Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, frå Høgre,
Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, frå
Framstegspartiet, Harald Eivind Bakke, Øyvind Korsberg og Jørund
Rytman, frå Kristeleg Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, frå Senterpartiet,
leiaren Geir Pollestad, og frå Venstre, Pål Farstad, viser
til Prop. 29 S (2014–2015).
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet har merka seg at regjeringa ber om ei løyving
på 43,5 mill. kroner for å nedbemanna Innovasjon Noreg. Slik desse
medlemene ser det, er dette penger som skal brukes i 2015,
og derfor hører de til i budsjettet for 2015, og ikke salderingen
for 2014.
Desse medlemene viser til at
regjeringa Solberg forskutterer handsaminga av statsbudsjettet for
2015 i si grunngjeving.
Desse medlemene viser til at
regjeringa Stoltenberg II la fram ei eiga stortingsmelding om Innovasjon
Noreg (Meld. St. 22 (2011–2012) og Innst. 365 S (2011–2012)).
Trass i at regjeringa Solberg er ei mindretalsregjering,
legg ein opp til ei massiv omlegging av både Innovasjon Noreg og
verkemidla utan ei slik forankring i Stortinget. Det er uklårt kva
regjeringa vil med Innovasjon Noreg og om dei prosessane er i tråd med
måla som er sett for selskapet.
Desse medlemene kan ikkje akseptere
dette og går difor mot løyvinga på kap. 2421 post 70. Desse
medlemene viser til at det nå foregår en omfattende høring
om organiseringen av Innovasjon Noreg. Stortinget bør få fremlagt
ei sak om dette før bevilgningen vedtas.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen for 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
innebærer en styrking av bevilgningen til Innovasjon Norge på 225,6
mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I
tillegg kommer midler satt av til nye såkornfond.
Disse medlemmene viser til at
etablerertilskuddsordningen og miljøteknologiordningen, som forvaltes
av Innovasjon Norge, er styrket betydelig i budsjettavtalen for
2015. Disse virkemidlene har høy innovasjonseffekt og er godt kjent
i næringslivet.
Den samlede bevilgningen til Innovasjon Norge gir
en netto økning for selskapet, men disse medlemmene understreker
at budsjettforslaget innebærer en reduksjon i selskapets administrasjonsbevilgning. Disse
medlemmene understreker at disse midlene går til økning
i poster og virkemidler som i stor grad vil gå direkte til Innovasjon
Norges kunder.
Disse medlemmene viser til at
de foreslåtte omstillingskostnadene i Nærings- og fiskeridepartementet
skal sikre at selskapet kan gjennomføre en forsvarlig omstillingsprosess.
Det er estimert at omstillingen vil kreve en nedbemanning på mellom
40 og 55 årsverk, til en kostnad av 43,5 mill. kroner.
Disse medlemmene viser til at
budsjettavtalen som er inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre
innebærer en styrking av blant annet miljøteknologiordningen, noe
som fører til at det beregnede behovet for omstillingskostnader
reduseres til 41,5 mill. kroner.
Komiteen har elles
ingen merknader.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringa i 2014 legg opp
til å nytte kring 100 mill. kroner til utgifter og fagleg bistand
i samband med aksjetransaksjonar i selskap under Nærings- og fiskeridepartementet
si forvaltning. Ein stor del av desse er knytt til regjeringa sitt
nedsal i bedrifter. Desse medlemene er kritisk til
det storstilte nedsalet som regjeringa legg opp til og at transaksjonskostnadane
er betydelege. Dette er pengar som kunne vore nytta til auka verdiskaping
i Noreg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke at for å kunne ivareta
statens interesser på en forsvarlig måte i transaksjoner er det
nødvendig å hente inn uavhengige profesjonelle rådgivere. Enhver
selger må sikre seg at informasjon som gis ved et slikt salg er
riktig både for å sikre sine verdier, men også for å sikre at man
ikke feilinformerer kjøper. Kostnadene i 2014 har vært særlig store
grunnet børsnoteringen av Entra i oktober. Disse medlemmer vil
bemerke at dette er en privatisering det har vært bred enighet i
Stortinget om å gjennomføre. Alle honorarer departementet har hatt
i forbindelse med privatiseringsprosessen vurderes å være på markedsmessige
vilkår og f.eks. lavere enn ved børsnoteringene av Telenor (2001)
og Cermaq (2005). Disse medlemmer viser for øvrig
til Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og
verdiskapende eierskap), som ligger til behandling i komiteen, og
mener videre at et redusert statlig eierskap i selskaper der Stortinget
har vedtatt nedsalg, legger til rette for å styrke konkurransekraften
i norsk næringsliv, fordi det bidrar til et mer mangfoldig og verdiskapende
eierskap. Gjennom det mener disse medlemmer at man
bidrar til økt verdiskapning i norsk næringsliv i stedet for å bevilge
midler over statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det av næringskomiteens innstilling til behandling
av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 8 S (2014–2015), fremgår at komiteen
legger opp til å utsette behandlingen av forslag om fullmakter til
endring av statens eierandel i forskjellige selskaper til Stortinget
har behandlet Eierskapsmeldingen. Flertallet forutsetter
at det ikke omfatter allerede gitte fullmakter, som ble vedtatt
i forbindelse med statsbudsjettet 2014, og legger til grunn at de
videreføres.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil vurdere salgsfullmaktene for Mesta
AS og Entra AS i forbindelse med behandling av Eierskapsmeldingen.
Komiteen har elles
ingen merknader.