Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«1. Stortinget ber regjeringen
snarest sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide forslag
til en klimalov.
2. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om
en klimalov, tidsnok til at loven kan vedtas i løpet av inneværende
stortingsperiode.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tor Arne Bell
Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru,
Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor
Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen
Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, vil understreke
de svært alvorlige utfordringene verden står overfor når det gjelder menneskeskapte
klimaendringer. Dersom vi ikke lykkes med å redusere de globale
utslippene, vil verden stå overfor dramatiske og uoversiktlige
konsekvenser.
Komiteen erkjenner disse utfordringene,
og mener det er av avgjørende betydning at Norge bidrar til gode
løsninger, både nasjonalt og globalt på veg mot lavutslippssamfunnet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i den forbindelse
til representantforslaget, hvor det foreslås at man starter en offentlig
utredning som kan danne grunnlaget for at Stortinget i løpet av denne
stortingsperioden kan vedta en klimalov.
Komiteen viser til
at klimaproblemene er et politisk ansvar og må løses gjennom politisk ansvarlige
prosesser, uavhengig av om man velger å knytte disse til et juridisk
lovmessig grunnlag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er av den formening
at en form for klimalov som ramme for klimapolitikken kan ha en
merverdi i klimaarbeidet. Flertallet viser i den
forbindelse til innspill gitt komiteen i forbindelse med komiteens
«Klimalovseminar» 29. januar 2015, hvor Miljødirektoratet, CICERO
og Fridtjof Nansen Institutt samlet ga uttrykk for en antatt positiv merverdi
av å innføre en klimalov.
Flertallet viser videre til at
det er flere ulike måter å innrette en klimalov på, alt fra en generell
lovgivning hvor utslippsmål og rapporteringssystem danner basis,
til en mer detaljregulert lovgivning.
Komiteen viser til
Meld. St. 13 (2014–2015) hvor regjeringen foreslår at Norge skal
delta i EUs felles klimaambisjoner. Komiteen er kjent
med at deltakelse i EUs felles klimapolitikk vil gi et lovbestemt
overordnet klimamål for 2030.
Komiteenmener
videre at klimautfordringen er så alvorlig og særegen at det er
behov for klare langsiktige mål for utviklingen og mekanismer som
faktisk kan bidra til reduksjoner i klimagassutslippene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler derfor oppfatningen
som har fremkommet gjennom mange faglige innspill, om at det kan
gi en merverdi å lovfeste de langsiktige målene og hovedelementene
i et rapporteringssystem mellom storting og regjering. Flertallet viser
til at en lovfesting av de langsiktige målene kan bidra til større
forutsigbarhet, og er slik et tydelig uttrykk for at lavutslippssamfunnet
skal realiseres. Dette gir også en tydelig føring på den retningen
man ønsker å utvikle samfunnet i, og vil dermed kunne bidra til
en mer klimariktig utvikling.
Komiteen viser til
at et resultatrapporteringssystem hvor også styringsmekanismene
fremkommer bedre, vil sikre en regelmessig, grundig åpen og mer
konkret prosess om status og utvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor av den
formening at en lovregulering av hensiktsmessige rapporterings-
og styringsmekanismer kan være viktig.
Komiteen har merket
seg at noen land bygger opp en klimalovgivning med såkalte klimaråd eller
klimakomiteer. Komiteen mener at en slik løsning
er lite hensiktsmessig i Norge. Komiteen mener at
dagens system, hvor Miljødirektoratet gir det faglige grunnlaget
for politiske beslutninger, er riktig.
Komiteen mener ut ifra en samlet
vurdering at det er viktig å bedre tilgangen og oversikten for allmennheten
over klimaområdet – som er et av vår tids viktigste politikkområder. Komiteen viser
videre til at det er ønskelig at man får en vurdering av hensiktsmessigheten
av en samling og overbygging av nå spredte og uoversiktlige rettslige
og økonomiske virkemidler på klimaområdet. Komiteen er
av den oppfatning at en diskusjon om – og eventuell innføring av
– en klimalov må knytte seg til målsettinger fram mot 2050.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for
Stortinget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes.
Lovforslaget skal regulere hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer
mellom storting og regjering på klimaområdet. Lovforslaget må fremlegges
for Stortinget slik at for slaget blir behandlet i denne stortingsperioden.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med lovforslaget
hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 er fastsatt, å gjennomgå
eksisterende lovgivning som kan ha betydning på klimaområdet, og
eventuelt foreslå, der hvor det ansees som hensiktsmessig for klimaarbeidet,
en samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en klimarammelov ikke vil gi merverdi som ikke kan oppnås gjennom
mer effektiv bruk av det virkemiddelapparatet og de beslutningsprosesser
norske myndigheter råder over allerede i dag.
Disse medlemmer ønsker en klimapolitikk som
er ubyråkratisk og styringseffektiv – med vektlegging av tiltakenes
kostnader og nytteverdi i klimasammenheng. Virkemidlene må kunne rettes
inn mot klimatiltak i alle viktige samfunnssektorer. En generell
overordnet klimarammelov vil etter disse medlemmers syn
ikke gi vesentlig merverdi i denne sammenheng.
Disse medlemmer mener at en med
en klimarammelov kan risikere å undergrave tradisjonell politisk
styring slik den utøves av regjering, storting og kommuner. Disse
medlemmer mener at klimapolitikken heller bør bli styringseffektiv
og konkret i sektorene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene
presentere et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen har tenkt
å nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet
påvirker Norges klimautslipp.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnehar merket seg at stadig flere av våre
naboland innfører ny lovgivning for å sikre at klimagassutslippene
går ned i alle sektorer av økonomien. På komiteens seminar 29. januar 2015
fremgikk det at den britiske klimaloven har hatt betydelig effekt,
gjennom at den har styrket Klima- og energidepartementets innflytelse
i regjeringen, og gjennom at alle departementene er forpliktet til
å følge sine tildelte karbonbudsjetter.
Disse medlemmer merket seg også
tilrådingen fra Miljødirektoratet på komiteens seminar – om at en
klimalov vil gi merverdi og styrket kraft rundt gjennomføringen
av norsk klimapolitikk.
Disse medlemmerunderstreker
at formålet med en klimalov er å etablere et overordnet bindende
rammeverk for systematisk, sektorvis gjennomføring av vedtatte klimamålsettinger
på kort og lang sikt.
Disse medlemmer understreker
at den sentrale mekanismen i en effektiv klimalov er karbonbudsjetter.
Klimaloven må fastslå at regjeringen er forpliktet til å legge frem
nasjonale og sektorvise karbonbudsjetter.
Disse medlemmer støtter at det
redegjøres årlig for status i klimapolitikken i forbindelse med statsbudsjettene,
og mener denne rapporteringen bør forankres i klimaloven. Disse
medlemmer mener rapporteringen bør skje opp mot de nasjonale
og sektorvise karbonbudsjettene.
Disse medlemmer er positive til
å lovfeste et nasjonalt utslippsmål for 2030 og 2050, men forutsetter
at dette blir formulert som et kvantitativt og etterprøvbart mål
for klimagassutslipp fra norsk territorium, målt i tonn CO2-ekvivalenter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
en klimalov som skal inneholde mål for innenlands utslipp i 2030
og 2050 målt i tonn CO2-ekvivalenter,
og som slår fast at regjeringen er forpliktet til å legge frem nasjonale
og sektorvise karbonbudsjetter.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
en klimalov som skal inneholde mål for innenlands utslipp i 2030
og 2050 målt i tonn CO2-ekvivalenter,
og som slår fast at regjeringen er forpliktet til å legge frem nasjonale
og sektorvise karbonbudsjetter.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for
Stortinget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes.
Lovforslaget skal regulere hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer
mellom storting og regjering på klimaområdet. Lovforslaget må fremlegges
for Stortinget slik at forslaget blir behandlet i denne stortingsperioden.
II
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med lovforslaget
hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 er fastsatt, å gjennomgå
eksisterende lovgivning som kan ha betydning på klimaområdet, og
eventuelt foreslå, der hvor det ansees som hensiktsmessig for klimaarbeidet,
en samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet.
III
Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene presentere
et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamålene
for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker
Norges klimautslipp.
IV
Dokument 8:32 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Rigmor Andersen Eide
og Marit Arnstad om en klimalov – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen
av 20. november 2014 vedlagt representantforslag 32 S (2014-2015)
om en klimalov.
Regjeringen fører en ambisiøs nasjonal klimapolitikk.
Arbeidet med å nå målene i klimaforliket, og å følge opp og forsterke
forliket, har høy prioritet. Norge skal føre en klimapolitikk som
sørger for omstilling i retning lavutslippssamfunnet. I budsjettet
for 2015 ligger mange konkrete forslag som vil bidra til dette,
blant annet økte innskudd i Fondet for klima-, fornybar energi og
energiomlegging, bedre rammebetingelser for fornybar energi, raskere
utfasing av fyringsolje, etablering av en rettighetsbasert støtteordning
for enøk-tiltak i husholdningene, tidenes største jernbanebudsjett,
mer penger til belønningsordningen for kollektivtransportog videreføring
av fordelene for nullutslippsbiler.
Utfordringene er mange på veien til lavutslippssamfunnet.
Jeg registrerer at Danmark og Finland har eller er i ferd med å
innføre klimalover inspirert av klimaloven i Storbritannia fra 2008.
Dette er en type rammepreget lovgivning som kommer i tillegg til
eksisterende virkemidler og regelverk i disse landene. En lov som
primært pålegger statsmaktene forpliktelser er en utradisjonell
type lovgivning i det norske rettssystemet. Jeg er også opptatt
av at vi ikke bør kopiere andres løsninger uten videre, men må vurdere
om de passer i vår norske kontekst.
Det er noe av bakgrunnen for at jeg har sendt
ut et notat på høring som redegjør for fordeler og ulemper ved en
klimalov og ber om synspunkter på dette. Jeg syns det er rimelig
å gi anledning til en åpen innspillsrunde hvor man kan komme i direkte
dialog om spørsmålet før regjeringen tar beslutning om hvorvidt
den skal sette i gang et lovarbeid. Høringsfristen er i slutten
av januar 2015. Jeg vil invitere til et åpent høringsmøte om saken
i løpet av januar.
Jeg registrerer forslagsstillernes ønske om
å sette ned et offentlig utvalg allerede nå, men anbefaler sterkt
å vente med oppfølgingen til etter høringsrunden som jeg har invitert
til på vegne av Regjeringen. Jeg håper høringsrunden vil gi Regjeringen
et nyansert tilfang av synspunkter som grunnlag for å konkludere
i denne saken.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20.
mars 2015
Ola Elvestuen | Terje L. Aasland |
leder | ordfører |