Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til at Stortinget 5. desember 2013 vedtok ny lov om tjenestepensjon.
I den foreliggende sak foreslås det endringer og et nytt kapittel
8 i denne lov, tilpasset de nye reglene om folketrygdens uføretrygd.
De nye reglene avløser foretakslovens bestemmelser om uførepensjon.
Komiteen viser til at uføreytelsene
i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene har som formål å
erstatte bortfall av arbeidsinntekt og inntektsmuligheter som følge
av sykdom, skade eller lyte. Rammene for uføredekning som her foreslås
og som gjelder ordninger i privat sektor, vil i hovedsak være på
linje med den nylig vedtatte nye uføreordningen i offentlig sektor. Komiteen vil
peke på at det er gunstig at ordningene i offentlig og privat sektor
er mest mulig like. Likevel er det slik at det etter det foreliggende
lovforslag fortsatt er frivillig om et foretak i privat sektor vil
knytte uførepensjonen til sin tjenestepensjonsordning, og i hvilken
grad de vil utnytte rammene i lovforslaget.
Komiteen viser til at proposisjonen
bygger på NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger,
der Banklovkommisjonen kom med utkast til nye regler for uførepensjon
i private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger for å tilpasse
rammene til den nye uføretrygden i folketrygden. Utredningen har
vært gjenstand for en bred høring, slik det fremgår av saken.
Komiteen foreslår at satsen for
barnetillegget i tjenestepensjonsloven settes tilsvarende tillegget i
de offentlige tjenestepensjonsordningene, gjeldende til 18 år.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Tjenestepensjonsloven § 8-6 tredje ledd skal lyde:
(3) Det kan fastsettes i regelverket at uførepensjonen
som utbetales til et medlem, skal gis et tillegg for hvert barn
under 18 år som medlemmet forsørger eller plikter å forsørge. Barnetillegget
per barn kan utgjøre inntil 4 pst. av medlemmets lønnsgrunnlag opp
til 6 G. Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende
12 pst. av medlemmets lønnsgrunnlag opp til 6 G. Barnetillegget
og den maksimale beløpsgrensen reduseres forholdsmessig ved redusert
uføregrad. Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet
fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.»
Komiteen slutter seg for øvrig
til regjeringens forslag om endringer i ligningsloven, foretakspensjonsloven,
innskuddspensjonsloven, OTP-loven og tjenestepensjonsloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti stiller seg kritisk til regjeringens
forslag til maksimalramme og barnetillegg. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at komiteen foreslår at satsen for barnetillegget
i tjenestepensjonsloven settes tilsvarende tillegget i de offentlige
tjenestepensjonsordningene.
Disse medlemmer er videre tilfreds
med at det vil være adgang til å videreføre fripoliser. Dette er
særlig viktig siden dagens system gjør at for å få tilleggsytelser
utover folketrygden er arbeidstageren avhengig av å jobbe i en bedrift med
dekning. Er arbeidstager så uheldig å bli ufør, og samtidig arbeider
i en bedrift uten dekning, får han eller hun ingenting utover folketrygden.
Dette er særlig uheldig om en tjener over 6 G. Det er opp til partene
i arbeidslivet å bidra til at denne risikoen dempes, og disse
medlemmer støtter en utvikling i en slik retning. Inntil
dekningen blir standard, er det viktig å ha muligheten til fripoliserett.
Disse medlemmer er kritiske til
at departementet foreslår en mer komplisert maksimalramme enn Banklovkommisjonens
flertall ønsket. Det gir lavere rammer for beløp opp til 6 G der
Banklovkommisjonen foreslo en sats på 10 pst. Det er også en betydelig
innstramming av dagens regler, som gir opp til 100 pst. maksimalramme
opp til 6 G og 70 pst. over 6 G. Disse medlemmer finner
det urimelig at innstrammingen er størst på lave inntekter. Det
kan argumenteres for at svært høye kompensasjonsgrader kan motvirke
arbeidslinja, men disse medlemmer legger til grunn
at man ikke blir ufør av fri vilje, men er rammet av nedsatt arbeidsevne.
For å sikre en sosial profil på uførepensjonen
i tjenestepensjonsloven mener disse medlemmer at
rammen over 6 G ikke kan utnyttes før maksimalrammen på de andre
to elementene er utnyttet. Det vil sikre at ikke uforholdsmessig store
deler av bedriftens pensjon skal tilfalle inntekter over 6 G.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at forslaget innebærer at det fortsatt er frivillig om et foretak
i privat sektor vil knytte uførepensjonen til sin tjenestepensjonsordning,
og i hvilken grad de vil utnytte rammene i lovforslaget. Dette
medlem viser til at det fra 2006 var meningen å videreutvikle obligatorisk
tjenestepensjon fra et minimumsnivå. En utvidelse med en uføredekning
vil være en god måte å ivareta dette på. En slik obligatorisk dekning
vil særlig være viktig for grupper med stor fysisk belastning, som
for eksempel renhold, renovasjon og bygg og anlegg. Det vil være
hensiktsmessig å etablere dette som en bred pensjonsordning på tvers
av arbeidsgivere, for å utjevne risiko og kostnader.