Følgende forslag fremmes i representantforslaget
Dokument 8:87 S (2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for en giftfri hverdag.»
Følgende forslag fremmes i representantforslaget
Dokument 8:104 S (2013–2014):
«1. Stortinget ber regjeringen
legge frem en kjemikaliehandlingsplan som inkluderer et forbud mot
de farligste giftstoffene i forbrukerprodukter tilgjengelig i Norge,
basert på Miljødirektoratets anbefaling.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å lovfeste pålegg om ingredienslister på alle produkter som inneholder
disse kjemikaliene.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Audun Otterstad, Per Rune Henriksen, Tone-Helen Toften
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen
Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola
Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det store omfanget
av miljøgifter som finnes i helt vanlige hverdagsprodukter, er svært
bekymringsfullt både helsemessig og miljømessig. Slik situasjonen
er i dag, er hver enkelt av oss for dårlig beskyttet mot kjemikalier og
har liten mulighet til å velge bort produkter med skadelige stoffer.
Komiteen anser det som avgjørende
at vi klarer å redusere bruken av miljøgifter vi omgir oss med i
hverdagen. Dette er viktig både for å unngå negative helseeffekter
og skadevirkninger på miljøet. Som forslagsstillerne i Representantforslag
87 S (20013–2014) og 104 S (2013–2014) viser til, finnes det en
rekke ulike kjemikalier i hverdagsprodukter vi omgir oss med. Disse kjemikaliene
kan inneholde giftige og hormonforstyrrende stoffer, som både hver
for seg, men særlig når de virker i kombinasjon med hverandre, gir
skadelig effekter.
Komiteen viser til at Norge har
forpliktet seg til å redusere spredningen av miljøgifter gjennom
generasjonsmålet fastsatt i blant annet St.meld. nr.14 (2006–2007)
Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid
og gjengitt i NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter. Dette innebærer
at alle vesentlige kilder til miljøgifteksponering skal elimineres, og
at konsentrasjonen av miljøgifter i miljøet skal reduseres til førindustrielt
nivå.
Komiteen viser til at det pågår
et løpende arbeid med å redusere utslipp og bruk av miljøgifter,
og at regjeringen har varslet en egen strategi for arbeidet med
miljøgifter. Norge tar gjennom EØS del i EUs arbeid for å redusere kjemikalier.
I denne sammenhengen spiller EUs kjemikalieforordning (REACH) en
sentral rolle.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot
miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og
kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.»
Komiteen vil påpeke at dagens
regelverk ikke fungerer godt nok. Mange miljøgifter, også de som
er forbudt, er fortsatt i bruk. Prosessen for å forby nye skadelige
stoffer er omstendelig og tar lang tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,viser til at både Sverige og Danmark
har vedtatt en handlingsplan mot kjemikalier. Det er på tide at
en handlingsplan for en giftfri hverdag også utarbeides i Norge.
En handlingsplan må være konkret og forpliktende og gi en bred tilnærming til
problematikken. En vesentlig del av handlingsplanen bør være å bidra
til et bedre kunnskapsgrunnlag, en bedre forbrukerinformasjon og
til sterkere tilsyn og kontroll enn i dag. Flertallet vil
understreke at en slik handlingsplan bør forplikte myndighetene
til å opprette en dialog om redusert bruk av miljøgifter med utvalgte
bransjer som klesbransje og leketøysbransje. Den kan også legge
grunnlag for et mer offensivt påvirkningsarbeid overfor EU og i
andre internasjonale fora.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at mer kontroll og tilsyn med bruk av miljøgifter er et kostnadsspørsmål. Disse medlemmer legger
til grunn at det stilles økte ressurser til rådighet for å sikre
at regelverk blir overholdt. Det er Mattilsynet og Miljødirektoratet som
gjennomfører slike kontroller.
Disse medlemmer mener at en handlingsplan bør
inneholde klare mål om økt forskningsinnsats for å redusere bruken
av miljøgifter. Forskning på miljøgifter er nødvendig for å være i
forkant av utviklingen og påkrevd som støtte til nasjonale og internasjonale
tiltak. NOU 2010:9 peker på behovet for økt forskningsinnsats for
å redusere bruken av miljøgifter. Utvalget viser både til behovet
for økte ressurser og mulighet for å etablere et strategisk forum
for slik forskning, som kan identifisere områder der vi kan gi gode
bidrag til internasjonale prosesser.
Disse medlemmer peker på at svenske
tilsynsmyndigheter finner ulovlige stoffer i mer enn hvert tiende
produkt de kontrollerer. Disse medlemmer mener dette
understreker at det er behov for betydelig økte ressurser til både
kontroller, tilsyn og analyser av kjemikalier i produkter. Disse
medlemmer viser til at Sverige mer enn femdoblet tilsynsfrekvensen
sin etter at de fikk på plass en handlingsplan for en giftfri hverdag,
som gir tilsynsmyndighetene en svært tydelig bestilling fra politisk
hold om å prioritere arbeidet med miljøgifter i produkter. Sverige
leverer også mer enn dobbelt så mange forslag til EUs kjemikaliebyrå
på strengere regelverk enn Norge.
Disse medlemmer mener en handlingsplan for
en giftfri hverdag bør inneholde minst like ambisiøse tiltak og
målsettinger som handlingsplanen som har blitt vedtatt i Sverige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne viser til at handlingsplanen
skal prioritere miljøgifter der det foreligger solid dokumentasjon
og der det er enklest å få resultater ved hjelp av norske virkemidler. Disse
medlemmer mener en handlingsplan bør foreligge i løpet av
2016.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne forutsetter
at en handlingsplan inneholder en tiltaksliste for å innfri målet
i NOU 2010:9 om at utslipp av prioriterte miljøgifter skal «reduseres
kontinuerlig med intensjon om å stanse utslippene innen 2020». Hittil
er rundt 30 miljøgifter ført opp på denne prioritetslisten, herunder
bly.
Disse medlemmer viser til at
komiteen i skrivende stund behandler et forslag fra Arbeiderpartiet
(Dokument 8:55 S (2013–2014)) om å oppheve forbudet mot bruk av
blyhagl. Disse medlemmer vil peke på at en eventuell oppheving
av blyhaglforbudet vil føre til økt spredning av bly i norsk natur. Disse
medlemmer vil derfor peke på at forslagene i Dokument 8:55
S (2013–2014) står i direkte motstrid til forpliktelsene nedfelt
i NOU 2010:9, som ble lagt frem av den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer mener
at det tvert imot er behov for strengere restriksjoner for å redusere
utslipp av bly for å innfri målsettingene i NOU 2010:9 om å stanse
utslipp av bly innen 2020.
Komiteen viser til
at når flere produkter benyttes sammen, kan selv små mengder hormonforstyrrende
stoffer gi en skadelig virkning som er mer alvorlig enn det de medfører
enkeltvis, den såkalte «cocktail-effekten». Som forslagsstillerne
i Dokument 8:87 S (2013–2014) beskriver, underbygger stadig mer
forskning at når flere stoffer virker sammen på denne måten, kan
det gi alvorlige helseeffekter, selv om stoffene hver for seg ikke
betegnes som farlige.
Komiteen anser en sterkere innsats
overfor dette problemet som avgjørende i det videre arbeidet for
en giftfri hverdag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ser
med bekymring på at en rekke miljøgifter som vi vet at er skadelige,
øker i bruk. Disse medlemmer er av den oppfatning
at de 21 stoffene som står på SFT sin liste fra 2007 over de farligste
giftstoffene, og som ikke har blitt forbudt, nå bør forbys.
Komiteen legger vekt
på at det blir gjort et betydelig arbeid internasjonalt for å oppnå
enighet mellom flere land om forbud og reguleringer av miljøgifter.
Store mengder miljøgifter blir spredd over landegrensene, enten
som utslipp eller gjennom handel med produkter.
Komiteen understreker at Norge
må utøve press overfor EU for et strengere regelverk, og for raskere
fremdrift i arbeidet med regulering av miljøgifter. Norge må arbeide
for at REACH forenkles og blir et mer effektivt verktøy enn forordningen
er i dag. Prosessene i EU og internasjonalt for øvrig går sakte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det må
arbeides videre med et nasjonalt regelverk med forbud mot de farligste
giftstoffene. Herunder bør det også vurderes å forby grupper av
stoffer, da forbud mot enkeltstoffer har vist seg mulig å omgå.
Komiteen viser til
behovet for at både innkjøpere og forbrukerne får økt kunnskap om miljøgifter.
Miljøgiftutvalget bekrefter i sin utredning at mye kan tyde på at
kunnskapsnivået om miljøgifter generelt er lavt. De skriver at:
«Erfaringer fra blant annet kontroll og tilsyn med
regelverket for helse- og miljøfarlige kjemikalier viser at særlig
import- og detaljhandelen til dels har manglende kunnskap om mulig
innhold av helse- og miljøfarlige stoffer i produktene som importeres
og omsettes.»
I denne sammenheng vil komiteen særlig
legge vekt på behovet for at en handlingsplan for å redusere bruken
av miljøgifter, setter ambisiøse mål om miljøkrav i offentlige innkjøp.
Komiteen er av den oppfatning
at det offentlige gjennom sine innkjøp har et stort potensial for
å redusere miljøbelastningen fra egen drift. Mer miljøbevisste offentlige
innkjøp kan fremme utviklingen av flere og mer miljøvennlige produkter,
og gi produkter uten miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer et
konkurransefortrinn.
Komiteen understreker at frivillige
merkeordninger er svært effektive for å gi forbrukere valgmulighet
og derigjennom redusere mengden miljøgifter som vi blir utsatt for.
Positiv miljømerking gir raske resultater, kan være tydeligere og
gå lenger i sine anbefalinger enn det myndighetene kan gjøre. Komiteen viser
til at Svanemerket er et offisielt, nordisk miljømerke som stiller
krav ut fra vurdering av hele produktets livssyklus. Svanemerkets
krav er langt strengere enn myndighetenes krav, og kan også utelukke
produkter fra merkeordning på bakgrunn av mistanke om helse- og
miljøskadelige stoffer. Komiteen har merket seg at
det er anledning til å benytte Svanen som miljøkrav i offentlige
innkjøp.
Komiteen viser til at positiv
miljømerking gir konkurransefortrinn for produsenter og leverandører
av trygge produkter. Forbrukerne må gis anledning til å kunne velge
bort produkter med skadelige kjemikalier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha en
innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer og mengden av disse
som produktene inneholder.»
Komiteen ønsker å
påpeke viktigheten av å oppfylle forpliktelsen Norge har påtatt
seg til å redusere spredningen av miljøgifter gjennom generasjonsmålet
fastsatt i blant annet St.meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen for et
giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid og gjengitt
i NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen arbeide for raskest mulig
internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte
giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte
faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. I tillegg bes regjeringen
om å arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder
skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke
stoffer og mengden av disse som produktene inneholder.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det er svært dyrt å rydde opp når miljøgifter først er spredd
i naturen. I mange tilfeller vil det også være vanskelig, da mange
miljøgifter spres diffust over store områder grunnet vær og vind.
Det er derfor viktig å forebygge utslipp, samt å oppdage slik spredning
tidlig slik at nødvendige tiltak kan settes i verk.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse til regjeringsplattformen
hvor det står at regjeringen vil arbeide for å begrense spredningen
av miljøgifter. I tillegg varsles det i statsrådens svarbrev til
komiteen av 22. oktober 2014 at regjeringen vil legge frem en egen
strategi for arbeidet med miljøgifter. Strategien skal være konkret
og handlingsrettet. Disse medlemmer vil bemerke at
flere av tiltaksområdene som foreslås i Representantforslag 8:87
S og i komiteens innstilling, vil være sentrale emner i regjeringens
kommende strategi. Disse medlemmer legger for øvrig
til grunn at definisjonen på en handlingsplan og definisjonen på
en konkret og handlingsrettet strategi er den samme.
Disse medlemmer mener det er
viktig med internasjonal samhandling for å regulere spredning av
miljøgifter i en verden med økende handel på tvers av landegrenser.
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev av 16. januar 2015, hvor det fremgår at de aller fleste av
stoffene på Statens Forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet) sin
liste fra 2007 i dag allerede er regulert i EU/EØS eller at det
foreligger forslag om slik regulering. Disse medlemmer peker
på at det i tiden etter SFTs liste ble laget, er noen stoffer som
er faglig vurdert til ikke å utgjøre noe vesentlig problem med dagens bruk.
I dag er det bare 2–3 av de totalt 21 stoffene som ikke er regulert,
foreslått regulert eller vurdert som ikke å utgjøre noe vesentlig
problem.
Disse medlemmer viser til at
på det tidspunktet kjemikaliemeldingen (St.meld. 14 (2005–2006))
ble lagt fram (15. desember 2006), var EUs kjemikalieregelverk REACH
fortsatt ikke trådt i kraft (1. januar 2007), og Norge hadde ennå
ikke gjennomført REACH gjennom eget regelverk. Det ble gjort i 2008.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev
til komiteen av 22. oktober 2014 hvor statsråden skriver at det
internasjonale arbeidet prioriteres høyest fordi det på sikt gir
høyest effekt og best beskyttelse mot utslipp av miljøgifter. Disse
medlemmer mener dette er en fornuftig strategi.
Disse medlemmer viser også til
at statsråden i 2014 skrev brev til den nyvalgte EU-kommisjonen
og krevet at den fortsatt sikrer en ambisiøs kjemikaliepolitikk.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Norge skal være forsiktig med å innføre særnasjonale forbud mot
miljøgifter. Disse medlemmer viser til at eksemplene
som trekkes frem i Representantforslaget 8:104 S fra Sosialistisk Venstreparti,
er de særnorske forbudene mot PFOA og PFOS. Begge disse stoffene
var på det tidspunktet Norge innførte nasjonale forbud, fortsatt
ikke regulert eller foreslått regulert i EU/EØS-området. Disse
medlemmer viser til at ESA allerede har varslet at de vurderer
å fremme sak mot Norge for EFTA-domstolen, som følge av at det i
2013 ble innført et nasjonalt forbud mot innhold av perfluoroktansyre
(PFOA) i forbrukerprodukter.
Disse medlemmer viser også til
statsrådens svarbrev til komiteen av 16. januar 2015, hvor statsråden
skriver følgende:
«Jeg kan ikke se at det er handlingsrom for å innføre
et bredt særnasjonalt regelverk med forbud mot de farligste giftstoffene
i produkter. Også et særnasjonalt krav om innholdsdeklarasjon vil måtte
vurderes etter samme regler.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at godkjenning av legemidler
er en del av regelverket gjennom EØS-avtalen. Eventuell miljørisiko
er med i den nytte- og risikovurderingen som gjøres ved godkjenning. Disse
medlemmer viser til at apotekene i dag har plikt til å ta
imot ubrukte legemidler og legemiddelrester for destruksjon. Apotekene
sorterer avfallet og sender det tilbake til leverandøren, som i
sin tur har avtaler med destruksjons- og forbrenningsanlegg. Disse medlemmer kjenner
ikke til at apotekenes mottaksplikt ikke fungerer tilfredsstillende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:
«Stortinget ber regjeringen om å inkludere innsamling
av ubrukte legemidler som en del av en handlingsplan for en giftfri
hverdag.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti bestrider at det ikke finnes
et nasjonalt handlingsrom for å verne norske forbrukere mot farlige
miljøgifter når prosessene i EU går for sakte. For eksempel har
Danmark gått lenger enn EUs regelverk og vedtatt nasjonale forbud
mot enkelte miljøgifter i produkter rettet mot barn. Når enkeltland
velger å gå foran på denne måten, kan det også bidra til å framskynde
internasjonale prosesser for strengere regulering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at Forbrukerrådet gjør en viktig jobb for å øke kunnskapsnivået
om miljøgifter, og mener derfor at Forbrukerrådet bør styrkes. Et viktig
ledd i arbeidet med å øke kunnskapsnivået om miljøgifter kan være
målrettede informasjonskampanjer mot småbarnsforeldre og andre spesielt
viktige grupper. Disse medlemmer viser til at danske
myndigheter gjennom sin handlingsplan har gjennomført en rekke slike
kampanjer.
Disse medlemmer mener staten
bør bruke mer ressurser på å styrke Svanemerkeordningen, både ved
å tilføre ressurser til arbeidet i Stiftelsen Miljømerking og ved
å styrke informasjonsarbeidet om Svanemerket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke Forbrukerrådet
og bruke Svanemerkeordningen som et prioritert virkemiddel for å
informere forbrukerne om trygge, giftfrie produkter.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud
mot de farligste giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge,
basert på Miljødirektoratets anbefaling.»
«Stortinget ber regjeringen sikre en betydelig styrking
av Mattilsynets og Miljødirektoratets kapasitet til prøvetaking,
kontroll og tilsyn på det norske markedet.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i statlige innkjøp stilles krav om fravær av kjente skadelige miljøgifter
i alle innkjøp.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at støtten til opprydding av miljøgifter i fjorder og havner trappes
opp, slik at vi innen 2020 kan spise sjømat fra alle fjorder og
havner som i dag har kostholdsråd.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne vil peke på at det er behov for en kraftig forsering
av opprydningsarbeidet etter historisk grunn- og sedimentforurensning.
Kostnaden for en fullstendig opprydding i fjorder og havneområder
ble allerede i 1998 anslått til 8 mrd. kroner av SFT, mens de årlige
bevilgningene siden har ligget på titalls mill. kroner. I regjeringen
Solbergs forslag til statsbudsjett for 2015 var innsatsen økt til
72 mill. kroner.
Dette medlem mener det bør innføres
grenseverdier for flere organiske miljøgifter i forurenset grunn
og sjøbunn for å etablere et bedre grunnlag for tiltak, og innsatsen
bør styrkes for å begrense utlekking av miljøgifter fra nedstengte gruver. Dette
medlem mener innsatsen på dette området bør økes drastisk
i årene som kommer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å inkludere en kraftig
opptrapping av opprydningsarbeidet etter historisk grunn og sediment-forurensing
som en del av en handlingsplan for en giftfri hverdag.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen styrke Forbrukerrådet og
bruke Svanemerkeordningen som et prioritert virkemiddel for å informere
forbrukerne om trygge, giftfrie produkter.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha
en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer og mengden av disse
som produktene inneholder.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen innføre et forbud
mot de farligste giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge,
basert på Miljødirektoratets anbefaling.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sikre en betydelig styrking
av Mattilsynets og Miljødirektoratets kapasitet til prøvetaking
kontroll og tilsyn på det norske markedet.
Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i statlige innkjøp stilles krav om fravær av kjente skadelige miljøgifter
i alle innkjøp.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen om å inkludere en kraftig
opptrapping av opprydningsarbeidet etter historisk grunn- og sedimentforurensning
som en del av en handlingsplan for en giftfri hverdag.
Tilrådingen romertall I og II fremmes av komiteen.
Tilrådingen romertall III fremmes av Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslagene og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot
miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn
og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.
II
Stortinget ber regjeringen arbeide for raskest mulig
internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte
giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte
faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. I tillegg bes regjeringen
om å arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder
skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke
stoffer og mengden av disse som produktene inneholder.
III
Stortinget ber regjeringen om å inkludere innsamling
av ubrukte legemidler som en del av en handlingsplan for en giftfri
hverdag.
IV
Dokument 8:87 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sonja Mandt, Knut Storberget, Anna
Ljunggren, Hege Haukeland Liadal, Arild Grande og Helga Pedersen
om handlingsplan for en giftfri hverdag – vedlegges protokollen.
V
Dokument 8:104 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll
Holmås om nasjonalt forbud mot miljøgifter – vedlegges protokollen.
Det vises til brev fra energi- og miljøkomiteen
av 8. oktober 2014 der komiteen ber om Klima- og miljødepartementets
vurdering i forbindelse med behandlingen av representantforslag
87S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Sonja Mandt, Knut Storberget,
Anna Ljunggren, Hege Haukeland Liadal, Arild Grande og Helga Pedersen
om en handlingsplan for en giftfri hverdag.
Arbeidet med å redusere utslipp av miljøgifter
er en viktig del av kjemikaliepolitikken. Det er et eget mål om
at utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i
den hensikt å stanse utslippene i 2020. Det er identifisert en liste
med i dag rundt 30 prioriterte miljøgifter som er omfattet av målet
– prioritetslisten. I tillegg er det et mål om at risiko for utslipp
og bruk av andre helse- og miljøskadelige kjemikalier skal minimeres.
Det står også i Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil begrense
spredningen av miljøgifter.
For de fleste av de prioriterte miljøgiftene
er bruk og utslipp kraftig redusert fra 1995 og frem til i dag.
Likevel er det vesentlig gjenstående utfordringer, og for flere
av de nyere miljøgiftene er det fortsatt stor bruk. Det er behov
for ytterligere reduksjoner frem mot 2020.
Regjeringen har derfor besluttet å legge frem
en egen strategi for arbeidet med miljøgifter, som skal være konkret
og handlingsrettet.
De emnene som forslagsstillerne foreslår som tiltak
i en handlingsplan, omfatter områder som er viktige i dagens arbeid
på kjemikalieområdet. De fleste av disse vil også være sentrale
emner i regjeringens kommende strategi.
Det vises til brev fra energi- og miljøkomiteen
av 8. oktober 2014 der komiteen ber om Klima- og miljødepartementets
vurdering i forbindelse med behandlingen av representantforslag
104S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og
Heikki Eidsvoll Holmås om en handlingsplan med forbud mot miljøgifter.
Arbeidet med å redusere utslipp av miljøgifter
er en viktig del av kjemikaliepolitikken. Det er et eget mål om
at utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i
den hensikt å stanse utslippene i 2020. Det er identifisert en liste
med i dag rundt 30 prioriterte miljøgifter som er omfattet av målet
– prioritetslisten. I tillegg er det et mål om at risiko for utslipp
og bruk av andre helse- og miljøskadelige kjemikalier skal minimeres.
Det står også i Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil begrense
spredningen av miljøgifter.
For de fleste av de prioriterte miljøgiftene
er bruk og utslipp kraftig redusert fra 1995 og frem til i dag.
Likevel er det vesentlig gjenstående utfordringer, og for flere
av de nyere miljøgiftene er det fortsatt stor bruk. Det er behov
for ytterligere reduksjoner frem mot 2020.
Regjeringen har derfor besluttet å legge frem
en egen strategi for arbeidet med miljøgifter, som skal være konkret
og handlingsrettet.
Internasjonale reguleringer – globalt og gjennom EØS-samarbeidet
– er det viktigste virkemidlet for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter.
Utslipp og spredning av miljøgifter er en global utfordring. Miljøgifter
spres til Norge med luft- og havstrømmer og gjennom handel med produkter. Derfor
er det mer effektivt hvis flere land blir enige om forbud og reguleringer
som gjelder bredt, og som også kan utfordre internasjonalt handelsregelverk.
Norge har dessuten et godt felles europeisk regelverk å jobbe ut
fra. EUs kjemikalieregelverk (REACH) er det klart beste og mest
omfattende i verden, selv om også det har mangler. Regelverket gir
oss gode muligheter til å fremme europeiske reguleringer og forbud,
og Norge er et ledende land i å drive frem slik regulering av prioriterte
miljøgifter. For eksempel har Norge vært aktiv og fått gjennomslag
i EU for strengere regulering av fem kvikksølvforbindelser, og vi
er pådriver for forslag om regulering av stoffene PFOA og deka-BDE.
Kjemikalier og forbrukerprodukter er handelsvarer,
og reglene for internasjonal handel gjør det svært vanskelig med
særnasjonale reguleringer eller merkeordninger. For eksempel har Norge
vedtatt et nasjonalt forbud mot PFOA, som har møtt kritikk fra EFTAs
overvåkingsorgan ESA og EU-kommisjonen. Arbeidet Norge gjør i EU
for å få forbudt PFOA i hele EØS-området vil gi større nytte for
helse og miljø.
Norge kan gjøre en stor forskjell ved å arbeide for
strengere regulering i EU og i globale avtaler. Det internasjonale
arbeidet prioriteres høyest, fordi det på sikt gir høyest effekt
og best beskyttelse mot utslipp av miljøgifter. I tillegg er det
en rekke nasjonale virkemidler som benyttes for å styrke arbeidet
med miljøgifter. Det stilles strenge utslippskrav til industrien,
og det er satt krav til forsvarlig håndtering av avfall. Kontroll og
tilsyn av produkter er vesentlig styrket de siste årene og ligger
på et høyt nivå, og det satses videre på forskning og overvåking
av miljøgifter for bedre kartlegging og kunnskap.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 29. januar 2015
Ola Elvestuen | Marit Arnstad |
leder | ordfører |