Jeg viser til transport- og kommunikasjonskomiteens
brev av 26. januar 2015, med spørsmål knyttet til Prop. 45 L (2014-2015)
Endringer i vegtrafikkloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy til sikring
av sanksjoner, hjemmel for bruk av innretning til immobilisering
av kjøretøy). Spørsmålene gjelder hvorvidt tilsvarende hjemmel for
tilbakeholdsrett i kjøretøy mv. skal tas inn i yrkestransportloven,
og om det vil være aktuelt å gi Statens vegvesen myndighet til å
benytte tilbakeholdsrett for sikring av krav, også ved brudd på
kabotasje.
I henhold til lov 21. juni 2003 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven) § 10 (3) må en transportør i
utgangspunktet ha forretningssted i Norge dersom han skal frakte
gods eller personer mot vederlag mellom steder i Norge, om ikke
annet følger av internasjonale avtaler. Norge har ved endring i
forskrift av 21. juni 2002 nr. 45 (yrkestransportforskriften) implementert
forordningene (EU) nr. 1072/2009 og 1073/2009 som tillater kabotasje
etter visse regler, med virkning fra 1. januar 2015. Implementeringen
av forordningene var langt på vei en videreføring av tidligere rettstilstand
mht. kabotasje.
Kontrollmyndigheter etter yrkestransportloven er
politiet og Statens vegvesen. Etter yrkestransportloven § 40 kan
kontrollmyndighetene forby bruk av kjøretøy som blir benyttet til
transport uten gyldig løyve, herunder ulovlig kabotasje. I tillegg
kan kontrollmyndighetene kreve omlastning, inndra kjennemerke og
vognkort, samt ta kjøretøyet i forvaring. Brudd på yrkestransportloven
kan straffes med bøter, jf. yrkestransportloven § 41.
Jeg viser til at en departementsoppnevnt arbeidsgruppe
våren 2014 leverte en rapport om kabotasje på veg i Norge. I rapporten
anbefalte arbeidsgruppen bl.a. å innføre regler om tilbakeholdsrett
i kjøretøy for brudd på reglene i yrkestransportloven, inkludert
kabotasje, fram til bøter og saksomkostninger er betalt eller til det
er stilt sikkerhet for betaling.
På det tidspunkt rapporten om kabotasje ble
lagt frem var arbeidet med endring av vegtrafikkloven kommet langt.
Det var ikke ønskelig å forsinke fremdriften i dette arbeidet i
påvente av de vurderingene som nå gjøres om endring i yrkestransportloven.
Som et ledd i vurderingen av hvorvidt det bør
innføres en hjemmel i yrkestransportloven som tilsvarer hjemmelen
som er foreslått i Prop. 15 L, har departementet innhentet en vurdering
fra Vegdirektoratet i saken. Saken reiser enkelte problemstillinger
som avviker fra de vurderingene som er gjort i forbindelse med endringene
i vegtrafikkloven. Saken er derfor fortsatt under vurdering.