overgangsperiode før mottaker fratas
retten til overgangsstønad grunnet samboerskap. Disse medlemmer mener derfor
at retten til overgangsstønad skal bortfalle etter samboerskap med
6 måneders varighet, og at stønad kun kan mottas under ett samboerskap en
gang i løpet av stønadsperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på regjeringens
forslag om å stramme inn aldersgrensen for mottak av stønad fra
barnet er fylt 8 år i dagens regler til 6 år i regjeringens forslag
er en innstramming og en svekkelse av overgangsstønaden. Det er,
etter disse medlemmers mening, ikke et godt argument
at overgangsstønad blir overflødig det året et barn går over fra
barnehage til skole. Tvert imot er disse medlemmer enige
med flere av høringsinstansene som påpeker at overgang fra barnehage
til skole en sårbar fase i et barns liv, og at det å benytte skolestart
som grense kan føre til en dobbel belastning for mange familier
og barn i en sårbar fase. Det er, etter disse medlemmers mening,
ingen logikk i at tilgang til SFO fører til et redusert behov for
overgangsstønad. Dette forslaget er, etter disse medlemmers mening,
et angrep på overgangsstønaden og et reelt ønske om å kutte i ordningen
og minke den potensielle mottakergruppen. Disse medlemmer viser
til at regjeringen fremmet forslag om betydelige svekkelser i overgangsstønaden
i forbindelse med statsbudsjettet for 2015, noe den ikke fikk flertall for
i Stortinget. Disse medlemmer anser dette forslaget
om innstramming i aldersgrense som et nytt angrep på ordningen,
og en svekkelse av virkemidlene for å hindre og forebygge fattigdom. Disse
medlemmer er derfor imot innstrammingen i aldersgrense,
og ønsker å beholde dagens aldersgrense på 8 år, samt 10 år i spesielle
unntakstilfeller som kvalifiserer for utvidelse etter dagens regler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag
om å fjerne unntaksregelen om barnets alder ved samlivsbrudd og
ønsker å opprettholde denne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker
på at endringen som innebærer at utdanning og aktivitet skal vurderes
relevant for å kunne kvalifisere seg til arbeid senere, samt tydeligere
krav til at Nav skal følge opp stønadsmottakerne, må iverksettes
slik at det reelt sett gir søkere relevant kvalifisering med økt
sjanse til arbeid, samt bedre kvalitativ oppfølging i kvalifiseringsløpet. Disse
medlemmer peker på at dersom en ønsket utdanning ikke anses
relevant for senere å kunne få arbeid, vil søker likevel kunne kvalifisere
for overgangsstønad ved å være reell arbeidssøker, motta ordinært
arbeidsmarkedstiltak eller opprette egen virksomhet. Disse
medlemmer understreker at det nye kravet til vurdering av
aktiviteten som relevant må gjelde nye tilfeller inn i ordningen, og
ikke slik at mottakere som i dag er i et utdanningsløp, mister innvilget
stønad samt retten til å fullføre det påbegynte kvalifiseringsløpet.
Disse medlemmer ber regjeringen
vurdere å la partnere av ektefelle eller samboer i fengsel bli berettiget
overgangsstønad, og komme tilbake til Stortinget med saken i egnet
form.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig å bedre kontrollmulighetene for overgangsstønaden,
og er enig i at langvarige utenlandsopphold kan gjøre dette vanskelig.
Likevel fremstår forslaget om en avgrensing på seks uker som svært
strengt sammenlignet med andre ytelser, eksempelvis kontantstøtte.
For mange mottakere av ytelsen vil dette kunne oppleves som unødvendig
begrensende, særlig i tiden før aktivitetskravet inntreffer, eller
i påvente av barnehageplass. Dette medlem viser til høringssvaret
fra Nav, der en tremåneders periode blir foreslått som en hensiktsmessig
balanse mellom de ulike hensyn.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
Ǥ 15-3 andre ledd bokstav a) skal lyde:
Dette medlem viser til forslaget
om å stramme inn aldersgrensen for mottak av stønad. Forslaget om
at aldersgrensen skal inntreffe allerede ved skolestart, synes ikke
godt begrunnet fra departementets side. Riktig nok er alminnelig
skolestart fremskyndet med ett år siden aldersgrensen på åtte år
ble satt, men etter dette medlems oppfatning endrer
ikke dette på det faktum at seks år er en ung og sårbar alder for barnet.
At SFO-tilbudet er bygget ut de senere år er positivt, men kan vanskelig
sees som et tungtveiende argument for å stramme inn reglene for overgangsstønad.
SFO er dessuten et tilbud som i de aller fleste kommuner er svært
kostbart. Dette medlem er enig med høringsinstansene som
har pekt på at overgangen fra barnehage til skole er en sårbar fase
i barnets og familiens liv. Dette medlem går derfor
imot den foreslåtte innstrammingen, og vil beholde aldersgrensen på
8 år, samt 10 år i unntakstilfeller etter dagens regler.
Dette medlem viser til forslaget
om at utdanning som aktivitet skal vere «nødvendig og hensiktsmessig»
for å få eller beholde et arbeid. Det er viktig at utdanningen er
relevant for å komme over i eller tilbake til arbeidslivet. Samtidig
vil dette medlem understreke at vilkåret slik det er foreslått kan
praktiseres for strengt, særlig der en mottaker ønsker å forbedre
sine yrkesmuligheter gjennom videreutdanning eller påbygging til
eksempelvis en mastergrad. Det bør ikke være noe i veien for at
mottaker styrker sine arbeidsmuligheter gjennom å bygge videre på
sin utdanning, og lovteksten bør ta høyde for dette. Under alle
omstendigheter bør kravet til vurdering av aktiviteten som relevant
gjelde nye tilfeller inn i ordningen, og ikke slik at mottakere
som allerede er i et utdanningsløp, mister retten til å fullføre.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«§ 15-6 første avsnitt bokstav c skal lyde:
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
enslige forsørgere har større risiko for fattigdom enn andre. Overgangsstønaden
beskytter mot fattigdom, samtidig som den bidrar til å gi barn stabilitet
og trygghet. Den gir mottakeren en mulighet til å kvalifisere seg
for arbeid. Stønaden er en vesentlig del av den økonomiske tryggheten
for foreldre som bryter ut av et forhold.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at mye ved overgangsstønaden fungerer godt i dag. 9 av 10 mottakere
med barn over 1 år er i aktivitet. Det er grunn til å frykte at
en innstramming på flere deler av regelverket vil kunne gi aleneforsørgere
en vanskeligere økonomisk situasjon. Dette medlem viser
til høringsinnspillet fra Aleneforeldreforeningen, som skriver at
forslaget, sitat:
«vil frata de fleste aleneforeldre med små barn, muligheten
til å ta videreutdanning. Det vil gjøre det enda vanskeligere denne
gruppen å bli i stand til å forsørge seg selv og sine barn, og vil
bidra til større sosiale skiller».
Dette medlemstøtter
ikke forslaget om å endre vilkåret om barnets alder fra seks til
åtte år, fordi det vil kunne bidra til økt omfang av barnefattigdom. Dette
medlem støtter heller ikke det nye kravet der den aktuelle
utdanningen skal vurderes opp mot arbeidsmarkedets behov, på grunn
av at det vil kunne begrense muligheten til for eksempel videreutdanning.
I mange tilfeller vil aleneforsørgere som allerede er i et yrke, kunne
ha et ønske om omskolering eller videreutdanning for å kunne ha
et yrke med trygg inntekt og arbeidstider det er mulig å kombinere med
omsorgsansvaret. Den muligheten bør overgangsstønaden fortsatt kunne
gi. Dette medlem mener at dagens regelverk gir tillit
til hver enkelt til å finne de løsningene som er best for seg, og
slik bør det fortsatt være.
Dette medlem viser til forslaget
om å stramme inn regelverket for utenlandsopphold for mottakere
av overgangsstønad. Dette medlem viser til at dagens
regelverk allerede stiller krav om at man kombinerer stønaden med
aktivitet, og ser av den grunn ikke noe behov for ytterligere innstramming
av dette regelverket.
Dette medlem støtter heller ikke
regjeringens forslag om å stramme inn muligheten til å inngå samboerskap.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å beholde dagens regel der overgangsstønaden ikke
bortfaller før samboerskapet har hatt en varighet på 12 måneder.
Forslag fra Venstre:
Forslag 1
§ 15-3 andre ledd bokstav a) skal lyde:
Forslag 2
§ 15-6 første avsnitt bokstav c skal lyde:
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven mv. (stønader til
enslig mor eller far og tilleggsstønader til
tiltaksdeltakere)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
Innholdsfortegnelsen til kapittel
15 skal lyde:
Bestemmelser om
formål står i § 15-1generelle
vilkår står i §§ 15-2 til
15-4overgangsstønad står i §§
15-5 til
15-9stønad til barnetilsyn
til enslig mor eller far
som er i arbeid mv. står i §
15-10tilleggsstønader og stønad til skolepenger står
i § 15-11sanksjonsregler står i § 15-12forholdet til andre
ytelser står i
§ 15-13§ 15-3 andre ledd bokstav a) skal lyde:
a) medlemmet oppholder seg i utlandet
i mindre enn seks uker i løpet av en tolv måneders periode, eller
§ 15-4 skal lyde:
§ 15-4 Enslig mor eller far
Stønader etter dette kapitlet kan ytes til et
medlem som er enslig mor eller far og har aleneomsorg for barn.
Som mor eller far regnes også den som på grunn av
dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 38.
Med enslig mor eller far menes et medlem som er ugift,
separert eller skilt. Medlem som lever sammen med en person han
eller hun har barn med eller er skilt eller separert fra, eller
lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning uten
felles barn, regnes ikke som enslig mor eller far. Dersom medlemmet
er gift, regnes vedkommende som enslig mor eller far når samlivet
er opphørt og ekteskapet er krevd oppløst ved søknad om separasjon
og skilsmisse hos fylkesmannen eller ved at sak er reist for domstolene.
En mor eller far har aleneomsorgen for et barn når
vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den
andre av foreldrene. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen
for barnet ved boforhold som nevnt i § 1-5 fjerde ledd eller andre
nære boforhold. Departementet kan gi forskrifter om hva som anses
som andre nære boforhold.
Medlemmet har selv bevisbyrden for at han eller hun
er enslig mor eller far med aleneomsorg for barn.
§ 15-5 skal lyde:
§ 15-5 Overgangsstønad
Overgangsstønad ytes til et medlem som på grunn
av omsorg for barn er midlertidig ute av stand til å forsørge seg
selv ved eget arbeid, eller først etter en tid med omstilling eller
utdanning kan få et arbeid.
Stønad kan som hovedregel bare innvilges for perioder
fram til ordinær skolestart det året barnet fyller seks år. For
et medlem som er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for
barn som krever særlig tilsyn, kan det innvilges overgangsstønad
inntil barnet fyller 18 år. Det kan gjøres unntak fra aldersgrensen
i første punktum i forbindelse med forlengelser etter § 15-8 annet
ledd tredje punktum, fjerde ledd og femte ledd.
Et medlem som uten rimelig grunn har sagt opp et
arbeidsforhold de siste seks månedene før søknadstidspunktet, får
ikke overgangsstønad.
§ 15-6 skal lyde:
§ 15-6 Plikt til yrkesrettet
aktivitet
Når det yngste barnet har fylt ett år, er det
et vilkår for rett til overgangsstønad at medlemmet enten
a) er i arbeid som utgjør minst halvparten
av full tid,
b) har meldt seg til arbeids- og velferdsetaten
som reell arbeidssøker,
c) gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør
minst halvparten av full tid som arbeids- og velferdsetaten vurderer
er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne få eller beholde
et arbeid, eller
d) etablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd.
Arbeids- og velferdsetaten skal etter behov innkalle
til samtaler for å vurdere oppfølging av medlemmet og om det skal
settes i verk tiltak med sikte på overgang til arbeid.
Et medlem som er reell arbeidssøker, jf. første ledd
bokstav b), må melde seg hver fjortende dag til arbeids- og velferdsetaten.
Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje.
Aktivitetsplikten gjelder ikke hvis medlemmet
er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever
særlig tilsyn som nevnt i § 15-8 tredje ledd.
Om medlemmet ikke er i yrkesrettet aktivitet etter første
ledd, ytes likevel overgangsstønad hvis barnet ikke har en tilfredsstillende
tilsynsordning og dette ikke kan tilskrives medlemmet selv. Det
samme gjelder dersom den enslige moren eller faren eller barnet har
en sykdom som hindrer yrkesrettet aktivitet. Sykdommen må dokumenteres
med legeerklæring.
Departementet kan gi forskrifter om hvilken utdanning
som kan godkjennes og kravet om å være reell arbeidssøker.
§ 15-8 skal lyde:
§ 15-8 Stønadsperiode
Overgangsstønad kan ytes i tre år til sammen.
Et medlem som tidligere har mottatt overgangsstønad en hel stønadsperiode,
kan innvilges nye stønadsperioder inntil barnet har rett til barnehageplass
etter barnehageloven § 12 a. I forbindelse med fødsel kan det i
tillegg ytes stønad i inntil to måneder før fødselen.
Stønadstiden kan utvides med opptil to år når
den enslige moren eller faren er under nødvendig og hensiktsmessig
utdanning, jf. § 15-6 første ledd bokstav c). Dersom den enslige
moren eller faren har aleneomsorg for flere enn to barn eller fikk
aleneomsorg for barn før fylte 18 år, kan stønadstiden utvides med
opptil tre år. Stønadstiden kan ytterligere forlenges til og med
den måneden et påbegynt utdanningsår avsluttes. Det gis vanligvis
ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd.
Stønadstiden kan utvides inntil barnet fyller
18 år dersom medlemmet er forhindret fra å arbeide fordi barnet
krever særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller
store sosiale problemer. Barnets fysiske eller psykiske tilstand
må dokumenteres av lege. Det må også framlegges dokumentasjon på at
medlemmet er forhindret fra å arbeide som en følge av barnets tilstand.
I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode
kan stønadstiden forlenges med inntil to år dersom medlemmet eller
barnet har en forbigående sykdom som hindrer medlemmet i å arbeide.
Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.
I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode
kan stønadstiden i særlige tilfelle forlenges i inntil seks måneder
i påvente av skolestart, barnetilsyn, et konkret arbeidstilbud eller
etter at medlemmet har meldt seg som reell arbeidssøker ved arbeids-
og velferdsetaten.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av
stønadsperiodens lengde, herunder om oppdeling og avkorting av stønadsperioden.
§ 15-9 overskriften skal lyde:
Avkorting mot inntekt
§ 15-11 blir ny § 15-10 og skal lyde:
§ 15-10 Stønad til barnetilsyn til enslig
mor eller far som er i arbeid mv.
Stønad til barnetilsyn ytes til et medlem som
må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av arbeid
eller at de etablerer egen virksomhet, jf. § 4-6 tredje ledd. Stønaden
er uavhengig av retten til og perioden for overgangsstønad.
Stønad kan ytes til barnet har fullført fjerde
skoleår. For barn som har fullført fjerde skoleår, kan det gis stønad
til tilsyn når barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er
vanlig for jevnaldrende, eller når medlemmet på grunn av sitt arbeid
må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter
enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Stønad til barnetilsyn kan
også gis i inntil ett år når medlemmet har en forbigående sykdom
som hindrer vedkommende i å være i arbeid.
Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til
barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis ikke
stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger
grunnbeløpet.
Departementet kan gi forskrifter om stønad til barnetilsyn.
§ 15-11 skal lyde:
§ 15-11 Tilleggsstønader og
stønad til skolepenger mv.
Et medlem som gjennomfører utdanning eller opplæring
etter § 15-6 første ledd bokstav c), kan gis tilleggsstønader som
helt eller delvis dekker
a) utgifter til daglige reiser i forbindelse
med utredning eller gjennomføring av utdanningen,
b) utgifter til hjemreiser i forbindelse med utdanningen,
c) nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet
i forbindelse med utdanningen eller i forbindelse med arbeid etter
at utdanningen er gjennomført,
d) nødvendige utgifter til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer
i forbindelse med utredningen eller gjennomføring av utdanningen,
e) nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med
utredning, eller gjennomføring av utdanningen,
f) stønad til dekning av dokumenterte utgifter
til læremidler.
Stønad til flytting etter første ledd bokstav
c) kan også gis til et medlem som må flytte fra hjemstedet for å
starte i arbeid på et annet sted. Flyttestønad gis bare når medlemmet
har flyttet i et tidsrom der han eller hun har rett til overgangsstønad
eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden falt bort.
Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer
etter første ledd bokstav d) kan også gis til et medlem som står
tilmeldt arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker etter
§ 15-6 første ledd bokstav b).
Det kan gis stønad til dekning av skolepenger
mv. med utgangspunkt i satsene for skolepenger fra Statens lånekasse
for utdanning. Utdanning ved private utdanningsinstitusjoner gir
bare rett til stønad i særlige tilfeller.
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. gis
bare for tidsrom den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om tilleggsstønadene, og om skolepenger og utdanning ved private
utdanningsinstitusjoner.
§ 15-12 skal lyde:
§ 15-12 Sanksjonsregler
Stønad etter dette kapittelet faller bort en måned dersom
medlemmet uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta
imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter
endt foreldrepermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater
å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten. Bortfallsperioden
vil trekkes fra den innvilgede stønadsperioden.
Dersom medlemmet har gitt uriktige opplysninger
om forhold som har betydning for retten til stønader etter dette
kapittelet, og han eller hun var klar over eller burde vært klar
over dette, kan medlemmet utestenges fra rett til stønad i inntil
tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser
i løpet av de siste tre årene. Det samme gjelder dersom medlemmet
har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad.
Departementet kan gi forskrifter om utestengningstidens
lengde.
Nåværende § 15-14 blir ny § 15-13
I innholdsfortegnelsen til kapittel 16 skal fjerde strekpunkt
lyde:
tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. står
i § 16-9
§ 16-9 skal lyde:
§ 16-9 Tilleggsstønader og stønad
til skolepenger mv.
Til en tidligere familiepleier kan det ytes tilleggsstønader
og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11 for at vedkommende
kan komme i arbeid.
§ 16-10 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Det kan da også gis stønad til barnetilsyn etter
§ 15-10 og tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter
§ 15-11.
I innholdsfortegnelsen til kapittel 17 skal femte
strekpunkt lyde:
stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad
til skolepenger mv. står i § 17-9
§ 17-9 skal lyde:
§ 17-9 Stønad til barnetilsyn,
tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv.
Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes
a) stønad til barnetilsyn etter § 15-10,
b) tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv.
etter § 15-11.
Stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første
ledd bokstav d) gis for barn som ble forsørget av ektefellene
i fellesskap, og for fellesbarn som er født senere. Det er et vilkår
at den gjenlevende forsørger barna.
For fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) kan det ytes
stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første
ledd bokstav d) når den gjenlevende har forsørget barnet
de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.
§ 22-10 første ledd bokstav d) oppheves
§ 22-10 tredje ledd bokstav d) skal lyde:
d) stønad til barnetilsyn (§§ 15-10 og
17-9)
§ 22-10 fjerde ledd bokstav c) skal lyde:
c) tilleggsstønader og stønad til skolepenger
mv. (§§ 15-11, 16-9 og 17-9)
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 5-43 første ledd bokstav d nr.
7 og 8 skal lyde:
7. stønad til barnetilsyn etter §§ 15-10,
17-9 og 17-10
8. tilleggsstønader og stønad til skolepenger
mv. etter §§ 15-11, 16-9, 17-9 og 17-10
III
I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven) gjøres følgende endringer:
§ 12 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om forsøk med arbeidsmarkedstiltak.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Ytelser til gjennomføring
av arbeidsmarkedstiltak mv.
Deltakere i arbeidsmarkedstiltak kan få tiltakspenger
dersom de ikke mottar lønn fra tiltaksarrangør eller har rett til
å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte. Departementet
gir forskrifter om vilkår for og størrelsen på tiltakspengene, herunder
om i hvilke tiltak deltakerne kan få tiltakspenger. Departementet
kan gi forskrifter som fraviker første punktum.
Tiltaksdeltakere som mottar tiltakspenger, kan
få tilleggsstønad til dekning av utgifter de har på grunn av tiltaksdeltakelsen,
dersom de ikke har rett til å få dekket utgiftene etter annen lov,
avtale eller praksis. Det kan også gis tilleggstønad til en tiltaksdeltaker som
ikke får utbetalt tiltakspenger på grunn av at han eller hun er
innsatt i fengsel, og til en tiltaksdeltaker som deltar i et tiltak
som gir rett til tiltakspenger som en del av et kvalifiseringsprogram,
jf. kapittel 4 i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen. Tiltaksdeltakere som deltar
i et tiltak som gir rett til tiltakspenger, men mottar dagpenger
under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4, kan få stønad
til dekning av reiseutgifter. Departementet kan gi forskrifter om
vilkårene for og størrelsen på tilleggsstønadene.
Departementet kan gi forskrifter om ytelser til
tiltaksarrangører, arbeidsgivere, arbeidstakere og personer under
utdanning, herunder om vilkår for og størrelsen på ytelsene og om
arbeidsgivers lønnsplikt overfor deltakere i tiltak, og om at arbeidssøkere
kan få stønad som fremmer geografisk mobilitet og fleksibilitet
på arbeidsmarkedet.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Hvor krav om stønad skal
settes fram
Krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter
kapittel 5 i denne loven, settes fram for det lokale Nav-kontoret, med
mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet.
Departementet kan gi forskrifter om når krav må være
satt fram.
IV
Loven trer i kraft 1. januar 2016. Departementet kan
gi forskrifter om overgangsordninger.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den
4. juni 2015
Arve Kambe | Stefan Heggelund |
leder | ordfører |