Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
vurdere å fastsette en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons-
og skolehelsetjenesten (i barne-, ungdoms- og videregående skole).
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
mulighet for at helsesøstre kan videreformidle/henvise ungdom til
BUP, med kopi til fastlegen.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for
at fylkesmennene følger tettere opp kommuner som ikke gir et forsvarlig
helsestasjons- og skolehelsetilbud, at fylkesmennene videre gis
et mandat til å gjennomføre strengere reaksjoner og bidrar til at barn
og unge, inkludert elevrådene, blir hørt ved tilsyn.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for
å kartlegge kompetansenivået i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
og videre styrke arbeidet med kompetanseheving av ansatte gjennom
kommunale kompetanseplaner der det er nødvendig.
5. Stortinget ber regjeringen, senest i
forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2015, styrke finansiering
av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, herunder øremerking av
midlene til tjenesten for hele skoleløpet i en opptrappingsperiode.
6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til tiltak som integrerer skolehelsetjenesten bedre i arbeidet med
frafall, spesielt i videregående opplæring.
7. Stortinget ber regjeringen sette i gang
et større arbeid for å rekruttere flere menn og minoritetsspråklige
til yrket som sykepleier.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt kvotering
i utdanningen, kjønnspoeng eller lignende ordninger kan inngå som
et rekrutteringstiltak av flere menn og minoritetsspråklige.
9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om hvordan man kan styrke samarbeidet mellom tjenester for barn,
unge og deres familier, som barnevern, BUP, helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
allmennlegetjenesten og PPT, herunder vurdere nye organisasjonsformer
som svarer til de utfordringene barn, unge og deres familier har,
jf. erfaringene med 'Familiens hus»-modellen'.»
Som bakgrunn for forslagene viser forslagsstillerne
til at psykiske helseplager blant barn og unge er utbredt. Det understrekes
at skolehelsetjenesten er en hjørnestein i det forebyggende helsearbeidet
for å bedre barn og unges psykiske helse.
Det framholdes at det i Norge mangler ca. 1 500 stillinger
i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm for
tjenesten skal virkeliggjøres. Fordi midler som bevilges for å styrke skolehelsetjenesten,
i utstrakt grad viser seg å bli nyttet til andre formål i kommunene,
mener forslagsstillerne at det bør innføres øremerking som et ledd
i en opptrappingsplan.
Forslagsstillerne viser til at det i dag bare
er fem menn som er helsesøstre, og at det er få med minoritetsbakgrunn.
De mener det er avgjørende å få en rekruttering som gjenspeiler
kjønn og bakgrunn til barn og unge for å få et likeverdig tilbud til
alle. De mener det også er viktig at ansatte i skolehelsetjenesten
har god og riktig kompetanse på psykisk helsearbeid og på vold,
overgrep og helseplager hos barn med fluktbakgrunn. Forslagsstillerne
understreker at det er nødvendig at de som arbeider i skolehelsetjenesten,
blir bevisst på at de bør rapportere om hvordan tjenesten fungerer,
hvilke behov barn har, risikofaktorer i nærmiljøet og hvordan tjenesten
kan bidra i kommunenes forebyggende arbeid.
Forslagsstillerne mener at skolehelsetjenesten mangler
overordnet ledelse og styring, og påpeker at erfaringer fra dem
som arbeider i tjenesten, knapt blir etterspurt av kommuneledelsen eller
på politisk nivå.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy de
Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ingjerd Thon Hagaseth, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, viser til at skolehelsetjenesten er et
viktig lavterskeltilbud for barn og unge. Komiteen støtter forslagsstillernes
viktige ambisjon om at barn og unge som sliter, må bli sett tidlig
og få rask hjelp. Tidlig innsats er viktig for å unngå at små plager
utvikler seg til kroniske lidelser.
Komiteen har merket seg at hovedtrekkene
i Folkehelserapporten 2014 er at de fleste barn bor sammen med begge
foreldrene i oppveksten, at de fleste barn har minst én fortrolig
venn, men at 30 prosent ikke fullfører videregående skole, og at
15–20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har psykiske plager
som angst, depresjon og atferdsproblemer. Videre forteller rapporten
at de fleste barn og unge opplever at de psykiske plagene er forbigående,
men komiteen er opptatt av at det hos noen kan bli
en vedvarende helseplage. Folkehelserapporten 2014 forteller videre
at når det gjelder barn og unges psykiske helse, viser tall fra
tre ungdomsundersøkelser i Oslo (Ung i Oslo 1996, 2006 og 2012)
en tendens til økning i depresjonsplager og nedgang i atferdsvansker
blant elever i 9. og 10. klasse samt i 1. klasse videregående fra
2006 til 2012 (Øya, 2012). Rapporten peker på at det har vært uvisst
om dette er et enkeltstående funn eller del av en større utviklingstrend.
Den norske levekårsundersøkelsen, sammen med nye tall fra reseptregisteret,
kan tyde på at dette er en utviklingstrend. Komiteen mener
det er viktig med en aktiv politisk prioritering for å sikre barn og
unge best mulige helse- og levevilkår, og ser at helsestasjons-
og skolehelsetjenesten er en svært viktig bidragsyter i så måte.
Komiteen vil også peke på at
Folkehelserapporten 2014 forteller at norske barn, i et globalt perspektiv,
har svært god helse. Sammen med andre nordiske land er Norge for
eksempel blant de land som har aller lavest spedbarnsdødelighet i
verden. Det samme gjelder dødelighet under 5 års alder. Dette er
indikatorer som UNICEF benytter som de viktigste når det gjelder
barnehelse. En betydelig lavere andel barn i Norge og i nordiske
land sliter med overvekt og fedme, enn barn i sørligere deler av
Europa. Atferdslidelser er mindre vanlig hos norske barn enn hos
barn i andre vestlige land, og det samme gjelder for depresjonsplager
i ungdomsårene. Undersøkelser viser også at norske 9-åringer er noe
mer fysisk aktive enn barn på samme alder i Europa og USA, og at
norske 15-åringer har et aktivitetsnivå tilsvarende det en ser hos jevnaldrende
europeere og noe høyere enn hos 12–19-åringer i USA. I tillegg er
andelen 15-åringer som røyker lavere i Norge enn i andre europeiske
land. Derimot er Norge, sammen med Finland og Sverige, blant de
landene i verden som topper statistikken for nye årlige tilfeller
av type 1-diabetes hos barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at det de siste årene
har blitt en gradvis styrking av overføringene til skolehelsetjenesten
og helsestasjonsvirksomheten gjennom de årlige statsbudsjettene. Flertallet merker
seg at det tar tid før en ser resultater av dette gjennom flere stillinger
og økt tilbud i kommunene, og viser i den forbindelse til en undersøkelse
gjennomført av Tidsskriftet Sykepleien. Undersøkelsen ble gjennomført
ved at alle landets kommuner ble bedt om å rapportere inn hvorvidt
de har hatt en økning i helsesøsterårsverk fra 2013 til 2014 eller
ikke. 356 kommuner av landets kommuner svarte, og til sammen hadde
det vært en økning på rundt 135 helsesøsterårsverk i disse kommunene.
Undersøkelsen viste at under halvparten av beløpet som ble bevilget
hadde gått til flere helsesøsterårsverk, på det tidspunktet.
Flertallet viser til at forslagsstillerne
fremmer ni forslag til en bedre skolehelsetjeneste.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det er avgjørende
at barn og unge får hjelpen de trenger, når de trenger den. Ifølge Folkehelseinstituttet
(2014) har hvert femte barn og ungdom nedsatt funksjon på grunn
av psykiske plager som angst, depresjoner eller atferdsproblemer.
Det er avgjørende at vi får på plass et styrket støtteapparat rundt
den som sliter. Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene
har økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser
senere i livet. I studentundersøkelsen SHoT (2014) avdekkes det
at 19 prosent av norske studenter har alvorlige psykiske plager.
Undersøkelsen tyder på at omfanget er dobbelt så høyt blant studenter
som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe. Vi trenger flere
tilgjengelige lavterskeltilbud i skolen, på studiesteder og i kommunen.
Skolehelsetjenesten må gjøres mer tilgjengelig og ha tilgang på
tverrfaglig kompetanse som for eksempel psykologtjeneste, fysioterapeuter,
miljøarbeidere og prester. Helsestasjoner for ungdom skal være et
åpent tilbud med profesjonelle veiledere der ungdom kan søke helsehjelp
og råd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre
har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten betraktelig gjennom
en økning av de frie inntektene til kommunene i de siste to budsjettene.
Den samlede styrkingen av overføringene til kommunene i 2015 til
forebyggende innsats beløper seg til 470 mill. kroner. Dette innebærer
både en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjeneste, psykisk
helsearbeid i kommunene og tilskudd til ansettelse av flere psykologer. Flertallet viser også
til at disse medlemmer bevilget 5 mill. kroner til etablering av
flere Sex og Samfunn-sentre i samarbeid med helsestasjon for ungdom,
etter modell fra Sex og Samfunns arbeid i Oslo. Flertallet er
opptatt av at de forebyggende helsetjenestene i kommunene skal være
relevante og tilgjengelige for barn og unge, og at en må senke tersklene
for å få hjelp tidlig. Flertallet merker seg at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen av 25. november 2014 vektlegger at det
er et mål for regjeringen å utvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten
videre. Flertallet deler regjeringens ambisjoner
om en satsing på tidlig forebyggende innsats, og mener det er den beste
investeringen vi som samfunn kan gjøre for å ruste barn og unge
godt for fremtiden. Flertallet vil i tillegg fremheve
betydningen av helsestasjonstjenesten som et viktig bidrag til å
utjevne sosial ulikhet i helse. Tilbudet treffer nær sagt alle barnefamilier,
også innenfor ulike innvandrergrupper, og vil kunne bidra til økt
integrering og bedre barnehelse.
Forslagsstillerne ber regjeringen
vurdere å fastsette en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons-
og skolehelsetjenesten i barne-, ungdoms- og videregående skole. Komiteen merker
seg at Norsk Sykepleierforbund i sin høringsuttalelse til komiteen
mener en kvalitetsbasert minimumsnorm er et viktig virkemiddel for
å sikre en tilgjengelig skolehelsetjeneste over hele landet. Komiteen merker
seg også at Skolelederforbundet i sin høringsuttalelse gir støtte
til forslaget om en kvalitetsbasert minimumsnorm.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at skolehelsetjenesten er
elevenes egne lovpålagte helsetjeneste. I tillegg til lovpålagte
oppgaver har tjenesten en unik mulighet til å treffe barn og unge
på deres arena, og bidra til at de får rask hjelp når noe er vanskelig.
Helsestasjonene treffer i utgangspunktet alle barn i kommunen og
har sammen med skolehelsetjenesten unik lokal kompetanse om barn
og unges helsetilstand, samtidig som de har høy tillit i befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
imidlertid det er en utfordring at Norge mangler ca. 1 500 stillinger
i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm for
tjenesten skal virkeliggjøres.
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen Stoltenberg II bevilget 180 mill. kroner ekstra til skolehelsetjenesten
og helsestasjonene i sitt forslag til statsbudsjett for 2014, og
videre foreslo Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for
2015 at de 200 mill. kronene avsatt til skolehelsetjenesten skal
øremerkes formålet.
På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fastsette
en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
(i barne-, ungdoms- og videregående skole).»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ser at skolehelsetjenesten
er ulikt dimensjonert i kommunene, men er usikre på om det å fastsette en
kvalitetsbasert minimumsnorm er veien å gå. Flertallet er
opptatt av at kvalitet er mye mer enn antall årsverk. I stedet for
å etablere antall årsverk som målet, ønsker flertallet å fremheve
kvaliteten på tjenesten som det viktigste parameter. Kommunehelsetjenesten
er ulikt innrettet, fordi landet vårt er langstrakt og utfordringer
for barn og unge ulikt fordelt mellom landsdeler og regioner. Flertallet mener
derfor at en må se behovet for mer tverrfaglige og koordinerte tjenester.
Komiteen ønsker velkommen
en kvalitetsbasert debatt som drøfter behovet for økt flerfaglighet
og sammensetning av flere fagprofesjoner inn i skolehelsetjenesten.
Undersøkelser viser at unge menn oftere tar sitt eget liv, og at
noe av kjennetegnet ved disse er at de har gitt få signaler om at
de har vært i en vanskelig livssituasjon eller i livskrise. Komiteen mener
dette er en viktig problemstilling som trenger en bred tilnærming
fra helsetjenesten, og at flere fagprofesjoner inn i det forebyggende
arbeidet kan være ett av mange bidrag til at helsetjenesten kan
fange opp signaler tidligere. Komiteen mener også
at større flerfaglighet vil kunne bidra til at gutter oppfatter
skolehelsetjenesten som mer relevant for dem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig at det legges til rette for en kvalitetsmessig god
skolehelsetjeneste. Dette medlem mener tilstrekkelige
ressurser, herunder fullfinansiering av pålagte oppgaver, er avgjørende
i utbyggingen av skolehelsetjenesten, sammen med økt samarbeid mellom
fagprofesjonene som arbeider med barn og unge. Lykkes dette, vil
det være langt mer effektivt enn en minimumsnorm alene.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015
legge fram en plan for hvordan skolehelsetjenesten, ifra barnetrinnet
og til og med videregående skole, kan styrkes, og en opptrapping
kan skje raskere enn i dag.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo å øremerke 100 mill. kroner til flere stillinger
på helsestasjon og i skolehelsetjenesten, utover regjeringen satsing på
200 mill. kroner over kommunerammen til dette formål. Som følge
av budsjettforliket ble bevilgningen over kommunerammen styrket med
ytterligere 70 mill. kroner. Økningen i frie midler gir ingen garanti
for at ressursene benyttes til å imøtekomme bemanningsbehovene. Dette
medlem støtter regjeringens intensjon om å styrke et viktig
område, men mener regjeringen som et resultat av satsingen må vurdere
å be kommunene dokumentere økningen i antall årsverk, for å evaluere
hvorvidt innretningen fungerer etter intensjonen. Dette medlem viser
til at regjeringen Stoltenberg II i budsjettet for 2014 også foreslo
en økning på 180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
over kommunerammen. En undersøkelse utført av bladet Sykepleien
viser at kun halvparten av midlene ble benyttet til dette formål.
I Norge mangler det ca. 1 500 stillinger i skolehelsetjenesten for
at Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres.
Dette medlem ønsker å sikre en
skolehelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet og mener det er et
politisk ansvar å sørge for et forsvarlig minstenivå ved dette lavterskeltilbudet.
Helsedirektoratets anbefalte minstenorm er 800 elever pr. stilling
i videregående, 500 elever pr. stilling i ungdomsskolen og 300 i
barneskolen. Dette medlem mener forslaget om minstenorm
ansvarliggjør og forplikter kommunene til å sørge for et forsvarlig
tilbud. Det vil også kunne gi Helsetilsynet bedre grunnlag for oppfølging
av kommuner der tilbudet ikke er forsvarlig.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at helsestasjonene er den delen av helsetjenesten som er best egnet
til å jobbe med forebygging for barn og unge. Forebygging er viktig
i alle livets faser, og avgjørende for å utjevne sosiale helseforskjeller.
Helsestasjonene har en unik mulighet til å kunne gripe inn tidlig
og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale
forhold.
Dette medlem viser til at Venstre
tidligere har foreslått en opptrappingsplan over fire år som gir 1 000
helsesøstre i skolehelsetjenesten. Satsing på helsesøstre hindrer
sosiale problemer, forebygger mobbing og gir læreren mer tid til
å være lærer. Skolehelsetjenesten kan med tilstrekkelige ressurser
følge opp barn som strever på skolen og som trenger råd og veiledning
i krevende livssituasjoner. Dette medlem mener det
også er viktig med bedre samordning mellom skoler, PP-tjeneste og
barnevern.
Dette medlem viser til at det
også er mange ungdommer som får hjelp på helsestasjonene gjennom
tilrettelagte tilbud for ungdom. Dette medlem mener
det er viktig at det legges til rette for at helsestasjonene også
gir et tilbud til ungdom, i tillegg til eller i samarbeid med skolehelsetjenesten.
I byer og tettsteder med studentmiljøer vil det også være naturlig
å legge til rette for samarbeid mellom helsestasjoner og studentsamskipnader.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne ber regjeringen innføre en mulighet for at
helsesøstre kan videreformidle eller henvise ungdom til BUP, med
kopi til fastlegen. Forslagsstillerne mener også det bør vurderes
å etablere et fast samarbeid mellom skolehelsetjeneste og BUP, der dette
ikke finnes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg at Den norske legeforening
i sin høringsuttalelse ikke støtter et slikt forslag. De uttrykker
bekymring for at det kan utvikle seg egne løp for grupper av pasienter,
og mener at henvisningsrett for helsesøstre kan bidra til en ytterligere
svekkelse av det medisinske tilbudet for utredning av barn og unge
med psykiske problemstillinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti erkjenner at
psykiske plager blant barn og unge er et økende og alvorlig problem
som krever en større tilnærming.
Disse medlemmer viser til at
Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge
i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Samtidig
vet vi at psykiske lidelser kan forebygges gjennom tidlig innstas. Nyere
forskning viser at tidlig intervensjon og rett behandling av psykiske
symptomer kan hindre uønskede sykdomsforløp og hjelpe dem som sliter
til en bedre hverdag.
Skolehelsetjenesten er sammen med helsestasjonene
gode lavterskeltilbud, men en viktig del av det forebyggende arbeidet
til skolehelsetjenesten blir også å identifisere hvem som trenger spesialisert
helsehjelp og henvise til riktig instans. Disse medlemmer viser
til at Barneombudet frykter at dagens henvisningsregler kan medvirke
til at barn får senere hjelp enn nødvendig. Et av forslagene i NOU
2009:22 «Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for
utsatte barn og unge» var bl.a. at helsesøster bør få henvisningsrett
til det psykiske helsevernet for barn og unge.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en mulighet for
at helsesøstre kan videreformidle/henvise ungdom til BUP, med kopi
til fastlegen.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å gi helsesøstre
henvisningsrett til BUP. Disse medlemmer vil likevel
påpeke at det i mange tilfeller kan være like hensiktsmessig å behandles
hos den kommunale psykologtjenesten. Disse medlemmer mener det
er nødvendig å bygge ut den kommunale psykologtjenesten for å gi
barn og unge et godt lavterskeltilbud i nærhet til hjemmet. Dette
vil også være en god måte å avlaste spesialisthelsetjenesten på. Disse
medlemmer mener det er ønskelig at psykologer blir en integrert
del av skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med
å øke antall kommunale psykologer, gi helsesøster henvisningsrett
også til kommunale psykologer, og iverksette et arbeid for å gjøre psykologer
til en integrert del av skolehelsetjenesten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
deler forslagsstillernes intensjon om at det er viktig med et tett
samarbeid mellom skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten/BUP. Flertallet viser til
statsrådens brev til komiteen av 25. november 2014, hvor det informeres
om at regjeringen vil foreta en samlet gjennomgang av hvordan arbeidsdelingen
i tjenestene bør være i fremtiden, i primærhelsemeldingen som kommer
til Stortinget i 2015. Flertallet vil derfor avvente denne
meldingen, og er fornøyd med at statsråden ser behovet for et styrket
samarbeid mellom nivåene og en organisering i fremtiden som gjør
at helsetjenesten når barn og unge med behov for hjelp, som ikke
ellers ville oppsøkt hjelp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener forslaget om å gi helsesøstre mulighet
til å henvise til BUP, med kopi til fastlege, er et godt tiltak
som kan bidra til å redusere ventetiden for barn og unge til psykisk
helsehjelp. Arbeidet for å fjerne ventetiden for barn og unge med
psykiske lidelser er en viktig politisk prioritering. I dag er ventetiden i
psykisk helsevern gjennomsnittlig i underkant av 60 dager for barn
og unge (2014), i gjennomsnitt 5 dager lengre enn hos voksne. Disse medlemmer viser
til at Primærhelsemeldingen skal behandles i Stortinget i vår, og
ser det som hensiktsmessig å behandle forslaget i forbindelse med
den helhetlige gjennomgangen av primærhelsetjenesten.
Komiteen merker seg
at forslagsstillerne mener det mangler overordnet ledelse og styring
i kommunene med skolehelsetjenesten og at Helsetilsynets tilsynsrapport
fra april 2014 avdekket uklare ansvarsforhold og mangelfulle samarbeidsrutiner
mellom helsestasjoner og fastleger i 25 prosent av kommunene. Forslagsstillerne
viser til fylkesmennenes rolle med å følge opp kommuner som ikke
har et forsvarlig skolehelsetilbud, og at det er ulik praksis når
det gjelder slik oppfølging, tilsyn og pålegg. Skolelederforbundet
sier i høringsuttalelsen at de mener fylkesmennene kan drive tett
oppfølging av kommuner som ikke yter et forsvarlig tilbud, men at
skoleeiers mulighet til å rekruttere rett kompetanse samtidig må
være reell.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner det alvorlig
at Helsetilsynets siste tilsynsrapport av helsestasjonene fra 2014
avdekket betydelig lovbrudd, svikt og risiko for svikt. Mange helsestasjoner
har ikke tilstrekkelig styring, og barn fikk ikke tilbud om tjeneste
i samsvar med nasjonale retningslinjer. Tilsynet avdekket uklare
ansvarsforhold og mangelfulle samarbeidsrutiner mellom helsestasjoner
og fastleger i en fjerdedel av kommunene. Disse medlemmene vil
også peke på at mangel på kvalifiserte tolketjenester innebærer risiko
for misforståelser som kan få alvorlige konsekvenser for barnets
liv og helse.
Disse medlemmer viser til at
fylkesmennene har en viktig rolle i å avdekke og følge opp kommuner
som ikke har et forsvarlig tilbud, men at de har ulik praksis når
det gjelder oppfølging, tilsyn og pålegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker en tettere oppfølging
av kommuner som ikke gir et forsvarlig helsestasjons- og skolehelsetilbud,
og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkesmennene
følger tettere opp kommuner som ikke gir et forsvarlig helsestasjons-
og skolehelsetilbud, at fylkesmennene har et mandat og tilstrekkelig
med ressurser til å gjennomføre strengere reaksjoner og bidra til
at barn og unge, inkludert elevrådene, blir hørt ved tilsyn.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti stiller seg kritisk til forslaget fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti om at fylkesmennene skal gis et mandat
til å gjennomføre strengere reaksjoner overfor kommuner som ikke
gir et godt nok tilbud, og understreker at det er Helsetilsynets
oppgave å tilse at kommunene oppfyller kravene til disse tjenestene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at kommunene har et lovpålagt ansvar, både å sørge for
de nødvendige helsetjenester til sine innbyggere og til å sørge
for at tjenestene er forsvarlige. Det er Statens helsetilsyn som
har det overordnede styringsansvaret overfor fylkesmennene når det gjelder
tilsyn. Flertallet viser til at Helsetilsynet er
og skal være et faglig uavhengig organ, og at forslaget fra Arbeiderpartiet
om å instruere ved tilsyn ikke er riktig vei å gå.
Flertallet deler derimot Arbeiderpartiets
intensjon om at barn og unges rettigheter skal veie tungt, at deres
rett og mulighet til å være involvert i tjenesteutviklingen ivaretas
og at barn og unges erfaringer i større grad må hensyntas i utforming
av tjenestene fremover. Flertallet vil vise til at
det i arbeidet med den varslede ungdomshelsestrategien er nedsatt
et ungdomspanel, som skal bidra med innspill til denne. Flertallet viser
til at regjeringens hovedambisjon er å skape pasientens helsetjeneste,
og at dette direkte kan overføres til å gjelde barn og unge som
har befatning med helsetjenester til barn og unge i kommunene. Flertallet mener
det er avgjørende at barn og unge gis mulighet til å påvirke tjenestene,
dersom vi skal skape en forebyggende helsetjeneste i kommunene som oppleves
relevant og tilgjengelig for denne aldersgruppen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
kvaliteten i skolehelsetjenesten i all hovedsak er et ressurs- og
ledelsesspørsmål og at dagens tilsyns- og reaksjonsmuligheter er tilstrekkelige. Dette
medlem mener at å tilføre skolehelsetjenesten mer ressurser
er nødvendig for å heve kvaliteten. Dette medlem mener
at å bruke kreftene på å skjerpe inn tilsynsregimet kan gi mer byråkrati,
uten at kommunene i kraft av dette vil bli bedre skikket til å utføre
oppgavene.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne mener det er nødvendig å kartlegge kompetansenivået
i skolehelsetjenesten, spesielt for å sikre at ansatte har god og
riktig kompetanse på psykisk helsearbeid. Komiteen merker
seg at Norsk Sykepleierforbund i sin høringsuttalelse fremhever
at kompetansenivået i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er høyt,
og at en stor andel helsesøstre både har obligatorisk sykepleier-
og helsesøsterutdanning samt flere etter- og videreutdanninger,
særlig innenfor psykisk helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner det viktig
at skolehelsetjenesten og helsestasjonene innehar flere og ulike
typer fagkompetanse, for å sikre et helthetlig tilbud, og for å
kunne avdekke mer alvorlige problemer, som vold, overgrep og rus. Disse
medlemmer mener tjenestens fagkunnskap og tilstedeværelse
må integreres i et systematisk og tverrfaglig arbeid med skolemiljø,
for forebygging og tiltak ved mobbing på den enkelte skole.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at kompetansenivået
innenfor skolehelsetjenesten og i helsestasjoner allerede er høyt,
uten at det foreligger en offisiell kartlegging av dette.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å kartlegge kompetansenivået
i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og videre styrke arbeidet
med kompetanseheving av ansatte gjennom kommunale kompetanseplaner
der det er nødvendig.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at kompetanse vil være et
sentralt tema i den kommende stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste. Disse
medlemmer viser til høringsuttalelsen fra Norsk Sykepleierforbund
som understreker at kompetansenivået generelt i skolehelsetjenesten
er høyt, og at mange helsesøstre har flere etter- og videreutdanninger
i tillegg til sin grunnleggende sykepleierutdanning med to-årig helsesøsterpåbygging. Disse
medlemmer vil understreke at det er kommunene som har ansvaret
for å sørge for nødvendig og tilstrekkelig kompetanse i helsetjenesten,
herunder også å utarbeide kompetanseplaner. Disse medlemmer er
glad for at det er igangsatt et arbeid for å bedre samspillet mellom
utdanningssektoren og helsetjenesten for å lage et system for hvordan profesjonsspesifikke
kompetansekrav kan utvikles, fastsettes og formidles. Disse
medlemmer viser til at regjeringen i meldingen om primærhelsetjenesten
vil drøfte hvordan tjenestene i kommunene skal organiseres for å
møte fremtidens behov, herunder større samhandlinger mellom faggrupper
som møter barn og unge. Dette vil være viktig også for å bygge en sterkere
skolehelsetjeneste, som setter kommunene i stand til å møte de relevante
utfordringene som barn og unge har i årene fremover.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre støtter høringsinstansene som påpeker
at kompetansenivået hos dem som er ansatt i skolehelsetjenesten
generelt er høyt, men at tjenesten trenger flere ansatte for å styrke
kvaliteten. Disse medlemmer mener derfor førsteprioritet må
være å styrke kapasiteten i skolehelsetjenesten framfor å kartlegge
kompetanse.
Forslagsstillerne mener en øremerking
av midlene til tjenesten bør innføres som et ledd i en opptrappingsplan. Komiteen noterer
seg at Norsk Sykepleierforbund i høringsuttalelse til komiteen støtter
øremerking av kommunenes tilskudd til skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg II bevilget 180 mill. kroner ekstra
til skolehelsetjenesten og helsestasjonene i sitt forslag til statsbudsjett
for 2014. Tidsskriftet Sykepleien viser imidlertid at bare halvparten
av midlene ble brukt til å styrke skolehelsetjenesten. Arbeiderpartiet
mener vi må ta erfaringen fra 2014 på alvor. Disse medlemmer mener
det bør innføres øremerking som et ledd i en opptrappingsplan når
det viser seg at kommunene i så liten grad tar ansvar for forebygging
av helseproblemer hos barn. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for
2015 at de 200 mill. kronene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene
skal øremerkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2015, styrke finansiering av skolehelsetjenesten
og helsestasjonene, herunder øremerking av midlene til tjenesten
for hele skoleløpet i en opptrappingsperiode.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at skolehelsetjenesten og
helsestasjonstjenesten er ulikt dimensjonert i kommunene. Disse
medlemmer mener det er viktig å tilby gode tverrfaglige
tjenester og at helsesøster er en viktig aktør, men ser at mange
kommuner har behov for å styrke også andre personellgrupper knyttet
til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette kan være jordmor, fysioterapeut
og psykolog, kanskje helsestasjonslege – for å nevne noen. Regjeringspartiene, sammen
med Venstre og Kristelig Folkeparti, har styrket helsestasjonsarbeidet
med 270 mill. kroner i de frie midlene til kommunene i 2015. Midlene
er dedikert til forebyggende tjenester og vil bli fordelt i kommunene
ut fra innbyggere i alderen 0–19 år. Disse medlemmer viser
til at styrkingen vil kunne innebære mer enn 350 nye årsverk, noe
avhengig av hvilken yrkesgruppe det er snakk om. Disse medlemmer mener styrkingen
vil kunne gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig ved økt tilstedeværelse
slik at elevene lettere kan nå tjenesten. Disse medlemmer viser
til at den innretningen som ble valgt, gir tydelig signal til kommunene,
samtidig som det er en ubyråkratisk ordning. Den legger også til
grunn prinsippet om at kommunene best vet hvor skoen trykker. Det
er varslet at helsestasjons- og skolehelsetjenesteforskriften skal
revideres, noe som vil tydeliggjøre innholdet i tjenesten og kommunenes
ansvar. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet
arbeider med faglige retningslinjer på dette området som skal være
ferdig neste år. Disse medlemmer viser til at statsråden
har gitt uttrykk for at han vil følge opp nøkkeltall fra kommune-stat-rapporteringen
(KOSTRA) som er en god indikator på hvordan kommunene har innrettet
seg. Dersom det viser seg at midlene ikke blir benyttet etter formålet,
mener disse medlemmer at statsråden har vært tydelig
på at han vil vurdere andre virkemidler overfor kommunene. Disse medlemmer er
glad for at regjeringen har tydelige og høye ambisjoner for barn
og unges helse, og at innsatsen på dette området er ytterligere styrket
gjennom budsjettforlik med Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse
medlemmer mener det er verdt å merke seg at den rød-grønne regjeringen
ikke foreslo øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
gjennom sine åtte år i regjering, og heller ikke styrket disse områdene
i en størrelsesorden som gjorde kommunene i stand til å bygge ut
den viktige forebyggende tjenesten tidligere. Disse medlemmer viser
også til at tilskuddsordningen for rekruttering av psykologer i
kommunene som ble opprettet av den rød-grønne regjeringen, er styrket
med 40 mill. kroner til 100 mill. kroner fra 2014, og at bevilgningen
er videreført i 2015. Dette vil ytterligere bidra til at kommunene
kan styrke sitt psykiske helsearbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo å øremerke 100 mill. kroner til flere stillinger
i skolehelsetjenesten og på helsestasjon, og har i flere sammenhenger
argumentert med nødvendigheten av å øremerke midler til tjenesten
for å imøtekomme de store bemanningsbehovene og for å sørge for
et forsvarlig tilbud til barn og ungdom.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Innst. 11 S (2014–2015) og Senterpartiets forslag om en 5-årig
kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, med en øremerket satsing
på 400 mill. kroner for å starte en slik opptrappingsplan. Innenfor
en slik opptrapping vil det kunne skje en styrking av skolehelsetjeneste
og helsestasjoner. Dette medlem viser også til at
Senterpartiet foreslo at det skulle bevilges 200 mill. kroner utover
regjeringens forslag til statsbudsjett til skolehelsetjeneste og
helsestasjoner. Dette medlem vil for øvrig understreke
at det bør føres en restriktiv linje når det gjelderl øremerking.
Økt grad av øremerking innenfor en fra før stram kommuneøkonomi
går ut over det lokale selvstyret. Dette medlem mener
en slik utvikling er uklok, fordi kommunal handlefrihet er nødvendig
for å få til gode lokale tilpasninger til det beste for innbyggerne.
Komiteen viser til
forslagsstillernes bekymring rundt frafall i videregående skole,
og at det fremheves at én av tre elever ikke fullfører innen fem
år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner
det svært alvorlig at frafallet innen videregående opplæring fortsatt
er høyt, og viser til at én av tre elever ikke fullfører innen fem
år. Mangel på utdanning kan ha livslange, negative konsekvenser,
som for eksempel dårlig helse, problemer med å få arbeid, inntekt
og mulighet til å etablere seg med familie og egen bolig. Disse
medlemmer merker seg at en stor andel av frafallet skyldes
psykiske problemer. Arbeidet med psykisk helse er derfor spesielt
viktig for målgruppen 16–19 år for å sikre at flere unge fullfører
videregående opplæring og får muligheten til fullverdig deltakelse
i arbeidslivet. Skolehelsetjenesten og helsestasjonenes verdifulle
kompetanse, oppgaver og arbeid må derfor integreres bedre og mer
helhetlig inn mot denne målgruppen og skolens totale arbeid for
å hindre frafall.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak
som integrerer skolehelsetjenesten bedre i arbeidet med frafall,
spesielt i videregående opplæring.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, deler forslagsstillernes
bekymring for det store frafallet fra videregående skoler, og merker
seg spesielt at en stor andel som slutter på skolen, oppgir at det
er forhold utenfor skolen som er årsaken, mange av dem slutter grunnet
psykiske problemer. Flertallet mener fullført videregående
utdanning er viktig for å sikre unge voksne mulighet til å komme
inn i arbeidslivet. Frafall kan bidra til et utenforskap som gjør
den enkelte sårbar for å utvikle større helsemessige utfordringer
i tidlig voksenalder. Flertallet vil vise til den
varslede ungdomshelsestrategien som skal ta for seg hele spekteret
av utfordringer knyttet til ungdomshelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil vise til gode erfaringer fra Akershus
fylkeskommune som har hatt helsesøster på videregående skoler som
en permanent ordning siden 2012. Fylkeskommunen har i samarbeid
med kommunene opprettet stillinger som helsesøster ved de videregående skolene,
og ser dette som viktige tiltak for å få flest mulig elever til
å fullføre og bestå videregående opplæring. Disse medlemmer merker
seg at samarbeid og fleksibilitet er stikkordet for arbeidet, og
at helsesøster, rådgiver og lærer jobber tett sammen. Disse
medlemmer vil berømme måten det arbeides på i Akershus, hvor
man tar aktivt tak i frafall med én gang, hvor tidlig innsats og
oppfølging hjelper mange til å komme gjennom skoleløpet. Disse
medlemmer viser også til at det høsten 2014 ble igangsatt
et program for bedre gjennomføring i videregående opplæring, og
at målgruppen blant annet er elever som står i fare for å falle
fra videregående opplæring. Det er i budsjettet for 2015 bevilget
90 mill. kroner til dette programmet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti deler forslagsstillernes bekymring for det store
frafallet spesielt i videregående opplæring, og mener skolehelsetjenesten
kan være en viktig instans for å forebygge frafall, fremme trivsel
og sørge for at den enkelte elev får nødvendig oppfølging ved behov.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne mener det er avgjørende å få en rekruttering
som gjenspeiler kjønn og bakgrunn til barn og unge for å få et likeverdig
tilbud til alle. Komiteen viser til at Skolelederforbundet
i sin uttalelse foreslår å fase ut tittelen «helsesøster» til fordel
for eksempelvis «skolehelsearbeider» for å gjøre yrket mer attraktivt
for begge kjønn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Skolelederforbundet
i deres forslag om å endre tittelen «helsesøster» til en mer kjønnsnøytral
tittel og mener det kan bidra positivt i rekrutteringen til yrket. Disse medlemmer viser
til at det kun finnes fem mannlige helsesøstre, samt få helsesøstre
med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer mener dette
indirekte kan være til hinder for tjenestens målsetting om å sørge
for et likeverdig tilbud til alle.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang et
større arbeid for å rekruttere flere menn og minoritetsspråklige
til yrket som sykepleier.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet deler også et generelt ønske om at
flere menn velger å utdanne seg innenfor helsefag i Norge, men støtter
ikke forslaget om kvotering eller tilleggspoeng som virkemiddel
for å oppnå dette. Disse medlemmer mener det viktigste
tiltaket for å styrke skolehelsetjenesten, er å få flere ansatte
innenfor sektoren totalt sett, og med en større bredde i profesjoner. Disse
medlemmer mener det er viktig å rigge skolehelsetjenesten
slik at den oppfattes relevant og tilgjengelig, både for gutter og
jenter. Disse medlemmer viser til gode resultater
i Asker kommune med en egen helsestasjonsdag for gutter, på deres
helsestasjon for ungdom. Ved hjelp av målrettet innsats og ulike tiltak
rettet direkte mot gutter, oppgir Asker kommune at man fra oppstarten
i 2000 har økt fra 8,6 til vel 26 prosent andel gutter.
Resultatene fra Asker kommune viser at når gutter
blir vant til å oppsøke helsestasjonen, tar de også opp alle typer
spørsmål. Dette kan være knyttet til seksuell helse, psykososiale utfordringer, kroppslige
plager, dysfunksjoner, spørsmål knyttet til rusmisbruk, bruk av
anabole steroider og annet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringspartiene
og Venstre fikk gjennomslag i Stortinget for å be regjeringen utarbeide
en ungdomshelsestrategi, som spesielt skal ta for seg hele spekteret
av utfordringer knyttet til barn, ungdom og unge voksnes helse.
Målet må være å skape tjenester som hjelper barn og unge tidlig
og målrettet, og slik sett bidra til å skape trygge, sterke ungdommer
som er rustet til å møte livets utfordringer og til å ta viktige veivalg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at gutter i større grad
henter informasjon på nett, fremfor å oppsøke helsestasjonen. En
tredjedel av dem som stiller spørsmål til nettsteder som Klara-klok.no
er gutter, mens bare 10 prosent av guttene personlig oppsøker helsestasjonen
for spørsmål. Å gjøre helsestasjons- og skolehelsetjenesten mer
tilgjengelig og attraktiv for gutter, er ett av flere viktige spørsmål
som bør drøftes i ungdomshelsestrategien.
Komiteen noterer seg
at forslagsstillerne ønsker en kvotering for å rekruttere flere
menn og minoritetsspråklige til utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
skolehelsetjenesten sammen med helsestasjonene er gode lavterskeltilbud.
Skolehelsetjenesten har, når den fungerer godt, en unik mulighet
til å treffe barn og unge på deres arena, og bidra til at de får
rask hjelp når noe er vanskelig. Disse medlemmer mener
den lave andelen av mannlige og minoritetsspråklige helsesøstre
kan være et hinder for at tjenesten skal fungere optimalt og etter
intensjonen om å være et likeverdig lavterskeltilbud til alle.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt kvotering
i utdanningen, kjønnspoeng eller lignende ordninger, kan inngå som
et rekrutteringstiltak av flere menn og minoritetsspråklige.»
Forslagsstillerne ber regjeringen
fremme forslag om hvordan man kan styrke samarbeidet mellom de ulike
tjenestene som arbeider med barn, unge og deres familier. Komiteen viser
til at Den norske legeforening i sin høringsuttalelse fremhever
at koordineringen og ansvarsdelingen mellom helsestasjon og fastlege
må styrkes og tydeliggjøres, at det er behov for å gå igjennom arbeidsoppgavene
i kommunehelsetjenesten og grenseflaten mot spesialisthelsetjenesten
og at fastlegene og helsestasjonene må kunne kommunisere elektronisk. Komiteen viser
også til at Norges Optikerforbund i sin høringsuttalelse pekte på
mangel på samhandling mellom viktige aktører i førstelinjen, og
at skolehelsetjenesten har lite eller intet formalisert samarbeid
med lokale optikere. Dette til tross for at ulike erfaringstall
viser at omtrent 1 av 5 elever i løpet av grunnskolen har behov
for å få undersøkt sitt syn, og at det i den nasjonale retningslinjen
for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn åpnes for samarbeid
mellom skolehelsetjenesten og lokal optiker.
Komiteen viser videre til innspill
fra Øyelegeforeningen, hvor øyelegene viser til et velfungerende
samarbeid med optikere, og at de ønsker dette videre. Øyelegeforeningen
skriver i sin uttalelse at det i den kliniske hverdagen er tydelig for
dem at den øyemedisinske kompetansen til å ta beslutninger om diagnose
og oppfølging, ligger hos øyelegene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på viktigheten
av det forebyggende perspektivet. De viktigste tiltakene for å forebygge
og hjelpe bør i den grad det er mulig iverksettes før mennesker
blir alvorlig syke, i det samfunnet man lever i. Disse medlemmer peker
på at forebygging og hjelp må ta utgangspunkt i den enkeltes behov,
på tvers av sektorer, fagmiljøer og forvaltningsnivåer. Det må etableres
tydelige ansvarslinjer og forventninger om oppfølging i alle ledd
i helsetjenestene. Tverrfaglighet og samarbeid er avgjørende for
å øke kvaliteten på mange helsetjenester.
Disse medlemmer ønsker å styrke
samarbeidet mellom tjenester for barn, unge og deres familier, som
barnevern, BUP, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, allmennlegetjenesten
og PPT, herunder også å vurdere nye organisasjonsformer som svarer
til de utfordringene barn, unge og deres familier har, jf. erfaringene
med «Familiens hus»-modellen.
På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
man kan styrke samarbeidet mellom tjenester for barn, unge og deres
familier, som barnevern, BUP, helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
allmennlegetjenesten og PPT, herunder vurdere nye organisasjonsformer
som svarer til de utfordringene barn, unge og deres familier har,
jf. erfaringene med ‘Familiens hus’-modellen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
Norges Optikerforbund etterlyser større grad av samarbeid mellom
skolehelsetjenesten og optikerne. Mange barn henvises antagelig
til øyelege for synshjelp som kan utføres av optiker. Disse
medlemmer merker seg at Norges Optikerforbund mener dette
blant annet kan skyldes at henvisning til optiker belaster familiene
økonomisk, noe henvisning til øyelege ikke gjør. Disse medlemmer mener
det er viktig å stimulere til nært samarbeid mellom skolehelsetjenesten
og optikerne der dette vil gi barna god oppfølging, og fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
samarbeidet mellom skolehelsetjenesten, optikerne og øyespesialister
kan bli bedre.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Venstre,deler
forslagsstillernes ønske om et tettere samarbeid mellom alle aktører
som arbeider med og for barn og unge i våre lokalsamfunn. Flertallet viser
til den varslede stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, som
nettopp vil se på mer tverrfaglig samarbeid, tjenestene imellom. Meldingen
er den første i sitt slag, som ser alle primærhelsetjenester i sammenheng
og setter barn og unge i sentrum for design av tjenestene. Flertallet mener
en slik samlet gjennomgang av primærhelsetjenesten er innovativt
og nødvendig, og at det vil skape mulighet for mer samarbeid, større
samlokalisering og teamtenkning mellom profesjonene og helsepersonellgruppene. Flertallet mener
flerfaglig tilnærming og bredt samarbeid er viktig for å kunne yte
tjenester av god kvalitet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange kommuner har samlokalisert
tilbud om svangerskapsomsorg, helsestasjon, åpen barnehage, barnevernstjeneste,
pedagogisk-psykologisk tjeneste og sosialtjeneste. En samlokalisering
senker terskelen for besøk, og gir gode rammer for tverrfaglig og tverretatlig
samarbeid. Familiens Hus er et slikt tverrfaglig kommunalt tilbud.
I dag er det totalt 150 slike virksomheter fordelt på 132 kommuner. Dette
medlem mener det vil være viktig å se på hvordan man kan
styrke samarbeidet mellom tjenester for barn, unge og deres familier, som
barnevern, BUP, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, allmennlegetjenesten
og PPT, herunder vurdere nye organisasjonsformer som svarer til
de utfordringene barn, unge og deres familier har, jf. erfaringene
med «Familiens hus»-modellen. Dette medlem er opptatt
av at barn og unge, som en sårbar og særskilt utsatt gruppe, ikke
må ta konsekvensene av et lite samordnet system. Dårlig kommunikasjon
og samordning kan resultere i ytterligere ventetid for pasienter
som har behov for spesialisert hjelp og mangelfull, i verste fall
manglende, oppfølging av den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
skolehelsetjenestens svært viktige rolle som forebyggings- og folkehelsearena
for alle barn i Norge fra skolealder til myndighetsalder. Gjennom
skolehelsetjenesten finnes en enestående mulighet til å nå alle
barn uavhengig av bakgrunn. Skolehelsetjenesten er på sitt beste et
velfungerende lavterskeltiltak som treffer uavhengig av foreldre
og barns sosiale og økonomiske bakgrunn. Disse medlemmer vil
påpeke at skolehelsetjenesten er viktigere enn før, fordi de økonomiske
forskjellene mellom folk i Norge er økende og helseforskjellene
i stor grad følger sosiale skillelinjer.
Disse medlemmer mener det er
lite sannsynlig at midler til skolehelsetjenesten blir prioritert lokalt,
dersom satsingen skjer innenfor en stram kommuneramme.
Disse medlemmer vil derfor understreke
at alle tiltak for forbedringer av de kommunale tjenestene, også
skolehelsetjenesten, må gjøres med utgangspunkt i at kommuneøkonomien
er styrende for prioriteringer. Disse medlemmer ser
med bekymring på at stadig nye oppgaver overlates kommunene uten
at det samtidig bevilges mer penger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til undersøkelser som sier at midler bevilget til skolehelsetjenesten
ofte ikke benyttes til dette formålet. Dette viser at det er et
klart behov for å øremerke midler til skolehelsetjenesten, for å
sikre alle elever et godt tilbud. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det
ble øremerket totalt 395 mill. kroner til skolehelsetjenesten og
helsestasjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at Norsk fysioterapeutforbund påpeker at det mangler 440 årsverk
fysioterapi innen helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og at det
har vært en nedgang de siste 15–20 årene. Ifølge deres beregninger
var det i 2013 191,6 årsverk fysioterapi på landsbasis, i 2012 197,4
årsverk, i 2011 204,4 årsverk og i 2010 213,8 årsverk. De påpeker
en markant negativ utvikling bare de siste fire år. Disse
medlemmer mener det er godt faglig dokumentert at tilstanden
i muskler og skjelett ofte kan knyttes til øvrig fysisk og psykisk helsetilstand
og mener på denne bakgrunn at fysioterapi i større grad må bli en
integrert del av skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som kan
gi flere fysioterapeuter i skolehelsetjenesten.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
tiltak som integrerer skolehelsetjenesten bedre i arbeidet med frafall,
spesielt i videregående opplæring.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
man kan styrke samarbeidet mellom tjenester for barn, unge og deres
familier, som barnevern, BUP, helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
allmennlegetjenesten og PPT, herunder vurdere nye organisasjonsformer
som svarer til de utfordringene barn, unge og deres familier har,
jf. erfaringene med «Familiens hus»-modellen.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen vurdere å fastsette
en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
(i barne-, ungdoms- og videregående skole).
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen innføre en mulighet for
at helsesøstre kan videreformidle/henvise ungdom til BUP, med kopi
til fastlegen.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sette i gang et større arbeid
for å rekruttere flere menn og minoritetsspråklige til yrket som
sykepleier.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt
kvotering i utdanningen, kjønnspoeng eller lignende ordninger kan
inngå som et rekrutteringstiltak av flere menn og minoritetsspråklige.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan samarbeidet
mellom skolehelsetjenesten, optikerne og øyespesialister kan bli
bedre.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen sørge for å kartlegge kompetansenivået
i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og videre styrke arbeidet
med kompetanseheving av ansatte gjennom kommunale kompetanseplaner
der det er nødvendig.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2015, styrke finansiering av skolehelsetjenesten
og helsestasjonene, herunder øremerking av midlene til tjenesten
for hele skoleløpet i en opptrappingsperiode.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkesmennene
følger tettere opp kommuner som ikke gir et forsvarlig helsestasjons-
og skolehelsetilbud, at fylkesmennene har et mandat og tilstrekkelig
med ressurser til å gjennomføre strengere reaksjoner og bidra til
at barn og unge, inkludert elevrådene, blir hørt ved tilsyn.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som
kan gi flere fysioterapeuter i skolehelsetjenesten.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med
å øke antall kommunale psykologer, gi helsesøster henvisningsrett
også til kommunale psykologer, og iverksette et arbeid for å gjøre psykologer
til en integrert del av skolehelsetjenesten.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 legge fram
en plan for hvordan skolehelsetjenesten, fra barnetrinnet og til
og med videregående skole, kan styrkes, og en opptrapping kan skje
raskere enn i dag.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:11 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Christian Tynning Bjørnø, Ruth Grung,
Trond Giske, Martin Henriksen, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen,
Audun Otterstad og Freddy de Ruiter om en bedre skolehelsetjeneste
– vedlegges protokollen.
Det vises til brev, datert 7. oktober d.å. fra Helse-
og omsorgskomiteen der komiteen ber om min uttalelse vedrørende
ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:
Forslag 1: Stortinget ber
regjeringen vurdere å fastsette en kvalitetsbasert minimumsnorm
for helsestasjons- og skolehelsetjeneste (i barne-, ungdoms- og
videregående skole).
Forslag 2: Stortinget ber
regjeringen innføre en mulighet for at helsesøstre kan videreformidle/henvise
ungdom til BUP, med kopi til fastlegen.
Forslag 3: Stortinget ber
regjeringen sørge for at fylkesmennene følger tettere opp kommuner som
ikke gir et forsvarlig helsestasjons- og skolehelsetilbud, at fylkesmennene
videre gis et mandat til å gjennomføre strengere reaksjoner og bidrar
til at barn og unge, inkludert elevrådene, blir hørt ved tilsyn.
Forslag 4: Stortinget ber
regjeringen sørge for å kartlegge kompetansenivået i helsestasjons-
og skolehelsetjenesten og videre styrke arbeidet med kompetanseheving
av ansatte gjennom kommunale kompetanseplaner der det er nødvendig.
Forslag 5: Stortinget ber
regjeringen, senest i forbindelse med forslag til budsjett for 2015, styrke
finansieringen av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, herunder
øremerking av midlene til tjenesten for hele skoleløpet i en opptrappingsperiode.
Forslag 6: Stortinget ber
regjeringen fremme forslag til tiltak som integrerer skolehelsetjenesten
bedre i arbeidet med frafall, spesielt i videregående opplæring
Forslag 7: Stortinget ber
regjeringen sette i gang et større arbeid for å rekruttere flere
menn og minoritetsspråklige til yrket som sykepleier.
Forslag 8: Stortinget ber
regjeringen vurdere hvorvidt kvotering i utdanningen, kjønnspoeng eller
lignende ordninger kan inngå som et rekrutteringstiltak av flere
menn og minoritetsspråklige.
Forslag 9: Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om hvordan man kan styrke samarbeidet mellom
tjenester for barn, unge og deres familier, som barnevern, BUP,
helsestasjons- og skolehelsetjenesten, allmennlegetjenesten og PPT,
herunder vurdere nye organisasjonsformer som svarer til de utfordringene
barn, unge og deres familier har, jf. Erfaringene med ”Familiens
hus”-modellen.
Barn og unge i Norge har stort sett en god somatisk
helse. Det er imidlertid urovekkende mange som lever under risikable
forhold i familier preget av rus, vold og omsorgssvikt. I tillegg
opplever altfor mange barn mobbing, sosial ekskludering og utenforskap
som en del av sin hverdag. Ungdataundersøkelsen viser at vi har en
veltilpasset ungdomsgenerasjon, men peker samtidig på at mange sliter
med psykiske helseplager i hverdagen.
Regjeringen jobber på mange måter for å møte utfordringene
som er skissert over. Dette handler både om bedre tverrfaglighet
i tjenestene, flere årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og
mer kompetanse om hva som virker, både faglig og organisatorisk.
Som en oppfølging av Representantforslag 44 S (2013-2014) og Innst. 301
S (2013-2014), tas det sikte på å legge frem en ungdomshelsestrategi
våren 2016. Strategien vil ta for seg et bredt spekter av utfordringer
knyttet til ungdoms helse, fortrinnsvis unge opp til 25 år. Som
representantene også er kjent med, vil regjeringen legge frem en
melding til Stortinget om primærhelsetjenestene. Det tas sikte på
å legge frem meldingen våren 2015. Ett tema i denne meldingen vil
være kommunale helsetilbud til barn og unge.
Grunnlaget for en god livslang helse legges
i barneårene. Det er derfor viktig at vi har gode helsetjenester
til barn og unge, og at vi fanger opp barn og familier som sliter,
på et tidlig tidspunkt. En helsestasjons- og skolehelsetjeneste av
god kvalitet kan forebygge mye. Tjenesten når ut til mange og har
høy legitimitet og oppslutning i befolkningen. Det er derfor et
mål for regjeringen å utvikle denne tjenesten videre. Vi vet at
tjenesten er ulikt dimensjonert i kommunene. Men å fastsette en
minimumsnorm for årsverk i tjenesten vil kunne føre til at antall
årsverk blir målet, istedenfor kvaliteten på tjenester til barn
og unge. Kvaliteten i tjenestene dreier seg riktignok blant annet
om årsverk, fordi mer personell vil føre til mer tilgjengelige tjenester. Men
kvalitet er mye mer enn årsverk. Kvalitet handler også om tverrfaglighet
og styrket kompetanse, for å nevne noe. Helsesøster er en viktig aktør,
men det er ikke gitt at alle kommuner/bydeler trenger flere helsesøstre.
Mange kommuner har behov for å styrke også andre personellgrupper
knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, for eksempel
psykologer, jordmødre, fysioterapeuter, leger og andre. Vi må se
på tjenester til barn og unge i kommunene som en helhet. Det dreier
seg om å utvikle tverrfaglige tjenester, slik at vi kan møte dagens
og morgendagens utfordringer på en best mulig måte.
Som representantene vet, ble det i 2014 bevilget 180
mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en
økning av de frie inntektene til kommunene. Regjeringen har foreslått
å styrke disse tjenestene ytterligere med 200 mill. kroner i 2015
gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene,
Kristelig folkeparti og Venstre innebærer en ytterligere styrking
av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 70 mill. kroner gjennom
kommunenes frie inntekter, til sammen 270 mill. kroner mer til disse
tjenestene i 2015. Midlene fordeles kommunene ut fra antall innbyggere
i alderen 0-19 år. I budsjettforliket ble det også foreslått bevilget
5 mill. kroner til etablering av Sex og samfunn-sentre i samarbeid
med helsestasjon for ungdom. Dette er en god start på et langsiktig
utviklingsarbeid.
Vi vil følge nøye med på hvordan pengene blir brukt.
Nøkkeltall fra kommune-statrapporteringen KOSTRA er først tilgjengelig
i juni 2015. Vi kan ikke før den tid konkludere med hvorvidt kommunene
faktisk har benyttet de 180 mill kronene til formålet. Vi forventer
at kommunepolitikerne er like opptatt av å tilby gode forebyggende
og helsefremmende tjenester til barn og unge, som vi er. Kommunene
har et sørge-for ansvar for sine innbyggere, og gjennom dette ansvaret
må kommunepolitikerne sørge for at tjenestene styrkes i tråd med
vedtatt politikk. Dersom det skulle vise seg at pengene ikke er
benyttet til formålet, må vi vurdere hvordan vi fremover kan styrke
denne tjenesten på en annen måte enn gjennom en vekst i kommunenes frie
inntekter, herunder bruk juridiske og organisatoriske virkemidler.
Representantene foreslår en øremerking av midlene
for hele skoleløpet og nevner helsestasjon for ungdom særskilt.
Et godt og lett tilgjengelig lavterskel helsetjenestetilbud til
ungdom i kommunene er noe vi vil se på i den varslede ungdomshelsestrategien,
jf. Representantforslag 44S (2013-2014) og Innst. 301 S (2013-2014).
Regjeringen ønsker å gjøre psykisk helsehjelp lettere
tilgjengelig for barn og unge. Noen kommuner har ansatt psykolog
som jobber inn i helsestasjons- og skolehelsetjenestene, mens andre har
ansatt psykiatriske sykepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer,
i tillegg til helsesøstrene. Vi ser også at man flere steder har etablert
godt samarbeid mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Et godt eksempel er Skoleprosjektet. Her har BUP Vest ved Diakonhjemmet
og bydel Ullern gått sammen om å sørge for at helsetilbudet på skolene
i bydelen er styrket med en psykolog fra spesialisthelsetjenesten
en dag i uken. En slik organisering styrker samarbeidet mellom nivåene, og
mellom helsetjenestene og skolen. Men, viktigst av alt, organiseringen
gjør at helsetjenestene når barn og unge med betydelig hjelpebehov, som
ikke ellers ville oppsøkt hjelp.
Representantene foreslår at helsesøster skal
få adgang til å henvise direkte til BUP. I meldingen til Stortinget
om primærhelsetjenestene, vil vi gi en samlet gjennomgang av hvordan
arbeidsdelingen i tjenestene bør være for å sikre en bærekraftig,
tilgjengelig og fremtidsrettet primærhelsetjeneste der brukernes
behov står i sentrum.
Vi vet at barn og unge i liten grad opplever
å bli involvert i utviklingen av tjenestene på nasjonalt nivå. På
individnivå synes brukermedvirkning å være mer etablert. Barns rett
til å si sin mening, bli hørt og respektert er et av de grunnleggende prinsippene
i FNs barnekonvensjon. Barn og unges egne erfaringer og synspunkter
må derfor stå sentralt i å utvikle og gjennomføre gode tjenester til
denne gruppen. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige styringsansvaret
overfor fylkesmennene når det gjelder tilsyn. Helsetilsynet er et
faglig uavhengig organ. Departementet instruerer derfor ikke tilsynsmyndighetene
i hvilke tilsyn som skal skje og hvordan tilsyn skal gjennomføres.
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder
seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For
at kommunen skal oppfylle sitt sørge-for-ansvar må de tilby en helsestasjons-
og skolehelsetjeneste. Tjenesten skal være forsvarlig, og som for
øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester skal helsestasjons-
og skolehelsetjeneste ytes i tråd med fastsatte lover, forskrifter
og faglige retningslinjer, jf blant annet helse- og omsorgstjenesteloven §
4-1 første ledd. En økning i kommunens frie inntekter på med til
sammen 455 mill. kroner i 2014 og 2015 vil være et viktig bidrag
for at kommunene kan tilby helsetjenester av god kvalitet.
Arianson-utvalget utreder hvordan samfunnet skal
følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og
omsorgstjenesten. En sentral problemstilling utvalget skal vurdere
er hvordan gjeldende rettslige virkemidler egner seg for å ivareta
pasient- og brukersikkerhet, rettsikkerhet og tilliten til helse-
og omsorgstjenesten. Vurdering av de ulike sanksjonstypene, herunder
hva som er formålet med sanksjoner og om de ulike instansenes/aktørenes
ansvar, uavhengighet, funksjon og oppgaver ved alvorlige hendelser
og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten vil også stå
sentralt. Arianson-utvalget skal levere en NOU innen 1. september
2015.
Regjeringen vil bygge sin politikk på respekten for
kunnskap og har som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen
i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De ansatte er helsetjenestens
viktigste ressurs. I den kommende stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste
vil kompetanse være et sentralt tema.
Kommunen har et lovpålagt ansvar for å sørge for
nødvendige helsetjenester til befolkningen i kommunen. I dette ligger
det også en plikt til å sørge for at personellet har nødvendig og tilstrekkelig
kompetanse til å utføre sitt yrke på en forsvarlig måte.
Et hovedbudskap i Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning
for velferd – Samspill i praksis, er at utdanning og forskning skal
framskaffe kunnskap og kompetanse som i større grad enn i dag er
innrettet mot befolkningens behov. Et bedre samspill mellom utdanningssektoren
og tjenestene er nødvendig for lykkes med dette. Det er igangsatt et
arbeid med å utvikle et system for hvordan profesjonsspesifikke
kompetansekrav kan utvikles, fastsettes og formidles.
Regjeringen har i Prop 1 S (2014-2015) varslet
å utvikle en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling
i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Planen skal bygge videre på
de gode erfaringene med Kompetanseløft 2015. Planen skal bidra til
å sikre at omsorgssektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Planen
skal også bidra til utvikling av en faglig sterk omsorgstjeneste.
Kompetanseløft 2020 skal legges fram i forbindelse med forslag til statsbudsjett
for 2016.
Minoritetsspråklige og menn utgjør en stor og viktig
ressurs i helse- og omsorgstjenestene. Betydningen av dette vil
bli større i årene fremover i lys av den demografiske utviklingen,
med et økt antall eldre og en knapphet på personell. Videre opplever
mange pasienter og brukere det som positivt at de møter personell
med samme kjønn eller språk i tjenestene. Enkelte tema er lettere
å diskutere med personell av samme kjønn og på eget morsmål. Samtidig
er det et viktig poeng at sammensetningen av bemanningen i tjenestene
gjenspeiler samfunnet for øvrig.
Helse- og omsorgstjenestene har forsøkt ulike tiltak
for å øke rekrutteringen av menn til helse- og omsorgstjenesten,
uten at dette synes å ha hatt vesentlig effekt. Mye av arbeidet
er begrenset av redusert tilgang på menn fra utdanningssystemet.
Prosjektet Menn i helsevesenet i Trondheim synes imidlertid å ha
funnet en god modell for å rekruttere menn inn i helsearbeiderfaget,
basert på et samarbeid mellom kommunesektoren og NAV, og etter en
modell der menn rekrutterer menn. Med bakgrunn i de gode erfaringene
fra Trondheim er det i oppfølgingen av Meld. St. 29 (2012-2013)
om morgendagens omsorg etablert et nasjonalt prosjekt, Menn i helse.
En stor og økende andel personell i norsk helse- og
omsorgstjeneste kommer fra land utenfor EØS-området. Denne gruppen
utgjør en betydelig andel av de som søker og gis norsk autorisasjon,
og representerer verdifull arbeidskraft og kompetanse i norsk helse-
og omsorgstjeneste. Etter departementets vurdering er det behov
for endringer i dagens autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet
i land utenfor EØS. Departementet sendte derfor den 3. november
2014 på høring forslag til endringer i autorisasjonsordningen for
helsepersonell utdannet i land utenfor EØS.
Autorisasjonsordningen skal bidra til at helsepersonellet
har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle
i Norge. I høringsnotatet videreføres dagens grunnvilkår om at søkers
utdanning må være jevngod med tilsvarende norsk utdanning. Denne
jevngodhetsvurderingen er basert på en dokumentsvurdering av bl.a.
pensumlister som angir utdanningens innhold og vitnemål for gjennomført
utdanning. Av hensyn til pasientsikkerheten foreslås det at søkere
som er utdannet i land utenfor EØS også må dokumentere nødvendige
tilleggskvalifikasjoner for å få autorisasjon. For alle de 29 autoriserte
helsepersonellgruppene foreslås det krav om bestått språkprøve og
kurs i nasjonale fag. For leger, tannleger, sykepleiere og helsefagarbeidere
foreslås bestått fagprøve som krav for autorisasjon. Krav om bestått
prøve i legemiddelhåndtering videreføres for leger, tannleger, sykepleiere
og farmasøyter.
Når det gjelder søkningen til sykepleierutdanningen,
har den gått litt opp de senere årene. I år var det for eksempel
10 808 førstevalgssøkere mot 9692 i fjor. Søkertallene fra Samordna opptak
viser at det fremdeles er rundt 2 førstevalgssøkere pr studieplass
til sykepleierutdanningen og at andelen menn som har sykepleierutdanningen
som sitt førstevalg de siste årene har ligget rundt 12 til 13 prosent
av det totale antallet førstevalgssøkere til denne utdanningen.
Kunnskapsdepartementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger
kan gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart
underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende
utdanning. Tilleggspoeng eller eventuelt kvote for underrepresentert
kjønn har kun effekt der hvor der er stor konkurranse om studieplassen
Kvinner fikk ved årets opptak 2 tilleggspoeng for
opptak til ingeniør (bortsett fra til kjemi), maritim utdanning,
landbruksstudier ved statlige høyskoler og integrert masterutdanning
i teknologi ved NTNU (bortsett fra til noen få studier der kvinneandelen
allerede er høy). Menn får 2 tilleggspoeng ved opptak til veterinær-
og dyrepleierutdanning. Tilleggspoeng for menn ved søknad om opptak
til veterinærstudiene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
(NMBU) tidligere Norges veterinærhøgskole (NVH)som ble innført i 2004,
hadde en umiddelbar effekt og økte andelen menn som fikk tilbud
om studieplass ved veterinærutdanningen fra ca 8 pst. i 2003 til
32 pst. i 2004. I 2008 var andelen menn oppe i ca 18,5 pst. og ved
siste opptak i 2014 utgjorde mannsandelen 17,2 pst. Ved dyrepleierutdanningen har
tilleggspoengene hatt liten eller ingen effekt på opptaket.
Hvorvidt tilleggspoeng til menn og minoritetsspråklige
ved opptak til for eksempel sykepleierutdanning vil påvirke søkningen
til slik utdanning i vesentlig grad, er som eksemplet over viser,
vanskelig å si. Samtidig vet vi at kravene for å komme inn på slik
utdanning er atskillig lavere enn for veterinærstudiet, og at det er
stor variasjon ved institusjonene. Det er normalt lettere å komme
inn i distriktene enn i de store byene. Ved årets opptak til sykepleierutdanningen
lå poenggrensen på ordinær kvote i snitt på rundt 40 poeng. Ved
institusjoner i Tromsø, Oslo og Trondheim krevdes på den annen side
opp mot 50 poeng for å komme inn på ordinær kvote. Dersom menn skal
prioriteres med tilleggspoeng, kan vi fort risikere at det er kvinner
som skyves ut i distriktene. For mange utdanninger vil det være
positivt med en bedre balanse mellom kjønnene og at flere minoritetsspråklige
blir rekruttert til utdanningen. Det foreligger imidlertid ingen
konkrete forslag om å innføre tilleggspoeng for menn til omsorgsyrker
nå.
0-24 samarbeidet er et utviklingsarbeid for
å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn
og unge under 24 år. Kunnskapsdepartementet har etablert et tett
og forpliktende samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Samarbeidet skal avdekke felles utfordringer, fremme felles tiltak og
strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge mellom 0
og 24 år. Det overordnede målet for samarbeidet er økt gjennomføring
i videregående opplæring, gjennom tidlig, tverrfaglig og koordinert
innsats. Departementene har gitt felles likelydende oppdrag til
sine direktorater som skal lede frem til faglige anbefalinger om
tverrfaglige innsatser som skal bidra til at flere lykkes i skolen
og fullfører videregående opplæring. I dette arbeidet står særlig
samarbeidet mellom barnehage/skole og helsestasjon/skolehelsetjeneste
sentralt. Helse- og omsorgsdepartementet sine tiltak vil i særlig grad
knytte seg til skolehelsetjenestens rolle som en forebyggende helsetjeneste
og et lavterskeltilbud på barn og unges egen arena, herunder tiltak for
bedre tilgjengelighet og tverrfaglighet.
Program for bedre gjennomføring
i videregående opplæring ble satt i gang høsten 2014. Målgruppen
er både elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående
opplæring, og ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring
og arbeid. Programmet skal inneholde både nasjonale, regionale og
lokale tiltak, og hensikten er å identifisere tiltak som har god effekt
med tanke på å sette elevene best mulig i stand til å gjennomføre
videregående opplæring. I budsjettet for 2015 er det foreslått om
lag 90 mill. kroner til dette programmet.
I 2014 ble tilskuddsordningen til rekruttering
av psykologer i kommunen styrket med 40 mill. kroner til 100 mill.
kroner. Det foreslås å videreføre denne bevilgningen i Prop. 1 S
(2014-2015). Dette vil gi rom for å nyrekruttere om lag 40 psykologstillinger
i 2015. Kommunene oppfordres også til å bruke tilskuddet i samarbeid med
fylkeskommunene for å redusere frafall i skolen. Dette må skje i
samarbeid med blant annet kommunenes øvrige helsetjeneste, PPT og sosialrådgivere
i skolene. Kommunene oppfordres til å se tilskuddet i sammenheng
med økningen i 2015 på 100 mill. kroner gjennom kommunenes frie
inntekter for å styrke psykisk helsearbeid i kommunene.
Kommunene oppfordres også til å søke om å bruke
psykologstillingen til å understøtte regjeringens Program for bedre
gjennomføring, hvor hovedmålet å få flere ungdommer til å fullføre
og bestå videregående opplæring. Dette bør utvikles i tett samarbeid
med bl.a. kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester, PPT og sosialrådgivere
på skolene. Helsedirektoratet arbeider samarbeider med Utdanningsdirektoratet med
å legge til rette for et strukturert opplegg med opplæring og ulike
fagtiltak for kommuner som knytter psykologen til dette formålet.
Regjeringen har satt i gang et forsknings- og
utviklingsoppdrag om bruk av flere yrkesgrupper i skolen. FoU-oppdraget
skal utføres i tidsrommet januar 2014 til juni 2015. Før sommeren
mottok departementet en kunnskapsoversikt for hvordan flere yrkesgrupper
i skolen kan benyttes på best mulig måte. Forskerne understreker
blant annet at det ikke er tilstrekkelig å tilføre ekstra ressurser
til skolene alene, men at man i tillegg på utvikle gode samarbeidsmodeller
der forankring, ledelse, veiledning, rolle- og ansvarsavklaringer inngår
som sentrale elementer. Forskerne skal nå, i samarbeid med praksisfeltet,
videreutvikle og prøve ut modeller for bruk av andre yrkesgrupper
i skolen, med fokus på 5.-7. trinn, og skal levere sin sluttrapport
sommeren 2015.
Skolen som arena for barn
og unges psykiske helse (2013-2017) er et FoU-prosjekt hvor
skoler og de lokale tjenestene skal bli bedre til å sikre elevene
mestrings- og læringsmuligheter, utvikle gode tverrfaglige og tverretatlige
strukturer og samhandling som tar bedre vare på den enkelte elevs
behov og sørger for oppfølging og adekvat hjelp til de elevene som
trenger det. I dette arbeidet er skolehelsetjenesten sentral.
Tverrfaglig samarbeid går igjen som den optimale
måten å møte brukerne av helse- og omsorgstjenester på. Samarbeid
kan bidra til å øke kvalitet, kompetanse og kunnskap hos de involverte,
forutsatt at det settes av tid til samarbeid. Godt samarbeid mellom
ulike personellgrupper og tjenester er også avgjørende for å kunne
komme tidlig inn med god og riktig hjelp til den enkelte. Gode resultater
forutsetter at tjenestene må tilpasse seg brukerne, ikke omvendt.
Det vil være naturlig å omtale tverrfaglige tjenester i den varslede
meldingen til Stortinget om fremtidens primærhelsetjenester.
Kommunene har et overordnet ansvar for å tilby sine
innbyggere forsvarlige tjenester. Noen barn og unge vil ha behov
for et tilbud fra flere sektorer. Rundt 133 kommuner har etablert
tjenester til barn, unge og familier etter familiens hus/familiesenter-modell.
Familiesenter er her definert som med minimum tre tjenester. Modellen
er ikke tilstrekkelig evaluert til at man kan si at dette er den
optimale måten å organisere tjenester til barn og unge i kommunene.
Det pågår et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø som blant
annet ser på hvordan ansatte i familiens hus opplever arbeidet sitt,
samhandling, ledelse og kvalitet på tjenestene som leveres. Videre
skal prosjektet se på hvorvidt det er en sammenheng mellom de ansattes
og brukernes vurdering av tjenestetilbudet. Forskningsprosjektet
går over fire år, fra 2014 til 2018. Vi vil følge med på hva som
fremkommer i denne evalueringen.
Modellkommuneforsøket er en annen måte å samordne
tjenester lokalt til beste for brukerne. Modellkommuneforsøket (2007-2014)
er en del av stor satsing igangsatt av Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i 2006.
Arbeidet er rettet mot barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende
foreldre. 26 kommuner deltar med å prøve ut ulike tiltak som kan
styrke tverrfaglig samarbeid og samordning lokalt, samt stimulere
til kompetanseheving og bruk av gode verktøy i de aktuelle tjenestene.
Målet er å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon, og helhetlig, systematisk
oppfølgning av barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker
rusmidler - fra graviditet til skolealder. Forsøket evalueres. Sluttevalueringen
kommer våren 2015. Evalueringen vil presentere ulike kommunale modeller for
godt og virkningsfullt arbeid med målgruppen og vil presentere suksesskriterier
fra modellkommuneforsøket som kan formidles videre til kommuner
nasjonalt.
Regjeringen la i forrige uke frem en ny tiltaksplan
for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Et
av tiltakene i planen handler om systematisk samarbeid mellom helsestasjoner
og familievernet. Forskning har påpekt at konflikter i parforhold
kan bidra til depresjon hos gravide eller nybakte mødre. Et godt
parforhold betyr mye for livskvaliteten til foreldrene, og er også
svært viktig for barnas oppvekst. Helsestasjonene møter de aller
fleste barn til kontroller i de første leveårene, og er en god arena
for å kunne fange opp barn og familier i risikosonen. Det skal gjennomføres
et treårig prøveprosjekt i fem kommuner der familievernet inngår
et systematisk samarbeid med helsestasjoner. Samarbeidet nedfelles
i en forpliktende avtale mellom helsestasjon og familievern. Avtalen
skal forankres i kommuneledelsen.
Som denne redegjørelsen illustrerer, jobber regjeringen
på mange ulike måter for å møte utfordringene i helse- og utdanningstjenestene som
møter barn og unge.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
5. februar 2015
Kari Kjønaas Kjos | Tone Wilhelmsen Trøen |
leder | ordfører |