På oppdrag fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs miljøprogram
peker en gruppe forskere på at hormonforstyrrende stoffer sannsynligvis bidrar
til økning i en rekke folkesykdommer som krefttyper, diabetes, fedme
og redusert forplantningsevne. Rapporten «State of Endcorine Disrupting Chemicals
– 2012» peker på strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer
som et viktig virkemiddel for å bremse utviklingen. Stadig mer forskning viser
at kjemikalier som finnes i produkter en omgir seg med og bruker
til daglig, kan virke sammen og gi alvorlige helseeffekter. Stoffer
som betegnes som «ufarlige» i små mengder, kan likevel gi skadelig
effekt når de kombineres (cocktaileffekt).
Generasjonsmålet er skissert i NOU 9:2010 Et Norge uten miljøgifter
og innebærer at utslipp av stoffer som utgjør en alvorlig trussel
mot helse og/eller miljø, kontinuerlig skal reduseres i den hensikt
å stanse utslippene innen 2020. På sikt er målet at konsentrasjonene
av naturlig forekommende, farlige stoffer i miljøet skal tilbake
til bakgrunnsnivå og at konsentrasjonen av menneskeskapte stoffer
skal være så nær null som mulig.
De langsiktige politiske målene i Norge samsvarer med generasjonsmålet
og er forankret blant annet i St.meld. nr. 14 (2006–2007). Ved behandling
av stortingsmeldingen slo Stortingets energi- og miljøkomité fast
at kjemikaliepolitikken skal bygge på et føre-var-prinsipp.
Barn og unge er en spesielt sårbar gruppe når det kommer til
kjemikalieeksponering, både gjennom klær og leker. Barn må sikres
bedre mot farlige miljøgifter, og samfunnets mål må være at barn
ikke utsettes for farlige stoffer. Fagpersoner uttaler at fosteret
er det man er mest bekymret for og man trenger mer kunnskap om angående
cocktaileffekten. I en dansk ekspertrapport fra det Danske miljøvernministeriet
ble det slått fast allerede i 2009 at den risikotilnærmingen man
har til enkelte kjemikalier, tar ingen høyde for blandingsvirkninger
av flere kjemikalier sammen. Rapporten tok til orde for akkumulert
risikovurdering for kombinasjonseffekter.
Sverige og Danmark har i flere år hatt en handlingsplan for en
giftfri hverdag. Og forslagsstillerne mener at Norge må få sin egen
handlingsplan for en giftfri hverdag.
Forslagsstillerne mener det bør utarbeides en handlingsplan for
en giftfri hverdag, der tiltakene blant annet bør være
økt tilsyn og analyser av forbrukerprodukter
mer bevisstgjøring av bransjen og forbrukere
økt kunnskap og forskning
økt innsats overfor EU for å sikre strengere regelverk
vurdere hvordan en kan merke klær og leker som inneholder
miljøgifter
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for en
giftfri hverdag.