I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i folketrygdloven kapittel 15 både i livsoppholdsytelsen (overgangsstønaden)
og i stønad til barnetilsyn.
Forslagene, som bygger på høringsnotatene av 12. mars
2013 og 10. oktober 2014, har to formål:
Det ene er å forenkle regelverket. Reglene i folketrygdloven
kapittel 15 er vanskelig tilgjengelig. Regelverket er særdeles uoversiktlig,
vanskelig å forstå og til dels vanskelig å praktisere. For å forenkle
regelverket foreslås det en omstrukturering, samt å oppheve noen
av unntaksreglene.
Det andre formålet er å styrke motivasjonen
til å gå over i arbeid. Endringene kan innebære enkelte innstramminger
i stønadsordningen.
Samlet understøtter forslagene ordningens formål
om å sikre inntekt i en begrenset periode mens den enslige forelderen
forbereder seg på å forsørge seg og barn ved egen inntekt.
Forslagene gjelder:
Adgangen til å utbetale
stønad ved opphold i utlandet.
Vilkåret om å være enslig mor eller far.
Vilkåret om barnets alder.
Vilkåret om yrkesrettet aktivitet.
Stønad til barnetilsyn.
Sanksjonsregler.
I tillegg foreslås det noen endringer av teknisk karakter
i arbeidsmarkedsloven, skatteloven og i folketrygdlovens bestemmelser
om utdanningsstønad, flyttetilskott og utbetalingsregler.
Det vises til proposisjonens kapittel 1.2 der
det er redegjort for lovforslagets bakgrunn og de ulike kapitler
der det er gjort greie for gjeldende rett, høringsnotatene, høringsinstansenes merknader,
samt departementets vurderinger.
Når det gjelder endringer i andre lovbestemmelser
som følge av endret terminologi og omstruktureringen av bestemmelser
i folketrygdloven kapittel 15, er dette redegjort for i proposisjonens
kapittel 12.
Når det gjelder merknader til de enkelte bestemmelsene,
vises det til proposisjonens kapittel 14.
Det foreslås noen redaksjonelle endringer for
å bedre til en leservennlig struktur og oppbygging av regelverket.
Det gjelder i hovedsak reglene om enslig mor eller far i § 15-4
og § 15-5, og reglene om overgangsstønad, barnets alder og varighet
i § 15-6.
Reglene i §§ 15-4 og 15-5 er endret i flere
omganger fordi nye grupper har blitt inkludert eller ekskludert
fra begrepet «enslig mor eller far». Det foreslås en forenkling
av reglene, og at de to paragrafene slås sammen til en ny bestemmelse, § 15-4.
Gjeldende § 15-6 om overgangsstønaden inneholder
både regler om vilkår for rett til overgangsstønad og om stønadsperiodens
lengde. I tillegg er det unntaksregler både til vilkårene og til
stønadsperioden. Bestemmelsen er derfor vanskelig å lese og forstå.
Det foreslås å dele opp bestemmelsen slik at regler om vilkår for
rett til overgangsstønad fremgår av ny § 15-5 og regler om stønadsperiodens
lengde av ny § 15-8. Dette vil gjøre reglene tydeligere og lettere
tilgjengelig.
Bestemmelsen om yrkesrettet aktivitet er flyttet frem
og kommer rett etter ny § 15-5 om overgangsstønad. Dette markerer
at det å være i yrkesrettet aktivitet er et sentralt vilkår for
rett til overgangsstønad.
I tillegg til livsoppholdsytelsen, overgangsstønad
etter § 15-6, er det i dag tre stønader som skal dekke konkrete
utgifter:
Stønad til barnetilsyn
etter § 15-11,
Utdanningsstønad etter § 15-12,
Tilskott til flytting etter § 15-13.
I høringsnotatet av 12. mars 2013 ble det foreslått
å samle ulike stønader som gis til dekning av utgifter i forbindelse
med deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og utdanning i en felles forskrift
og harmonisere vilkårene for stønader til samme formål.
Den nye forskriften vil omfatte utdanningsstønaden
(med unntak av stønad til skolepenger), tilskott til flytting for
å komme i arbeid, og stønad til barnetilsyn for enslig mor eller
far som er i utdanning eller er tilmeldt arbeids- og velferdsetaten
som reell arbeidssøker. Formål og målgruppe for denne type stønader
til enslig mor eller far vil fortsatt være hjemlet i folketrygdloven
kapittel 15.
For å legge til rette for en slik felles forskrift foreslås
det at utdanningsstønad og tilskott til flytting ikke videreføres
som egne stønadsordninger under stønader til enslig mor eller far, men
at de reguleres i en bestemmelse om tilleggsstønader og stønad til
skolepenger. Den nye bestemmelsen harmoniseres i størst mulig grad
med tilsvarende bestemmelse om tilleggsstønader til dem som deltar
i arbeidsrettet tiltak i folketrygdloven § 11-12. Bestemmelsen om
stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som tar utdanning
eller er reell arbeidssøker, vil inngå i den nye bestemmelsen om
tilleggstønader. En slik harmonisering forutsetter enkelte innholdsmessige
endringer i stønad til barnetilsyn.
Muligheten for å eksportere trygdeytelser bør begrenses.
Det foreslås å redusere den perioden hvor man kan få utbetalt stønader
i utlandet til seks uker innenfor en periode på tolv måneder. Den
foreslåtte begrensningen gjelder opphold i utlandet etter § 15-3
andre ledd bokstav a), det vil si utenlandsopphold for ferie, besøk
mv. Det foreslås ingen endring der utenlandsoppholdet skyldes arbeid
for en norsk arbeidsgiver.
Stønadsordningen retter seg mot foreldre som har
aleneomsorg for barn. Det foreslås å slå sammen dagens §§ 15-4 og
15-5, forenkle reglene om sivilstand noe og bare gi særlige regler
der dette er nødvendig.
At stønadsmottakeren til enhver tid må være ugift,
separert eller skilt for å få rett til stønad etter kapittel 15,
fremkommer ved å tolke «enslig mor eller far». For å klargjøre dette
foreslås det at det fortsatt skal komme klart frem av bestemmelsen,
jf. § 15-4 tredje ledd første punktum. Det foreslås også en hjemmel
for å kunne gi nærmere regler i forskrift om hva som skal menes
med andre nære boforhold.
For å få en større likebehandling mellom gifte
og samboere foreslås det at også de kortvarige samboerskapene fører
til at retten til stønad faller bort.
Det foreslås at også separerte og skilte skal kunne
motta stønad like etter samlivsbruddet. Det vil fortsatt være et
vilkår at separasjons-, skilsmisse- eller ekteskapssak er reist
for å få rett til stønad.
Det foreslås å oppheve bestemmelsen som gjør det
mulig å få stønad etter ett års faktisk separasjon der spesielle
forhold har gjort det vanskelig å reise sak. I proposisjonen er
det nærmere redegjort for hva som kan anses for ikke å være spesielle
forhold.
Det foreslås å videreføre regelen om bevisbyrde. Beviskravet
vil også omfatte dokumentasjon på at separasjons-, skilsmisse- eller
ekteskapssak er reist, og eventuelt at ekteskapet på et senere tidspunkt
er oppløst.
Det er et vilkår for å kunne få overgangsstønad at
barnet er under en viss alder. For å gjøre regelverket mer oversiktlig
foreslås det at vilkårene for rett til overgangsstønad, herunder kravet
om at barnet er under en viss alder, fremgår av en ny § 15-5. Når
det gjelder regler om varigheten av overgangsstønaden, vil dette fremgå
av en egen bestemmelse om stønadsperioden.
Det foreslås å knytte vilkåret om barnets alder
til ordinær skolestart det året barnet fyller seks år.
Hovedregelen om barnets alder bør også gjelde ved
samlivsbrudd, og det foreslås å oppheve unntaksregelen i § 15-6
femte ledd.
Det foreslås å beholde unntaket i forbindelse med
forbigående sykdom hos barnet eller forelderen, jf. gjeldende § 15-6
sjette ledd, og unntaket i forbindelse med at barnet krever særlig tilsyn,
jf. gjeldende § 15-6 syvende ledd.
De unntakene om barnets alder som foreslås videreført,
gjelder alle regler om utvidelse eller forlengelse av stønadsperioden.
Det foreslås å avvikle ordningen med å være brukerkontakt
som godkjent yrkesrettet aktivitet. Som følge av dette, faller også
den gjeldende unntaksregelen om barnets alder bort.
Det foreslås at arbeids- og velferdsetaten,
som for arbeidssøkere og personer med arbeidsavklaringspenger, også
for enslige foreldre som ønsker å ta utdanning som yrkesrettet aktivitet,
skal gjøre en konkret vurdering av den aktuelle utdanningen opp
mot arbeidsmarkedets behov.
Gjeldende regler og praksis om hvilken type
utdanning som kan godkjennes, videreføres.
Stønadsmottakere som ikke tar nødvendig og hensiktsmessig
utdanning, må for å oppfylle aktivitetskravet enten være i arbeid,
melde seg som reell arbeidssøker hos arbeids- og velferdsetaten eller
etablere egen virksomhet. Stønadsmottakere som har behov for mer
bistand for å bli selvforsørget, skal etaten følge opp. Etaten kan,
som tidligere, iverksette nødvendige arbeidsmarkedstiltak.
Innholdet i begrepet reell arbeidssøker skal,
som tidligere, følge den etablerte forståelsen av begrepet som er
utviklet i dagpengeregelverket.
Det stilles ikke krav om at han eller hun må
flytte eller pendle for å ta tilbudt arbeid eller arbeidsmarkedstiltak.
Gjeldende regler om meldeplikt for stønadsmottakere som har meldt
seg som reelle arbeidssøkere, videreføres. For å tydeliggjøre meldeplikten,
foreslås det å ta disse reglene direkte inn i § 15-6 tredje ledd.
Det foreslås å avvikle ordningen med brukerkontakter,
noe som bidrar til en forenkling av regelverket.
Enslig mor eller far som mottar overgangsstønad og
har særlig tilsynskrevende barn, har ikke plikt til å være i yrkesrettet
aktivitet, jf. gjeldende § 15-8 første ledd. Dette videreføres i
forslag til ny § 15-6 fjerde ledd. Bestemmelsen er ikke til hinder
for at stønadsmottakeren selv velger å være i yrkesrettet aktivitet
om dette er mulig å kombinere med omsorgen for barnet.
Det foreslås å samle bestemmelsene om overgangsstønadens
varighet i en egen lovbestemmelse. Kravet om årsakssammenheng fremgår ikke
direkte av gjeldende § 15-6 syvende ledd, men av sammenhengen mellom
første og syvende ledd. Det foreslås derfor å tydeliggjøre vilkåret
om årsakssammenheng i § 15-8 tredje ledd. Forslag til ny § 15-8
tredje ledd presiserer at det er mulig å utvide stønadstiden inntil
barnet fyller 18 år. Det foreslås også å videreføre muligheten til
å få utvidet stønadstid på grunn av aleneomsorg for barn som krever
særlig tilsyn, men presiserer gjeldende krav om at det skal være
en årsakssammenheng mellom barnets tilstand og den enslige morens
eller farens mulighet til å være i arbeid.
Muligheten til å få forlenget stønadstiden i
inntil to år ved forbigående sykdom og mulighetene til kortvarige
forlengelser videreføres, jf. forslag til § 15-8 fjerde og femte
ledd. Disse forlengelsene må skje i direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode,
og man kan gi unntak fra vilkåret om barnets alder.
Muligheten til å få utvidet stønadsperiode i
forbindelse med utdanning foreslås knyttet til kravet om at utdanningen
må være nødvendig og hensiktsmessig.
Det foreslås å knytte retten til stønad til
barnetilsyn til kravet om yrkesrettet aktivitet. Forslaget innebærer
at det blir en noe snevrere adgang til slik stønad enn etter dagens
regler.
Det foreslås at stønad til barnetilsyn blir
gitt etter faste satser fastsatt av departementet. Det bør også,
slik det er for personer som mottar arbeidsavklaringspenger, være
mulig å gi stønad ved behov for tilsyn med andre familiemedlemmer.
Endringen omfatter bare enslig mor eller far
som tar utdanning eller er registrert som reell arbeidssøker. Stønad
til barnetilsyn til enslige mødre eller fedre som er i arbeid, erstatter
til en viss grad overgangsstønaden. Det er derfor ikke lagt opp
til å regulere stønad til barnetilsyn til denne gruppen i den nye
forskriften om tilleggsstønad og harmonisere med stønad til barnetilsyn
for de andre gruppene. Det er heller ikke lagt opp til å gjøre en
tilsvarende endring for dem som etablerer egen virksomhet. Dette
innebærer at stønaden for disse gruppene fortsatt vil utgjøre 64
pst. av de faktiske utgiftene opp til et maksimalbeløp som Stortinget
fastsetter.
Det foreslås å innføre sanksjonsregler som innebærer
at de stønadene som er innvilget etter folketrygdloven kapittel
15, faller helt bort i en måned dersom stønadsmottakeren uten rimelig grunn
sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater
å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt fødselspermisjon, nekter
å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling
til Nav-kontoret. Det legges ikke opp til at de foreslåtte sanksjonsreglene
bare skal gjelde når stønadsmottakeren har krav på å gjennomføre
yrkesrettet aktivitet. Bortfallsperioder vil inngå i den innvilgede
stønadsperioden og dermed medføre at denne vil bli forkortet.
Det foreslås regler om at arbeids- og velferdsetaten
kan utestenge en stønadsmottaker fra retten til stønad i inntil
tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser
innen de siste tre årene, dersom vedkommende forsettlig eller uaktsomt
har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for
retten til stønad. Det samme gjelder ved unnlatelse av å gi slike opplysninger.
Sanksjon mot svindel følger de alminnelige reglene
om påtale og straff.
Målgruppen for tiltakspenger og tilleggsstønader
bør gå frem av loven, og det foreslås derfor å flytte bestemmelsene
om hvem som skal kunne få slike stønader til arbeidsmarkedsloven
§ 13. Formålet med endringen er ikke å endre målgruppen for stønadene,
men å få en tydeligere presisering av den.
Videre foreslås det også å presisere i § 12
at departementet har hjemmel til å gi forskrifter om forsøk med
arbeidsmarkedstiltak, og at § 15, som regulerer hvor krav om stønad
skal settes frem, får en hjemmel for å kunne gi forskrifter om når
krav om stønad må være satt frem.
Det er lagt stor vekt på at det skal være enklere
å forvalte regelverket ved at det er færre unntaksregler, samt bedre
struktur ved å klargjøre hva som er hovedregler og unntaksregler.
Forslagene om å knytte barnets alder til ordinær skolestart det
året barnet fyller seks år, samt å oppheve noen unntaksregler fra
denne aldersgrensen vil isolert sett gi en innsparingseffekt. Dette
kan også gjelde forslagene om økte krav til utdanning som yrkesrettet
aktivitet eller som grunnlag for utvidet periode. De øvrige forslagene
antas stort sett å ha mindre økonomiske konsekvenser.
Forslagene har en samlet innsparingseffekt på om
lag 97 mill. kroner i 2016 når endringene innføres for nye tilfeller
fra 1. januar 2016. Forslaget har en innsparingseffekt på om lag
249 mill. kroner når alle mottakere er omfattet.
Endring av reglene om barnetilsyn for enslig mor
eller far som er under utdanning eller er registrert som arbeidssøker,
inngår som en del av en kostnadsnøytral harmonisering med tilleggsytelser
for tiltaksdeltakere. Isolert anslås endring av reglene om barnetilsyn
for enslig mor eller far som er under utdanning eller er registrert
som arbeidssøker å gi et merforbruk på om lag 40 mill. kroner når
alle mottakere er innfaset i ny ordning.
Endringen i oppholdskravet gjør det lettere
å føre kontroll med at vilkårene for rett til stønadene fortsatt
er oppfylt. En utfasing av ordningen med brukerkontakter er regelforenkling. Harmonisering
av regler med tilsvarende regler i andre kapitler i folketrygdloven,
vilkår for å kunne ta ordinær utdanning og vilkår for å få tilleggsstønader
innebærer administrative forenklinger for arbeids- og velferdsetaten.