Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
Representantforslag 47 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene
Karin Andersen, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om umiddelbart
å sikre at praksis for afghanske barnefamilier som henvises til
internflukt, er i tråd med og følger UNHCRs og Utlendingsdirektoratets
(UDIs) anbefalinger.
Komiteen understreker viktigheten
av å ta barnefaglige hensyn på alvor, spesielt i saker med lang
botid og sterk tilknytning til Norge. Samtidig er det viktig å opprettholde
tilliten til asylsystemet, og den klare hovedregel er at et avslag
på asylsøknad skal føre til retur, også i saker der barnefamilier
er involvert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre på asylområdet. Her fremgår det at hensynet
til hva som er barnefaglig forsvarlig skal vektlegges dersom konkrete
kriterier er oppfylt. Flertallet viser til avtaleteksten
i den permanente avtalen for asylbarn, som lyder som følger:
«Barns tilknytning til Norge gjennom flere års botid
i Norge skal klargjøres gjennom en regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene
i større grad vektlegger hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig.
Forutsetningen er at foreldrene som hovedregel har medvirket til
å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, men at
retur ikke har vært mulig.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at denne avtaleteksten med en slik forutsetning er en reell
sterk innstramming slik høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen
viste, og at denne feilen ikke ble rettet opp før kontrollsaken
mot justisministeren ble åpnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til Justis- og beredskapsdepartementets
brev av 18. februar 2015. Her fremkommer det at praksis på området nå
er i samsvar med UDIs anbefalinger, jf. instruks GI-02/2015 av 30. januar
2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
UDIs anbefalinger fra juni 2014 ikke ble fulgt opp av regjeringen før
januar 2015. Disse medlemmer mener regjeringen ventet
altfor lenge med å følge opp anbefalingene og ikke har godtgjort
at det forelå et saklig grunnlag for dette. Dette kan ha satt flere
mennesker i en unødig vanskelig situasjon. Disse medlemmer mener
at anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) må
tillegges stor vekt, og av hensyn til rettssikkerhet og trygghet
bør retur av barnefamilier til internflukt i Afghanistan skje i
overensstemmelse med UNHCR, og bygge på faglige råd fra UDI. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg viste stor
aktsomhet når det gjaldt retur til Afghanistan, og til at det ikke ble
gjennomført retur av barnefamilier. Dette var begrunnet med hensyn
til returavtalen med Afghanistan og sikkerhetssituasjonen i landet. Disse
medlemmer har registrert at afghanske myndigheter ved flere
anledninger mener Norge har brutt forutsetningene for returavtalen,
og disse medlemmer mener det er svært uheldig dersom
norsk returpolitikk undergraver viktige returavtaler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at retursituasjonen til Afghanistan
er særdeles vanskelig, og må tillegges stor vekt ved vurderingen
av barnets beste i retursaker. Disse medlemmer mener
derfor at ingen barnefamilier skal sendes tilbake til Afghanistan
uten at UDI har klarlagt at de har et nettverk på et trygt sted
som kan tilby tilstrekkelig støtte ved retur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
konstaterer med dette at deler av forslagets punkt 1 allerede er ivaretatt.
Flertallet vil videre henvise
til at hverken UDIs eller UNHCRs anbefalinger tar til orde for en
generell returstans for barnefamilier til Afghanistan. Det er en
rekke kriterier som må oppfylles før returstans anbefales i konkrete enkeltsaker. Flertallet viser
til at både UDI og UNHCR åpner for retur til internflukt i Afghanistan
dersom en familie enten har et nettverk i returområdet, eller har
tilstrekkelige ressurser til å kunne forsørge seg selv.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at barnefamilier ikke kan sendes til Afghanistan uten at det
er konkrete holdepunkter for at de har nettverk på et trygt sted
som kan tilby tilstrekkelig støtte ved retur. Internfluktsaker har
en streng formell avgrensing, og omfatter bare en liten andel av
familiene som faktisk ender med å bli sendt til et sted hvor de
mangler nettverk. Kravet om at det må være klarlagt at de har nettverk
på et trygt sted, må derfor gjelde generelt, for alle afghanske
barnefamilier. Disse strenge kravene kan ikke sies å være oppfylt
i disse sakene, slik flertallet antar.
Dette medlem viser til at barn
er særlig utsatt for menneskerettighetsbrudd ved retur, og at barns
sårbarhet må tillegges større vekt enn i dag i vurderingen av asylsaker,
og at det ikke er særlig vurdert i disse sakene.
Dette medlem viser til at retursituasjonen
i Afghanistan er blitt særdeles vanskelig og må tillegges stor vekt
ved vurderingen av barnets beste. Det er det ikke gjort endringer
i for å fange opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, konstaterer at det ikke er vanlig å gi praksisendringer
tilbakevirkende kraft.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at i denne sammenhengen er det også relevant å påpeke
at ingen har blitt sendt tilbake i strid med UDIs anbefaling etter
at den ankom Justis- og beredskapsdepartementet den 1. juli 2014.
Flertallet ser at UDI viser til
at ingen barnefamilier ble returnert til Afghanistan i strid med UNHCRs
anbefalinger i perioden 1. januar–1. juli 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at hverken anbefalingene fra
UDI eller UNHCR stopper enhver utsending av asylsøkere til internflukt
i Afghanistan dersom en familie har et nettverk i området de utvises
til, eller har tilstrekkelige ressurser til å kunne etablere seg
i nye områder i hjemlandet. Både UDI og UNHCR har imidlertid justert
sine anbefalinger på grunn av den humanitære situasjonen for internflyktninger
i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er reist tvil om disse anbefalingene og UDIs forslag til praksisendring
av 1. juli 2014 er fulgt i de utsendinger som er gjennomført til
Afghanistan.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter derfor forslag 1 i
representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sikre
at praksis for afghanske barnefamilier som henvises til internflukt,
er i tråd med og følger UNHCRs og Utlendingsdirektoratets anbefalinger.»
Disse medlemmer har merket seg
at det i kontroll- og konstitusjonskomiteens sak om utsendelse av
lengeværende asylbarn og justis- og beredskapsministerens opplysningsplikt, framkommer
at de opplysningene som er gitt Stortinget om praksis for utsendelse,
ikke er fulgt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det på denne bakgrunn fremmes et forslag som åpner for ny
prøving av utsending av lengeværende asylbarn i tiden etter 1. juli
2014 og ikrafttredelse av ny forskrift 8. desember 2014. Dette forslaget
gjelder barnefamilier som er utvist til Afghanistan så vel som til
andre land, og er derfor framsatt av medlemmet fra Senterpartiet
i behandlingen av Dokument 8:46 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget, og
vil slutte seg til begrunnelsen til forslagsstillerne. Disse
medlemmer viser til at Norge ikke uttransporterte barnefamilier
til Afghanistan før i januar 2014. Bakgrunnen var at den rød-grønne
regjeringen anså sikkerhetssituasjonen i Afghanistan som så dårlig
at det ikke var forsvarlig å bruke returavtalen til å sende barnefamilier
tilbake til landet.
Disse medlemmer viser til funnene
gjort av kontroll- og konstitusjonskomiteen i kontrollsaken om lengeværende
barn som har pågått vinteren 2014 og våren 2015. Vedrørende returer
av barnefamilier til Afghanistan uttaler flertallet:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, har imidlertid ikke funnet spor av dekning
for å si at 'det åpnet seg en mulighet' for returer til Afghanistan.»
Og videre:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at afghanske myndigheter
2. mars 2015 ba norske myndigheter om å slutte med tvangsreturer
av barnefamilier til Afghanistan. Sammenholdt med protestene høsten
2014 og vinteren 2014-2015 styrker dette inntrykket av at norske
myndigheter tok sjansen på kraftig å øke uttransportene til Afghanistan, snarere
enn at det ble en åpning på afghansk side.»
Disse medlemmer understreker
at forholdene i Afghanistan er svært vanskelige, og at det tidligere
som nå er gode grunner til at barnefamilier ikke bør utsettes for
tvangsretur til landet. Disse medlemmer mener at
anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger som et minimum
bør legges til grunn og følges. Disse medlemmer mener
at de barna som er sendt ut i strid med FNs anbefalinger i 2014,
må antas å leve under svært vanskelige og farlige forhold.
Disse medlemmer viser til at
FNs høykommissær for flyktninger i sine anbefalinger fra august
2013 skriver følgende om situasjonen i Afghanistan:
«Children may fall within a number of the other risk
profiles contained in these guidelines. Children may, however, also
be at risk of child-specific forms of persecution, including under-age recruitment,
child trafficking, bonded or hazardous child labour, domestic violence
against children, forced and/or underage marriage, child prostitution
and child pornography, and the systematic denial of education.»
Og videre:
«UNHCR considers that internal flight or relocation
may be a reasonable alternative only where the individual can expect
to benefit from meaningful support of his or her own (extended)
family, community or tribe in the area of prospective relocation.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke viktigheten av å gjøre meget grundige vurderinger av
de forholdene som venter det enkelte barn før utsendelse kan skje.
Dette medlem mener at barna som
er sendt ut i strid med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger,
bør få komme tilbake til sikkerhet i Norge umiddelbart og få bli. Dette medlem viser
til at ingenting i situasjonen taler for at det skal foregå tvangsretur
av barnefamilier til Afghanistan. Dette medlem støtter
ikke at regjeringen bruker returavtalen for barnefamilier inntil
sikkerhetssituasjonen er kraftig forbedret.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sikre
at praksis for tvangsretur heretter er i tråd med og følger anbefalingene
fra FNs høykommissær for flyktninger.»
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart hente tilbake
afghanske barnefamilier til Norge som er sendt ut med tvang til
Afghanistan i perioden etter 1. januar 2014, og ber om at det etableres
en ordning som sikrer dem opphold i Norge ut fra hensynet til barna.»